Far med alkoholproblem

[Basil]

Har en far som nok er alkoholiker. Han kan holde på i flere dager i strekk, så være edru flere dager i strekk. Det verste med problemet er at han er verdens beste bestefar når han er edru, og spesielt da for sønnen min som digger å være sammen med bestefar. 

Nå skal mine foreldre skilles, mye pga fars alkoholproblem som han ikke innser selv. Dette er jo forsåvidt greit, men kjenner jeg sliter litt med å skulle forholde meg til dette. Jeg har alltid hatt min mor å høre hvordan det står til med far før jeg sender barna mine  for å være sammen med ham. Nå har jeg ikke det lenger da de ikke skal bo sammen lenger. Kjenner da det blir vanskelig å skulle stole på han når jeg ikke vet når han er edru eller ikke. Og jeg vil heller ikke konfrontere ham foran barna og heller ikke utsette dem for en alkoholiker. 

Jeg må jo selvfølgelig ta meg en prat med min far og prøve å overbevise ham om å få hjelp med sine problemer.. 

vet igrunn ikke helt hva jeg vil med innlegget, kanskje noen her har erfaringer med foreldre som er alkoholikere? Hva er mulighetene for hjelp osv? 

[ajarRun]

Alkoholisme er en kronisk og dødelig sykdom. Å bli frisk kan sammenlignes med kreft. Det er en lang prosess med oppturer og nedturer. Mange klarer aldri å bli friske. 

Å innse at man har et problem kommer ofte lenge før man klarer å innrømme det for noen andre. Litt av problemet er at det finnes alt for mange myter om alkoholisme. De fleste er ikke fysisk avhengige, de fleste kan være edru i en uke, eller en måned. Men når bildet av en alkoholiker er noen som sliter med fysiske abstinenser når man slutter får man ideen om at man ikke egentlig har et stort problem. Hvis man gjør det normale folk gjør, og drikker litt ofte, hva gjør det? Man kan jo stoppe når man vil.

Du kan ikke tvinge han til å søke hjelp. Ikke ha skyldfølelse. Dette er en sykdom, og mange må treffe bunne før de er i stand til å søke hjelp. Likevel unskylder det ikke oppførselen og handlingene. Kanskje skillsmissen hjelper, kanskje den gjør det værre. Uansett må du tenke på deg selv og dine. Støtt moren din. 

Det finnes mye god hjelp for alkoholisme. Du har AA-møter, i store byer har du SMART møter (mindre religiøse enn AA), du har poliklinikker og man kan innlegges. Det finnes også medisiner som Antabus som gir deg forferdelige bivirkninger når du drikker. Det første steget for å få hjelp er et møte med fastlegen. Der kan han kartlegge problemet og få henvisning videre. 

Husk at det kan bli mye værre før det blir bedre. Å slutte å drikke er bare en liten del av det å bli bedre. Ofte er det andre problemer som må løses. Å ikke drikke er ikke så vanskelig, å leve med seg selv edru er et helvette. Du bør snakke med din mor om hva dere skal fortelle barna. Du gjør helt rett i å ikke utsette dem for noen som er for full. Det værste med alkohol er at det gjør deg uforutsigbar. Barn merker beruselse og det gjør dem usikker. Jeg ville holdt dem unna.

Jeg skulle ønske det fantes en enkel løsning. Men det gjør det desverre ikke. Men jeg håper det går bra med dere og faren din.

[Basil]

Takk for langt og godt svar  

jeg vet jeg ikke kan gjøre så mye, det verste er å se at han velger alkoholen over familien og barnebarna sine, og jeg skjønner ikke valget. Jeg ser i etterkant at mine foreldre nok har hatt en livsstil som ikke har vært helt sunn, med mye festing og alkohol i lystige lag tilnærmet hver helg osv. Min mor har heller ikke vært villig til å endre sitt sosiale liv for å «endre» på min far heller. Så jeg skjønner jo at han heller ikke greier å slutte. 

Har igrunn et håp om at det bare har eskalert litt nå i bruddfasen mellom de, og at han forhåpentligvis roer seg ned i lengre perioder igjen når ting har roet seg. Men det er vel et «longshot» å håpe på det 😅  

uff nei, den er ikke enkel den alkoholen! 

[Muskath]

Vil bare råde deg til å være ekstra oppmerksom mht faren din når han flytter for seg selv. Kanskje moren din har vært en bremsekloss når det gjelder å drikke hele tiden? Kanskje det nå vil eskalere og bli mye mer drikking?  Pass på så du ikke overlater ungene til ham hvis du er usikker. 

Det med dette valget, av noen velger alkohol foran barn, ektefelle og barnebarn er vanskelig å forstå og godta. Men det skjer hele tiden. En tørrlagt alkoholiker sa en gang:" Hadde jeg kunnet gjort det annerledes, så hadde jeg gjort det".  Pass på ungene dine!  

[Basil]

1 time siden, Muskath skrev:

Vil bare råde deg til å være ekstra oppmerksom mht faren din når han flytter for seg selv. Kanskje moren din har vært en bremsekloss når det gjelder å drikke hele tiden? Kanskje det nå vil eskalere og bli mye mer drikking?  Pass på så du ikke overlater ungene til ham hvis du er usikker. 

Det med dette valget, av noen velger alkohol foran barn, ektefelle og barnebarn er vanskelig å forstå og godta. Men det skjer hele tiden. En tørrlagt alkoholiker sa en gang:" Hadde jeg kunnet gjort det annerledes, så hadde jeg gjort det".  Pass på ungene dine!  

Ja, jeg kommer til å være veldig obs på å sende barna til ham nå når han bor alene. Det blir vanskelig å si nei til ham, men mine barn skal ikke bli utsatt for en full bestefar. Det er helt uaktuelt. 

Det vil nok eskalere vil jeg tro, dessverre så har det allerede gjort det. Det verste med skilsmissen for min del er det at jeg må ta tak i det verste med min far, nå er det jeg som må sette ned foten, sjekke om han er full eller edru før barna kan besøke han. Tidligere har jeg bare ringt min mor og hørt hvordan ting ligger an, og tatt det derifra. Og det har alltid vært en trygghet i at hun har vært der. Nå blir det mitt ansvar i og med mitt søsken bor langt unna og har ikke barn. 

Men uansett hva som skjer med min far, om det blir verre eller bedre, så skal ikke de utsettes for en alkoholiker. Det skal de slippe! Og min far må heller velge om det kommer til det punktet. 

[jabx]

Jeg vet ikke om jeg ville tatt sjansen på å la barna være alene med ham. Men så spørs det jo også litt hvor gamle barna er (og om de kan si ifra til deg hvis ting går galt).

[AnonymBruker]

Beskytt barna dine, de skal ikke utsettes for voksnes alkoholmisbruk samme hvilken alder de er i. Innlegget til @abrasiveRefraction er svært bra formulert og fullstendig riktig. Alkoholisme er, som annet rusmisbruk, alvorlig og tragisk, ikke minst for de pårørende.

Anonymkode: 6cb74...be3

[Basil]

7 timer siden, jabx skrev:

Jeg vet ikke om jeg ville tatt sjansen på å la barna være alene med ham. Men så spørs det jo også litt hvor gamle barna er (og om de kan si ifra til deg hvis ting går galt).

Eldste er gammel nok til å si fra, men de yngste er nok ikke det. 

Slik det har vært hittil har jeg ikke vært redd for å la han ha de alene innimellom, så lenge han har hatt «alkoholperioden» sin, da er han gjerne edru en del dager (kanskje en ukes tid). Men klart eskalerer dette så kan jeg jo ikke stole på at han holder seg edru de dagene lenger heller.. så jeg må bare se an hvordan dette utvikler seg og ta et valg ut fra det. Blir det verre kan han heller ikke være sammen med barna mine. 

[AnonymBruker]

På ‎02‎.‎04‎.‎2018 den 22.12, abrasiveRefraction skrev:

Alkoholisme er en kronisk og dødelig sykdom. Å bli frisk kan sammenlignes med kreft. Det er en lang prosess med oppturer og nedturer. Mange klarer aldri å bli friske. 

Å innse at man har et problem kommer ofte lenge før man klarer å innrømme det for noen andre. Litt av problemet er at det finnes alt for mange myter om alkoholisme. De fleste er ikke fysisk avhengige, de fleste kan være edru i en uke, eller en måned. Men når bildet av en alkoholiker er noen som sliter med fysiske abstinenser når man slutter får man ideen om at man ikke egentlig har et stort problem. Hvis man gjør det normale folk gjør, og drikker litt ofte, hva gjør det? Man kan jo stoppe når man vil.

Du kan ikke tvinge han til å søke hjelp. Ikke ha skyldfølelse. Dette er en sykdom, og mange må treffe bunne før de er i stand til å søke hjelp. Likevel unskylder det ikke oppførselen og handlingene. Kanskje skillsmissen hjelper, kanskje den gjør det værre. Uansett må du tenke på deg selv og dine. Støtt moren din. 

Det finnes mye god hjelp for alkoholisme. Du har AA-møter, i store byer har du SMART møter (mindre religiøse enn AA), du har poliklinikker og man kan innlegges. Det finnes også medisiner som Antabus som gir deg forferdelige bivirkninger når du drikker. Det første steget for å få hjelp er et møte med fastlegen. Der kan han kartlegge problemet og få henvisning videre. 

Husk at det kan bli mye værre før det blir bedre. Å slutte å drikke er bare en liten del av det å bli bedre. Ofte er det andre problemer som må løses. Å ikke drikke er ikke så vanskelig, å leve med seg selv edru er et helvette. Du bør snakke med din mor om hva dere skal fortelle barna. Du gjør helt rett i å ikke utsette dem for noen som er for full. Det værste med alkohol er at det gjør deg uforutsigbar. Barn merker beruselse og det gjør dem usikker. Jeg ville holdt dem unna.

Jeg skulle ønske det fantes en enkel løsning. Men det gjør det desverre ikke. Men jeg håper det går bra med dere og faren din.

Veldig bra innlegg.

Anonymkode: 035ef...170

[AnonymBruker]

Ville ikke sendt barna der alene. Dette kommer nok til å bli verre no i bruddfasen. Og en alkholiker er en løgner. Selv om de kan være god så tror de jo noen ganger på det de selv sier. Flasken eier de. Akkurat som de narkomane. Har det ikke blitt bra til no så blir det ikke bedre uten hjelp. Ville snakket med han alene og sagt at du er glad i han og at han trenger hjelp. Hardt not hardt og si a barna får ikke være der før han er helt edru og tørrlagt! Søk profesjonell hjelp. Forstår han ikke det så har du ihvertfall prøvd. Vil han ikke ha hjelp så hjelper det ikke. Må selv være villig til å prøve å bli bra ellers går det ikke. Barna dine er viktigst her. De er ikke trygge der. Og dette er ikke noe de skal se eller vokse opp med.Beklager men sånn er det!

Hilsen barn av alkholiker med ødelagt liv pga barndom.

Anonymkode: bfc5b...78f

[AnonymBruker]

Føler med deg, alkoholisme er helt forferdelig. Pappaen min har hatt alkoholproblemer i mange, mange år. Han er en verdens beste mann, og har aldri blitt utagerende eller gjort noe vondt når han har drukket. Det har bare vært snakk om upassende situasjoner å være full, noe som har gjort at vi har hatt utallige uheldige hendelser. Du sier selv at du ikke forstår hvordan han velger alkoholen fremfor familien, men det gjør dessverre de fleste alkoholikere. De ser nemlig ikke at de har et problem, og føler at de som prøver å hjelpe er urimelige. Pappa har en godt betalt jobb, et stort fint hus, en kone som elsker han og friske barn, men han velger som oftest alkoholen fremfor alt dette. Han risikerer alt dette for en flaske vin uten å nøle fordi han virkelig ikke ser problemet sitt selvom dette har pågått i alt for mange år. 

 Pappa har blitt truet på dør mange ganger, og han lover alltid bot og bedring, men så tar det noen uker før han har en episode. Han har gått i samtaler og terapi, men problemet er at han gjør det ikke for sin egen skyld, han gjør det for at vi vil at han skal gjøre det. Han føler det er en bagatell, og blir flau over det at han må snakke til noen om det. Akkurat nå går det litt mot bedringens vei, og jeg håper han klarer det denne gangen.

Som noen skriver over her handler alkoholisme som oftest om et underliggende problem, og hvis personen ikke har et ønske om ønske om å fikse det er det ikke så mye noen får gjort. Hvis jeg var deg ville jeg gitt klar beskjed til min far om at han må skjerpe seg hvis han skal få se sine barnebarn. Jeg husker selv hvor observant og ekstremt ukomfortabel jeg følte meg som ung når jeg forsto at pappa ikke var helt som han skulle, og har bestemt meg for at mine fremtidige barn aldri skal havne i en slik situasjon.

Anbefaler også at du får han til å se dette https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-inn/MDHP12700417/sesong-2/episode-4(kan være greit å tilføye at når min mor fikk pappa til å se denne episoden så kjente han seg ikke igjen i det hele tatt. Noe som er ganske absurd da han burde sjekket inn på den klinikken selv, men det viser bare hvor mye han overbeviser seg selv om at det er en bagatell)

Anonymkode: 740a9...0a0