Gå til innhold

Mannen min vil kjøpe tilbake familiegården, jeg vil ikke.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Vi er begge akademikere, bor i en større by, har jobber vi trives i, barna er godt etablerte. Så får mannen min den ideen at han ønsker å kjøpe tilbake familiegården, ca 3 timers kjøretur fra byen. Gården ble solgt ut av familien for flere år siden. 

Han sier han vil drive jorda. Ta tilbake det som har vært i familiens eie i generasjoner. Han sier at barna fort vil finne seg til rette, og jeg kan finne meg en annen jobb. Men den type utdannelse jeg har gir ingen jobber i bygda hvor gården ligger.

Jeg har aldri hatt sansen for ting- og stedsromantikk og har ingen forståelse for at han som er vokst opp i byen, plutselig skal tilbake til "røttene" sine. Jeg liker det enkle urbane sosiale livet, hvor en lever her og nå og ikke er så romantisk på det med røtter.  

Men hos han har dette med gården blitt en altoppslukende tanke. Å kjøpe den tilbake blir fort 10 mill, omtrent samme sum som vi får hvis vi selger hjemmet vårt i byen (hvor jeg har en mindre eierandel enn han). I tillegg kommer kostnaden ved oppussing (hvor han nok forventer 50-50 fordeling), og for min del et stort inntektstap om jeg sier opp den jobben jeg har nå. Mannen min har en helt annen feksibel type jobb i næringslivet og kan ha hjemmekontor. 

Jeg synes det er uaktuelt å kjøpe denne gården, både fordi jeg trives med livet mitt nå, men også økonomisk er det et tyngre løft for meg enn for han. Hvorfor skulle jeg ønske det ? Jeg merker imidlertid at denne saken betyr så mye for han at han er villig til nærmest å gå over lik / forlate meg, og det kjennes ganske dramatisk akkurat dette.

Skriver dette mest for å lufte det. Kjenner ingen med samme problem. Syns det er overraskende midt i livet at mannen min plutselig ut av det blå insisterer på å flytte på bygda og dyrke jorda.... Hadde jeg vunnet et titalls millioner i lotto skulle jeg nok sponsa kjøpet og vi kunne beholdt huset i byen, men slik situasjonen er, dvs jeg er ikke lottomillionær, hvorfor skulle jeg da risikere personlig økonomi og trivsel ved å flytte til et sted som han har en slags sjelelig tilknytning til som jeg ikke fatter bæra av...

Anonymkode: d38e2...40e

  • Liker 17
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Har dere snakket ordentlig sammen om det?
Kanskje det hadde vært lurt å bestilt timer på familierådgivningskontoret/ familievernkontoret?

Anonymkode: 51061...385

  • Liker 15
Skrevet

Kan ikke du dumpe han og gi meg kontaktinfo. Vi passer godt sammen😍😍😍😍

  • Liker 22
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 51061...385

Skrevet

Midtlivskrise?

  • Liker 28
AnonymBruker
Skrevet

Her er det omvendt, jeg vil bo på gård og samboer vil fortsette å bo i byen. Jeg vet at han aldri vil flytte på gård. Nå bygger vi et funkishus i byen.. men hadde han sagt at han ville flytte på gård, så hadde jeg kvittet meg med funkishuset på dagen ;)

 

Jeg har vell funnet meg i at det ikke blir gårdsliv på meg, fordi jeg vil være sammen med han og jeg vet at han (dessverre) har rett. Jeg liker å reise og være spontan, jeg er rastløs og et liv på gård er ikke forenlig med den livsstilen jeg har. Selv om det egentlig er min største drøm 🙈

Anonymkode: 6eea8...b8c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Stiler meg i kø for å overta mannen din om du dumper han. 

Anonymkode: 89d36...283

  • Liker 8
Skrevet

Jeg veit det virker bakvendt å skulle snakke med mannen din om det jeg nå foreslår. I tilfellet svaret du får gir han blod på tann; Men før han i det hele tatt underholder tanken -Er han sikker på at de som har kjøpt gården ville solgt, og evt hvor mye over verdi måtte dere ha betalt da? For det er faktisk det drømmen egentlig står å går på. 

Når det er sakt så må du være veldig tydelig på at dette ikke er noe du vil, fordi du vil ha den livstilen du har nå, å mere for for at han skal se hvor lite reelt det er.  

Ikke at jeg mener du skal knuse drømmene han så hardt at han starter å bære nag til deg. Mere for å gjøre kort prosess av det hele. For jeg ser ikke for meg at ukjente (?) vil selge en gård de har kjøpt

 

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Sier som en over her. Gå til en rådgivning. Det virker som dette betyr mer for han enn både din og barna deres sin trivsel. Kanskje dere klarer å inngå en form for kompromiss for slik det er nå virker det jo som han kommer til å gjøre dette med eller uten dere.

Anonymkode: 2ea4c...d4f

  • Liker 5
Skrevet

Han virker å ha en veldig romantisk oppfatning av hvordan det er å drive gård. 

Skal han gjøre alt arbeidet selv, eller skal han sette bort alle jobbingen til andre? Det blir DYRT!

Og barna da? Vennene deres, livet de kjenner til? Det er ikke nødvendigvis kult å vokse opp på gård når man er 13-19 år.

  • Liker 17
Skrevet

Er gården til salgs da?

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Er dette noe du overhodet ikke ønsker for alt i verden, så setter du foten ned og nekter. Det er ikke stort annet å gjøre med den saken. Han kan ikke gjennomføre dette uten deg, slik jeg forstår det, og da må han bare skrinlegge planene sine. Ellers kunne det være en ide å rådføre seg med en tredjepart. Menn har jo en tendens til å lytte mer på andre enn kona.

Anonymkode: e8b41...98f

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Er gården til salgs, eller tenker han å bare ringe nåværende eiere og be om å få kjøpe? Er det inder hele tatt reelt at han kan kjøpe gården?

Tenker han å drive både gård, med alt av arbeid og vedlikehold det kreves? I tillegg til sin egen nåværende jobb? Og hva er det han tenker med gården? Dyrehold eller skogsdrift? Eller tenker han å bare bo på gården, og selge bort evt. jordlapper/skog?

og hva vet han om gårdsdrift fra før? 

Har han tenkt over disse sakene, eller er det mer et innfall å flytte til gård?

Uansett, om du overhodet ikke har lyst til å bo på gård, bør du heller ikke flytte dit. Tviler på at du kommer til å trives. Spesielt om du er bymenneske. Alternativet er da at dere flytter hver for dere. Skjønner at det ikke er ønskelig, så som andre sier så prøv rådgivning først.

 

Anonymkode: 16d46...ab8

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

La han dyrke drømmen sin. Det er nemlig minimale sjanser for at han får konsesjon på den og da er det ikke du som blir den store stygge ulven. :fnise:

Anonymkode: e4b6f...846

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Be ham komme med et budsjett først. Over inntekter og utgifter knyttet til gården, og estimert årlig arbeidsinnsats. Han vil sannsynligvis være for optimistisk, så gå tallene etter i sømmene. Er det mulig å få et overskudd av gården, eller vil han jobbe 1,5-2 årsverk for å gå i null, slik at dere må leve av din inntekt? 

Du har sikkert tenkt på dette for lenge siden, men kanskje kan det være greit å få faktiske tall på bordet. 

Jeg skjønner ham, og jeg skjønner deg. Jeg ville vært skeptisk selv, men jeg skjønner også noe av følelsene som driver mannen din. Men en så stor avgjørelse må dere være enige om, ellers vil fort samlivet ryke.

Anonymkode: 48475...895

  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La han dyrke drømmen sin. Det er nemlig minimale sjanser for at han får konsesjon på den og da er det ikke du som blir den store stygge ulven. :fnise:

Anonymkode: e4b6f...846

Søke om fritak fra bo og driveplikt. Du får som regel 5 år for å omstille deg. Vet om folk som har hatt fritak i over 30 år. Veldig ulik praksis fra kommune til kommune. Så pakter man vekk jorda til evt. nabobønder. Man kan da beholde bygningsmassen, og har det som et ferie/fritidssted. Samtidig beholder man det i slektas eie.                                                                                                                      Vanskelig å vite mer, kommer an på om det er et konsesjonspliktig bruk, er det går med dyr, skog, melkekvote etc.

Anonymkode: 4e910...e46

AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere snakket ordentlig sammen om det?
Kanskje det hadde vært lurt å bestilt timer på familierådgivningskontoret/ familievernkontoret?

Anonymkode: 51061...385

Har foreslått, han nekter..

TS

Anonymkode: d38e2...40e

AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Kan ikke du dumpe han og gi meg kontaktinfo. Vi passer godt sammen😍😍😍😍

He he, blir full pakke i såfall, barn og hund og katt :) 

Ps: kan forstå om du "alltid" har drømt om livet på landet, men når man er 40+ og aldri har satt en potet, ikke vet forskjell på ulike kornsorter, ikke vet fram og tilbake på en gris...

TS

Anonymkode: d38e2...40e

  • Liker 30
AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: 51061...385

11-17

TS

Anonymkode: d38e2...40e

AnonymBruker
Skrevet
12 timer siden, Ruccula skrev:

Midtlivskrise?

Får menn det? Hvor lenge sitter det i  ? han har noen tegn på en slags krise ja, gjør ikke de samme tingene som før, grubler mer, mindre aktiv, men samtidig snakker han om å begynne å trene , og at han ønsker å reise mer, men det blir ikke noe av - hverken trening eller reising ..

 

TS

Anonymkode: d38e2...40e

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...