Hjemmeværende

[Gjest Jytte]

Ingen som bestemmer noenting her. Man fronter sitt eget syn. Hoveddelen av denne debatten har overhodet ikke handlet om kroner og øre, og det er forsåvidt også uinteressant! Være i naturen med egne barn? Dette får man da fint tid til om man jobber. Det gjelder også tegning og regning. Som jeg har påpekt er tidsgevinsten med barna veldig liten ved å være hjemmeværende. Det handler om i beste fall 2 timer på ettermiddagen (14-16). Reelt ofte mindre fordi ungene driver med aktiviteter som foredlrene uansett ikke deltar i i dette tidsrommet. At mer tid med barna brukes som hovedargument er av denne grunn faktisk ganske latterlig.

Så repeterer jeg det jeg har sagt før! Jeg aksepterer at enkelte velger å gå hjemme, men jeg respekterer ikke valget og det er det mange grunner til. Staten har faktisk betalt skolegang for dette individet i 12 år, og jeg mener man så langt man klarer bør man bidra med verdiskapning i samfunnet. Jeg mener for mye ansvar blir lagt på mannen som eneste forsørger, og om denne mannen egentlig trives med å jobbe ræva av seg for å fø på kone og unger får man ikke alltid svar på. Mange føler det kanskje som at gammeldagse kjønnsroller er tredd nedover hodet på dem, men av hensyn til familien ønsker man å la det skure.

Dessuten er det også mye prinippielt i dette. Som at jeg synes et voksent menneske bør være økonomisk selvstendig og i stand til å skaffe mat på bordet på egenhånd. Dessuten er det ganske naivt i dagens samfunn og ikke ta høyde for at et forhold kan ta slutt, uansett hvor bra man har det sammen. Dette er en av de tingene som gjør at jeg setter spørsmålstegn ved hvor oppegående enkelte hjemmeværende kan være!

Har du barn, Genesis? Hvis ikke så får jeg håpe for din del at du slipper å måtte møte deg selv i døren en dag om ikke alt går etter planen din. Alt går ikke bestandig slik man planlegger og tror på forhånd. Måtte være fælt å være så fordømmende som du fremstår. Hvis du er lik i virkelighetens verden så er jeg redd at mange vil fryde seg om ikke alt går etter modellen din av hva som er den eneste respektable måten å leve livet på.

[Gjest Jytte]

kjenner mange leger som er 50 som aldri har blitt lei av jobben sin.

Det stemmer ihvertfall ikke med virkeligheten.

[AnonymBruker]

Det stemmer ihvertfall ikke med virkeligheten.

Nei, fordi når 7% av leger er misfornøyde med jobben, er det åpenbart helt virkelighetsfjernt å kjenne noen som ikke er det... Gad vite hva de 93% gjør, siden de i følge deg ikke kan være fornøyde med jobben sin.

[Gjest Jytte]

Nei, fordi når 7% av leger er misfornøyde med jobben, er det åpenbart helt virkelighetsfjernt å kjenne noen som ikke er det... Gad vite hva de 93% gjør, siden de i følge deg ikke kan være fornøyde med jobben sin.

Det var et dårlig eksempel når leger faktisk er den yrkesgruppen som er minst fornøyde av høyt utdannede mennesker. Og selvmordsraten blant leger er også høyere enn normalbefolkningen.

[Genesis]

Har du barn, Genesis? Hvis ikke så får jeg håpe for din del at du slipper å måtte møte deg selv i døren en dag om ikke alt går etter planen din. Alt går ikke bestandig slik man planlegger og tror på forhånd. Måtte være fælt å være så fordømmende som du fremstår. Hvis du er lik i virkelighetens verden så er jeg redd at mange vil fryde seg om ikke alt går etter modellen din av hva som er den eneste respektable måten å leve livet på.

Dette blir vel litt lavmål syns du ikke? Å gå til personangrep fordi noen ikke er enig med deg.

Jeg er en svært liberal mann og er overhodet ikke fordømmende. Men det betyr ikke at jeg uten videre respekterer et valg jeg ikke skjønner, eller ikke synes er riktig. Men jeg støtter fullt og helt individets rett til å velge dette.

Ja, jeg er ganske lik i virkelighetens verden! Så da er det nok som du sier. Ingen ønsker det skal gå meg vel, fordi jeg ikke er enig i at det er ideelt med hjemmeværende mødre.

Merker "god dag mann økseskaft" passer bra inn her!

[AnonymBruker]

For mange med lange og spesialiserte utdanninger tror jeg det faller naturlig å knytte mye identitet og mulighet for selvrealisering opp mot yrkesutøvelsen. Det er jo ikke merkelig i og med at man bruker mange år både på å forberede seg på arbeidslivet, og senere på å vedlikeholde kunnskapen. Yrket blir en stor del av hvem du er. I tillegg studerer og jobber man i stor grad innenfor et miljø der mange kjenner det på samme måte.

Da tror jeg det kan være fremmed å ta inn over seg at for mange er ikke jobben noe som i stor grad definerer deg som menneske - og at man derfor ikke gir avkall på så mye annet enn penger ved å gå hjemme. Kanskje knytter man større del av sin identitet opp mot hjemmelivet/tidkrevende hobbier/frivillig arbeid etc?

Det finnes mange jobber som ikke er spesielt selvutviklende - der en godt kan få rikere utfordringer ved å dyrke hjemmelivet og egne interesser.

Det betyr jo i tilfelle at det primært vil være relativt lavt utdannede kvinner som velger å være hjemme? Det henger jo egentlig på greip, siden det såvidt jeg kan huske er slik at jo lavere utdannelse man har, jo mer kjønnsrolletradisjonelt lever man.

[Gjest Husmor]

Ingen som bestemmer noenting her. Man fronter sitt eget syn. Hoveddelen av denne debatten har overhodet ikke handlet om kroner og øre, og det er forsåvidt også uinteressant! Være i naturen med egne barn? Dette får man da fint tid til om man jobber. Det gjelder også tegning og regning. Som jeg har påpekt er tidsgevinsten med barna veldig liten ved å være hjemmeværende. Det handler om i beste fall 2 timer på ettermiddagen (14-16). Reelt ofte mindre fordi ungene driver med aktiviteter som foredlrene uansett ikke deltar i i dette tidsrommet. At mer tid med barna brukes som hovedargument er av denne grunn faktisk ganske latterlig.

Så repeterer jeg det jeg har sagt før! Jeg aksepterer at enkelte velger å gå hjemme, men jeg respekterer ikke valget og det er det mange grunner til. Staten har faktisk betalt skolegang for dette individet i 12 år, og jeg mener man så langt man klarer bør man bidra med verdiskapning i samfunnet. Jeg mener for mye ansvar blir lagt på mannen som eneste forsørger, og om denne mannen egentlig trives med å jobbe ræva av seg for å fø på kone og unger får man ikke alltid svar på. Mange føler det kanskje som at gammeldagse kjønnsroller er tredd nedover hodet på dem, men av hensyn til familien ønsker man å la det skure.

Dessuten er det også mye prinippielt i dette. Som at jeg synes et voksent menneske bør være økonomisk selvstendig og i stand til å skaffe mat på bordet på egenhånd. Dessuten er det ganske naivt i dagens samfunn og ikke ta høyde for at et forhold kan ta slutt, uansett hvor bra man har det sammen. Dette er en av de tingene som gjør at jeg setter spørsmålstegn ved hvor oppegående enkelte hjemmeværende kan være!

Hittil har jeg ikke orket å svare på det med at man liksom skal ha like mye tid med ungene om man er yrkesaktiv som om man er husmor, men jeg mener du har et merkelig regnestykke der.

Når jeg jobber vanlig 7-3 må jeg reise hjemmefra halvannen time før skolen starter og kommer ikke hjem før en time etter. I tillegg kommer reisetid, la oss si at jeg er heldig og har bare en halv time reisevei hver vei. I såfall må ungene mine stå opp senest seks før vi kjører til SFO (Hvor de må vente utenfor en halv time før SFO åpner), og må være der til tidligst halv fire på ettermiddagen før de blir hentet.

Det får jeg til å bli minst tre timer lenger arbeidsdag for ungene enn om jeg var hjemme med dem.

Teknisk sett har du et poeng, fordi halvparten av denne tiden er på morgenen når de sover. Til gjengjeld må unger som skal opp seks legge seg vesentlig tidligere enn de som kan sove til åtte.

I tillegg kommer det at yrkesaktive foreldre må bruke ettermiddagene til å lage middag, handle, gjøre husarbeid, trene etc, arbeid som jeg gjør unna før ungene kommer heim. Dermed har jeg ettermiddagene ledig til å konsentrere meg om ungene og deres behov.

Enda verre blir det når ungene har fritidsaktiviteter om ettermiddagen. Dersom vi kom hjem halv fire på ettermiddagen hadde vi knapt tid til å svelge middagen før vi måtte dra, og evt lekser og generelt samvær måtte vente til kvelden. Når vi som nå møtes hjemme klokken ti over to har vi god tid til både middag og lekser og kanskje til og med kan snakke sammen litt før vi starter på fritidsaktivitetene.

Regnestykket er i grunn ganske enkelt. Unger har (avhengig av alder) behov for minst 10 timer søvn mens de går skole. Det gir fjorten timer våken tid pr døgn. Trekker du fra seks timer skoletid blir det åtte timer igjen til alt annet, mens om du trekker de ni timene skoletid inkl SFO fra de fjorten våkne timene, sitter du igjen med fem timer.

Forskjellen er altså betydelig.

Verdiskapning og yrkespåbud for alle har jeg allerede skrevet en lang post om. Du orket ikke svare på den, så da lar vi det være.

Din bekymring for mannen som må jobbe fulltid i drømmejobben sin er rørende. Igjen ber jeg deg ha såpass tiltro til et voksent menneskes evne til å ta ansvar for sitt eget liv at han selv kan si fra om han ønsker å forandre måten vi organiserer privatlivet vårt på.

Bare tanken på at alle familier skal måtte følge det normerte mønsteret, i tilfelle de ikke er fornøyd med det mønsteret de har valgt, minner svært mye om det sosiale presset FOR å ha kvinnene ved kjøkkenbenken som vi husker fra femti- og sekstitallet.

Til slutt en kommentar til ditt siste avsnitt, der du har kommet til at det er min naivitet, særlig til skilsmissen min, som er til hinder for at jeg kan være et intelligent menneske selv om jeg er hjemme.

Jeg vet at jeg kan bli skilt. Jeg vet også at jeg ville overleve en slik omveltning. Det er ganske enkelt ikke noen stor bekymring. Uavbrutt fast ansettelse er ikke nødvendig for å finne seg noe inntekt, hvis man er villig til å ta hva som helst. Jeg tar den risikoen med åpne øyne, fullt beredt til å ta konsekvensen. I mellomtiden gjør jeg det som er best for familien.

Dessuten er det nok for sent for meg, intelligensmessig. Jeg blir ikke noe smartere selv om jeg blir ansatt.

[Gjest Jytte]

Dette blir vel litt lavmål syns du ikke? Å gå til personangrep fordi noen ikke er enig med deg.

Jeg er en svært liberal mann og er overhodet ikke fordømmende. Men det betyr ikke at jeg uten videre respekterer et valg jeg ikke skjønner, eller ikke synes er riktig. Men jeg støtter fullt og helt individets rett til å velge dette.

Ja, jeg er ganske lik i virkelighetens verden! Så da er det nok som du sier. Ingen ønsker det skal gå meg vel, fordi jeg ikke er enig i at det er ideelt med hjemmeværende mødre.

Merker "god dag mann økseskaft" passer bra inn her!

At du ikke er enig med meg gjør meg ingenting. Det er den utidige fordømmingen din som irriterer meg.

Jeg er ikke hjemmeværende selv, så det er ikke meg personlig du fornærmer ..

[AnonymBruker]

Det var et dårlig eksempel når leger faktisk er den yrkesgruppen som er minst fornøyde av høyt utdannede mennesker. Og selvmordsraten blant leger er også høyere enn normalbefolkningen.

Det betyr ikke at noen av tallene er spesielt høye, som artikkelen du linket til viser. Relativt sett er de kanskje minst fornøyde (gad vite hva det betyr, det var vel ikke definert spesielt godt), absolutt er det ikke store tall å snakke om. Noen sa at de kjente mange leger over femti som aldri har blitt lei av jobben sin, og så kommer du og sier at det ikke stemmer med virkeligheten og slenger en link på bordet som sier 7%. Ser du virkelig ikke at du ikke har noe grunnlag for å avfeie utsagnet på den måten? Er du klar over at prosenter summeres til 100?

[Genesis]

At du ikke er enig med meg gjør meg ingenting. Det er den utidige fordømmingen din som irriterer meg.

Jeg er ikke hjemmeværende selv, så det er ikke meg personlig du fornærmer ..

Jeg fronter mitt syn! Mener du jeg dømmer, er det isåfall du som har oppnevnt meg til dommer!

[Gjest Husmor]

Det er vanskelig å formulere seg riktig uten at det virker som om jeg tror alle hjemmeværende er idioter, merker jeg. Men jeg skal prøve. Jeg skjønner godt at det var fine år, alt det du nevner er jo ting som er veldig koselige og skaper gode relasjoner mellom barn og foreldre og ikke minst mange, mange goder minner. Men samtidig er det også veldig konkrete aktiviteter, og slike aktiviteter krever noe helt annet av meg enn jobben gjør. Jeg har en jobb med høyt abstraksjonsnivå, og måten jeg bruker meg selv på jobb er helt forskjellig fra hvordan jeg gjør det hjemme. Når jeg har vært hjemme i barselspermisjon har jeg savnet akkurat det, ikke fordi det ikke var hyggelig, ikke fordi jeg ikke trivdes hjemme med babyen, men fordi jeg følte at jeg stagnerte litt fordi jeg ikke fikk de mentale utfordringene jeg var vant til. Alt må jo holdes ved like, og jeg fikk ikke nok input på den fronten, det var for få muligheter til å vri og utfordre hjernen. Jeg kan jo også være lei av jobben og føle at jeg tilbringer all tid der, men det er ikke det jeg sikter til. Jeg sikter til at jobb gir meg noe familietilværelsen ikke gjør, og omvendt.

Selvsagt har dette med hva slags type man er, hva slags jobb man har, hvordan man ordner seg ellers osv. Og jeg understreker at jeg ikke påstår at man er dum bare fordi man er hjemmeværende. Jeg lurer bare på om dette ikke er et savn (helt greit om det ikke er det, hadde jeg hatt en kjedelig rutinejobb hadde jeg jo sikkert ikke savnet det heller. Eller om mine interesser hovedsaklig gikk i retning barn, for eksempel.), hvis nei hvorfor ikke, og hvis ja hvordan man håndterer det? Jeg ser for meg at jeg kanskje hadde tatt fag ved universitetet for å stimuler den siden av meg, for eksempel. Er det noe dere gjør?

Jeg tror du finner begge deler også blant husmødre. Noen savner ikke en uinspirerende jobb, mens andre finner noe å bruke sine interesser på også når de er utenfor yrkeslivet.

Det er jo sånn at mange jobber ER litt lite interessante, litt lite spennende, ikke gir særlig utfordringer eller mulighet til å bryne seg, men er monotone, slitsomme, eller kjedelige. Noen i tråden nevner at det da er opp til arbeidstakeren å skaffe seg annen jobb, men jeg mener det blir feil. Noen må jo gjøre de kjedelige jobbene også, og om jeg vil ha den jobben jeg har, utelukkende for pengene, mens jeg finner utfordringene mine andre steder, så mener jeg det også er av de personlige valg man må tillate folk å ta.

Jeg har gjort en hel del ting mens jeg har vært hjemme som jeg ikke hadde hatt mulighet til/overskudd til hvis jeg skulle gått i full jobb. Jeg har tatt noen fag, jobbet litt frivillig, hatt noen verv, lært meg noen døende håndverk, og jeg har gjort en hel del ubetalt kulturelt arbeid.

Til sammen har dette gitt meg noe innsikt i ting som ganske få vet mye om, og jeg mener selv det har gitt meg tilstrekkelig mental stimulans i tillegg til alt annet. Som en ren bonus har det gitt meg kunnskap og erfaring i noe som ytterst få kan, og som potensielt kunne gitt en viss liten inntekt hvis jeg prioriterer hardt.

Jeg legger merke til at de husmødre jeg kjenner er litt mer aktive i frivillig arbeid/lag og foreninger/dugnadsarbeid for lokalsamfunnet enn gjennomsnittet.

Det er noen svært kreative blant dem som bruker tid på skapende sysler.

Flere bruker noe tid i mannens firma, uoffisielt.

Takk til Jytte og Kitsune for skryt.

[Gjest Husmor]

Det betyr jo i tilfelle at det primært vil være relativt lavt utdannede kvinner som velger å være hjemme? Det henger jo egentlig på greip, siden det såvidt jeg kan huske er slik at jo lavere utdannelse man har, jo mer kjønnsrolletradisjonelt lever man.

Jeg tror det er lettere å velge bort yrkesliv hvis lønnen er relativt lav sammenlignet med den som mannen har. I såfall vil det være primært de lavt utdannede, de deltidsansatte, og de med skikkelig velstående partnere som velger hjemmelivet.

[Gjest Jytte]

Det betyr ikke at noen av tallene er spesielt høye, som artikkelen du linket til viser. Relativt sett er de kanskje minst fornøyde (gad vite hva det betyr, det var vel ikke definert spesielt godt), absolutt er det ikke store tall å snakke om. Noen sa at de kjente mange leger over femti som aldri har blitt lei av jobben sin, og så kommer du og sier at det ikke stemmer med virkeligheten og slenger en link på bordet som sier 7%. Ser du virkelig ikke at du ikke har noe grunnlag for å avfeie utsagnet på den måten? Er du klar over at prosenter summeres til 100?

Det er såpass store tall at det blir tatt alvorlig i utanningen av leger. Du kan lese mer her

[Gjest *Maja*]

Jeg skal definitivt være hjemme med barna mine Kan hende jeg vil ha en deltidsjobb når barna starter på skolen, men jeg vil være der før og etter barnet er ferdig på skolen. Vil sørge for at de kommer trygt hjem, at de får i seg mat og får gjort lekser, at vi spiser middag sammen som en familie og kjøre dem avgårde på fritidsaktiviter.

Vil noen se ned på meg av den grunn? Kanskje det...men 95% av de fleste damer jeg har pratet med(spesielt mødre) skulle ønske de kunne vært hjemme med barna eller jobbet ekstremt mye mindre.

Har jeg økonomien til det så why not?

De fleste jeg kjenner som hadde 2 foreldre som jobbet fullt vet jeg ofte ønsket at mor og far var mer tilstede under oppveksten; meg om mannen inkludert...

[Gjest Bjørn82]

Jeg skal definitivt være hjemme med barna mine Kan hende jeg vil ha en deltidsjobb når barna starter på skolen, men jeg vil være der før og etter barnet er ferdig på skolen. Vil sørge for at de kommer trygt hjem, at de får i seg mat og får gjort lekser, at vi spiser middag sammen som en familie og kjøre dem avgårde på fritidsaktiviter.

Vil noen se ned på meg av den grunn? Kanskje det...men 95% av de fleste damer jeg har pratet med(spesielt mødre) skulle ønske de kunne vært hjemme med barna eller jobbet ekstremt mye mindre.

Har jeg økonomien til det så why not?

De fleste jeg kjenner som hadde 2 foreldre som jobbet fullt vet jeg ofte ønsket at mor og far var mer tilstede under oppveksten; meg om mannen inkludert...

Er det viktig at det er du som er hjemme med barna, eller betyr det ikke noe om det er far som istedet vil være hjemme mens du forsørger familien?

[Gjest *Maja*]

Er det viktig at det er du som er hjemme med barna, eller betyr det ikke noe om det er far som istedet vil være hjemme mens du forsørger familien?

Nå jobber ingen av oss 8-16 jobber, så om barnet går i barnehage(vil ikke ha barnet i barnehage før fylte 3 år...det er noe vi begge er enige om)så kan jeg jobbe deltid på dagtid når barnet er i bhg....utover det er mannen proff idrettsutøver og jobber netter, så jeg vil ta meg av barnet mest på dagtid, samt ta meg av hus, handling, vask, kjøring, henting etc...

Jeg synes også at som mamma fortjener jeg litt tid for meg selv...elsker å trene, noe jeg vil bruke tid på når jeg har alenetid, og så vil en jo

gjerne ha overskudd til å være kjærester også, ikke bare mann/kone, far/mor...

Når det er sagt vil han også være mye med barna...vi er begge innstilte på å ofre mye fritid til fordel for barna...allerede planlagt å bo i Disneyland med dem en gang i fremtiden

Dette er noe vi har pratet om sammen...og vi er enige om at vi vil gjøre det slik...