AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #1 Skrevet 4. april 2018 Dette er et veldig flaut tema, men er det bare jeg som føler meg litt sliten og lei av å være mamma? Jeg tror kanskje jeg begynner å gå bananas. Jeg fikk mitt første barn for snart 17 mnd siden. Jeg føler for tiden at jeg blir fort irritert og oppgitt, og dagene går sinnsykt tregt. Vi flyttet rett før jeg ble gravid, så jeg har ingen familie eller noen nær venner i nærheten. Idag gikk hun å åpnet en kjøkkendør 15 gangeri mens jeg laget mat til henne, som hun ikke likte. Jeg prøvde igjen å lage noe annet, og da prøvde hun å åpne kjøkkendøren 15 ganger til (finnes ikke noe barnelås som passer for disse dørene, hvis noen undrer på hvorfor jeg ikke har fikset det...) Prøver jeg å sette på støvsugeren, kommer hun for å slå den av, skal jeg rydde - roter hun, skal vi ut på tur - er det alltid noe som gjør at vi ikke kommer oss av gårde før en halv time senere (igår var det klatring på kjøkkenbordet og er sto det en kald kopp med kaffe....) Jeg blir så fort sint, og føler noen ganger at jeg er litt for kvass til henne. Jeg ønsker jo å være verdens beste mamma, men jeg føler at jeg feielr.. Jeg føler også en skyldfølelse hvis jeg setter på tven eller gir henne ipaden en liten stund, så det er flere dager jeg bare leker med henne, selv om jeg burde ha vasket, ryddet, vakset klær etc... Hvor mye lar dere deres barn se på tv/ipad? Jeg føler meg som en forfedelig mamma! Jeg er jo ufattelig glad i henne, men dagene går jo så sinnsykt tregt. Dagene går litt raskere når vi har noen planer, men som idag, var vi bare hjemme. Er det bare jeg som er kvass og kan bli fort sint til min baby? Føler nesten som om at jeg trenger profosjenell hjelp... Ønsker jo ikke å være sint på henne. Anonymkode: 4fec2...4fc
Gjest GulSol Skrevet 4. april 2018 #2 Skrevet 4. april 2018 Tar du D-vitamin? Jeg følte meg helt utkjørt til jeg begynte å ta det. Fikk påvist mangel hos legen, men det er ikke nødvendig med legetime for å ta tilskudd. Bor du i Norge på vinteren, så er det mer enn nok til å få mangel! Du er ikke alene! I dag har ungen min klatret på stuebordet, omøblert alle skoene på gangen 2 ganger, rotet med kattematen et par ganger, kastet alle lekene sine ned trappa og mye mye mer. Det hører til. Galskap! Frustrerende, men hva skal man gjøre da? Ungen kjeder seg sikkert. Strekker grenser og utforsker ting.
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #4 Skrevet 4. april 2018 Nei, du er ikke alene om å være sliten. Hørtes akkurat ut som hverdagene her. Nå har hun i tillegg lært seg å åpne dører, så der jeg før bare kunne lukke dører til rom hun ikke skulle være på ,må nå låses. Et eksempel er inne på doen, har funnet ut at det er veldig morro å kaste alt i do. Kattematen går utover hele kjøkkengulvetiden, og i tillegg veldig artig å helle vann oppi den også. Kattematen må derfor settes bort og tas fram igjen hver gang katta kommer og maser om mat, som igjen er ganske mange ganger daglig. Når katta begynner å spise, så prøver hun å jage den bort. For det er jo ikke lov å drive med kattematen som hun selv har lært av meg 😅 I tillegg kommer storebror og klager på at lillesøster får så mye oppmerksomhet, så må være der så mye jeg kan for han også. Har dårlig samvittighet for alt hele tiden. Dette var bare noen eksempler, og sånn går no dagan. Anonymkode: 9baf6...cb5 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #5 Skrevet 4. april 2018 Jeg skal egentlig ikke ha D mangel, for går på calsigran (men så er jeg jo veldig flink til å glemme å ta den også..) Skal ta blodprøve neste gang jeg er til legen men er det normalt å bli sint på en baby som er 17 mnd? Hun vet jo kanskje bedre, og så kommer jeg å blir så kvass... Hun går bh 2 ganger i uken. Privat, for i det landet jeg bor i, er det ikke normalt å sette barna sine i bh før de fyller 3. Mannen jobber og jeg er hjemme med henne. Hun har masse leker, bøker ++, men det ser ut som om at det er morsommere å være klatremus på mamma hele dagen lang. Jeg får jo ikke lagt inn vottene i skapet, før hun står under og tar ut alle klærne i nederste skuff. jeg er bare sliten, og jeg er så redd for at det er bare jeg som reagerer slik som jeg gjør.. Anonymkode: 4fec2...4fc
Gjest GoldenLioness Skrevet 4. april 2018 #6 Skrevet 4. april 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skal egentlig ikke ha D mangel, for går på calsigran (men så er jeg jo veldig flink til å glemme å ta den også..) Skal ta blodprøve neste gang jeg er til legen men er det normalt å bli sint på en baby som er 17 mnd? Hun vet jo kanskje bedre, og så kommer jeg å blir så kvass... Hun går bh 2 ganger i uken. Privat, for i det landet jeg bor i, er det ikke normalt å sette barna sine i bh før de fyller 3. Mannen jobber og jeg er hjemme med henne. Hun har masse leker, bøker ++, men det ser ut som om at det er morsommere å være klatremus på mamma hele dagen lang. Jeg får jo ikke lagt inn vottene i skapet, før hun står under og tar ut alle klærne i nederste skuff. jeg er bare sliten, og jeg er så redd for at det er bare jeg som reagerer slik som jeg gjør.. Anonymkode: 4fec2...4fc Det er ikke normalt å bli sint på så små barn. Jeg tenker hun er understimulert. At hun har leker og bøker er ikke det samme som å leke sammen med andre barn. Sønnen vår på 2,5 år har hatt en aktiv påske med masse morsomme ting å gjøre, men de siste par dagene begynte han å bli mer rampete og grinete. Han savnet definitiv bhg. I dag var første dagen igjen i bhg og vi fikk en utrolig blid og rolig gutt hjem igjen. Selv om de er små så er de nysgjerrig og trenger nye inntrykk. Turer ute, lekeplass med andre barn etc. Å bare være med mamma blir kjedelig og da kommer det frem med at barnet blir masete og rampete.
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #7 Skrevet 4. april 2018 Du har en sunn og frisk unge. Det er helt jævlig,men du må igjennom det. Holder på med det samme med en 3-åring nå. Om man knekker kodene går det bra, viss ikke er det krise banan. Hold ut! Anbefaler å ta et blodbilde om du føler deg utilstrekkelig! Jeg var ekstremt lav i D-vitami. Anonymkode: 28310...670
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #8 Skrevet 4. april 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: 3 minutter siden, GoldenLioness skrev: Det er ikke normalt å bli sint på så små barn. Jeg tenker hun er understimulert. At hun har leker og bøker er ikke det samme som å leke sammen med andre barn. Sønnen vår på 2,5 år har hatt en aktiv påske med masse morsomme ting å gjøre, men de siste par dagene begynte han å bli mer rampete og grinete. Han savnet definitiv bhg. I dag var første dagen igjen i bhg og vi fikk en utrolig blid og rolig gutt hjem igjen. Selv om de er små så er de nysgjerrig og trenger nye inntrykk. Turer ute, lekeplass med andre barn etc. Å bare være med mamma blir kjedelig og da kommer det frem med at barnet blir masete og rampete. Har ingen tro på at dette har med understimulering å gjøre når det er så små barn. Det er en alder hvor alt skal utforskes og nysgjerrigheten er stor. Var på helsestasjonen hvor det var gruppe på 1,5 års kontrollen, alle hadde samme problem og helsesøster fortalte at dette bare er et tegn på at barna utvikler seg normalt. En 2,5 åring har kommet lenger og er over denne perioden. Hvis eldre barn oppfører seg slik, da kan man begynne å tenke understimulering. Anonymkode: 4fec2...4fc Anonymkode: 9baf6...cb5 5
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #9 Skrevet 4. april 2018 Det er ikke vanlig at så små barn aktiviserer seg selv, så inntil videre må du nok belage deg på å leke/gjøre aktiviteter sammen. Men, det er håp, fra ca 2-3 år kan de leke litt mer selvstendig (selvfølgelig individuelt). Du får ta henne med på det du gjør enten det er klesvask eller matlaging...gå mye tur, vær ute og i aktivitet. Anonymkode: ebde5...186 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #10 Skrevet 4. april 2018 16 minutter siden, GoldenLioness skrev: Det er ikke normalt å bli sint på så små barn. Jeg tenker hun er understimulert. At hun har leker og bøker er ikke det samme som å leke sammen med andre barn. Sønnen vår på 2,5 år har hatt en aktiv påske med masse morsomme ting å gjøre, men de siste par dagene begynte han å bli mer rampete og grinete. Han savnet definitiv bhg. I dag var første dagen igjen i bhg og vi fikk en utrolig blid og rolig gutt hjem igjen. Selv om de er små så er de nysgjerrig og trenger nye inntrykk. Turer ute, lekeplass med andre barn etc. Å bare være med mamma blir kjedelig og da kommer det frem med at barnet blir masete og rampete. Eh, jo, det er mange foreldre som blir irriterte og sinte, selvom barna er små, når de er slitne! Det som ikke er normalt, er å ta sinnet og irritasjonen ut på barnet. Anonymkode: 7c392...653 11
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #11 Skrevet 4. april 2018 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eh, jo, det er mange foreldre som blir irriterte og sinte, selvom barna er små, når de er slitne! Det som ikke er normalt, er å ta sinnet og irritasjonen ut på barnet. Anonymkode: 7c392...653 Signerer. Helt normalt å miste hodet. Det som betyr noe er hvordan man formidler og gir utløp for frustrasjonen Anonymkode: 28310...670 4
Gjest GoldenLioness Skrevet 4. april 2018 #12 Skrevet 4. april 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eh, jo, det er mange foreldre som blir irriterte og sinte, selvom barna er små, når de er slitne! Det som ikke er normalt, er å ta sinnet og irritasjonen ut på barnet. Anonymkode: 7c392...653 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Signerer. Helt normalt å miste hodet. Det som betyr noe er hvordan man formidler og gir utløp for frustrasjonen Anonymkode: 28310...670 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir så fort sint, og føler noen ganger at jeg er litt for kvass til henne Å bli fort sint og kvass mot en 17 mnd gammel baby er ikke normalt i mine øyne. Irritert, sliten? Ja, men å bli så sint at en er kvass mot en baby er et tegn på at en burde snakke med noen om sinnet og frustrasjonen.
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #13 Skrevet 4. april 2018 2 minutter siden, GoldenLioness skrev: Å bli fort sint og kvass mot en 17 mnd gammel baby er ikke normalt i mine øyne. Irritert, sliten? Ja, men å bli så sint at en er kvass mot en baby er et tegn på at en burde snakke med noen om sinnet og frustrasjonen. Det er vanskelig å vite hva ts mener med kvass. Kvass vil jeg tro er å være litt strengere i stemmen, som når en irettesetter/korrigerer barnet, og det forstår jeg at ts gjør i hennes situasjon. Anonymkode: 7c392...653 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2018 #14 Skrevet 4. april 2018 Siden det skapet er så spennende ville jeg lagt ting hun kan rote med i det skapet. Kanskje hun heller underholder seg selv mens du lager mat enn å irritere deg. Kanskje hun trenger mer fysisk aktivitet og mer utelek på dagtid for å få riktig utløp? Kanskje du trenger å ha en frihelg hvor du kan reiser hjem til venner og familie. Av erfaring vet jeg det hjelper i tøffe perioder. Bare gjøre noe du pleide å gjøre før du ble mamma. Når hun hele tiden skrur av støvsuger, hva med å la henne prøve å støvsuge sammen med deg? Vanvittig spennende for sånne små, dere har hele dagen så at det går treigt har lite å si. Gjør det til en lek. 30 min på å komme seg ut døra er vanlig med små barn, kan virke ekstra irriterende når det er mye annet. Pust med magen og tenk at dere ikke stresser med noe. At barn roter når mor rydder skjer i de aller fleste hjem. Prøve å få ryddingen til en lek hun kan være med på og? Ellers prøver jeg å tenke at så lenge barnet ikke skader seg eller andre så går alt bra. Anonymkode: 07a1d...23c 3
Gjest GoldenLioness Skrevet 5. april 2018 #15 Skrevet 5. april 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vanskelig å vite hva ts mener med kvass. Kvass vil jeg tro er å være litt strengere i stemmen, som når en irettesetter/korrigerer barnet, og det forstår jeg at ts gjør i hennes situasjon. Anonymkode: 7c392...653 Får en dårlig samvittighet så er det nok magefølelsen som sier at en ikke takler det særlig bra og er for sint og kvass. Jeg får inntrykk av at dette skjer ofte og det er et tegn på at Ts selv innser at ting ikke er som det burde. Vi blir alle slitne og kan bli litt streng om barnet er rampete og trass, men jeg er bestemt og konsekvent når det skjer og jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor barnet når jeg setter han på plass fordi jeg vet at jeg gjør det på rett måte. Man vet selv om man ofte er sint og ikke reagerer på en sunn måte. Så små barn vil ikke få noe postitivt ut sv en mor som ofte oppfattes sint og snapper. Man får bedre respons med å være fast og bestemt uten å virke sinna hele tiden. Når det er sagt så tror jeg barnet er understimulert av å være mye alene med mor.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2018 #16 Skrevet 5. april 2018 Føler med deg. Her er situasjonen ganske lik, til tross for fulltid i barnehagen. Jeg er nok også litt for kvass de dagene jeg er mest sliten, men jeg føler også at en som har passert 1,5 år og forstår beskjeder men velger å ignorere må settes litt på plass. Jeg gir en mild beskjed først, men blir fort litt kvass dersom han ikke hører. Visse dager. Men jeg gir også uendelig mye kos, og kan i neste håndvending be om unnskyldning og si at mamma er sliten. De må jo bare lære tenker jeg. Anonymkode: a7e2d...cfc
Bambi1995 Skrevet 5. april 2018 #17 Skrevet 5. april 2018 Akkuratt den perioden der syntes jeg/vi også var SYKT slitsom!! Nå er han 2,5 år og alt er lettere nå(untatt "trassen" haha)
AnonymBruker Skrevet 5. april 2018 #18 Skrevet 5. april 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg skal egentlig ikke ha D mangel, for går på calsigran (men så er jeg jo veldig flink til å glemme å ta den også..) Skal ta blodprøve neste gang jeg er til legen men er det normalt å bli sint på en baby som er 17 mnd? Hun vet jo kanskje bedre, og så kommer jeg å blir så kvass... Hun går bh 2 ganger i uken. Privat, for i det landet jeg bor i, er det ikke normalt å sette barna sine i bh før de fyller 3. Mannen jobber og jeg er hjemme med henne. Hun har masse leker, bøker ++, men det ser ut som om at det er morsommere å være klatremus på mamma hele dagen lang. Jeg får jo ikke lagt inn vottene i skapet, før hun står under og tar ut alle klærne i nederste skuff. jeg er bare sliten, og jeg er så redd for at det er bare jeg som reagerer slik som jeg gjør.. Anonymkode: 4fec2...4fc JA det er normalt. Jeg har en på 19 måneder nå. Hans misjon i dette tidspunktet i livet er å irritere meg å gjøre ting han ikke får lov til. Helst på en sånn måte at han setter seg selv i fare så jeg må være supermann flere ganger om dagen for å averge situasjoner. Min løsning, gi opp. Drar hun ting ut av skapet så la de ligge. For henne er det en lek. Hun gjør en ting, du gjør en ting og gjenta. La det ligge til hun mister interessen og kom tilbake til rotet senere. Om hun er som min så følger hun deg som en borrelås så når det har ligge en stund så ta henne med tilbake å si at nå skal vi rydde! Kan du gi mamma det og det? Så flink du er som hjelper til med......... Og gjør det samme på alt. Når det gjelder kjøkkenskapene så fjern alt hun kan skade seg på inni der å la ho utforske. Når de får lov til noe over tid så mister de interessen for det. Min feks har ikke interesse av skapene på kjøkkenet lenger, har ikke hatt det på godt over en måned. De er undersøkt i alle krinkelkroker og alt er tygd på eller hive i veggen minst en gang. De små er helt vilt nyskjerrige. La de undersøke og gå lei. Det som står i vinduskarmen har han ikke rørt på to uker nå! Og han har ikke danset på spisebordet på 14 dager. Med en gang du slipper kontrollen så vil du merke det på humøret også. Det hjalp iallefall på meg. Jeg er egentlig skikkelig pedantisk så det satt langt inne å la guttungen rote. Men det går seg til. Han er blitt mye flinkere til å la ting være nå. Det er jo ikke spennende lenger siden han får lov og han synes det er skikkelig stas å bli med å rydde å legge inn i oppvaskmaskin og vaskemaskin, skuffer, tørke med klut å få lov til å støvsuge osv. Ellers så anbefaler jeg noen netter uavbrutt søvn for å hjelpe på humøret. Anonymkode: 119e2...82b 4
AnonymBruker Skrevet 5. april 2018 #19 Skrevet 5. april 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke vanlig at så små barn aktiviserer seg selv, så inntil videre må du nok belage deg på å leke/gjøre aktiviteter sammen. Men, det er håp, fra ca 2-3 år kan de leke litt mer selvstendig (selvfølgelig individuelt). Du får ta henne med på det du gjør enten det er klesvask eller matlaging...gå mye tur, vær ute og i aktivitet. Anonymkode: ebde5...186 Min har alltid aktivisert seg selv. Alltid vært veldig selvstendig i lek. Så det er ingen mal det du sier der. Anonymkode: 119e2...82b
AnonymBruker Skrevet 5. april 2018 #20 Skrevet 5. april 2018 6 timer siden, GoldenLioness skrev: Får en dårlig samvittighet så er det nok magefølelsen som sier at en ikke takler det særlig bra og er for sint og kvass. Jeg får inntrykk av at dette skjer ofte og det er et tegn på at Ts selv innser at ting ikke er som det burde. Vi blir alle slitne og kan bli litt streng om barnet er rampete og trass, men jeg er bestemt og konsekvent når det skjer og jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor barnet når jeg setter han på plass fordi jeg vet at jeg gjør det på rett måte. Man vet selv om man ofte er sint og ikke reagerer på en sunn måte. Så små barn vil ikke få noe postitivt ut sv en mor som ofte oppfattes sint og snapper. Man får bedre respons med å være fast og bestemt uten å virke sinna hele tiden. Når det er sagt så tror jeg barnet er understimulert av å være mye alene med mor. Hva du gjør har vel ingenting med denne tråden å gjøre, og nå spekulerer du i ts sin situasjon ( understimulert). Det kan ts svare på selv. Anonymkode: 7c392...653
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå