Sosial angst alene i helt ny by

[brokkolikarusell]

Jeg har akkurat flyttet til en ny by fordi jeg skal studere der til høsten. Har fått meg deltidsjobb og flyttet derfor opp tidligere. 

Akkurat nå har jeg det utrolig vanskelig. Jeg er i en helt ny by, større enn jeg er vandt til, det er mange mennesker og mye trafikk. Jeg er vokst opp på landet, så jeg er veldig glad i fred og ro. Jeg kjenner kun en person her som studerer og jobber selv, og har mange forpliktelser. Jeg ser henne derfor ikke så ofte, og ønsker ikke å tvinge meg på henne så mye heller. Jeg bor i et bokollektiv der jeg mistrives allerede etter en uke. Det er rotete, folk setter oppvasken i vasken istedenfor oppvaskmaskinen og rydder ikke opp etter seg. Ingen hadde laget plass til meg i verken kjøleskap, kjøkkenskap eller skap på badet, og i tillegg lukta kjøleskapet skikkelig vondt. Det er en utrolig liten leilighet der vi er fem stk som deler, og det er helt sykt lytt her. Man hører ALT. De som bor her sitter i stuen og snakker klokken 1 om natten. Det har allerede vært to hendelser med (sannsynligvis) fulle mennesker der den ene gangen lukket en ukjent mann opp døren til det lille rommet mitt (som er det eneste jeg har som er privat og jeg føler meg trygg) og andre gang ble jeg vekket av to stk som banket på dørene på alle rommene klokken 3 om natten (jeg hadde akkurat sovnet da jeg sliter med søvn, og skulle tidlig på jobb dagen etter). Jeg er utrolig konfliktsky, og sa ingenting (noe jeg vet jeg burde gjort). Jeg har også vært så overveldet med nye ting at jeg har holdt meg på rommet når jeg har vært hjemme, for jeg ikke har orket å snakke med nye mennesker. Heldigvis skal jeg flytte over til et nytt bokollektiv i morgen da det hadde skjedd en feil, så det finnes lyspunkt. 

Jobben er også enormt psykisk krevende og tar veldig mye energi fra meg. Om dagene gjør jeg ingenting fordi jeg ikke kjenner noen. Jeg er i tillegg syk og så langt nede at jeg bare ønsker å reise hjem til familien, noe jeg faktisk ikke har råd til. Jeg har akkurat nok til å klare meg her. En i familien går gjennom cellegift, og en annen skal gjennom en operasjon snart. Jeg kjenner jeg så gjerne ønsker å være der for dem. Jeg vet at de har mange rundt seg, men jeg kjenner en utrolig stor frykt for at noe skal gå galt, at jeg skal miste noen. Vi måtte nettopp avlive katten vår og det er egentlig mitt eneste møte med døden av noen jeg virkelig bryr meg om. Jeg er så utrolig redd og nervøs hele tiden for at jeg skal miste noen i familien min, og kjenner jeg bare ønsker å være med dem, men jeg forstår jo at jeg ikke kan leve livet mitt slik, å være redd for at noe skal skje hele tiden.

Det har blitt så mye at jeg vurderer å endre studiested til hjemstedet mitt og flytte. Problemet er jo at jeg har fått meg jobb i den nye byen, og jeg kan ikke akkurat si opp etter bare noen få uker. I tillegg er det utrolig vanskelig å få seg ny jobb, og i og med at jeg ikke har noe sparepenger vil det være en veldig dårlig idè. 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med denne posten, kanskje noen gode råd til hvordan jeg kan føle meg bedre. Det er bare så utrolig vanskelig når jeg føler meg så alene og ensom i en helt ny by. Jeg sliter med sosial angst og aner ikke hvordan jeg skal gå frem for å få venner... Noen som kanskje føler det likt som meg? 

[SoWhat?]

Det var mye for deg å forholde seg til, så det blir vel mye stress og uro i en periode. Jeg tenker at du ikke må gi opp! Noen innstiller seg fort og andre bruker lenger tid. Skjønner godt det med støy, og vant til fred og ro. Kan du finne deg en stamcafe og skrive ned alt du ser rundt deg. Bare skrive ned tanker. Å sitte på café er sosialt mer enn å sitte på et rom, og en kaffe har du sikkert råd til. Når du skriver ned ting du ser, så oppdager du nye ting fordi du blir mer observant. Kanskje du finner noe positivt/underholdende eller whatever. Og så kan en faktisk komme i snakk med folk der. 

Håper der går bra med familiemedlemmene dine! Du sier du vil være hos dem. Men de vil jo at du skal studere, og klare deg, ikke sant?

Ta litt tid til hjelp. Hold ut litt til, for det er LITT dumt å få bakover når en har tatt steget videre. Lykke til! Det blir sikkert bedre!

[brokkolikarusell]

1 time siden, SoWhat? skrev:

Det var mye for deg å forholde seg til, så det blir vel mye stress og uro i en periode. Jeg tenker at du ikke må gi opp! Noen innstiller seg fort og andre bruker lenger tid. Skjønner godt det med støy, og vant til fred og ro. Kan du finne deg en stamcafe og skrive ned alt du ser rundt deg. Bare skrive ned tanker. Å sitte på café er sosialt mer enn å sitte på et rom, og en kaffe har du sikkert råd til. Når du skriver ned ting du ser, så oppdager du nye ting fordi du blir mer observant. Kanskje du finner noe positivt/underholdende eller whatever. Og så kan en faktisk komme i snakk med folk der. 

Håper der går bra med familiemedlemmene dine! Du sier du vil være hos dem. Men de vil jo at du skal studere, og klare deg, ikke sant?

Ta litt tid til hjelp. Hold ut litt til, for det er LITT dumt å få bakover når en har tatt steget videre. Lykke til! Det blir sikkert bedre!

Tusen hjertelig takk for svar! Jeg er vanligvis veldig observant, og liker det med meg selv. Utfordringen min er da å sitte alene på Café, da tanker som «hva tenker andre om meg nå» dukker opp. Likevel synes jeg det var et supert råd, og skal presse meg selv til å gjøre det! Jeg kjenner at jeg har lyst til å prøve, og jeg vet jeg klarer det jeg vil.

Tusen takk igjen, det gav meg motivasjon og en følelse av at noen bryr seg

[Gjest Konditorfrue]

Mange som sitter alene på cafe 💗tenk på deg selv nå,og ta en ting av gangen 

[SoWhat?]

4 minutter siden, brokkolikarusell skrev:

Tusen hjertelig takk for svar! Jeg er vanligvis veldig observant, og liker det med meg selv. Utfordringen min er da å sitte alene på Café, da tanker som «hva tenker andre om meg nå» dukker opp. Likevel synes jeg det var et supert råd, og skal presse meg selv til å gjøre det! Jeg kjenner at jeg har lyst til å prøve, og jeg vet jeg klarer det jeg vil.

Tusen takk igjen, det gav meg motivasjon og en følelse av at noen bryr seg

Vil bare si at jeg vet om mange enslige badegjester som sitter opptatt med sitt! :-) og bare sånn til slutt,så er det biblioteker da. Har kommet i snakk med andre om at vi liker samme bøker osv.

Men lykke til!

[SoWhat?]

Akkurat nå, SoWhat? skrev:

Vil bare si at jeg vet om mange enslige badegjester som sitter opptatt med sitt! :-) og bare sånn til slutt,så er det biblioteker da. Har kommet i snakk med andre om at vi liker samme bøker osv.

Men lykke til!

CAFEGJESTER 

[Snowbrigade]

4 minutter siden, brokkolikarusell skrev:

Tusen hjertelig takk for svar! Jeg er vanligvis veldig observant, og liker det med meg selv. Utfordringen min er da å sitte alene på Café, da tanker som «hva tenker andre om meg nå» dukker opp. Likevel synes jeg det var et supert råd, og skal presse meg selv til å gjøre det! Jeg kjenner at jeg har lyst til å prøve, og jeg vet jeg klarer det jeg vil.

Tusen takk igjen, det gav meg motivasjon og en følelse av at noen bryr seg

Ta med bok eller noe å skrive på/"jobbe med", det er ekstremt vanlig for studenter å sitte på café alene, enten for å jobbe eller koble av, så det er det ingen som stusser over i byer med studenter vil jeg tro, selv om jeg skjønner at det ikke nødvendigvis gjør at det føles bedre du kan også sjekke ut om det finnes noe gratis/billige arrangementer i noen hobbier du liker eller gjerne skulle prøvd? Om du ikke orker tanken på å gå alene kan du få med venninna di på noe sånt en gang hun kan? Å bli kjent med folk er alltid tøft, og såklart langt verre om man har sosial angst, men det hjelper jo hvis det er via en hobby der man har andre ting enn det sosiale å fokusere på også, gjerne en hobby der de som driver med det er sosialt tilgivende og vant til å.føle seg utenfor selv  (De fleste litt nerdete miljøer kan være fantastisk når man sliter med å bli kjent med folk)

[brokkolikarusell]

16 minutter siden, Snowbrigade skrev:

Ta med bok eller noe å skrive på/"jobbe med", det er ekstremt vanlig for studenter å sitte på café alene, enten for å jobbe eller koble av, så det er det ingen som stusser over i byer med studenter vil jeg tro, selv om jeg skjønner at det ikke nødvendigvis gjør at det føles bedre du kan også sjekke ut om det finnes noe gratis/billige arrangementer i noen hobbier du liker eller gjerne skulle prøvd? Om du ikke orker tanken på å gå alene kan du få med venninna di på noe sånt en gang hun kan? Å bli kjent med folk er alltid tøft, og såklart langt verre om man har sosial angst, men det hjelper jo hvis det er via en hobby der man har andre ting enn det sosiale å fokusere på også, gjerne en hobby der de som driver med det er sosialt tilgivende og vant til å.føle seg utenfor selv  (De fleste litt nerdete miljøer kan være fantastisk når man sliter med å bli kjent med folk)

Tusen takk! Liker godt å skrive, pleier å gjøre det for å få ut følelser, så det rådet tar jeg til meg! Ønsker også å bli interessert i bøker igjen, var lesehest når jeg var liten. Tror det var skolen som «ødela» lesegleden min. Har kjøpt et par nye bøker som jeg kan ta med meg😊

[brokkolikarusell]

25 minutter siden, Konditorfrue skrev:

Mange som sitter alene på cafe 💗tenk på deg selv nå,og ta en ting av gangen 

Tusen takk💗

[Elaine Marley]

Jeg kjenner meg litt igjen. Etter å ha bodd lenge på et sted, hvor jeg hadde mye trygghet, så valgte jeg å flytte alene til en ny by. Jeg har også sosial angst og den var mye verre da.

Så mitt tips er å ikke gi opp. Først og fremst må du jo bli vant til denne nye situasjonen og det kan ta litt tid. Godt at du skal flytte til nytt sted. Det er ikke alltid man trives der man bor, men det kan du jo se hvordan går på det nye stedet.

Et annet tips er å komme deg ut og bli kjent med stedet du bor på. Ikke sitt inne for mye. Da grubler man gjerne og kjenner seg ekstra ensom. Kanskje du kan sjekke ut om det er aktiviteter og hobbyer du kan drive med. Det er sikkert flere organisasjoner osv på studiestedet som du kan sjekke ut.

Det kan nok bli litt kjipt nå i begynnelsen. Du kjenner nesten ingen, alt er nytt osv, men gjør noe positivt og prøv å se fremover. Det er helt normalt å ha det sånn, men stort sett blir det bedre etter hvert og blir det ikke det så vet du i hvert fall at du har prøvd

Endret 4. april 2018 av Elaine Marley

[Gjest Konditorfrue]

Akkurat nå, brokkolikarusell skrev:

Tusen takk💗

Du er nok sterkere enn du tror (leser mellom linjene) 💕 💕 ta EM dag om gangen 

[AnonymBruker]

1 time siden, Konditorfrue skrev:

Mange som sitter alene på cafe 💗tenk på deg selv nå,og ta en ting av gangen 

Å sitte alene på cafe er ikke akkurat noe folk med sosial angst gjør.

TS. Hvilken by er du i om jeg kan spørre? Jeg ville gjerne truffet deg. Har sosial angst selv, isolerer meg pga det og er deprimert. Jeg trenger også noen å prate med.

Anonymkode: 9deff...b11

[brokkolikarusell]

11 timer siden, Elaine Marley skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Etter å ha bodd lenge på et sted, hvor jeg hadde mye trygghet, så valgte jeg å flytte alene til en ny by. Jeg har også sosial angst og den var mye verre da.

Så mitt tips er å ikke gi opp. Først og fremst må du jo bli vant til denne nye situasjonen og det kan ta litt tid. Godt at du skal flytte til nytt sted. Det er ikke alltid man trives der man bor, men det kan du jo se hvordan går på det nye stedet.

Et annet tips er å komme deg ut og bli kjent med stedet du bor på. Ikke sitt inne for mye. Da grubler man gjerne og kjenner seg ekstra ensom. Kanskje du kan sjekke ut om det er aktiviteter og hobbyer du kan drive med. Det er sikkert flere organisasjoner osv på studiestedet som du kan sjekke ut.

Det kan nok bli litt kjipt nå i begynnelsen. Du kjenner nesten ingen, alt er nytt osv, men gjør noe positivt og prøv å se fremover. Det er helt normalt å ha det sånn, men stort sett blir det bedre etter hvert og blir det ikke det så vet du i hvert fall at du har prøvd

Du har veldig rett i det at man isolerer seg dersom man sitter for mye inne, det har jeg gjort flere ganger. Det verste er at jeg er fullt klar over det, men det er så utrolig vanskelig å gjøre noe med det.

I dag skal jeg på to visninger, og så har jeg veldig lyst å prøve å sitte på cafe alene en dag. Tusen takk for gode råd😊

[brokkolikarusell]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å sitte alene på cafe er ikke akkurat noe folk med sosial angst gjør.

TS. Hvilken by er du i om jeg kan spørre? Jeg ville gjerne truffet deg. Har sosial angst selv, isolerer meg pga det og er deprimert. Jeg trenger også noen å prate med.

Anonymkode: 9deff...b11

Nei jeg kjenner at det er en enormt stor utfordring, men jeg har lenge hatt lyst til akkurat det. Jeg liker godt å skrive, og det ser så koselig ut når folk sitter å arbeider med noe på cafe, sånn som i filmene😅 

Har flyttet til Kristiansand

[Devilheart]

Haha, ble veldig nysgjerrig på hvor du holdt til, og jammen ga du svaret selv. De sier det er veldig bra studentmiljø i Kristiansand, men klart hjelper lite når man sliter med sitt og ikke får kommet seg ut og utforsket. Jeg er selv student i Grimstad og vært gjennom mye av det du opplever. Her er mine tips:

- ikke steng tankene inne. Prat med studieveiledere, studentpastoren(kan prate om alt, ikke bare religiøst), skolepsykologen. Ta gjerne kontakt via SiA-Helse, de har mye kjennskap og erfaring om studenter i samme situasjon og kan veilede og henvise deg til riktige personer.

- last ned Uniby Agder-appen. Der samles det alt av tilbud og arrangementer som skjer i begge byene. Bl.a. kafeesamlinger og aktiviteter. Var en tid jeg deltok aktivt på biljardturneringer på Håndverkeren. Høyst mulig du finner noe for din interesse også.

- utforsk byen på egenhånd. Er ikke superkjent i byen, men fine steder å ta noen spaserturer på.

- stikk innom studentkafeen/kulturhuset Østsia. Som andre sier ingen skam å sitte alene og ta seg en kaffe. Noen ganger møter man faktisk på studenter som bryr seg og kan hende de tar kontakt selv når de ser deg alene.

- bosituasjonen din ser jeg du allerede jobber med, og det er bra. Å ha egnet bosted er viktig for studentlivet. Bodde også først i kollektiv når jeg flyttet hit, men det fungerte ikke i lengden, og fant meg liten leilighet jeg bor alene i og stortrives. Ulempen at man må betale litt mer.

Ellers er du velkommen til Grimstad også hvis du vil se mer av studentsamskipnaden og byen. Veldig mye fint her også.

 

[brokkolikarusell]

1 time siden, Devilheart skrev:

Haha, ble veldig nysgjerrig på hvor du holdt til, og jammen ga du svaret selv. De sier det er veldig bra studentmiljø i Kristiansand, men klart hjelper lite når man sliter med sitt og ikke får kommet seg ut og utforsket. Jeg er selv student i Grimstad og vært gjennom mye av det du opplever. Her er mine tips:

- ikke steng tankene inne. Prat med studieveiledere, studentpastoren(kan prate om alt, ikke bare religiøst), skolepsykologen. Ta gjerne kontakt via SiA-Helse, de har mye kjennskap og erfaring om studenter i samme situasjon og kan veilede og henvise deg til riktige personer.

- last ned Uniby Agder-appen. Der samles det alt av tilbud og arrangementer som skjer i begge byene. Bl.a. kafeesamlinger og aktiviteter. Var en tid jeg deltok aktivt på biljardturneringer på Håndverkeren. Høyst mulig du finner noe for din interesse også.

- utforsk byen på egenhånd. Er ikke superkjent i byen, men fine steder å ta noen spaserturer på.

- stikk innom studentkafeen/kulturhuset Østsia. Som andre sier ingen skam å sitte alene og ta seg en kaffe. Noen ganger møter man faktisk på studenter som bryr seg og kan hende de tar kontakt selv når de ser deg alene.

- bosituasjonen din ser jeg du allerede jobber med, og det er bra. Å ha egnet bosted er viktig for studentlivet. Bodde også først i kollektiv når jeg flyttet hit, men det fungerte ikke i lengden, og fant meg liten leilighet jeg bor alene i og stortrives. Ulempen at man må betale litt mer.

Ellers er du velkommen til Grimstad også hvis du vil se mer av studentsamskipnaden og byen. Veldig mye fint her også.

 

Tusen takk for gode råd! Problemet akkurat nå er at jeg ikke har startet studiene enda, starter i høst. Nå jobber jeg kun en deltidsjobb og tanken på å bare «holde ut» til høsten gjør meg bare mer demotivert. Jeg ønsker selvfølgelig å ha en nydelig sørlandssommer som jeg kan tilbringe med venner, men da må jeg finne dem først😅

[Devilheart]

Søren som jeg er distre i dag.. Først glemmer skapnøklene på skolen og at du ikke hadde begynt enda. Våren og sommeren går fort når man holder seg opptatt. Mest sannsynlig skal jeg ingen steder i sommer, så hvis du skulle få lyst til nytt bekjentskap, så har du hvertfall en å kontakte.

[brokkolikarusell]

7 timer siden, Devilheart skrev:

Søren som jeg er distre i dag.. Først glemmer skapnøklene på skolen og at du ikke hadde begynt enda. Våren og sommeren går fort når man holder seg opptatt. Mest sannsynlig skal jeg ingen steder i sommer, så hvis du skulle få lyst til nytt bekjentskap, så har du hvertfall en å kontakte.

Tusen takk!

[Elaine Marley]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å sitte alene på cafe er ikke akkurat noe folk med sosial angst gjør.

TS. Hvilken by er du i om jeg kan spørre? Jeg ville gjerne truffet deg. Har sosial angst selv, isolerer meg pga det og er deprimert. Jeg trenger også noen å prate med.

Anonymkode: 9deff...b11

Jo, det kan man. Det er ikke lett nødvendigvis, men det er noe man kan jobbe mot hvis man ønsker det. Kanskje man i begynnelsen må avlyse det eller kanskje man bare kommer seg til døren før man må snu, men det er steg på veien det også.

10 timer siden, brokkolikarusell skrev:

Du har veldig rett i det at man isolerer seg dersom man sitter for mye inne, det har jeg gjort flere ganger. Det verste er at jeg er fullt klar over det, men det er så utrolig vanskelig å gjøre noe med det.

I dag skal jeg på to visninger, og så har jeg veldig lyst å prøve å sitte på cafe alene en dag. Tusen takk for gode råd😊

Ja, jeg vet det. Det er utrolig vanskelig. Jeg gjør det selv til tider, og det er en sånn gammel vane som jeg gjør når jeg er stressa eller føler meg nede.

Ja, du kan jo starte med små steg først. Du trenger ikke å sitte lenge de første gangene hvis du merker at det er veldig ubehagelig