Trist og lei meg,tross pillehjelp

[Gjest nice]

Jeg føler meg elendig.Trist og lei,elendig til sinns.Har deppapiller og føler ikke de hjelper.Vil sove,sove og atter sove.MEN kan få kick av og til og da er jeg i hundre noen timer,men så faller jeg ned som en sekk.Deppapillene har jeg brukt i 3 mnd'er.Jeg vet ikke hvorfor heller hva og hvorfor jeg har denne følelsen.Noen som har vært i liknende situasjon.......

[Kid-a]

Hvis du ikke har gått på antidepressiva mer enn i tre måneder, kan det hende at effekten ikke er slik den vil bli, og skal være, ennå. Slike piller er nemlig sånn, at du blir kjempedeppa den første stunden, men så stabiliserer humøret seg... Allikevel... jeg syntes at tre måneder hørtes lenge ut, kanskje du bør snakke med legen din? Det er jo ikke meningen at livet skal bli enda jævligere på antidepressive medisiner, men for noen kan det være en bivirkning. Synes det er rart at du ikke er informert om det?! Det finnes mange forskjellige typer antidepressiva, og det går an å bytte merke og få helt annen virkning... dette kan legen mer om enn meg, så snakk med h*n, er mitt råd.

Hvis du er depressiv, noe det jo høres ut som, er følelsene du beskriver "normale". Har det på samme måte selv i perioder... det er slitsomt, men det finnes god hjelp å få, som faktisk hjelper deg. Det går an å komme seg ut av depresjoner.

Lykke til!

[Usikker]

Ja - snakk med legen. Kan hende det er så enkelt som at du "bare" trenger å justere doseringen!

Kan også hende at du bør ha en annen type anti-depressiva!

Jeg har brukt slike piller i 8-9 år....... og har justert doseringen (i samråd med legen) mange ganger i løpet av årene. Det er så mye i livet som spiller inn - så i noen perioder trenger vi litt mer/mindre enn det som er den vanlige dosen.

Men - ikke endre doseringen uten å ha snakket med legen! 8)

[Nøtteliten]

Har det på nesten samme måten, jeg har brukt piller i litt over 6 mnd nå. Bortsett fra at jeg får angstanfall mest. Tror jeg må justere dosen for frem til nå har det gått veldig greit.

Tok vel en mnd før jeg merket forskjell, da gikk det plutselig opp for meg at alt gikk så greit. Du burde kanskje ta en tur til legen din siden det har gått 3 mnd.. Går du ikke på jevnlig kontroll i begynnelsen?

[*Lavendel*]

Kjenner meg litt igjen med depresjon, men jeg har ikke tatt steget ut og begynt med piller. Prøver å holde hodet over vannet uten. Det går det også, spørs bare hvor lenge. Jeg funderer litt på, har dere (som føler dere litt/mye deprimert) tenkt på årsaken? Greier dere å finne noe årsak til problemene? Jeg tenker veldig mye på det og jeg har funnet en del ting som jeg mener er årsaken til mine problemer, kanskje derfor jeg fremdeles har hodet over vannet.... :-?

[Nøtteliten]

Jeg vet årsaken til problemene mine, det tok litt tid før jeg kom så langt fordi jeg fortrengte det.. Faktisk over 10 år. PLutselig var det stopp for meg, orket ikke takle det lenger jeg var også livredd for å begynne med piller men nå angrer jeg ikke. Selv om jeg har litt angst til tider.. Jeg tror man tilslutt merker det selv og føler trang til hjelp når man selv syntes man har gått for langt..

[Gjest nice]

Problemet mitt blir og veldig "dumt",da det er noe som heter økonomi som må til for å få hjelp.Og de pengene har jeg ikke.Mannen min holder jeg meg "normal" ovenfor,også barnet vårt,men det er det indre som er i opprør,hvorfor????Ikke si jeg må snakke med mannen min,han er ikke DEN type person som kan hjelpe,han er snill og god men har ikke evnen til slike problemer og å lesse mere på hans skuldre vil jeg heller ikke.Det blir som å holde maska ovenfor omgivelsene og innvendig er noe riv ruskende galt. Sex' livet mitt er og helt utafor,orker ikke tanken,men gjør "plikten" min og ferdig med det. Uff,nei dette er kjiiipt.Takk til dere som har giddet bry dere.