Hjemmeværende

[Gjest Hjemme4]

Jeg mener ikke å være nedlatende, men jeg tror det var du som karakteriserte disse oppgavene som en jobb - og jeg kan ikke med min beste vilje klare å se på ulønna husarbeid, handling, barnestell osv som "jobb". Jeg ønsker å se på dette spørsmålet på en litt overordnet måte og ikke som den enkeltes valg som kun får konsekvenser for den eller de det gjelder - heller ikke å diskutere den enkeltes personlige valg.

Overordnet mener jeg at kvinner som "lar seg" forsørge bør tenke seg godt om. Det har vært sagt at en menneske som ikke kan/vil forsørge seg selv ikke kan påberope seg å være helt likestilt. Den andre parten forsørger henne, han (vanligvis) eier kanskje huset, han har mindre ansvar på hjemmebane, hun taper pensjonspoeng og yrkesmessig ansenitet og erfaring. Og går forholdet i stykker er det ingen tvil om hvem som er den tapende part. Til gjengjeld utfører hun "forefallent" arbeid i hjemmet og server familiens forsørger. Jeg er redd det kan føre til en ubalanse i "maktforholdet" i familien. Men for all del: alle må velge selv. Men om mange kvinner valgte slik ville jeg se det som et tilbakeskritt for likestillingen. Så rødstrømpete er jeg! (så får det heller være at jeg minner om kvinner på din mors alder - dem har vi mye å takke for )

Ser ikke problemet med at den ene parten er hjemme. Jeg er 28 år og hjemmeværende med vårt første barn på 1,5 og kommer til å bli det en del fremmover siden vi planlegger flere barn,

Jeg har god utdannelse og har jobbet ett par år før første barn. Min mann jobber mye, han er lege, og kan ha lange dager. Huset står oppført på oss begge, det samme gjør bilene våre. Vi har ordnet privat pensjons sparing for meg sånn at jeg ikke taper på det.

Jeg har annsvaret for økonomien her i huset, med andre ord min mans lønn er det jeg som råder over, og det er heller ikke noen underdanig kvinne her i et ubalansert maktforhold. Det er en felles oppgave og oppdra barn noe som krever innsats fra begge parter. Hvordan folk velger å dele dette er opp til de, men jeg er enig i at en må passe på at far får ta del i barnas sammvær, noe min mann er veldig flink til.

[AnonymBruker]

Jeg er "ufrivillig" hjemmeværende....

Hadde en stor ryggoperasjon, med lang rekonvalenstid. På nivå sykehusseng i stua de første månedene. Nå begynner jeg å bli bedre, men ikke klar for arbeidsmarkedet. Min jobb er nå trening og fysio for å bli bra. I tillegg så utfører jeg husarbeid, handling osv på dagtid.

Barna er kjempeglade! Ikke fordi jeg ble operert såklart, men fordi de har korte skoledager, tidligere middag, kort og godt noen som er hjemme. Og når mannen kommer hjem fra jobb har vi alle god tid sammen, fordi det meste er tatt unna hjemme. Dog, han må utføre "tungarbeid" som støvsuging og tyngre løft. Størstejenta sa til meg at det er så godt at vi alle har bedre tid nå...

Jeg skjønner godt at folk velger å være hjemme når barna er små, og jeg synes ikke de som velger å gjøre det skal trenge å forsvare det. Det viktigste er at den som blir hjemme trives med det, og det er et valg som blir tatt mellom kone og mann.

Skal innrømme at jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen. Det jeg savner med å gå hjemme er det sosiale ved å være på jobb, være med på det som skjer, bidra på arbeidsplassen.. Jeg har hele tiden holdt meg oppdatert på jobben min, jeg har vært med på noen personalmøter, fordi jeg vil ikke være helt tapt bak ei høyvogn når jeg skal tilbake igjen.. Samtidig har denne perioden med barna vært dyrebar:-)

[Gjest Okusan]

Det er en felles oppgave og oppdra barn noe som krever innsats fra begge parter.

Så arbeidet med å oppdra barna er en fellesoppgave, men arbeidet med å forsørge barna tilfaller mannen din?

[Gjest Badabing]

Hvorfor man ofte må forsvare det, er kanskje fordi noen av oss andre rett og slett ikke forstår det?

Hva med å forklare hvorfor dere har tatt dette valget i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon, så kanskje vi kan få en viss forståelse av at dere velger annerledes?

Selv kunne det ikke falt meg inn å være hjemmeværende siden jeg ville mistet pensjon, sosialt liv, ikke fått videreutviklet kompetanse, ikke fått ny kunnskap etc. Selvfølgelig er det sikkert noen som fikser seg pensjonssparing osv, men jeg tror ikke dette er flertallet.

Vi har blitt enige her hjemme om at vi i så fall ville gått ned i stilling begge to om det var nødvendig, da dette vil være mest rettferdig.

Mine "fordommer" mot hjemmeværende mødre, kommer av at jeg selv hadde en hjemmeværende mor.

[Gjest Husmor]

Ofte i slike diskusjoner framlegges det som at alternativet til å være hjemmeværende husmor er at begge foreldrene er i 80-100% jobb og ellers ganske A4. Kanskje det er nettopp det at "man" ikke er i den situasjonen i utgangspunktet som gjør at "man" velger å arbeide hjemme?

Situasjon: Mannen er de statistiske 3-6 årene eldre enn kvinnen, veletablert i høytlønnet jobb. Kanskje er han pendler, selvstendig næringsdrivende, eller på andre måter ikke i stand til å sitte ved middagsbordet til den vanlige tiden hver kveld.

Kvinnen er ganske nyutdannet, har en deltidsstilling eller lavtlønnsyrke, og tjener vesentlig mindre enn mannen.

Hvis man så skulle forlange full arbeidsdeltakelse fra denne kvinnen, måtte familien betale barnehage eller annen barnepass, de ville miste fordelen med skatteklasse to, og i tillegg ville det falle vesentlig mer arbeid på denne kvinnen enn det gjør på de fleste av dem som arbeider i en A4-jobb og har en A4-partner. Altså må hun arbeide for veldig lite penger og få alt stresset alene.

Kan jeg spørre om noen av og til tenker på at menn med hjemmeværende koner må jobbe mere og faktisk kanskje sliter med å holde hjulene igang nettopp fordi kvinnen er hjemme med barna.

Det hender sikkert iblant det også. Men har du tenkt på merarbeidet som faller på den kvinnen som driver både heimen og ungene og sin egen jobb helt alene fordi mannen er offshore-arbeider / fisker / anleggsarbeider, og borte i uker om gangen.

Javisst er det mange kvinner og få menn som er hjemmeværende. Jeg tror det har sammenheng med to ting: Lavere lønn i kvinneyrker, og at kvinnen i forholdet oftest er yngre og senere etablert i arbeidslivet.

Ambi skrev dette om jobben som husmor:

Men en ting syns jeg er pussig: Det presiseres ofte hvilke oppgaver og jobb den hjemmeværende fyller dagen sin med (husarbeid, handling mm) Slik jeg ser det er ikke dette annet enn det utarbeidenen også gjør ved siden av jobben sin...?

Men en skikkelig husmor gjør så mye, mye mer av det enn de aller fleste gjør som har arbeid utenfor hjemmet. Det meste av det har direkte innvirkning på familieøkonomien, og ikke minst på ungene. Eksempelvis en mor jeg kjenner som har et barn som sliter på skolen. Hun bruker to til tre timer daglig sammen med ungen bare på lekse og skolearbeid. Den som jobber full tid kan neppe klare det samme, og også koke fårikål fra bunnen, strikke bunad til minsteungen, og safte og sylte fra egen hage til familiens forbruk. Man kan liksom ikke sammenligne det med å varme en fjordland og så tørmoppe over et golv hvor ingen har gått siden i går... :gjeiper:

[Gjest Purple Haze]

Jeg ser ikke ned på noen, og ingen trenger å forsvare noe overfor meg, alle må gjøre sine egne valg. Når det er sagt, skjønner jeg ikke helt hva man fyller dagene med som hjemmeværende med store barn? En her skrev at hun var hjemmeværende med en 17-åring. Ehhh, da må jeg innrømme at fordommene mine slår inn, og jeg tenker at vedkommende går på stas.

Jeg synes ikke det er fulltidsjobb å stelle hus. De aller fleste av oss gjør det ved siden av jobb.

[AnonymBruker]

Men en skikkelig husmor gjør så mye, mye mer av det enn de aller fleste gjør som har arbeid utenfor hjemmet. Det meste av det har direkte innvirkning på familieøkonomien, og ikke minst på ungene. Eksempelvis en mor jeg kjenner som har et barn som sliter på skolen. Hun bruker to til tre timer daglig sammen med ungen bare på lekse og skolearbeid. Den som jobber full tid kan neppe klare det samme, og også koke fårikål fra bunnen, strikke bunad til minsteungen, og safte og sylte fra egen hage til familiens forbruk. Man kan liksom ikke sammenligne det med å varme en fjordland og så tørmoppe over et golv hvor ingen har gått siden i går... :gjeiper:

Det er sånne utsagn som skaper fordommer mot hjemmeværende mødre, tror jeg. Ikke bare denne liksom-tullende måten å hinte om at arbeidende mødre ikke klarer å lage ordentlig mat til barna sine og ikke holder huset rent på, men at man drar opp ting som å plukke bær og strikke bunad(!) og later som om det er en enormt viktig oppgave som familien velvære står og faller på. Kall en spade en spade og innrøm at det er selvrealisering i stedet.

Min mor arbeidet fulltid hele min barndom. Nei, jeg hadde ikke strikket bunad (visste ikke at det fantes en gang), men vi hadde et rent hus, hjemmelaget mat hver dag, fårikål til middag noen ganger og gjett hva: Vi hadde saft og syltetøy laget på bær fra hagen. Det tar nemlig ikke så fryktelig lang tid å sylte, og folk flest som arbeider har helgefri som alle andre. Og verre, jeg synes ikke det er spesielt imponerende å få det gjort heller. En skikkelig husmor må nemlig ikke være hjemmeværende, hun må bare vite hva hun driver med og organisere dagen sin godt.

Man må gjerne være hjemmeværende, det velger man selv. Men jeg gidder ikke å klappe for at noen slutter i jobben for å bruke masse tid på å gjøre akkurat det samme som dobbeltarbeidende mødre gjør, for så å bruke enda mer tid på filleoppgaver som man så skal holde frem som beviset på at man er En God Mor (og mye bedre enn arbeidende mødre).

[Gjest Husmor]

Det er sånne utsagn som skaper fordommer mot hjemmeværende mødre, tror jeg. Ikke bare denne liksom-tullende måten å hinte om at arbeidende mødre ikke klarer å lage ordentlig mat til barna sine og ikke holder huset rent på, men at man drar opp ting som å plukke bær og strikke bunad(!) og later som om det er en enormt viktig oppgave som familien velvære står og faller på. Kall en spade en spade og innrøm at det er selvrealisering i stedet.

Og der ble poenget mitt oversett midt oppi bunadsstrikkingen. Poenget er jo ikke bunaden (joda, det finnes massevis av strikkemønster til barnebunader) eller saften, men at en husmor med tid til sånt kan spare mer penger med sitt arbeide for familien enn hun kan tjene i deltidsstilling eller lavtlønnsyrke.

Jeg trekker altså fram tilfeller der mannen pga jobb ikke er i stand til å ta sin del av det daglige ansvaret i heimen, og kvinnen derfor må ta mer enn sin del.

Din mor saftet og syltet og kokte fårikål, ok. Men alle dem som klager på tidsklemma og ikke har tid til å lage middag før de kjører ungene til fritidsaktivitetene da? Safter og sylter de, tror du? Og hva gjør de når de sitter der med en unge eller to som krever ekstra oppfølging? Avlyser fotballtreningen for de andre to sånn at de kan lese lekser i tre timer med den tredje?

Jeg sier altså ikke at utearbeidende foreldre ikke gir barna skikkelig mat eller holder huset rent, men at huset som har stått tomt hele dagen ikke trenger den samme rengjøringen, og at den som har tid før middag kan spare en del penger på å lage maten fra bunnen.

De fleste familier klarer både to fulltidsjobber og unger, hus og heim i normale tilfeller. Men når noe røyner ekstra på har de så mye mindre slingringsmonn enn den som har en husmor som kan disponere dagene selv. Det er feks langt mindre sykedager pga syke barn hos den arbeidstaker som har en husmor.

[Gjest regine]

husmor; det du skriver er m respekt å melde ganske tøvete. De flestle menn har ikke såååå godt betalte og m ugunstig arbeidstid som du hevder, like lite som de fleaste kvinner jobber deltid i lavtlønnsyrker. Ei heller utjør skattekl 2 så mye at det kompenserer for en inntekt. Det stemmer heller ikke lenger at en husmor sylter og safter etc og dermed sparer familien for penger. Før gjorde hun det, men ikke idag.

Har man hele dagen til disposisjon så kan man selvsagt strikke bunad til sine barn. Men det er en hobby, og noe man fint greier ved siden av jobb. Det er et poeng at voksne folk må kunne forsørge seg selv, uansett hvor behagelig det er å sulle rundt hjemme hos seg selv, uten stress og mas. Det er også viktig at man deler på byrdene, kanskje mannen din også egentlig vil være mer hjemme, men det går ikke økonomisk fordi du insisterer på å bli forsørget. Ikke særlig nobelt i mine øyne

[Gjest Husmor]

Nei, ikke de fleste. Men så er heller ikke de fleste kvinner husmødre.

Husmødre MÅ ikke safte og sylte osv for å spare penger, men de kan. Pluss å strikke klær, og alle de andre tingene som tar tid og som folk betaler andre for å gjøre hvis de har råd til det.

[AnonymBruker]

Og der ble poenget mitt oversett midt oppi bunadsstrikkingen. Poenget er jo ikke bunaden (joda, det finnes massevis av strikkemønster til barnebunader) eller saften, men at en husmor med tid til sånt kan spare mer penger med sitt arbeide for familien enn hun kan tjene i deltidsstilling eller lavtlønnsyrke.

Jeg trekker altså fram tilfeller der mannen pga jobb ikke er i stand til å ta sin del av det daglige ansvaret i heimen, og kvinnen derfor må ta mer enn sin del.

Din mor saftet og syltet og kokte fårikål, ok. Men alle dem som klager på tidsklemma og ikke har tid til å lage middag før de kjører ungene til fritidsaktivitetene da? Safter og sylter de, tror du? Og hva gjør de når de sitter der med en unge eller to som krever ekstra oppfølging? Avlyser fotballtreningen for de andre to sånn at de kan lese lekser i tre timer med den tredje?

Jeg sier altså ikke at utearbeidende foreldre ikke gir barna skikkelig mat eller holder huset rent, men at huset som har stått tomt hele dagen ikke trenger den samme rengjøringen, og at den som har tid før middag kan spare en del penger på å lage maten fra bunnen.

De fleste familier klarer både to fulltidsjobber og unger, hus og heim i normale tilfeller. Men når noe røyner ekstra på har de så mye mindre slingringsmonn enn den som har en husmor som kan disponere dagene selv. Det er feks langt mindre sykedager pga syke barn hos den arbeidstaker som har en husmor.

Men det er jo fordi husmoren ikke har noen jobb å være borte fra! Selvsagt må et par hvor begge er i arbeid ha flere sykedager på grunn av barn enn et par hvor den ene parten er hjemme uansett. Det betyr ikke at barna nødvendigvis er syke oftere, gjør det vel?

Du argumenterer svært underlig, synes jeg. Det er bra at man er hjemmeværende fordi da kan man vaske huset som blir ekstra skittent fordi man er flere som er hjemme? Ja, men da er jo det et behov som er skapt nettopp fordi man ikke jobber og lar huset stå tomt, da. Det er ikke et behov man hadde hatt uansett, du sier jo selv at det ikke er nødvendig når alle er på jobb om dagen.

Og at man skal være husmor i tilfelle man kommer opp i en situasjon hvor man må legge inn et ekstra gir mht barn eller familie? For de fleste kommer ikke slike situasjoner så ofte, og man trenger ikke stå i evig beredskap hjemme for å takle dem om de dukker opp, da tar man permisjon fra arbeid, går ned i stilling, osv. Folk flest tilpasser seg situasjonen. Synes de det er viktig å sylte, lager de tid til det. Trenger barnet oppfølging, ordner de det (du tror vel ikke at de eneste som leser lekser med barna sine er hjemmeværende eller foreldre med ett barn?). Er det viktig for dem at barna ikke spiser ferdigmat, har de rutiner for å lage rask, men likevel hjemmelaget mat. Det tar ikke så veldig lang tid det heller. Selvfølgelig går det på bekostning av noe, men mitt inntrykk er at det stort sett er egne behov.

Men de aller fleste klarer altså dette selv om de arbeider, og det er temmelig få av dem som oppfører seg som om de er superkvinnen selv og fortjener stående applaus for det. For det er ikke så fantastisk, det er bare det vi gjør alle sammen, hver dag, hele året.

[Gjest Husmor]

Og at man skal være husmor i tilfelle man kommer opp i en situasjon hvor man må legge inn et ekstra gir mht barn eller familie?

Ikke i tilfelle, men fordi. Og den situasjonen kan være feks at mannen ikke har mulighet til å ta sin del, eller at barna er kronisk eller ofte syke, eller at noen trenger veldig mye ekstra oppmarksomhet mht skole, eller at mors jobb likevel gir så lite ekstra penger at det ikke (for familien) er verd den tidsklemma det ville blitt om begge gikk i jobb.

Det er bra at man er hjemmeværende fordi da kan man vaske huset som blir ekstra skittent fordi man er flere som er hjemme?

Noen lurte på hva hjemmeværende driver på med hele dagen, fordi husarbeid gjør alle, og de som er i jobb gjør det i tillegg til jobben.

Her svarer jeg at de som er husmor gjør så mye mer av det, eksempelvis blir det mindre behov for å vaske kjøkkengolvet når ingen er hjemme ila dagen. Og legger til at den som er husmor kan gjøre alle de tingene som våre mødre eller bestemødre gjorde men som ingen har tid til når de også er i jobb.

For det er ikke så fantastisk

Hvem har sagt at det er så fantastisk? Det er bare en annen måte å prioritere på, og ikke noe angrep på den som velger å jobbe ute.

det er bare det vi gjør alle sammen, hver dag, hele året.

Det er vel forskjell på folk enten de er hjemme eller ikke, men en husmor gjør mye som en utearbeidende ikke har tid til.

[Gjest Solsmil]

Men en ting syns jeg er pussig: Det presiseres ofte hvilke oppgaver og jobb den hjemmeværende fyller dagen sin med (husarbeid, handling mm) Slik jeg ser det er ikke dette annet enn det utarbeidenen også gjør ved siden av jobben sin...?

Ambi

vel... men er det egentlig da gitt at de som jobber gjør en like god jobb hjemme på siden av, som de som er hjemmeværende? Hjemmeværende kvinner får mye bedre tid til barna sine (når de er små), mens andre setter den jobben bort til andre (barnehage, sfo). Hjemmeværende kvinner har tid til å holde huset rent og ryddig, mens mange som jobber og har barn, har huset flytende over av støv, leker og kaos. Hjemmeværende kvinner har tid til å lage god, sunn mat fra bunnen av, mens de som jobber ofte tyr til halvfabrikata og frossenpizza. Dessuten, det blir nok mye mindre stress i en familie der kvinnen er hjemmeværende, noe som er sunt for hele familien.

Sier ikke at det er slik i alle tilfeller, men jeg synes det blir litt feil å si at kvinner som jobber gjør den samme jobben som hjemmeværende kvinner, i tillegg til å jobbe fulltid. For det gjør de neppe.

[Gjest rabrabara]

Man gjør som man vil og ferdig med det.

Forøvrig syns jeg disse trådene ender opp med mer fordømmelse av utearbeidende mødre uansett, og derfor er jeg litt lei av dem.

Du har tatt et valg som du tror på, da greier du sikkert å stå for det, akkurat som vi arbeidende mødre må gjøre.

Endret 25. august 2011 av rabrabara

[Genesis]

Skjønner ikke at noen ved sine fulle fem velger å gå hjemme! Hva med følelsen av å bidra til samfunnet? Dessuten er det sexy med kvinner som har mål og mening i livet, annet enn å være babymaskin og sulle rundt hjemme. Det er jeg overbevist om at de fleste menn vil være enig i!

Å holde orden på hjemmet er i dag en såpass effektiv prosess at det overhodet ikke forsvarer hjemmeværing. Begge mine foreldre jobbet, og vet du hva? De fikk både tid til leksehjelp på ettermiddagen, kjøring til treninger og å lage middag. Jeg fikk riktignok aldri hjemmestrikkede klær, og det er jeg sjeleglad for. Unner ingen unger å være han/hun rare, som bare går i strikkegensere mamma har laget!

[Caramba]

Den som jobber full tid kan neppe klare det samme, og også koke fårikål fra bunnen, strikke bunad til minsteungen, og safte og sylte fra egen hage til familiens forbruk. Man kan liksom ikke sammenligne det med å varme en fjordland og så tørmoppe over et golv hvor ingen har gått siden i går... :gjeiper:

Vel, å lage fårikål fra bunnen er temmelig enkelt og noe jeg også gjør, i helgene.... Jeg strikker og diller med ungene mine, OG jobber fulltid.

Ja, det er klart en hjemmeværende mor har mye mer tid til hjemlige sysler en utearbeidende mødre. Det høres unektelig deilig ut å gå hjemme, men man må passe på så man ikke havner veldig dårlig ut ved en evt skillsmisse. Dessuten må man ikke glemme å tenke på pensjon og forsikringer.

[Gjest gurimalla]

Hjemmeværende kvinner har tid til å lage god, sunn mat fra bunnen av, mens de som jobber ofte tyr til halvfabrikata og frossenpizza.

Dette er vel bare noe du tror og ikke vet.

Dessuten, det blir nok mye mindre stress i en familie der kvinnen er hjemmeværende, noe som er sunt for hele familien.

Kvinnen er hjemmeværende, da blir det mindre stress. Er det bevisst at du snakker om kvinnen?

Jeg reagerer på at fedrene er nesten fraværende i mange av husmødrenes beskrivelser. Mange sier at han er flink til å leke med barna i helgene. Det blir helt feil for meg, en forelder er så mye mer enn en leke/kosekamerat. Det å hjelpe med lekser, være med på trening og oppdra barnet er begges oppgave. Vi tar heller begge i full jobb og fordeler innsatsen hjemme, enn en i 200 % stillig og en som bare er hjemme. Jeg tror det er best for barna

[Gjest regine]

Noen lurte på hva hjemmeværende driver på med hele dagen, fordi husarbeid gjør alle, og de som er i jobb gjør det i tillegg til jobben.

Her svarer jeg at de som er husmor gjør så mye mer av det, eksempelvis blir det mindre behov for å vaske kjøkkengolvet når ingen er hjemme ila dagen. Og legger til at den som er husmor kan gjøre alle de tingene som våre mødre eller bestemødre gjorde men som ingen har tid til når de også er i jobb.

Fasinerende. Jeg er vokst opp med en utearbeidende mor - og som faktisk gjorde mange av de tingene våre bestemødre også gjorde. Og da snakker i kjøpe en halv gris og selv ta vare på kjøttet, i tillegg til mye strikking/sying, sylting/safting og hjemmelaget mat til middag. Hvordan hun greide det? Jo - fordi hun og min far DELTE på oppgavene. Begge jobbet ute - begge tok ansvar for familien hjemme.

Det er nemlig mulig å gjøre en hel masse selv om mor ikke er hjemmeværende - hvis man deler

Og nei - det er ikke imponerende i dag at man greier å holde huset rent og i orden når man er hjemme hele dagen. Har man en normal bolig, med vanlig standard, og oppdrar sine barn til selv å rydde eter seg, så går det på noen timer - i UKA.

Hvem har sagt at det er så fantastisk? Det er bare en annen måte å prioritere på, og ikke noe angrep på den som velger å jobbe ute.

Det er ikke - for de fleste noe VALG å jobbe! De fleste gjør det fordi det er viktig å klare seg selv økonomis, mange gjør det fordi de trives med arbeidsoppgavene sine og syns det er viktig å bidra, OG fordi det gir både mor og far rom til å også ta ansvar for familien.

Det er vel forskjell på folk enten de er hjemme eller ikke, men en husmor gjør mye som en utearbeidende ikke har tid til.

Jepp - men hun bruker tiden til hobbyene sine. Ved å leve av noen andres arbeid kan hun bruke store deler av tiden sin til å gjøre det hun har lyst til. Om det er å trene/sy/gå på kafe/andre hobbier - så er det selvrealisering vi snakker om. Ikke et "nødvendig" arbeid som kommer noen andre enn henne selv til gode.

jeg forstår meg heller ikke på menn som syns det er greit å være alene økonomiansvarlig i famiien. Min mann f.eks. hadde ALDRI akseptert at jeg skulle gå hjemme mens han måtte jobbe for å forsørge oss begge. Han setter pris på at jeg lager mat fra bunnen av - noe jeg under over alle under gjør til tross for heldagsjobb + reisevei - men han hadde overhode ikke satt pris på at han måtte forsørge meg.

[AnonymBruker]

Det er vel forskjell på folk enten de er hjemme eller ikke, men en husmor gjør mye som en utearbeidende ikke har tid til.

Ja, men det er ikke det vesentlige. Jeg gjør jo også mange ting som ikke andre gjør, men det betyr ikke at tingene jeg gjør er bedre for det. Det viktige er om disse ekstra tingene som gjøres av husmødre har større verdi enn det har å delta i arbeidslivet. Og jeg synes ennå ikke at noen av eksemplene du kommer med er slike ting. Koselig, ja. Fint? Sikkert. Men at det er objektivt viktig at saften ungene dine drikker kommer fra hagen og ikke fra butikken, det vil jeg aldri være enig i. Og derfor mener jeg at hjemmeværende husmøder må slutte og gjemme seg bak at alle de ekstra arbeidsoppgavene de kan ta på seg er så vesentlige, for veldig mye av det er bare selvrealisering for at man selv skal føle seg som en bedre mor, og ikke nødvendigvis grunnet i et barns objektive behov.

[AnonymBruker]

Folk får bare gjøre som de vil, men jeg har store problemer med å forstå åssen noen orker å bare være hjemme i flere år? Uten å studere eller å jobbe. Spesielt etter barna begynner på skole. Nå har jeg ikke lest hele tråden, men hva gjør dere når ungene er på skole? Vasker og slik? Jeg hadde hvert fall aldri klart det. Å bare være hjemme slik etter ungene hadde blitt noen år. Hadde følt jeg ikke bidro med noe i samfunnet på en måte og hadde fort kjedet meg.

Etter ungene har blitt 3-4, synes jeg det er på tide å få seg en jobb å gjøre noe. Det er min mening, men som sagt så får folk gjøre som de vil. Jeg tror noen ser på de som er hjemmeværende og som har vært det en stund, som late og at de ikke har noen mål i livet. Jeg tenker ikke akkurat slik, men har vanskelig med å skjønne hvorfor.

Å vaske og slik kan man fint klare selv om man jobber. Enten deltid eller fulltid. Den unnskyldningen holder ikke.