Sykepleiere: når går det over?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg går 2. Året (oppstart i januar, så jeg har bare gått ett år og et par mnd) og er totalt hygienefreak. På det nivået at det påvirker dagliglivet mitt. Jeg klarer ikke å ta i noe hjemme etter jeg har vært ute, jeg klarer ikke å gå på do uten mulighet for å vaske meg (f.eks. I naturen), jeg tar ikke på noen ting feks på bussen. I forrige uke tok jeg bussen fire stopp for langt fordi jeg ikke klarte å trykke på stoppknappen. Er i sykehuspraksis nå, og jeg sliter. Var med på operasjon og spritet meg hvert femte minutt (selv om jeg ikke rørte noe, og bare stod i et hjørne å så på). I dag skulle vi rydde et pasientrom fordi pas var utskrevet og prosedyren min var slik: flytte seng -> sprite -> ta av putetrekk -> sprite -> ta av dynetrekk -> sprite -> ta av laken -> sprite -> kjøre sengen ut i gangen til portørene -> vaske i minst 2 min, selv om jeg brukte hansker under hele greia. Jeg føler meg fortsatt skitten, og har spritet og vasket meg uttallige ganger. Sekken jeg bruker i praksis, som bare står på vaktrommet oppå en stol, klarer jeg ikke å ta med inn i leiligheten. Pakker ut av alt, og lar den stå utenfor pga bakterier. Det er blitt en tvangslidelse, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg jobber i en omsorgsbolig hvor vi bruker egne klær (psykiatri. Minimal kontakt med kroppsvæsker, null smuss) og har ødelagt utallige klær fordi jeg MÅ vaske dem på 90 grader, eller 3 ganger på 60 grader for å føle at de er ren. 

Er dette vanlig? Når går det over? Jeg VET at jeg er hysterisk, og jeg VET at jeg overdriver noe sinnsykt - men jeg kan ikke noe for det. Jeg føler at jeg måå ellers kommer jeg til å dø av alvorlig sykdom  

Anonymkode: f3b64...a1f

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som du sliter med tvang i forhold til hygiene og at du bør be om henvisning til behandling for dette via fastlegen. Men om dette er riktig yrke for deg er jo et annet spørsmål siden det er litt "grisete" yrke..

Anonymkode: abd6c...ad8

[Jabbadabbaduu]

Jeg synes du bør søke hjelp. Det høres ut som om du har OCD eller er i faresonen for å utvikle dette. Du kan få god hjelp hos en dyktig kognitiv psykolog som har erfaring med behandling av OCD. Jo før jo bedre! OCD’en er på generelt plan lettere å behandle hvis den ikke har stått på så lenge.

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke normalt. Dette er tvang. Du må be om hjelp. Tvang lar seg behandle, og gjør det før det går for langt og ødelegger livet ditt. 

Anonymkode: 33ec7...5fd

[AnonymBruker]

Det der er ikke normalt, du må gå til fastlegen din og bli henvist psykiatrisk behandling for tvangslidelse. 

Anonymkode: 20af5...f71

[AnonymBruker]

Enig med de andre om at du må oppsøke hjelp.

Men på den andre siden så var jeg som deg en gang. Bare at jeg hadde en greie for føtter. Orket ikke å ha noe med dem å gjøre og synes det var ekkelt. Nå 10 år etter at jeg begynte å jobbe innen helse bryr jeg meg ikke om at det er ekkelt lenger. Det har ganske enkelt gått over og jeg har ikke tenkt at det er ekkelt med føtter på flere år. 

I dette yrker kommer du til å være borti både avføring og andre ting som kvalifiseres som ekkelt. Men du blir vant med det også. Bare gi det tid og eksponer deg selv mot det så går det bra. 

Anonymkode: 5eb1f...34f

[Serafin]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg går 2. Året (oppstart i januar, så jeg har bare gått ett år og et par mnd) og er totalt hygienefreak. På det nivået at det påvirker dagliglivet mitt. Jeg klarer ikke å ta i noe hjemme etter jeg har vært ute, jeg klarer ikke å gå på do uten mulighet for å vaske meg (f.eks. I naturen), jeg tar ikke på noen ting feks på bussen. I forrige uke tok jeg bussen fire stopp for langt fordi jeg ikke klarte å trykke på stoppknappen. Er i sykehuspraksis nå, og jeg sliter. Var med på operasjon og spritet meg hvert femte minutt (selv om jeg ikke rørte noe, og bare stod i et hjørne å så på). I dag skulle vi rydde et pasientrom fordi pas var utskrevet og prosedyren min var slik: flytte seng -> sprite -> ta av putetrekk -> sprite -> ta av dynetrekk -> sprite -> ta av laken -> sprite -> kjøre sengen ut i gangen til portørene -> vaske i minst 2 min, selv om jeg brukte hansker under hele greia. Jeg føler meg fortsatt skitten, og har spritet og vasket meg uttallige ganger. Sekken jeg bruker i praksis, som bare står på vaktrommet oppå en stol, klarer jeg ikke å ta med inn i leiligheten. Pakker ut av alt, og lar den stå utenfor pga bakterier. Det er blitt en tvangslidelse, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg jobber i en omsorgsbolig hvor vi bruker egne klær (psykiatri. Minimal kontakt med kroppsvæsker, null smuss) og har ødelagt utallige klær fordi jeg MÅ vaske dem på 90 grader, eller 3 ganger på 60 grader for å føle at de er ren. 

Er dette vanlig? Når går det over? Jeg VET at jeg er hysterisk, og jeg VET at jeg overdriver noe sinnsykt - men jeg kan ikke noe for det. Jeg føler at jeg måå ellers kommer jeg til å dø av alvorlig sykdom  

Anonymkode: f3b64...a1f

Nei, det er ikke vanlig. Høres ut som tvangsnevroser. Du bør snakke med en psykolog.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg går 2. Året (oppstart i januar, så jeg har bare gått ett år og et par mnd) og er totalt hygienefreak. På det nivået at det påvirker dagliglivet mitt. Jeg klarer ikke å ta i noe hjemme etter jeg har vært ute, jeg klarer ikke å gå på do uten mulighet for å vaske meg (f.eks. I naturen), jeg tar ikke på noen ting feks på bussen. I forrige uke tok jeg bussen fire stopp for langt fordi jeg ikke klarte å trykke på stoppknappen. Er i sykehuspraksis nå, og jeg sliter. Var med på operasjon og spritet meg hvert femte minutt (selv om jeg ikke rørte noe, og bare stod i et hjørne å så på). I dag skulle vi rydde et pasientrom fordi pas var utskrevet og prosedyren min var slik: flytte seng -> sprite -> ta av putetrekk -> sprite -> ta av dynetrekk -> sprite -> ta av laken -> sprite -> kjøre sengen ut i gangen til portørene -> vaske i minst 2 min, selv om jeg brukte hansker under hele greia. Jeg føler meg fortsatt skitten, og har spritet og vasket meg uttallige ganger. Sekken jeg bruker i praksis, som bare står på vaktrommet oppå en stol, klarer jeg ikke å ta med inn i leiligheten. Pakker ut av alt, og lar den stå utenfor pga bakterier. Det er blitt en tvangslidelse, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg jobber i en omsorgsbolig hvor vi bruker egne klær (psykiatri. Minimal kontakt med kroppsvæsker, null smuss) og har ødelagt utallige klær fordi jeg MÅ vaske dem på 90 grader, eller 3 ganger på 60 grader for å føle at de er ren. 

Er dette vanlig? Når går det over? Jeg VET at jeg er hysterisk, og jeg VET at jeg overdriver noe sinnsykt - men jeg kan ikke noe for det. Jeg føler at jeg måå ellers kommer jeg til å dø av alvorlig sykdom  

Anonymkode: f3b64...a1f

Ingenting av de hygieneprosedyrene du beskriver er vanlig, enten man jobber innen helse eller sitter på et kontor. Å ikke en gang kunne trykke på stopp knappen på bussen fordi du har angst for bakterier, er så langt unna normalen det er mulig å komme. 

Skal du la dette fortsette så blir du uføretrygdet og under ingen omstendigeter sykepleier. Du trenger hjelp, og den beste hjelper er eksponeringsterapi under kontrollerte forhold. Gå og snakk med fastlegen din.

Anonymkode: 41d92...99a

[tøydokka]

Dette er ikke normalt. Det høres ut som om du har eller er i ferd med å utvikle en tvangslidelse. Dette finnes det en effektiv behandling for, som går ut på å eksponere seg for det man frykter. Denne behandlingen er veldig ubehagelig, men den virker. Det kan f.eks gå ut på å ta armene nedi et toalett og søle vann over hele seg; håret, magen, beina. Og så må man gå slik en hel dag før man får dusje.  

Endret 6. april 2018 av tøydokka