Hjemmeværende

[Gjest Madeline]

Jeg har mang en gang lurt på hvorfor jeg alltid må forsvare meg fordi jeg til nå har valgt å være hjemme med mine 3 barn. Har følelsen av å bli sett ned på som et dumt naut ( har faktisk høy utdannelse med gode karakterer). Blir jeg spurt om hva jeg driver med og svarer at jeg er hjemmeværende, er jeg plutselig ikke interresang lenger. Barna mine begynner å bli store ( 8, 9 og 12 år) så jeg har begynt å sondere terrenget for å finne en deltidsjobb. Med en mann som jobber skift og som til tider ikke ser ungene på flere dager, har vi funnet det best at en er hjemme med barna. Økonomien er ikke noe særlig, men jeg ville aldri i verden valgt den foran ungene. Ungene har selv kommet til meg ved flere anledninger og fortalt hvor glad de er for at jeg er der for dem. Det er heller ikke slik at hjemmeværende sitter i sofa`n hele dagen. Skolen begynner halv ni og jeg følger de to yngst. Passer på å gå en lang tur etterpå. Husarbeid, handling ol. gjøres unna mens ungene er på skolen. Skolen slutter 12.30 for minst en unge hver dag. Da har vi tid til å prate om det de har opplevd, lage mat sammen og ikke minst hjelpe med leksene. Buker minst 1-2 timer hver dag på leksehjelp. Ungene har ofte med venner hjem som heller vil være her enn alene hjemme hos seg selv. Hverdagen til ungene blir mindre stressende. De er ikke utslitt før de skal på aktiviteter på ettermiddagen. Mener selv og har hørt fra andre at jeg har veloppdragne og trygge barn, noe jeg ikke kan si om alle unger i dag. Dette innlegget er ikke ment å gi utearbeidene foreldre dårlig sammvittighet. Slett ikke alle passer til å være hjemme med barna. Poenget mitt er at hjemmeværende også kan være opplyste mennesker som følger med på verden omkring seg. Jeg respekterer de som har valgt annerledes enn meg og forventer faktisk å bli respektert jeg også.

[Gjest jacky]

Jeg har lyst å gjør som deg, men veldiiiig dårlig med økonomi hos oss :-x ...Stå på du er en god mor... og interessant menneske :-)

Hilsen

[Gjest Mayamor]

Jeg er hjemme som deg.

Jobber som dagmamma - og da er det liksom litt "bedre" i noens øyner at jeg bare er hjemme...

Har to barn - en på 8 år og en på 15 mnd.

Samboer er selvstendig næringsdrivende og jobber stort sett 7 dager i uken med 10-14 timers dager.

For ham er det deilig å vite at jeg er hjemme og kan stelle i huset, ta vare på barna, følge opp med lekser, lage hjemmelaget middag etc.

Noen sier at dette er gammeldags, men hvorfor skal ikke jeg ha "lov" dersom jeg trives...?

Jeg har ikke akkurat høyere utdannelse, men har en treårig utdannelse med fagbrev som kokk.

Tror egntlig at mange kunne tenke seg å være hjemme de også, men ofte er de materielle godene viktigere. Andre har rett og slett ikke mulighet fordi huslånene kan ikke betjenes med en inntekt.

For all del - det er ikke alle som passe til å "bare" være hjemme heller.

Og det bør ikke gi noen dårlig samvittighet om en velger den ene eller andre løsningen.

Mayamor

[Gjest Anonymous]

Sliter med samme tankene jeg. Blir aldri god nok fordi jeg ikke er utdannet mer enn akkurat ett år på høgskole og fordi jeg er hjemme med barn. Ikke noe verdt er jeg liksom. "Snylter" på mannen min, betaler ikke skatt, eier ikke nåla i veggen, har ikke noe å snakke om, mine meninger teller ikke. Jeg er kjedelig, følger ikke med i tiden, rar fordi jeg ikke "kjeder meg ihjel og lengter etter et stimulerende miljø på jobb"

Og så videre. :-(

[Varja]

Er av og til innlegg som ditt her, fra hjemmeværende mødre som føler at de må forsvare sitt valg og ønsker å fortelle at de er helt oppegående og har et godt liv. Det tviler jeg ikke på! Selvom jeg er i full jobb selv, og absolutt ikke ville bytte med dere, så ser jeg selvfølgelig verdien av det dere som er hjemme også gjøre en stor innsats! Det eneste som bekymrer meg litt er at jeg synes det går igjen i innleggene at pappaen har en veldig krevende jobb, pappaen er mye ute og reiser, er selvstendig næringsdrivende eller liknende. Tror det er litt viktig å være spesielt obs da, når man er hjemme selv, at barna også får god kontakt med faren. Når begge er i jobb, så må jo begge også tilpasse arbeidsdagen. En av oss må levere, en må hente. En må ta fri første dagen datteren er syk, den andre den neste. En må gå på 12-måneders-kontrollen, en på 15-måneder osv. Fedre med hjemmeværende koner slipper jo dette. Men samtidig går de glipp av noe da. Alt dette er ting som binder barn og foreldre sammen. Krefter og tid man invisterer i å få et godt forhold til den lille. Ikke misforstå som sagt, jeg forstår verdien i deres valg. Tenker bare at dette er noe dere må være ekstra obs på.

[Gjest Anonymous]

... følger opp forrige innlegg:

Noe annet man jo bør ha i bakhodet er hva som skjer ved en evt. skilsmisse og når dere blir gamle ift pensjon. Greit nok at penger ikke er viktirgere enn det å være sammen med barna sine, men som hjemmeværende vil man stille veldig svakt økonomisk hvis man blir nødt til å klare seg selv.

Tingeling

[Gjest Anonymous]

Nå er det ike slik at alle kan velge.. At mange barn ikke er som dine, kan skyldes mange runner. Tror nok ikke det er pga foreldrene er i jobb.

Fint at du og ungene trives.

Mange mødre(fedre) trives ikke bare med å gå hemme. Ikke når barna er blit så stor. Nei, som tidligere hemmeværende så vt jeg de. Faller utenom i diskusjoner om arb ol. Det er ikke intr. for alle å snakke om hva man gjør. Hus,barn,baking osv.

Hadde god tid, altfor god tid. Huset gjør en jo unna ganske fort med dagens helpemidler. Vaskemaskinen gør jobben osv..Ungene trivdes mere med en mor som trivdes.(jobb)

Å være hjemmeværende er undervurdert hos noen.

Det er en jobb for noen det også.

Så kos deg.

[Gjest Emera]

Flott at du er hjemme og trives med den jobben!

Kom til å tenke på en ting moren min, som var hjemmeværende på 70-tallet, fortalte. Den gangen var noen av kvinnegruppene svært aggressive, og moren min og hennes hjemmeværende venninner ble av dem kalt "PROSTITUERTE!" :o

De "sviktet kvinnekjønnet" ved å velge å være hjemme, selv om det var noe de selv ønsket og trivdes med!

Og fremdeles må altså mange hjemmearbeidende kvinner forsvare sitt valg overfor sine medsøstre. Selv om de har det bra og gjør en flott jobb.

[Gjest Madeline]

Du skrev:

"Tror det er litt viktig å være spesielt obs da, når man er hjemme selv, at barna også får god kontakt med faren. Når begge er i jobb, så må Det eneste som bekymrer meg litt er at jeg synes det går igjen i innleggene at pappaen har en veldig krevende jobb, pappaen er mye ute og reiser, er selvstendig næringsdrivende eller liknende.jo begge også tilpasse arbeidsdagen. "

Selv om jeg er hjemmværende, har ungene veldig god kontakt med faren. Er enig i at det er viktig. Han er flink til å ta de med ut å leke ol i helgene og ellers når han har mulighet. Men det blir jeg som må følge opp alt som har med lekser, kontakt med skolen, aktiviteter mm. Hos oss er det en grei løsning. Når pappa`n er hjemme er det heller ikke noe mas med at husarbeidet må tas, det skal handles inn ol. Hos oss er det ikke stress mens ungene er hjemme. Jeg er virkelig glad for at jeg har hatt mulighet til å være hjemme. Økonomien er ikke spesielt god. Vi har ikke hatt noen dyre ferier, men ungene får alt de trenger. Har fått til mange flotte opplevelser i feriene uten at det kostet for mye. Jeg tror det viktigste foreldre kan gi sine barn er masse kjærlighet og tid. For all del jeg respekterer de foreldrene som begge jobber fullt, selv om jeg mener at mange nok kunne slakke litt av på kravene.

[Brunhilde]

Jeg tror hjemmeværende selv kan endre på folks holdninger ved å være flinke til å fremheve at de faktisk gjør en viktig jobb!

Jeg er alene med omsorgen for mitt barn og hadde aldri valget, men jeg kan garantere at hadde jeg hatt mulighetene ville jeg også valgt som Hannen!

[Ambi]

Du skrive at dette ikke er ment for å skulle gi utearbeidene foreldre dårlig samvittighet - samtidig skriver du at ungene dine er veloppdragne og trygge barn. Det siste kan jo faktisk tolkes som at utearbeidene foreldre ikke har veloppdragne og trygge barn :o ?

Jeg skal ærlig inrømme at jeg jobber hardt med meg selv for å respektere hjemmeværende kvinner med store barn - etter mang en diskusjon om dette i KG. Jeg reagerer på at det ofte kan se ut som at mange ordner seg slik fordi at mannens jobb er så utrolig viktig. Samtidig ser jeg at reell likestilling er å respektere den enkeltes personlige valg.

Men en ting syns jeg er pussig: Det presiseres ofte hvilke oppgaver og jobb den hjemmeværende fyller dagen sin med (husarbeid, handling mm) Slik jeg ser det er ikke dette annet enn det utarbeidenen også gjør ved siden av jobben sin...?

Ambi

[Gjest Emera]

Men en ting syns jeg er pussig: Det presiseres ofte hvilke oppgaver og jobb den hjemmeværende fyller dagen sin med (husarbeid, handling mm) Slik jeg ser det er ikke dette annet enn det utarbeidenen også gjør ved siden av jobben sin...?

Ambi

Jaha, og så?

[Ambi]

Jaha, og så?

...ja, skal man være imponert over det? Eller er disse syslene grunn for å være hjemme? Eller trives man så godt med slikt arbeid at man gladelig bruker hele dagen på det? Er det ok å ikke dele på disse oppgavene med sin ektefelle/sambo? Jeg bare spør...

Ambi

[Gjest Seleena]

Ambi: No er det jo slik at det er ikkje alle menn som hjelper aktivt i huset....enda

Syntest det er heilt greit at kvinner vil vere heime, så lenge ein har råd til det

Eg personleg hadde trengt å hatt ein plass å rømme til, og eg meinar at ungane hadde hatt godt av å gå i barnehage saman med andre ungar.

Men det meinar ikkje du, og heilt greit er det.

Vi er alle forskjellige!

[Gjest Emera]

Nå gjør du akkurat det som trådstarter mener, hun må forsvare at hun er hjemmearbeidende!

Hun bad ingen om å bli "imponert," så vidt jeg kan se.

Men det er jo akkurat det som er problemet. At noen stiller grunnen hennes til å være hjemmearbeidende i tvil, og så må hun gå i detaljer om hva hun bruker hverdagen sin til.

Det virker som om du lar deg provosere av hennes valg. Og du viser det ved å være nedlatende.

Som en annen sa (trådstarter sa det også, faktisk); Noen passer ikke til å være hjemme, andre passer til det. Er ikke det greit, da? Når skal vi kvinner ganske enkelt lære å være den vi er, uten å gå til angrep på andre for deres valg?

[Ambi]

Nå gjør du akkurat det som trådstarter mener, hun må forsvare at hun er hjemmearbeidende!

Hun bad ingen om å bli "imponert," så vidt jeg kan se.  

Men det er jo akkurat det som er problemet. At noen stiller grunnen hennes til å være hjemmearbeidende i tvil, og så må hun gå i detaljer om hva hun bruker hverdagen sin til.

Det virker som om du lar deg provosere av hennes valg. Og du viser det ved å være nedlatende.

Som en annen sa (trådstarter sa det også, faktisk); Noen passer ikke til å være hjemme, andre passer til det. Er ikke det greit, da? Når skal vi kvinner ganske enkelt lære å være den vi er, uten å gå til angrep på andre for deres valg?

Jeg mener ikke å være nedlatende, men jeg tror det var du som karakteriserte disse oppgavene som en jobb - og jeg kan ikke med min beste vilje klare å se på ulønna husarbeid, handling, barnestell osv som "jobb". Jeg ønsker å se på dette spørsmålet på en litt overordnet måte og ikke som den enkeltes valg som kun får konsekvenser for den eller de det gjelder - heller ikke å diskutere den enkeltes personlige valg.

Overordnet mener jeg at kvinner som "lar seg" forsørge bør tenke seg godt om. Det har vært sagt at en menneske som ikke kan/vil forsørge seg selv ikke kan påberope seg å være helt likestilt. Den andre parten forsørger henne, han (vanligvis) eier kanskje huset, han har mindre ansvar på hjemmebane, hun taper pensjonspoeng og yrkesmessig ansenitet og erfaring. Og går forholdet i stykker er det ingen tvil om hvem som er den tapende part. Til gjengjeld utfører hun "forefallent" arbeid i hjemmet og server familiens forsørger. Jeg er redd det kan føre til en ubalanse i "maktforholdet" i familien. Men for all del: alle må velge selv. Men om mange kvinner valgte slik ville jeg se det som et tilbakeskritt for likestillingen. Så rødstrømpete er jeg! (så får det heller være at jeg minner om kvinner på din mors alder - dem har vi mye å takke for )

Ambi:smoke:

[Gjest Anonymous]

Jeg er oppvokst med hjemmeværende mor, hun sluttet å jobbe da hun skulle ha meg, og begynte aldri igjen.

Nå er situasjonen litt annereldes for henne da, mamma har en kronsik diagnose og har vært 100% uføretrygdet siden jeg gikk på barneskolen.

Men uansett: Jeg er av den typen som passer til å være hjemme. Da jeg var 7 skrev jeg i ei sånn der vennebok. Hva jeg skal bli når jge blir stor: MOR!

Jeg er nå 25 år, har en høyere økonomisk utdannelse og er i full jobb, har ingen barn. Min samboer har samme utdannelse, og jobber også. Fordi vi begge er i vikariater har vi ikke turt satse på "barn og hus og bil og hund" enda. Når den tid kommer vil vi antakeligvis være hjemme bare det første året. Men, mitt ønske er å kunne være hjemmeværende. Om økonomien tillater det, så vil jeg gjerne det.

Men jeg føler jeg må forsvare det ØNSKET jeg, så jeg skjønner godt at det ikke er lett å forsvare det å være hjemme. For det er forventet at alle skal ønske å jobbe, ha et "behov" for å komme seg ut. Jeg har ikke det ønsket. Jeg jobber for å tjene penger. Men hadde jeg vunnet i lotto eller hatt en samboer med meget god lønn, så hadde nok det å være hjemme, passe hus og barn, vært noe som ville passet meg. Mine kollegaer synes tanken på bare en måned hjemme virker "kjedelig", de kunne aldri tenkt seg det. Jeg VAR hjemme i noen måneder for et par år siden, men uten barn. Jeg var arbeidsledig. Det plaget meg at jeg ikke tjente penger, for vi trengte pengene, min samboer tjente heller ikke så godt da, nyutdannet i en irrelevant jobb på kort kontrakt. Men, bortsett fra økonomien, så trivdes jeg med det! Det er det få som skjønner, de fleste sier "stakkars, å kjedelig å være hjemme" og synes jeg burde LIDD under å være hjemme. Dt gjorde jeg altså ikke.

Jeg vokste opp med mamma hjemme, og skulle ønske mine barn også kunne så det. At der var noen hjemme når de kom fra skolen. At de slapp å bli dradd ut av senga for å leveres i barnehage før de hadde lyst å være våken.

Kos deg, og nyt det, du, og alle dere andre, som er hjemmeværende mødre, med store eller små barn.

[Gjest Madeline]

Faller utenom i diskusjoner om arb ol. Det er ikke intr. for alle å snakke om hva man gjør. Hus,barn,baking osv.

Her kommer du til akkurat hva jeg mener. Med en gang jeg nevner "hjemmeværende", blir jeg sett på som en uinteressant samtaleparner. Hvem har sagt at vi kun snakker om barn og husarbeid? Jeg for min del følger godt med på samfunnet rundt meg og gjør meg opp mine egne meninger. Jeg leser aviser og bøker. Har godt over gjennomsnittet med f.eks. datakunnskaper. Alikevel blir jeg avskrevet i det samme jeg nevner "hjemmeværende". Mine meninger teller liksom ikke da. Selvfølgelig finnes det hederlige unntak som tar seg "bryet" med å snakke med meg. De blir som regel positivt overrasket.

I de diskusjonene jeg har hørt, blir som regel hjemmeværende kritisert. Nå har jeg til nå vært veldig forsiktig med å kritisere utearbeidende. Jeg mener at alle må ta det valget som passer en selv og familien best. Har mange ganger lurt på om kritikken rett og slett bunner i misunnelse. Det temaet jeg merker går mest igjen hos utearbeidende er tidsklemma og hvor de skal gjøre av ungene i ferier, etter skolen ol. Mange i dag klarer seg ikke uten to jobber og ikke alle passer til å være hjemme. Men det er nok av de som setter jakten på statussymboler foran ungene.

Som hjemmearbeidende har jeg faktisk ikke for mye tid. 4 timer om dagen har jeg til å gjøre alt i hus/ hage, handling og en trimøkt. Resten av dagen er satt av til bl. a. lekser og aktiviteter. Men vi slipper å stresse.

[Gjest Melk]

Du skrive at dette ikke er ment for å skulle gi utearbeidene foreldre dårlig samvittighet - samtidig skriver du at ungene dine er veloppdragne og trygge barn. Det siste kan jo faktisk tolkes som at utearbeidene foreldre ikke har veloppdragne og trygge barn

Slik tolker ikke jeg det.

Ved å følge logisk ressonans, så ser man jo at om A har veloppdragne barn, så betyr ikke det at ikke B også har det.

[Gjest Madeline]

Men en ting syns jeg er pussig: Det presiseres ofte hvilke oppgaver og jobb den hjemmeværende fyller dagen sin med (husarbeid, handling mm) Slik jeg ser det er ikke dette annet enn det utarbeidenen også gjør ved siden av jobben sin...?

Ambi

Når du gjør dette i tilegg til jobben, blir det enda mindre tid til ungene og det blir mer stress og mindre kos i den lille tiden som er igjen etter jobben. Poenget mitt er jo at jeg har tid til ungene. Har tid til å hjelpe, tid til å lytte og være med på ting. Selv om ungene begynner å bli store har de fremdeles stort behov for voksenkontakt og det å bli sett. Det gjelder ikke bare mine unger. Ser bare alle de ungene som heller vil være hos oss for her er det en voksen de kan prate med, ikke et tomt hus der de gjerne må vente i flere timer på foreldrene. Det er en grunn til at en undersøkelse før jul fant ut at det ungene ønket seg mest var mer tid med foreldrene.