Jeg er en dårlig venninne

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente i 20-åra som også studerer. På studiet mitt har vi ganske små klasser, og jeg har aldri hatt noen "gjeng" her - har kommet godt overens med alle.

Jeg sliter veldig med konseptet "bestevenn" eller bestevenner, og det å skulle dra til noen på kort varsel (kort varsel er for meg mindre enn et døgn), og trives ikke med det. Jeg har sosial angst og trenger mye tid på å forberede meg på å dra ut sammen med andre mennesker, særlig om de er mange, men også ofte når det bare er på tomannshånd. I tillegg trives jeg veldig godt alene, men har mange baller i luften, og planlegger ofte alenetiden min. Jeg blir veldig stressa og får panikk om det rokkes ved alenetiden min.

I det siste har jeg fått en god tone med en klassevenninne, som ber meg ut på ting hele tiden. Hun har heller ikke noen egentlig "gjeng" og håper vel at jeg blir en del av henne og en annen klassevenninnes "gjeng". De to henger sammen hele tiden og drar på uanmeldte besøk til hverandre stadig vekk. Jeg liker å være sammen med dem, men jeg syns det blir litt mye for min smak. Hun foreslår stadig at vi skal finne på ting sammen, og jeg føler at jeg må ha en god unnskyldning på lur hvis jeg kjenner at det blir ubehagelig mye for meg. Det blir ganske mange unnskyldninger, for vi tilbringer allerede så mye tid med hverandre (gjerne opp til 5-6 timer 3-4 dager i uka) og jeg trenger som sagt å være en del alene. Men jeg merker at hun blir litt fornærmet hvis jeg avslår, og noen ganger foreslår hun en annen dato, noe som gjør meg enda mer ukomfortabel. 

Hun er singel, og har ikke så mye på gang utenom studier. Jeg har samboer, to jobber og studier, som jeg prøver å sjonglere.

Jeg vet at jeg kanskje har litt "spesielle" behov, men bør jeg da fortelle henne dette med sosial angst og kort varsel, og at jeg ofte avslår fordi jeg trenger alenetid også? Har veldig lite lyst til det. Eller er det innafor å si at jeg bare er ganske travel med jobb og samboer? Det er som regel de to tingene jeg sier at jeg må bruke tiden på (som regel er det sant når jeg sier det), men siden hun spør så ofte om å planlegge ting så føler jeg at hun vil tro at jeg er en sånn person som BARE prioriterer tid med samboeren min. Men jeg føler egentlig at jeg er mye mer sammen med henne enn med ham for tiden fordi jeg ikke klarer å si nei til henne alltid. Har fortalt mange ganger at jeg er veldig glad i alene-tid og ikke er så sosial av meg, at jeg er mest glad i å slappe av hjemme for meg selv. Er veldig sjelden ute på fest o.l. (både på grunn av sosial angst, men også fordi jeg rett og slett ikke er så glad i å tilbringe hver helg med masse mennesker), men jeg tror kanskje ikke hun helt forstår det?

Kan også nevne at hun ikke er min eneste venn, men den som jeg er mest med og kjenner best utenfor studierelaterte ting. Har også lyst til å henge med andre klassekamerater på egenhånd, men jeg føler at hun vil bli fornærmet om jeg drar og leser med bare en annen person og ikke nevner det eller inviterer henne med på det. Blir rett og slett litt sliten av dette vennskapet, fordi vi har så forskjellige behov. 

Har dere noen råd til meg? Regner med en del kritikk mot min egen håndtering av vennskapet, og jeg skjønner selv at jeg ikke er så veldig god på vennskap, men jeg håper at noen kjenner seg igjen i noe, og kan hjelpe.

Anonymkode: 1bea3...490

[Gjest andysowhat]

Det høres ut til meg at du har vansker med å finne balansen mellom egne behov, dine plikter/gjøremål og dine venner?

Nå skal ikke jeg si at jeg er noe ekspert i livet ditt. 

 

Men på sånn generell basis, så har alle mennesker behov for å balansere mange forskjellige ting i livet sitt, og for å finne ut det så må man ofte la segselv prøve ting som man ikke er så komfortabelt med, teste sine egne grenser. Vist du skal gjøre det så må man rett og slett være modig. Den beste måten jeg vet å være modig på, er at du ser på ting som en utfordring, altså noe du skal overkomme istedenfor å se på noe med frykt, altså et eller annet problem som kommer til å inntreffe og du gjør deg klar til at skuta kræsjer. 

Det her var noe bestefaren min pleide å fortelle meg før han døde, det er når du er kaptein på et skip og skipet er på vei mot en isfjell. Så ikke be mannskapet ditt å holde seg fast fordi nå kommer vi til å kræsje i et fjell. (frykt.) Ta heller opp kartet, gps'n og kall på andre styrmann og finn ut hvordan du kan styre skipet slik at du ikke havner på havets bunn. (modighet.)

Så kanskje prøv å fortelle henne sannheten denne gangen og finn ut om det hjelper, eller kanskje snu bordet og be henne på besøk slik at det passer deg, slik at hun ikke hele tiden inviterer deg. Ta kontroll, la denne veninna di være litt andre styrmann istedenfor at du skal være hennes andre styrmann. 

 

Men en ting jeg ser mange bommer på når de prøver å finne balanse i livet sitt. Er at veldig mange velger å gjøre det som er mer beleilig enn å gjøre det som er meningsfylt. Det er veldig fint å gjøre det som er beieilig, man sparer energi, man vedlikeholder orden og kontroll, man har det ganske rolig. Mange missoppfatter det som at de har balanse i livet sitt. Problemet med å bare gjøre det som er beleilig er at det ikke er så meningsfylt, det å gjøre meningsfylte ting er jo det som gjør oss stolt, det jo de meningsfylte tingene som gjør at vi føler at vi er noen, at vi klarer å ta vare på oss selv og ikke er en meningsløs idiot. Problemet med å gjøre det meningsfylte tingene, er at du må være modig fordi du ofrer din egen energi og det skaper kaos. Til tider mister man helt kontrollen! ÆSJ!!!

 

Uansett, disse veninne greiene dine høres ut som noe som er meningsfylt for deg. Håper du finner på noen gode løsninger og lykke til!  

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg, en introvert person som trenger en del tid alene. Jeg hadde aldri orket å være med noen flere ganger i uka på den måten. Jeg er ærlig og har sagt fra til alle mine venner om dette, og er også ærlig hvis jeg takker nei til noe fordi jeg trenger tid alene. Alle mine venner har forståelse for det. 

Anonymkode: 3e458...34b

[Gjest O.G.]

Hun vil nok etterhvert ta tegningen og bare slutte å invitere deg.