Jeg kaster bort så mye tid på han, og føler jeg overanalyserer ting

[AnonymBruker]

Jeg har likt en fyr i nesten 2 år, som jeg nesten ikke har sett. Men de gangene jeg har truffet han så har følelsene blusset opp for fullt, vi har tatt en klem, noe som var nok til at jeg hadde lyst til å være inntil kroppen hans hele tiden.
Men siden jeg ikke har sett han sååå ofte, så har jeg heller bare fantasert om hvordan vi ville vært og forsterket forelskelsen gjennom dette. Jeg er nok betatt, men forelsket i det som er i hodet mitt. Jeg har valgt å satse på noe som ikke gir verdens sikreste fremtid økonomisk, men jeg vil heller ikke ha et såkalt stabilt familieliv (enda). Jeg gjør det som føles riktig for meg, trives med livet (bortsett fra dette med han), jeg vet heller ikke helt hva som er hans fremtidsplaner. Sist det var tema så visste han ikke. Vi har begge jobb, men for lite givende til at vi ser jobben som fremtid. Det at jeg ikke vet planene hans plager meg også. Jeg går liksom med et håp inni meg om at det kan by seg en ny sjanse for oss. Det er som om jeg har valgt meg han, men jeg kan jo aldri vite om han dater andre og plutselig  venter barn for eksempel. 

Jeg var så forkusert på han store deler av sommeren at jeg ikke klarte å fokusere på familien og venner  det er slik jeg blir når jeg blir betatt av noen. Det er mye som ligner på besettelse av det jeg opplever, men jeg beholder respekten for folk for det altså. Jeg går ikke rundt vedkommendes leilighet og ser inn  og lignende.

Jeg føler liksom at han er den rette, og at jeg må ta avgjøresler selv. 

Psykologhjelp veies for og imot :/ men hvor lang ventetid er det?

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør du ikke noe mer med saken? Du har likt han i to år og kun gitt en klem?
Men det at han ikke har noen fremtidsplaner er jo et rødt tegn da, og det at han ikke har prøvd å bli bedre kjent med deg på to år er jo også et rødt flagg.

Anonymkode: aee2a...344

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gjør du ikke noe mer med saken? Du har likt han i to år og kun gitt en klem?
Men det at han ikke har noen fremtidsplaner er jo et rødt tegn da, og det at han ikke har prøvd å bli bedre kjent med deg på to år er jo også et rødt flagg.

Anonymkode: aee2a...344

Han har prøvd å bli kjent, men slik som jeg var så føler jeg ikke det er innafor å ta kontakt. 

Han har jobb, men han er lei. Mulig han har planer, men slik jeg har forstått han så vet han ikke helt hva han vil ende opp med. Og det gjør ikke jeg heller... :/ 

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager skal du gå til psykolog for noe så bagatellmessig? Ta tak i livet ditt selv, ikke gjør deg såå hjelpeløs.

Finn ut om han er opptatt og hva dere kan prate om. Virker som dere har mye til felles. Om dere er unge, er det ikke så viktig å ha klare ambisjoner. Drit i det andre sier om rødt flagg. Han har sikkert glemt hvordan du var før eller tilgitt. Bare en måte å finne det ut på. Ta kontakt med ham.

Anonymkode: 92d20...4e6

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i alle dager skal du gå til psykolog for noe så bagatellmessig? Ta tak i livet ditt selv, ikke gjør deg såå hjelpeløs.

Finn ut om han er opptatt og hva dere kan prate om. Virker som dere har mye til felles. Om dere er unge, er det ikke så viktig å ha klare ambisjoner. Drit i det andre sier om rødt flagg. Han har sikkert glemt hvordan du var før eller tilgitt. Bare en måte å finne det ut på. Ta kontakt med ham.

Anonymkode: 92d20...4e6

Er ikke klar  jeg er ALLTID sånn når jeg liker noen! 
Nå er jeg over 25, for å si det slik. 
Det er ingenting som tilsier at han er opptatt... men jeg føler da ikke jeg bare kan ta kontakt slik :/
Kanskje jeg bare skal godta at jeg har det slik..

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

Jeg er veldig sliten i hodet for tiden, og det mistenker jeg sterkt er fordi jeg analyserer og tenker så mye rundt han :/ 

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig sliten i hodet for tiden, og det mistenker jeg sterkt er fordi jeg analyserer og tenker så mye rundt han :/ 

Anonymkode: a5a73...df4

Det mistenker jeg også. Gjør noe med det eller la være. La hue ditt få fred og ikke kast bort livet ditt. Dette er noe vi alle mennesker må ta tak i.

Anonymkode: 8d220...a6c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det mistenker jeg også. Gjør noe med det eller la være. La hue ditt få fred og ikke kast bort livet ditt. Dette er noe vi alle mennesker må ta tak i.

Anonymkode: 8d220...a6c

men hvordan tar man tak i dette på egen hånd?

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

men hvordan tar man tak i dette på egen hånd?

Anonymkode: a5a73...df4

Selvdisiplin. Å bestemme seg for det ene eller det andre og holde ved det, selv om man ikke vet om det er det rette. Noe fatalt utfall får det i hvert fall ikke, uansett hva du velger.

Anonymkode: 8d220...a6c

[AnonymBruker]

Bare send han den meldingen, så ser du hva som skjer fremover. Du må ikke overtenke og legge en plan for hvert steg du skal ta.

Anonymkode: 59ce1...5ee

[AnonymBruker]

Jeg er diagnosert med følelsesmessige forstyrrelser :/ kommer ikke til å være en bra person å date slik som jeg er nå uansett! og ihvertfal ikke å være i forhold med.

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har likt en fyr i nesten 2 år, som jeg nesten ikke har sett. Men de gangene jeg har truffet han så har følelsene blusset opp for fullt, vi har tatt en klem, noe som var nok til at jeg hadde lyst til å være inntil kroppen hans hele tiden.
Men siden jeg ikke har sett han sååå ofte, så har jeg heller bare fantasert om hvordan vi ville vært og forsterket forelskelsen gjennom dette. Jeg er nok betatt, men forelsket i det som er i hodet mitt. Jeg har valgt å satse på noe som ikke gir verdens sikreste fremtid økonomisk, men jeg vil heller ikke ha et såkalt stabilt familieliv (enda). Jeg gjør det som føles riktig for meg, trives med livet (bortsett fra dette med han), jeg vet heller ikke helt hva som er hans fremtidsplaner. Sist det var tema så visste han ikke. Vi har begge jobb, men for lite givende til at vi ser jobben som fremtid. Det at jeg ikke vet planene hans plager meg også. Jeg går liksom med et håp inni meg om at det kan by seg en ny sjanse for oss. Det er som om jeg har valgt meg han, men jeg kan jo aldri vite om han dater andre og plutselig  venter barn for eksempel. 

Jeg var så forkusert på han store deler av sommeren at jeg ikke klarte å fokusere på familien og venner  det er slik jeg blir når jeg blir betatt av noen. Det er mye som ligner på besettelse av det jeg opplever, men jeg beholder respekten for folk for det altså. Jeg går ikke rundt vedkommendes leilighet og ser inn  og lignende.

Jeg føler liksom at han er den rette, og at jeg må ta avgjøresler selv. 

Psykologhjelp veies for og imot :/ men hvor lang ventetid er det?

Anonymkode: a5a73...df4

Er han tanke leser? Du må nesten si ifra til han hva du føler, det verste svaret du får er et nei. Om han sier nei så føler du deg ille i noen dager, så føler du deg mye bedre etterpå. Om du er smart så tar du å spør lett rundt grøten og ser hvor du står hen, og jo lengre du venter jo verre blir det.

lykke til.  

Anonymkode: 6c3be...9b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er han tanke leser? Du må nesten si ifra til han hva du føler, det verste svaret du får er et nei. Om han sier nei så føler du deg ille i noen dager, så føler du deg mye bedre etterpå. Om du er smart så tar du å spør lett rundt grøten og ser hvor du står hen, og jo lengre du venter jo verre blir det.

lykke til.  

Anonymkode: 6c3be...9b9

Takk.
Men kjenner jeg meg selv rett, så tar jeg ikke kontakt, og har nok bare bestemt meg for å glemme han etter hvert. Og ikke la han vite noe om følelsene mine. Og her kommer spørsmålet; Er det slik at når du blir svært betatt, og også over så lang tid, at du må finne ut av det for at følelsene ikke skal vare evig? 
Etter 3. år med ulykkelig forelskelse i tenårene skrev jeg bare en melding til fyren, og fikk aldri noe svar. Han er snart 40 nå og aldri hatt kjæreste, han har alltid slitt med personligheten sin.

Forelsket meg i en jeg kjente godt og vi begynte og henge. Etter hand som vi brukte tid sammen ble jeg mer og mer sikker på at vi kunne bli noe, men på 3.året når vi ble ganske nærme, så var det mer og mer ved han som irriterte meg, og følelsene forsant, til fordel for ny mann.

ble betatt av en på jobben, men ikke sånn dypt. Visste at han ikke var min type på mange måter så der var det ingen analysering.
Men så kom han her da, og det er så masse håpløse, stressa og vonde følelser. Føler det bare blir rart å fortelle han noe som helst. Og det verste er at jeg tror det er verre å ha kjæreslighetssorg over noe du trodde du kunne få, enn den kjærlighetssorgen du får over virkeligheten..

Anonymkode: a5a73...df4

[ElinX0Xpoliti]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk.
Men kjenner jeg meg selv rett, så tar jeg ikke kontakt, og har nok bare bestemt meg for å glemme han etter hvert. Og ikke la han vite noe om følelsene mine. Og her kommer spørsmålet; Er det slik at når du blir svært betatt, og også over så lang tid, at du må finne ut av det for at følelsene ikke skal vare evig? 
Etter 3. år med ulykkelig forelskelse i tenårene skrev jeg bare en melding til fyren, og fikk aldri noe svar. Han er snart 40 nå og aldri hatt kjæreste, han har alltid slitt med personligheten sin.

Forelsket meg i en jeg kjente godt og vi begynte og henge. Etter hand som vi brukte tid sammen ble jeg mer og mer sikker på at vi kunne bli noe, men på 3.året når vi ble ganske nærme, så var det mer og mer ved han som irriterte meg, og følelsene forsant, til fordel for ny mann.

ble betatt av en på jobben, men ikke sånn dypt. Visste at han ikke var min type på mange måter så der var det ingen analysering.
Men så kom han her da, og det er så masse håpløse, stressa og vonde følelser. Føler det bare blir rart å fortelle han noe som helst. Og det verste er at jeg tror det er verre å ha kjæreslighetssorg over noe du trodde du kunne få, enn den kjærlighetssorgen du får over virkeligheten..

Anonymkode: a5a73...df4

Du må skjønne at menn ikke er tanke lesere, og kanskje han ikke tror at du ønsker et forhold med han siden han mye eldre en deg. Jeg garanterer deg at det er bedre at du sårer deg nå enn å pine deg selv i flere år etter på. Jeg måtte være svært proaktiv enn det jeg brukte å være, for min ektemann siden han var skeptisk til 10 års alderforskjell og jeg var så pass ung da (20 år).

Det verste svaret er et nei, og det koster deg kun selvtillit. Å gå til en annen mann når du er betatt av annen er ingen løsing. Ha en vosken prat med han ingen klemer eller noe rart, ha en strait samtale om han, deg og hva du ønsker. Ingen mindgames, ingen tull, ingen planer å bruke venninner hanes, familie eller tilfeldig treffe han på overaskene plasser, bare ha en samtale som voksene og si hva du føler. Akkurat når du gjør det så kan føle at falle ned trappa hadde vært bedre, men etter det så er så mye bedre.         

[AnonymBruker]

20 minutter siden, ElinX0Xpoliti skrev:

Du må skjønne at menn ikke er tanke lesere, og kanskje han ikke tror at du ønsker et forhold med han siden han mye eldre en deg. Jeg garanterer deg at det er bedre at du sårer deg nå enn å pine deg selv i flere år etter på. Jeg måtte være svært proaktiv enn det jeg brukte å være, for min ektemann siden han var skeptisk til 10 års alderforskjell og jeg var så pass ung da (20 år).

Det verste svaret er et nei, og det koster deg kun selvtillit. Å gå til en annen mann når du er betatt av annen er ingen løsing. Ha en vosken prat med han ingen klemer eller noe rart, ha en strait samtale om han, deg og hva du ønsker. Ingen mindgames, ingen tull, ingen planer å bruke venninner hanes, familie eller tilfeldig treffe han på overaskene plasser, bare ha en samtale som voksene og si hva du føler. Akkurat når du gjør det så kan føle at falle ned trappa hadde vært bedre, men etter det så er så mye bedre.         

ok takk, men tror ikke du leste helt innlegget mitt. Han jeg liker nå er bare 2 år eldre.
Han eldre fyren var han første jeg innrømmet følelsene mine til, for 7 år siden

Anonymkode: a5a73...df4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har likt en fyr i nesten 2 år, som jeg nesten ikke har sett. Men de gangene jeg har truffet han så har følelsene blusset opp for fullt, vi har tatt en klem, noe som var nok til at jeg hadde lyst til å være inntil kroppen hans hele tiden.
Men siden jeg ikke har sett han sååå ofte, så har jeg heller bare fantasert om hvordan vi ville vært og forsterket forelskelsen gjennom dette. Jeg er nok betatt, men forelsket i det som er i hodet mitt. Jeg har valgt å satse på noe som ikke gir verdens sikreste fremtid økonomisk, men jeg vil heller ikke ha et såkalt stabilt familieliv (enda). Jeg gjør det som føles riktig for meg, trives med livet (bortsett fra dette med han), jeg vet heller ikke helt hva som er hans fremtidsplaner. Sist det var tema så visste han ikke. Vi har begge jobb, men for lite givende til at vi ser jobben som fremtid. Det at jeg ikke vet planene hans plager meg også. Jeg går liksom med et håp inni meg om at det kan by seg en ny sjanse for oss. Det er som om jeg har valgt meg han, men jeg kan jo aldri vite om han dater andre og plutselig  venter barn for eksempel. 

Jeg var så forkusert på han store deler av sommeren at jeg ikke klarte å fokusere på familien og venner  det er slik jeg blir når jeg blir betatt av noen. Det er mye som ligner på besettelse av det jeg opplever, men jeg beholder respekten for folk for det altså. Jeg går ikke rundt vedkommendes leilighet og ser inn  og lignende.

Jeg føler liksom at han er den rette, og at jeg må ta avgjøresler selv. 

Psykologhjelp veies for og imot :/ men hvor lang ventetid er det?

Anonymkode: a5a73...df4

Jeg vet ikke om jeg forstår hva du spør om, jeg forstår i hvert fall ikke hva det har med saken å gjøre at dere er misfornøyd med jobbene deres. Må dere være fornøyd med jobbene for å være sammen? Spiller det egentlig noen rolle hva planene hans er? Eller dine? Hvis du er forelsket så må du jo bare gå for det og er du heldig så får du en du klage på jobben din med, eller noe sånt.

Anonymkode: e6a0b...be8

[AnonymBruker]

Mitt råd: Bytt jobb og prøv deg på deg denne fyren. 

Anonymkode: e6a0b...be8

[AnonymBruker]

Vil følelsene go over til slutt, selv om jeg ikke sier noe til ham?

Anonymkode: a5a73...df4