Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Fast bruker utlogget
Skrevet

Hva mener dere:

En venninne har fått seg kjæreste. De flyttet inn sammen tvert. Det er ikke noe problem for meg. Det har vært mye frem og tilbake med disse to før de til slutt ble ett par. I tiden før det støttet jeg henne på det hun måtte ville fortelle og sa også hva jeg mente om saken - og det var at hun måtte passe på seg selv og ikke la seg bli brukt.

Det er nå 8 måneder siden siste vi så henne.

Hun tar aldri kontakt lengre.

Vi har prøvd å invitere dem med på kino, på kafè e.l. men hun har hele tiden andre ting på planen sin.

Til slutt sendte jeg en sms og spurte om vi hadde gjort noe galt siden hun hele tiden har andre planer når vi spør om vi skal møtes.

Da fikk jeg til svar at det hadde vi ikke, men at hun prioriterte ham og sånn var det, for endelig skjedde det noe hennes liv også!

Javel, tenker jeg. Det er jo bra at hun er lykkelig. Men skal man kutte ut vennskap for det?

Kan jo fortelle at vi alle er rundt tredve+ så dette er ikke noe fjortisgreie.

Blir frustrert av at det er umulig å opprettholde kontakten fordi hun prioriterer ham.

Da jeg ble sambo var vi begge utrolig bevisste på å ikke mure oss inne og heller treffe venner ofte.

Jeg har en følelse av at hun skjøv oss unna fordi vi fikk det til og det gjorde ikke hun i den perioden. Nå når alt går bra for henne er jeg bekymret for at hun "står på pinne" for ham.

Dette er bare antagelser. Jeg kan jo ikke vite ettersom jeg ikke har møtt fyren engang.

Og, før alt dette pleide vi å henge sammen 2 - 3 dager i uken.

Hva gjør jeg?

Jeg er lei av å ta initiativet hele tiden, men samtidig er det dumt å miste et fint vennskap.

Håper noen her skjønte hva jeg prøver å si.......

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Dra på besøk til henne - uanmeldt. Da må hun jo nesten prate med deg.

Gjest Fast bruker utlogget
Skrevet

Det har jeg tenkt på men er redd det skal bli sure miner eller noe for at jeg kommer uten å si i fra.

Er desssuten redd jeg ikke klarer å holde kjeft og bryter ut med en lang utgreiing om hvor idiotisk det er å kutte venner når man får sambo.

Skal ikke sambo dele venner med deg da? Hadde ikke du "vist ham fram" stolt som en hane?

Gjest Daniella_
Skrevet

Har opplevd det samme med venninner selv.

Og de flere har kommet krypende tilbake med dårlig samvittighet når forholdet etterhvert ikke er så ferskt.

Ja, det er dårlig gjort syns jeg. Man vet jo aldri hvor lenge et forhold kan vare. Jeg har gjort det selv før, og har lært at vennene mine er det kjæreste jeg har INKLUDERT min kjæreste. Det går fint ann å kombinere dette.

Hvorfor ikke konfrontere henne? Jeg gjorde det mot en venninne. Hun skjerpet seg hun...

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg blir litt sånn at om hun kommer krypende tilbake så kan hun bare glemme det......

Venner består, kjærester kommer og går.........

Håper jo selvfølgelig at denne mannen er mannen i hennes liv og at de har det bra sammen.

Jeg føler at jeg har konfrontert henne med den sms`n jeg sendte da. Er ikke det nok?

Hadde det vært meg som hadde fått en slik henvendelse fra ei venninne hadde jeg blitt skikkelig flau og rydda plass til ett møte så snart som overhodet mulig.

Gjest Anonymous
Skrevet
Har opplevd det samme med venninner selv.

Og de flere har kommet krypende tilbake med dårlig samvittighet når forholdet etterhvert ikke er så ferskt.

Ja, det er dårlig gjort syns jeg. Man vet jo aldri hvor lenge et forhold kan vare.

Og dette bør man jo lære før man runder tredve mener nå jeg..........

Gjest Fast bruker utlogget
Skrevet

Det var meg de to innleggene der da. Uvant å være utlogget :oops:

Gjest Daniella_
Skrevet

Og dette bør man jo lære før man runder tredve mener nå jeg..........

Ja, absolutt.

Nå har det seg sånn at den ene venninnen min som valgte sin nye kjæreste ovenfor venninnene sine har ikke jeg eller mine andre venninner nå kontakt med lenger.

Det gikk litt for lang tid før hun kom tilbake rett og slett.

Jeg vet ikke, det virker jo ikke som om hun tok "hintet" fra sms'en din.

Så enten kan du bare la henne holde på, ellers så kan du konfrontere henne.

Det blir jo opp til deg...

Gjest Fast bruker utlogget
Skrevet

Jeg har veldig lyst å konfrontere henne, men samtidig tenker jeg litt sånn at hun kanskje mener at vi ikke var intressante nok til å beholde.

Ikke vet jeg. Hun sier jo ingenting. Og hvordan kan hun det når vi ikke sees.

Hun og jeg var ganske close før denne typen for alvor kom inn i bildet.

Kanskje er det bare greit å la det være. La de være i fred liksom. Det har gått 8 måneder og jeg har prøvd...

Går det for lang tid, som du sier, så renner alt ut i sand av seg selv og det blir verre å hente seg inn igjen

Skrevet

Merkelig situasjon... Det første som falt meg inn, er at typen hennes nekter henne å holde kontakt, men det er jo også bare en antagelse... Jeg sier som de andre at du burde dra bort til henne og prate med henne under 4 øyne

Gjest Fast bruker utlogget
Skrevet

Ja, det er en merkelig situasjon.

Jeg har tenkt tanken om han nekter henne å ha kontakt med oss. Men han kjenner jo ikke oss. Har aldri møtt oss.

Jeg er ikke fan av konfrontasjoner. Har hun valgt å la oss være, så er det jo hennes valg.

Kanskje er en konfrontasjon det som må til, men det bør da virkelig være unødvendig.

Kanskje er det bare hans venner som gjelder nå. Han er fra her vi bor, men det er ikke vi. Henne og jeg er fra samme sted.

Gjest Anonymous
Skrevet

Hvorfor ikke bare stikke bortom en tur? Blir hun sur for at du kommer uanmeldt er hun ikke mye til venn å ha uanset!

Skrevet
Jeg har tenkt tanken om han nekter henne å ha kontakt med oss. Men han kjenner jo ikke oss. Har aldri møtt oss.

Det kan jo være helt uskyldig, som at nå er det "hans" vennekrets som gjelder, men det kan jo også være at han er av den sjalu typen som nekter henne å ha kontakt med andre. Hva med å sende en SMS og invitere deg selv til en bestemt kveld (eller ettermiddag hvis det er bedre)? Si at nå er det så lenge siden sist at nå har du lyst på en prat.

Bare et forslag, altså.

Skrevet

Jeg synes det høres råtent ut.

Er det virkelig slik at når folk blir sammen så er det bare en vennekrets som gjelder?

Jeg har venninner med samboere der jeg også har truffet hans venner.

Venner skal da gå an å mixe?

En konfrontasjon er nok det eneste som kanskje kan få dette dilemmaet ut av verden.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...