Når man er singel, men vil etablere seg

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg fyller snart 28 år og har nå vært singel i snart fire år. Begynner å kjenne litt på presset på det å møte noen og etablere meg med noen. Ønsker jo familie og barn en gang. Jeg vil absolutt ikke ha familie nå, men man vil jo gjerne være sammen noen år før man tenker på familie. Er derfor litt stressa over å ikke ha møtt mannen i mitt liv enda, og er redd han kanskje aldri dukker opp. Vil gjerne ha drømmen om hus, mann barn og hage, og bekymrer meg for at det ikke kommer til å skje. Har datet litt i løpet av mine år som singel, men det har aldri blitt noe seriøst. Kjenner litt ekstra på det når alle mine venner er i seriøse forhold og snakker om fremtiden sammen..

Noen som føler på det samme, hvor gamle er dere og har dere noen beroligende ord?

Anonymkode: ecf13...1f1

[AnonymBruker]

Tenker akkurat som deg. Er året eldre, gikk ut av et langt forhold for to år siden (burde gått mye før, da forholdet var dødt). Har i etterkant av dette holdt på med en/vært fanget i en superhekt i 10 måneder, før jeg møtte drømmemannen, som jeg ble sammen med. Han gikk ut av det blå etter et halvt år, så nå sitter jeg her da. Har rotet meg tilbake til hekten, alle vennene har familier/samboer og hele pakka, og jeg aner ikke hva jeg gjør på. Er så klar for å slå meg til ro! Er aktiv på Tinder, men merker jeg er ufattelig kresen innpå der - i tillegg til at jeg fort freaker ut dersom de foreslår og møtes. Innser at jeg nok er litt «skadet» pga. de relasjonene jeg har hatt etter det langvarige forholdet, synes det er vanskelig å komme i kontakt med, samt å stole på, menn..

Ikke så veldig oppmuntrende, men vi er flere i samme båten!

Anonymkode: 3c8d7...a5e

[AnonymBruker]

I feel you! Alle rundt meg blir forlova og får barn  

K26, snart 27. Litt stressa, men kan jo ikke gjøre annet enn å se videre. Men som min mor så fint sa det (), noen ender opp slene også.

Anonymkode: d52b8...064

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I feel you! Alle rundt meg blir forlova og får barn  

K26, snart 27. Litt stressa, men kan jo ikke gjøre annet enn å se videre. Men som min mor så fint sa det (), noen ender opp slene også.

Anonymkode: d52b8...064

Var kanskje det motsatte svar en hva du så etter da 😅 Men lett å bli deprimert om en tenker for mye på det. Sitter å er litt deprimert da jeg ble dumpa av han jeg anså som "the one", ikke kommet over ham enda  

Tips er å se videre, prøv å leve livet. Er vi heldige så er Prince Charming neste svipe på Tinder 

Anonymkode: d52b8...064

[AnonymBruker]

Jeg er 36 år og har gitt opp, etter å ha datet hundrevis av menn som bare avviser meg. Vurderte en stund å reise til Thailand og kjøpe meg en mann, men tror ikke jeg hadde blitt lykkelig av det heller. Så da må jeg bare innfinne meg med å dø alene. Litt trist at jeg vil bli funnet død alene i leiligheten min, og ingen merker noe på flere mnd før det begynner å stinke..

Er dsv sånn at de fleste menn i dag vil være single og de vil ikke ha forhold. Så da får man klare seg uten  

Anonymkode: 26765...d08

[AnonymBruker]

Er 27, fyller 28 i år, og singel. Skal sies at jeg bor i Oslo, og det er ikke slik at de fleste har barn og stasjonsvogn enda. Det er kun et fåtall som har giftet seg, og ingen av mine klassevenninner har barn enda. Det er riktignok mange som er i forhold som de har vært i en stund, og som kanskje vil etablere seg etter hvert.

For meg kommer og går det. Jeg er ganske redd for "etableringspakka" på grunn av de vanvittige begrensningene det gir. Det er jo fortsatt mye jeg har lyst å gjøre. Har bodd i et par andre land, og iblant savner jeg det. Og hva om jeg egentlig ville forsøke å jobbe litt i København? Hva om jeg skulle tatt den masteren i London? Jeg er en ambisiøs person med mange interesser, og det å få barn er spikeren i kista for det meste. I teorien kan du selvsagt gjøre "masse med barn", men de færreste gjør jo ikke det. Har du barn, så blir du der du er. Du har hverken tid eller økonomi til å engasjere deg i andre ting som tidligere opptok deg. Når jeg tenker på dette kan jeg nesten få panikkangst. Er det slik det skal være, liksom. Er redd jeg blir en bitter kvinne som godt voksen som føler jeg aldri fikk mitt potensiale oppfylt.

Det jeg derimot kan savne, er en kjæreste. Bare en å være sammen med, spise ute med iblant, ha sex med og sove med. En jeg deler humor med og som er en fin sparringspartner.

Jeg dater, men det er mye som skal klaffe. Så hjelper det selvsagt ikke at jeg tidligere har datet en jeg nå ser var perfekt, og ikke klarer å glemme. Tanken på at HAN skal gifte seg og den døren lukkes for godt, gjør også veldig vondt.

Noe som "hjelper" å tenke på er jo hvor vanvittig mange som går fra hverandre. Mange av parene du ser på Facebook som smiler lykkelig inn i kamera, vil ikke være sammen om ti eller tyve år. Da skal man huske på at det er ekstremt viktig å ikke huke tak i den første og beste fordi man vil være etablert. Å være etablert med feil person er et fengsel, og hundre ganger verre enn å være singel og fri for barn som 30-åring, eller t.o.m. 35-åring.

Anonymkode: 3d5e7...f8f

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, fint å vite at flere har det slik. Jeg trives egentlig veldig godt som singel og kunne fint vært det en stund til, men det er den uvissheten om man noen gang vil treffe en man føler det er verdt å satse på som stresser meg. 

Det du nevnte over her er faktisk noe som har slått meg, at det er bedre å være singel nå og bruke god tid på å finne den rette, framfor å være i et forhold som kan gå mot slutten om noen år. Jeg håper jo såklart ikke at dette skjer med mine venner, men det er jo ganske sikkert at det vil skje med noen av forholdene.

Kjenner dere noen som har møtt den rette ganske sent i livet som det har gått bra med?

Anonymkode: ecf13...1f1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere, fint å vite at flere har det slik. Jeg trives egentlig veldig godt som singel og kunne fint vært det en stund til, men det er den uvissheten om man noen gang vil treffe en man føler det er verdt å satse på som stresser meg. 

Det du nevnte over her er faktisk noe som har slått meg, at det er bedre å være singel nå og bruke god tid på å finne den rette, framfor å være i et forhold som kan gå mot slutten om noen år. Jeg håper jo såklart ikke at dette skjer med mine venner, men det er jo ganske sikkert at det vil skje med noen av forholdene.

Kjenner dere noen som har møtt den rette ganske sent i livet som det har gått bra med?

Anonymkode: ecf13...1f1

Kommer an på hva du mener med "sent i livet"?

Anonymkode: 3d5e7...f8f

[AnonymBruker]

Er 31 og har kjent litt på det samme, men min mor fikk meg når hun var 38, og har egentlig blitt komfortabel med at det er bedre å få barn da, enn som ung og ende opp som alene mor, noe typ 8 av 10 av de jeg kjenner som har fått barn allerede , har endt opp som.  Stresser ikke.

Anonymkode: 65de8...178

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 36 år og har gitt opp, etter å ha datet hundrevis av menn som bare avviser meg. Vurderte en stund å reise til Thailand og kjøpe meg en mann, men tror ikke jeg hadde blitt lykkelig av det heller. Så da må jeg bare innfinne meg med å dø alene. Litt trist at jeg vil bli funnet død alene i leiligheten min, og ingen merker noe på flere mnd før det begynner å stinke..

Er dsv sånn at de fleste menn i dag vil være single og de vil ikke ha forhold. Så da får man klare seg uten  

Anonymkode: 26765...d08

Bullshit. Du bare overseer de som kunne passet og går etter topp 10% så da er det ikke mye rart du blir avvist hvis du selv ikke er topp 10%.

Anonymkode: 27e37...7ff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bullshit. Du bare overseer de som kunne passet og går etter topp 10% så da er det ikke mye rart du blir avvist hvis du selv ikke er topp 10%.

Anonymkode: 27e37...7ff

Det er bare piss. Jeg har prøvd å date flere typer menn som ikke er sånn superkjekke, da jeg går etter personlighet først og fremst. Avvist blir jeg selv om jeg har tatt initiativet selv. Jeg kan ikke tvinge menn til å være sammen med meg liksom, når de ikke liker meg. 

Anonymkode: 26765...d08

[bortebra]

Det er mye bedre å være alene enn i et dårlig forhold. Jeg ser mange venner som bare blir i forhold som gjør dem ulykkelige av redsel for at det er verre å være alene. Det er det ikke. 

[AnonymBruker]

jeg tenker på rundt den alderen hvor det er "vanlig" å være etablert og tenke på barn osv. Tiden mellom 30-35 år kanskje?

Anonymkode: ecf13...1f1

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 36 år og har gitt opp, etter å ha datet hundrevis av menn som bare avviser meg. Vurderte en stund å reise til Thailand og kjøpe meg en mann, men tror ikke jeg hadde blitt lykkelig av det heller. Så da må jeg bare innfinne meg med å dø alene. Litt trist at jeg vil bli funnet død alene i leiligheten min, og ingen merker noe på flere mnd før det begynner å stinke..

Er dsv sånn at de fleste menn i dag vil være single og de vil ikke ha forhold. Så da får man klare seg uten  

Anonymkode: 26765...d08

Jeg er lei for å være budbringer av potensielt dårlige nyheter, men det er også en god mulighet for at problemet her ikke nødvendigvis ligger hos de "hundrevis av menn" du har møtt, men hos fellesnevneren. Nemlig deg. 

Det er noe spesielt med de som peker seg ut som gode kandidater til forhold. Jeg tror personlig det ligger i hvordan man evner å åpne seg opp for et nytt menneske. Blikk, hvordan man henvender seg fysisk mot noen, raushet, omsorg. Og motsatt, de som ikke fikser forhold tenderer til å være flakkende i blikket, som et såpestykke, overfladiske i en intim relasjon. Man kan skylde på andre så mye man bare klarer, og ofte er selvfølgelig mange kresne, men når "hundrevis" av (iallefall mange) mennesker kommer til samme konklusjoner er det som regel noe de ser du ikke selv ser. 

Anonymkode: cefa1...14c

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lei for å være budbringer av potensielt dårlige nyheter, men det er også en god mulighet for at problemet her ikke nødvendigvis ligger hos de "hundrevis av menn" du har møtt, men hos fellesnevneren. Nemlig deg. 

Det er noe spesielt med de som peker seg ut som gode kandidater til forhold. Jeg tror personlig det ligger i hvordan man evner å åpne seg opp for et nytt menneske. Blikk, hvordan man henvender seg fysisk mot noen, raushet, omsorg. Og motsatt, de som ikke fikser forhold tenderer til å være flakkende i blikket, som et såpestykke, overfladiske i en intim relasjon. Man kan skylde på andre så mye man bare klarer, og ofte er selvfølgelig mange kresne, men når "hundrevis" av (iallefall mange) mennesker kommer til samme konklusjoner er det som regel noe de ser du ikke selv ser. 

Anonymkode: cefa1...14c

Jeg tror det er noe i dette, og det er en sannhet jeg synes er litt vond selv. Jeg er ung, får mye oppmerksomhet fra menn og har "alt" på plass på papiret for å være et godt emne, men ting begynner ofte å svinne hen et stykke ut i dating der menn blir usikre på meg, jeg blir angstfylt og kranglete, og jeg ikke klarer å korrigere ubalansen som er skapt.

Jeg er rett og slett ikke en kvinne som utstråler så mye varme, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Forsøker å holde øyenkontakt og være fysisk kjærlig, men jeg er ikke en emosjonelt åpen person og det har jeg ikke vært siden jeg var liten. Vokste også opp i et hjem der det var høy terskel for å uttrykke følelser, uten at jeg skal skylle på foreldre. Jeg trives best med menn som er avslappet og laid-back og i en ideell relasjon kan jeg kanskje være åpen om dette uten å føle meg helt blottstilt. Men her synes jeg det er på sin plass å også nevne at mange menn er lite tålmodige, og forventer en slags ¨åpen og umiddelbar hengivenhet fra kvinner, der alt går ganske lett fra starten av. 

Anonymkode: 3d5e7...f8f

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere, fint å vite at flere har det slik. Jeg trives egentlig veldig godt som singel og kunne fint vært det en stund til, men det er den uvissheten om man noen gang vil treffe en man føler det er verdt å satse på som stresser meg. 

Det du nevnte over her er faktisk noe som har slått meg, at det er bedre å være singel nå og bruke god tid på å finne den rette, framfor å være i et forhold som kan gå mot slutten om noen år. Jeg håper jo såklart ikke at dette skjer med mine venner, men det er jo ganske sikkert at det vil skje med noen av forholdene.

Kjenner dere noen som har møtt den rette ganske sent i livet som det har gått bra med?

Anonymkode: ecf13...1f1

Kanskje litt av grunnen til at du er alene ligger her?  Mange tror kanskje bare at de vil ha en kjæreste/ samboer (det ser jo så koselig ut å være to, man har alltid noen som er der, osv) -Så treffer man noen innimellom da, men det dabber alltid av og sklir ut i ingenting. Kan noe av grunnen være at man innerst inne ikke har så lyst til å endre på tilværelsen?   Jeg vet at det gjelder meg i alle fall   Nå har jeg barn fra før av, men om jeg hadde vært alene og barnløs i slutten av tredveårene hadde jeg nok skaffet meg et barn på egenhånd.  

 

Anonymkode: a7eb9...37d

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 36 år og har gitt opp, etter å ha datet hundrevis av menn som bare avviser meg. Vurderte en stund å reise til Thailand og kjøpe meg en mann, men tror ikke jeg hadde blitt lykkelig av det heller. Så da må jeg bare innfinne meg med å dø alene. Litt trist at jeg vil bli funnet død alene i leiligheten min, og ingen merker noe på flere mnd før det begynner å stinke..

Er dsv sånn at de fleste menn i dag vil være single og de vil ikke ha forhold. Så da får man klare seg uten  

Anonymkode: 26765...d08

 Jeg er 38 og har også gitt opp. Når jeg har mine "tyngste" stunder, tenker jeg også at jeg kunne sikkert ligget død alene i mange uker før noen i det hele tatt hadde merket noe. Kommer til å død alene... 

Dette ble i overkant destruktivt, men i påsken har det vært helt grusomt. Har ikke vært sosial en gang...for alle "mine" har familie og kjærester....ja, det flommer nesten over av lykke på sosiale medier....jeg må spy....og synes litt synd om meg selv 

Anonymkode: 4cc4e...eef

[Mynona]

Tråden er ryddet for selvmordstanker, personangrep, hets og svar til dette. 

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

On 4/2/2018 at 10:26 AM, AnonymBruker said:

Kanskje litt av grunnen til at du er alene ligger her?  Mange tror kanskje bare at de vil ha en kjæreste/ samboer (det ser jo så koselig ut å være to, man har alltid noen som er der, osv) -Så treffer man noen innimellom da, men det dabber alltid av og sklir ut i ingenting. Kan noe av grunnen være at man innerst inne ikke har så lyst til å endre på tilværelsen?   Jeg vet at det gjelder meg i alle fall   Nå har jeg barn fra før av, men om jeg hadde vært alene og barnløs i slutten av tredveårene hadde jeg nok skaffet meg et barn på egenhånd.  

 

Anonymkode: a7eb9...37d

Det er veldig mulig, men jeg tror kanskje det er mer det at jeg vet veldig godt hva jeg vil ha. Og jeg orker ikke jakte og kjempe for at noen skal bli interessert i meg. Enten er man interessert og begge jobber like mye for å bli kjent, eller så orker jeg ikke og går videre. Kunne nok jobbet litt mer, men jeg trives jo slik det er akkurat nå. Er bare veldig redd for at denne tilværelsen kommer til å fortsette i mange år fremover og at det blir for sent å skulle ha barn med den rette.

-TS

Anonymkode: ecf13...1f1

[AnonymBruker]

34 her...

nettopp blitt singel igjen etter langvarig samboerskap . Har møtt noen menn etterpå. En jeg var veldig forelska i, men som mistet interessen brått etter noen treff.. Så har vi dem som blir veldig forelska i meg, som jeg ikke blir forelska i  Jeg tror at menn jeg ikke liker noe særlig gjør at jeg ikke er sjenert. når de er stygge driter jeg i utseende mitt, og blir veldig åpen av meg. Men de jeg liker gjør at jeg blir sjenert og veldig opptatt av utseende. ..har prøvd menn med barn, menn uten barn. menn på egen alder, de som er 15 år eldre og 30 år eldre...nå skal jeg finne HAN som skal bli far til mine barn... og jeg er kresen..

tenker at jeg er heldig som er 35 snart, ugift og barnløs...på bygda er det sjelden..

de fleste blir jo skilt  i den alderen. Kunne ønske flere også ventet litt...

 

Anonymkode: f3c7d...c2c