Hysterisk eller reell sykdomsfrykt?

[Ambi]

Husbonden hadde nylig bursdag og vi hadde i den anledning invitert hans beste venn med familie. Dette er en familie som vi er mye sammen med da vi voksne er gode venner og vi har jevnaldrene barn som også leker bra sammen.

Når dagen opprinner våkner vår yngste (6 år) med feber og er litt snørrete. Han er ikke veldig sjuk og orker besøk, men vi syns vi burde si i fra til gjestene.

Vi ringer og informerer, og de vil diskutere dette litt og skal ringe tilbake. Enden på visa er at de bestemmer seg for å ikke komme - ingen av dem. Han er bekymret for at de skal reise på besøk til hans gamle far om noen dager og er redd for at familien skal bli liggende sjuk eller smitte gamlefar.... De hadde også diskutert å komme uten barn eller at fruen bare poppet innom med presang. Men nei, han "tillot" ikke at noen i familien kom hit så lenge vi har et sykt barn...

Jeg kjente at jeg ble utrolig skuffet! Først og fremst på vegne av han som har bursdag. Men både jeg og ungene hadde også gledet oss og mat var kjøpt inn, kaker bakt osv...

Man bør vel informeres om en potensiell smitterisiko - eller kanskje ikke? Om vi ikke hadde sagt noe ville nok de besøkende (dvs mannen - husbondens kompis) reagert på at guttungen så noe redusert ut. Han er kjent for å være litt småhysterisk mht smitte og sykdom.

Er dette en irrasjonell eller reel frykt fra gjestene? Jeg har helsebakgrunn og et svært avslappet forhold til smitte blandt barn. De går jo i barnehage og skole og eksponeres daglig for smitte - som igjen kan overføres til familien. Samtidig er det kanskje ikke verdt å ta sjansen?

Hva mener dere?

Ambi

[Gjest Gjesta]

Jeg synes at man skal si i fra om sykdom. Jeg gjør alltid det. Så får hver enkelt ta sin beslutning for sin egen del. Det er mange år siden jeg sluttet og ta noe særlig hensyn til det........... blir man syk så blir man syk.... smitte får man overalt.

Men det er klart oppkast/diare - da pleier vi å holde oss i bakgrunn.

Jeg synes du skal vurdere deres beslutning som ok for dem og ikke dvele ved det....... Jeg synes dere har spilt ærlig ovenfor hverandre og det er da ikke noe å dvele ved urett rundt det??

[L@dy]

Jeg synest du gjorde det riktige og si ifra. Men jeg mener samtidig at de overreagerte. Nå har ikke jeg barn selv, så det er mulig jeg vil reagere annerledes da. Men feber og influensa, nei da hadde jeg kommet-og jeg hadde tatt med barn. Igjen - jeg har ikke barn enda, men jeg synest en del foreldre er en smule overhysterisk når det gjelder sykdom.

[Ambi]

Jeg synes at man skal si i fra om sykdom. Jeg gjør alltid det. Så får hver enkelt ta sin beslutning for sin egen del. Det er mange år siden jeg sluttet og ta noe særlig hensyn til det........... blir man syk så blir man syk.... smitte får man overalt.

Men det er klart oppkast/diare - da pleier vi å holde oss i bakgrunn.

Jeg synes du skal vurdere deres beslutning som ok for dem og ikke dvele ved det....... Jeg synes dere har spilt ærlig ovenfor hverandre og det er da ikke noe å dvele ved urett rundt det??

Neida, det er ikke min mening å dvele ved temaet. Det var nok heller et behov for å lufte min egen reaksjon som var skuffelse og en irrasjonell føleles av at mannens i huset overreagerer - og "ødelegger" et middagselskap for 2 familer.... En reaksjon (min) som jeg egentlig er litt flau over...

Ambi

[Gjest Emera]

Fint at du sa fra. Så fikk de avgjøre selv. Hvilket de jo gjorde.

Hvis det kun var frykt for å smitte barna som hadde holdt dem hjemme, så ville jeg syntes de overdrev. Feber og snørr har jo alle barn fra tid til annen! Dessuten så florerer virus og bakterier i denne tiden, og denne familien kan ikke regne med å unngå smitte uansett.

Men det var jo en gammel far der de kunne dratt med smitten til. Om denne faren var svakelig og absolutt ikke burde utsettes for smitte, så skjønner jeg dem jo.

Skjønner godt at du ble skuffet, da. Det blir man jo når man har stelt i stand til selskap og det ikke blir noe av! Uansett årsak!