Så forbannet på min mann, og ikke minst skuffet.

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har et barn hver, ingen sammen. Men behandler barna likt, og jeg hans barn som min eget. Isted fikk jeg en tlf om at mitt barn var syk og måtte hentes på skolen. Min mann er arbeidsledig for tiden, så jeg ringte han og spurte om han kunne hente barnet mitt sånn at jeg slapp å dra fra jobb. Jeg jobber i helsevesenet, så drar jeg får kollegene mine veldig mye ekstra å gjøre. Han ble så irritert at han bare la på fordi jeg tydeligvis vekte han klokken 10.00, jeg ringte opp igjen og sa jeg synes det var dårlig gjort. Han sa i trass at han kunne hente, og var kjempe sint fordi da måtte jo han gå to ganger til skolen fordi han skulle hente sin egen noen timer senere. Jeg orket i krangle med han, ble lei meg over at han ikke ønsket å hjelpe, og sa oppgitt at da kunne jeg hente selv. 

Så jeg kjører nedover mot skolen, og DER kanskje 1 minutt å gå fra skolen- der gikk mannen. Jeg stoppet å spurte hva som skjedde, da svarte han at når han likesågodt var våken uansett så tok han seg en gåtur til apoteket. Jeg sa' så du som nektet å hjelpe meg fordi du ikke ville flere ganger ut, gikk ut likevel. Går forbi skolen, men kunne ikke tatt med hun'? 

Han så det ikke på den måten sa han, og han skulle jo ikke akkurat ned den gata, men en gate ovenfor. Så det hadde blitt en unødvendig omvei for han. Så nå er vi uvenner, og han mener oppriktig at han har rett til å være sur på meg?!! Fordi jeg ble sur på han. 

For meg handler dette om at jeg føler at de få gangene jeg faktisk spør om hjelp til noe, så er det faktisk ikke hjelp å få eller mye om og men. Og jeg forventer ikke noe, men synes man skal kunne hjelpe hverandre når ting er viktig.

Hva tenker andre om denne situasjonen her? 

Anonymkode: 6ffe4...60d

[AnonymBruker]

Hvorfor være sammen med en slik person?

Anonymkode: edee1...785

[Supernova17]

Hva om du viser han denne teksten du nettopp skrev, så ser han din side av saken? Det virker som han ikke forstår. Det er dårlig gjort. Det kunne ha vært motsatt, at han trengte din hjelp.

Endret 4. april 2018 av Supernova17

[Tba]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor være sammen med en slik person?

Anonymkode: edee1...785

Enig, med den personligheten får han ikke jobb. Så snart har TS en mann som må forsørges, som sover hele dagen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Supernova17 skrev:

Hva om du viser han denne teksten du nettopp skrev, så ser han din side av saken? Det virker ikke som han forstår. Det er dårlig gjort. Det kunne ha vært motsatt, at han trengte din hjelp.

Mens dere på kvinner på KG dømmer han uten å vite hans side av saken. Men jeg vet han er mann så hans side betyr ikke noe.

Anonymkode: 5a33e...d2b

[Gjest Overrasket]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Mens dere på kvinner på KG dømmer han uten å vite hans side av saken. Men jeg vet han er mann så hans side betyr ikke noe.

Anonymkode: 5a33e...d2b

Dette har faktisk ikke noe med kjønnsroller å gjøre i det hele tatt. Han er en ubrukelig tufs som ikke allerede er våken og klar for dagen kl. 10, og som ikke hopper på en mulighet til å hjelpe partneren sin, og ikke nok med det, han forsøker å rettferdiggjøre egen ubrukelighet med komplett ulogiske og irrasjonelle tankemåter.

Endret 4. april 2018 av Overrasket

[Brimi]

Gjør han andre ting som kan hjelpe deg, men som ikke helt gagner han? Eller er han alltid så egoistisk?

 

Jeg hadde blitt forbanna! Dette er slikt man bare gjør for partneren sin, selv om det betyr at man må gå en omvei. Dog, hvis han har utmattelse eller er f.eks deprimert så kan jeg forstå hvorfor det føles som et tiltak for han, men selv om det skulle vært tilfelle så er det lov å si ifra at slikt ikke er greit. .

[AnonymBruker]

For en usympatisk fyr! 

Anonymkode: 15684...472

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om jeg tror på denne historien. 

Anonymkode: 7a2c6...85f

[Peaches]

Fy faen, sånt hadde jeg aldri funnet meg i. Han er hjemmeværende, og skal vær så god få noe å gjøre! Klarer ikke å forstå at noen kan være sammen med et sånt tafatt menneske, kom deg unna 

[Supernova17]

Hvis han var ute og gikk i nærheten, kan jeg ikke komme på noen gode grunner for å ikke hjelpe. Det virker som trass, for min del.

[AnonymBruker]

Hva skal du med en slik mann? Høres jo ut som en umoden og trassig tenåring. Hadde jeg aldri orket.

Anonymkode: f5933...268

[AnonymBruker]

Han skal jo ikke hente barnet for å "hjelpe partneren" heller, men for å utvise helt normal omsorg for et medlem av egen husholdning. 

Anonymkode: 0226f...6f6

[SoWhat?]

Altså, når en blir vekket, så kan en bli sur og irritert. Spesielt hvis en får beskjed om å gjøre noe. Så ble han vel sur og sa dumme ting da. Han så jo han kunne hente selv om han var sint. Du skulle latt ham hente. Han ville sikkert fått av seg sinne.

Så syns det ble mye drama. Du oppfører deg som om han har sviktet på det groveste. Det har han ikke gjort. Du valgte selv og hente henne, så da hadde han vel roet seg da du møtte ham?

Be hverandre om unnskyldning og glem hele greia!

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min mann har et barn hver, ingen sammen. Men behandler barna likt, og jeg hans barn som min eget. Isted fikk jeg en tlf om at mitt barn var syk og måtte hentes på skolen. Min mann er arbeidsledig for tiden, så jeg ringte han og spurte om han kunne hente barnet mitt sånn at jeg slapp å dra fra jobb. Jeg jobber i helsevesenet, så drar jeg får kollegene mine veldig mye ekstra å gjøre. Han ble så irritert at han bare la på fordi jeg tydeligvis vekte han klokken 10.00, jeg ringte opp igjen og sa jeg synes det var dårlig gjort. Han sa i trass at han kunne hente, og var kjempe sint fordi da måtte jo han gå to ganger til skolen fordi han skulle hente sin egen noen timer senere. Jeg orket i krangle med han, ble lei meg over at han ikke ønsket å hjelpe, og sa oppgitt at da kunne jeg hente selv. 

Så jeg kjører nedover mot skolen, og DER kanskje 1 minutt å gå fra skolen- der gikk mannen. Jeg stoppet å spurte hva som skjedde, da svarte han at når han likesågodt var våken uansett så tok han seg en gåtur til apoteket. Jeg sa' så du som nektet å hjelpe meg fordi du ikke ville flere ganger ut, gikk ut likevel. Går forbi skolen, men kunne ikke tatt med hun'? 

Han så det ikke på den måten sa han, og han skulle jo ikke akkurat ned den gata, men en gate ovenfor. Så det hadde blitt en unødvendig omvei for han. Så nå er vi uvenner, og han mener oppriktig at han har rett til å være sur på meg?!! Fordi jeg ble sur på han. 

For meg handler dette om at jeg føler at de få gangene jeg faktisk spør om hjelp til noe, så er det faktisk ikke hjelp å få eller mye om og men. Og jeg forventer ikke noe, men synes man skal kunne hjelpe hverandre når ting er viktig.

Hva tenker andre om denne situasjonen her? 

Anonymkode: 6ffe4...60d

Det er noe galt med dere begge.

Han burde vært oppe og hentet allerede, men du burde også latt ham hente da han faktisk tilbød.

Du lar dine kollegaer få ekstra å gjøre bare fordi du skal leke martyr? 

Anonymkode: 6c32a...410

[Gjest wildfig]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er noe galt med dere begge.

Han burde vært oppe og hentet allerede, men du burde også latt ham hente da han faktisk tilbød.

Du lar dine kollegaer få ekstra å gjøre bare fordi du skal leke martyr? 

Anonymkode: 6c32a...410

Morsinstinkt. Hadde aldri gitt en slik type ansvar for mitt barn.