Sliten mamma

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva du gjør har vel ingenting med denne tråden å gjøre, og nå spekulerer du i ts sin situasjon ( understimulert). Det kan ts svare på selv.

Anonymkode: 7c392...653

Klart det har. Sånn som Ts beskriver situasjonen er hun mye hjemme med et lite barn. Barnet virker å henge ekstra på mor og gjør smårampete ting fordi hun ikke har noe å gjøre. Om det er tilfellet så kan Ts endre litt på vanene ved å sosialisere ungen slik at ungen er roligere hjemme og gjør mor mindre sliten.

[AnonymBruker]

7 timer siden, GoldenLioness skrev:

Får en dårlig samvittighet så er det nok magefølelsen som sier at en ikke takler det særlig bra og er for sint og kvass. Jeg får inntrykk av at dette skjer ofte og det er et tegn på at Ts selv innser at ting ikke er som det burde.

Vi blir alle slitne og kan bli litt streng om barnet er rampete og trass, men jeg er bestemt og konsekvent når det skjer og jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor barnet når jeg setter han på plass fordi jeg vet at jeg gjør det på rett måte. 

Man vet selv om man ofte er sint og ikke reagerer på en sunn måte. Så små barn vil ikke få noe postitivt ut sv en mor som ofte oppfattes sint og snapper. Man får bedre respons med å være fast og bestemt uten å virke sinna hele tiden.

Når det er sagt så tror jeg barnet er understimulert av å være mye alene med mor.

Å si at en 1,5 åring er understimulert ut i fra hva TS skriver, synes jeg å dra det langt. Høres ut som et helt vanlig, sunt og friskt barn som er nysgjerrig og interessert. Det å holde på sånn i den alderen er en måte å lære om det rundt seg på.

Er et større problem med overstimulerte barn i den alderen, bare det å få utforske nye ting gjør store inntrykk på så små barn. Det som er viktig i denne alderen er trygghet og en stødig omsorgsperson som er der.

Synes det er unødvendig å få TS til å føle seg som en enda dårligere mor enn hun føler fra før. Det hun beskriver er helt normalt i den alderen. Like normalt som det er med slitne foreldre som ikke alltid klarer å gjøre alt perfekt etter boka hele tiden.

Anonymkode: 9baf6...cb5

[AnonymBruker]

Ta med henne på husarbeid! Feks. "Nå skal vi rydde. Så da legger vi disse oppi her" 

Eller "nå skal vi tørke støv. Kan du tørke på den vasen der? Ja, den du ikke kan røre ellers ja. Den må vi tørke ren nå." 

Angående støvsuger si at den er en hest, så nå kan hun ri på hesten mens du støvsuger. Lag lyder og slå deg løs  Om du skal vaske, gi henne en klut og la henne også drive på. Spør om hun kan gå og lukke dodøra om du ser den er åpen. Gi henne litt oppgaver! 
Og ut hver dag. Minst en time. Om dere så bare rusler en tur, så gjør det mye med humøret for både liten og stor å få litt frisk luft. Se om dere finner dyrespor eller bæsj, eller se om dere finner søppel dere kan rydde opp. 

Når man aktiviserer barn er det kjempelurt å bruke dagligdagse oppgaver, ikke bare lek. La henne ta i mot oppvasken, la henne røre litt i gryta (jeg satte alltid mine oppå kjøkkenbenken). Forklar og vis! Vi hadde også en kjøkkenskuff nederst som det var lov å leke i når jeg laget middag. Dvs "Nå skal jeg på kjøkkenet, vil du være med og leke med skuffen? Der hadde jeg noen boller og sleiver liggende. 

Anonymkode: 71c50...675

[AnonymBruker]

Kjenner du noen andre som er hjemme med barn på samme alder? Noen fra barnehagen? Kanskje dere kan møtes enten hjemme hos hverandre eller ute i en park/på en lekeplass av og til. Hvis du ikke kjenner dem så godt er det lettest å spørre om å møtes i parken/på lekeplassen.

Anonymkode: b87b9...a31

[Gjest GoldenLioness]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å si at en 1,5 åring er understimulert ut i fra hva TS skriver, synes jeg å dra det langt. Høres ut som et helt vanlig, sunt og friskt barn som er nysgjerrig og interessert. Det å holde på sånn i den alderen er en måte å lære om det rundt seg på.

Er et større problem med overstimulerte barn i den alderen, bare det å få utforske nye ting gjør store inntrykk på så små barn. Det som er viktig i denne alderen er trygghet og en stødig omsorgsperson som er der.

Synes det er unødvendig å få TS til å føle seg som en enda dårligere mor enn hun føler fra før. Det hun beskriver er helt normalt i den alderen. Like normalt som det er med slitne foreldre som ikke alltid klarer å gjøre alt perfekt etter boka hele tiden.

Anonymkode: 9baf6...cb5

Jeg påstår ingenting. Jeg fikk inntrykk. Ts må gjerne rette meg. 

Endret 5. april 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Tusen takk for de gode rådene og alle tips jeg har fått. 

Jeg skal bli litt flinkere til å inkludere henne i mine hjemmeoppgaver, i stedet for å bli irritert og sint bare for små bagateller. 

Vi var på en lekeplass idag, og møtte ei som har to barn. Det var koselig og jeg så at hun hadde det veldig gøy. Nå kom vi nettopp hjem, og nå sover hun i vognen, utslitt men veldig tilfreds. Slike dager som dette går mye bedre enn de dagene vi er bare hjemme, som en anonym tipset om. Dagene går mye fortere. Får også litt mindre skyldfølelse, hvis jeg setter på tven en halvtime før hun skal spise kveldsmat også da. Men kan noen si meg hvor mye dere lar deres barn se på TV? Jeg føler at jeg lar henne se for mye.. Hun ser kanskje en halvtimes/times tid hver dag..  

Jeg må også bli litt flinkere til å ikke bli så kvass. Som foreksempel idag, nektet hun å skifte bleie. Hun lå å slengte seg fra ene siden til den andre og hun skrek, og jeg ble bare mer og mer sint. Tilslutt bare tipper det, og jeg bare tar henne raskt opp til skulderen og tramper fort til stua, uten bleie. Setter henne på gulvet og jeg går ut av rommet, puster, og kommer inn igjen. For henne ser det ikke ut som om at det er noe som er galt. Hun tramper forsiktig til sofaen, og begynner å trykke på fjernkontrollene som ligger på bordet. Jeg derimot, er sint. Jeg føler meg som en forferdelig mamma når jeg samler meg igjen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få bort dette.. jeg blir bare så frustrert, og plutselig snapper det bare  Jeg føler meg ikke som en god mor når jeg oppfører meg slik... 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4fec2...4fc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for de gode rådene og alle tips jeg har fått. 

Jeg skal bli litt flinkere til å inkludere henne i mine hjemmeoppgaver, i stedet for å bli irritert og sint bare for små bagateller. 

Vi var på en lekeplass idag, og møtte ei som har to barn. Det var koselig og jeg så at hun hadde det veldig gøy. Nå kom vi nettopp hjem, og nå sover hun i vognen, utslitt men veldig tilfreds. Slike dager som dette går mye bedre enn de dagene vi er bare hjemme, som en anonym tipset om. Dagene går mye fortere. Får også litt mindre skyldfølelse, hvis jeg setter på tven en halvtime før hun skal spise kveldsmat også da. Men kan noen si meg hvor mye dere lar deres barn se på TV? Jeg føler at jeg lar henne se for mye.. Hun ser kanskje en halvtimes/times tid hver dag..  

Jeg må også bli litt flinkere til å ikke bli så kvass. Som foreksempel idag, nektet hun å skifte bleie. Hun lå å slengte seg fra ene siden til den andre og hun skrek, og jeg ble bare mer og mer sint. Tilslutt bare tipper det, og jeg bare tar henne raskt opp til skulderen og tramper fort til stua, uten bleie. Setter henne på gulvet og jeg går ut av rommet, puster, og kommer inn igjen. For henne ser det ikke ut som om at det er noe som er galt. Hun tramper forsiktig til sofaen, og begynner å trykke på fjernkontrollene som ligger på bordet. Jeg derimot, er sint. Jeg føler meg som en forferdelig mamma når jeg samler meg igjen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få bort dette.. jeg blir bare så frustrert, og plutselig snapper det bare  Jeg føler meg ikke som en god mor når jeg oppfører meg slik... 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4fec2...4fc

Ang bleie, vi droppet hele stellebordet og la madrassen på gulvet. Da forsvant faren for å dette ned. Lot ungen holde våtservietter, ta med leke osv når vi vasket og lot ungen stå når vi tok på bleie. Av og til så stikker han av bleieløs å hyler i latter å da lar vi han bare løpe. Hva er det verste som kan skje? Ungen tisser på gulvet. Det kan vaskes. Men ungen har det gøy iallfall.

Ang tv så pleier han å få se om morningen. Han er treig om morran å trenger en halvtime for seg selv før han spiser frokost å sånn. MEN de dagene jeg har vært syk eller utrolig sliten så har han fått sett mye mer. Så lenge det ikke er en daglig greie så er det ikke farlig å la ungen se på tv over tid innimellom. Det er lov å være sliten. Det er lov å ta seg en tekopp å ta en pause. Man er ikke dårlig mor forde. Jeg tror det ofte er lett å stille så høye krav ttil seg selv at man tilslutt blir utmattet. Ett barn har mer glede av en glad uthvilt mor enn en utslitt en. Gjør det som er riktig for deg og drit i hva alle andre gjør. Det er din unge og du kjenner henne best. 

Anonymkode: 119e2...82b

[Gjest GoldenLioness]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for de gode rådene og alle tips jeg har fått. 

Jeg skal bli litt flinkere til å inkludere henne i mine hjemmeoppgaver, i stedet for å bli irritert og sint bare for små bagateller. 

Vi var på en lekeplass idag, og møtte ei som har to barn. Det var koselig og jeg så at hun hadde det veldig gøy. Nå kom vi nettopp hjem, og nå sover hun i vognen, utslitt men veldig tilfreds. Slike dager som dette går mye bedre enn de dagene vi er bare hjemme, som en anonym tipset om. Dagene går mye fortere. Får også litt mindre skyldfølelse, hvis jeg setter på tven en halvtime før hun skal spise kveldsmat også da. Men kan noen si meg hvor mye dere lar deres barn se på TV? Jeg føler at jeg lar henne se for mye.. Hun ser kanskje en halvtimes/times tid hver dag..  

Jeg må også bli litt flinkere til å ikke bli så kvass. Som foreksempel idag, nektet hun å skifte bleie. Hun lå å slengte seg fra ene siden til den andre og hun skrek, og jeg ble bare mer og mer sint. Tilslutt bare tipper det, og jeg bare tar henne raskt opp til skulderen og tramper fort til stua, uten bleie. Setter henne på gulvet og jeg går ut av rommet, puster, og kommer inn igjen. For henne ser det ikke ut som om at det er noe som er galt. Hun tramper forsiktig til sofaen, og begynner å trykke på fjernkontrollene som ligger på bordet. Jeg derimot, er sint. Jeg føler meg som en forferdelig mamma når jeg samler meg igjen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få bort dette.. jeg blir bare så frustrert, og plutselig snapper det bare  Jeg føler meg ikke som en god mor når jeg oppfører meg slik... 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4fec2...4fc

Så bra at hun fikk litt utenfra stimulans. Du vil nok merke stor forskjell om hun er mer med andre barn. Kanskje du kan finne andre foreldre som du kan ha faste lekedager med.

Angående bleieskift så vil det nok være lettere å skifte på gulv eller stående. Når de begynner å bli så store så vil de ofte være mer selvstendige og hjelpe til og klare mer og mer selv. Fortell henne at dere nå skal skifte bleie og at du trenger en bleieassistent. Hun kan holde den rene bleien selv og du kan vise henne hvor stor pris du setter på at hun hjelper til og hun vil også føle mestring over å være med på prosessen.

De er kanskje små, men husk at de er små mennesker som får med seg mye mer enn du tror. Hun fanger opp følelser og hun merker frustrasjonen din og det kan påvirke henne til å bli mer vanskelig. Om du heller setter opp ting mer som en lek og lar henne være med på det, få ta enkle avgjørelser etc og ikke minst gi henne masse positivt oppmuntring ved ønske atferd så vil du forsterke selvbildet hennes og hun vil hige etter mer ros.

Noen ganger slår deg seg selvsagt vrang, men det er utrolig viktig å huske at dette er et lite menneske med egen vilje og som fanger opp det meste av hvordan du ter deg ovenfor henne. Øv på å telle til 10 så du ikke snapper. Om du er bestemt og konsekvent så trenger en sjelden å mase mye på barnet for de skjønner at de ikke slipper unna og at du er staere.

 

Endret 5. april 2018 av GoldenLioness

[Muffin]

Du har fått mange gode råd, og som flere andre har vært inne på tror jeg det ville vært lurt å senke forventningene litt når det kommer til rot og kaos. Barn i den alderen er små oppdagere, og alt skal utforskes og aller helst endevendes

Sønnen min er en nysgjerrig rotekopp av dimensjoner, og jeg har satt barren ekstremt lavt for hva som er innafor og ikke når det kommer til rot - når han endevender alt av skap og skuffer (det vil si, flere ganger daglig) lar jeg han gjøre det, og prøver å tilrettelegge så han kan gjøre det på en trygg måte. Rydde opp kan jeg gjøre når han går videre til neste ting eller skal sove, og så får jeg tåle at det ser grusomt ut akkurat der han nettopp har vært frem til da. 

Samtidig har jeg oppdaget at det at han gjerne vil utforske alt av kjøkkenutstyr/klær/kommoder er en slags måte å herme etter oss på, og noen ganger iherdige forsøk på å hjelpe til! For eksempel vil han alltid klatre inn i oppvaskmaskinen, og der hvor jeg tidligere løftet han vekk og sa "nei", har jeg nå begynt å sette meg ned med han og rydde ut/sette inn sammen med han - og det er faktisk det han gjør, gir meg skjeer og små kopper så jeg kan sette det inn i skapet. Det tar mye lengre tid, og er ikke det morsomste jeg kan tenke meg, men han er blid, storkoser seg og føler at han bidrar  

Nå involverer jeg han i alle dagligdagse plikter - tørker jeg støv, får han en våtserviett og "tørker" sammen med meg, eller "hjelper til" med å brette sengetøy. 

Dette ble mye om meg og mitt, men poenget er vel egentlig at du kan utnytte nysgjerrigheten til å få gjort det du må i hjemmet, uten å gå på veggen av frustrasjon fordi det bare blir kaos

Endret 6. april 2018 av Muffin