Kristin Gjelsvik

[Måne Rampelyset]

Tråden er ryddet for persondebatt.

Måne, admin. 

[Knocks]

Coffee_lover skrev (6 timer siden):

Hvorfor mener du at det må være ok? 

Jeg tror mange som får barn mister litt av seg selv og gir slipp på ting man pleide å være glad i. Det går ann å savne det man pleide å gjøre uten at man angrer på å ha fått barn. Veldig tabu tema for man er så redd for at det skal høres ut som man ikke er glad i barna sine.

Uansett: å finne en god situasjon når ting ikke ble som man i utgangspunktet håpte (jeg tror alle håper man skal klare å holde sammen når man får et barn) må føles veldig bra. Det og klare å bli fornøyd med den situasjonen må jo være lov. Jeg tipper flere trenger å høre at det er lov.

[Era Vulgaris]

Knocks skrev (8 minutter siden):

Jeg tror mange som får barn mister litt av seg selv og gir slipp på ting man pleide å være glad i. Det går ann å savne det man pleide å gjøre uten at man angrer på å ha fått barn. Veldig tabu tema for man er så redd for at det skal høres ut som man ikke er glad i barna sine.

Uansett: å finne en god situasjon når ting ikke ble som man i utgangspunktet håpte (jeg tror alle håper man skal klare å holde sammen når man får et barn) må føles veldig bra. Det og klare å bli fornøyd med den situasjonen må jo være lov. Jeg tipper flere trenger å høre at det er lov.

Det ser ut til å være en økende trend hos en del influensere å normalisere ønsket om å være minst mulig sammen med egne barn. Det er så viktig å vise at man vil leve akkurat som før barna kom, og det nærmest glorifiseres. Det er skadelig påvirkning, og det er barna som blir skadelidende. Hvis man ønsker å leve som barnløs, ikke få barn. 

[enkefru]

Var reprise av «i lomma på Silje» på Tv3 i dag… OMG! Det vat virkelig en helt annen Kristin som var med der altså… det virket som flere år siden det var…. (Hvor lenge var det siden det ble spilt inn?) Så ung, så mye mykere i formene… hmm 🫠

[Knocks]

Era Vulgaris skrev (3 timer siden):

Det ser ut til å være en økende trend hos en del influensere å normalisere ønsket om å være minst mulig sammen med egne barn. Det er så viktig å vise at man vil leve akkurat som før barna kom, og det nærmest glorifiseres. Det er skadelig påvirkning, og det er barna som blir skadelidende. Hvis man ønsker å leve som barnløs, ikke få barn. 

Hvordsn kan du vite at barnet hennes tar skade av det. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn vil noen si.

[SoftKitty]

Knocks skrev (27 minutter siden):

Hvordsn kan du vite at barnet hennes tar skade av det. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn vil noen si.

Lykkelige foreldre på alenetur i Thailand gir ikke lykkeligere barn nei. Ikke når lykken oppnås ved å hele tiden være borte fra barna sine. Barn trenger foreldre som er stabile og til stede i livene deres, og mye tid sammen, da får man lykkelige barn. 

Kan heller ikke tro man som barn føler seg så glad om man ser mor stråle av lykke på sosiale medier for hele Norge fordi hun endelig har barnefri... 

Er enig med @Era Vulgaris har sett det samme. Ser det her på KG også, mange som er opptatt av at det er så viktig med egentid, viktig å ha barnevakt tidlig, viktig med venninneturer, kjæresteturer osv.. Og fremmer det som en sannhet, og ofte på en måte der det fremstilles at å bruke tid med barna sine ikke er noe bra. Det viktigste er en selv.. 

Jeg liker egentid selv jeg altså. Men jeg skjønner jo at den egentiden er for meg ikke for barnet. Og jeg deler det ikke for mange tusen personer og i kanaler som barnet kanskje kan lese selv en gang hvor glad jeg er hvis jeg for eksempel har barnevakt. 

[Hulderen]

Knocks skrev (6 timer siden):

Hvordsn kan du vite at barnet hennes tar skade av det. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn vil noen si.

Uttrykket er jo motsatt. Lykkelige barn gir lykkelige foreldre. Du har det bra når du vet at barnet ditt har det bra. 

[Knocks]

Hulderen skrev (58 minutter siden):

Uttrykket er jo motsatt. Lykkelige barn gir lykkelige foreldre. Du har det bra når du vet at barnet ditt har det bra. 

Jeg tenker begge deler er sant:)

Foreldre som ikke har det bra og hvor barna tar ansvar for foreldrenes følelser er ikke bra.

[Knocks]

SoftKitty skrev (7 timer siden):

Lykkelige foreldre på alenetur i Thailand gir ikke lykkeligere barn nei. Ikke når lykken oppnås ved å hele tiden være borte fra barna sine. Barn trenger foreldre som er stabile og til stede i livene deres, og mye tid sammen, da får man lykkelige barn. 

Kan heller ikke tro man som barn føler seg så glad om man ser mor stråle av lykke på sosiale medier for hele Norge fordi hun endelig har barnefri... 

Er enig med @Era Vulgaris har sett det samme. Ser det her på KG også, mange som er opptatt av at det er så viktig med egentid, viktig å ha barnevakt tidlig, viktig med venninneturer, kjæresteturer osv.. Og fremmer det som en sannhet, og ofte på en måte der det fremstilles at å bruke tid med barna sine ikke er noe bra. Det viktigste er en selv.. 

Jeg liker egentid selv jeg altså. Men jeg skjønner jo at den egentiden er for meg ikke for barnet. Og jeg deler det ikke for mange tusen personer og i kanaler som barnet kanskje kan lese selv en gang hvor glad jeg er hvis jeg for eksempel har barnevakt. 

Men de deler på foreldreansvaret, det er jo ganske vanlig. Jeg tror hvis foreldrene samarbeider bra er det noe av det viktigste de kan gjøre for barna sine.

Så får tiden heller vise om mors valg av yrke som influenser er noe som påvirker barna dårlig. 

Angående alenetid; man er rett og slett forskjellige, noen trenger mer av det for å fungere bra som forelder, noen kanskje mer enn det som er normalt. Mens andre vil ha mest mulig med barna og er fornøyd med en time her og der alene, mens andre der igjen er så oppoffrende og redd for å gå glipp av ting at man mister seg selv helt.

Endret 20 timer siden av Knocks

[Era Vulgaris]

Knocks skrev (9 timer siden):

Hvordsn kan du vite at barnet hennes tar skade av det. Lykkelige foreldre gir lykkelige barn vil noen si.

Barn som gjennom hele barndommen higer etter foreldrenes oppmerksomhet, omsorg, tid og kjærlighet, får psykiske problemer som følger dem resten av livet. Når foreldrene setter egen lykke foran barnas velbefinnende, så er ikke barna lykkelige. 

[Era Vulgaris]

Knocks skrev (1 time siden):

Men de deler på foreldreansvaret, det er jo ganske vanlig. Jeg tror hvis foreldrene samarbeider bra er det noe av det viktigste de kan gjøre for barna sine.

Så får tiden heller vise om mors valg av yrke som influenser er noe som påvirker barna dårlig. 

Angående alenetid; man er rett og slett forskjellige, noen trenger mer av det for å fungere bra som forelder, noen kanskje mer enn det som er normalt. Mens andre vil ha mest mulig med barna og er fornøyd med en time her og der alene, mens andre der igjen er så oppoffrende og redd for å gå glipp av ting at man mister seg selv helt.

Når man velger å få barn, tar man et valg som påvirker livet i minst 18 år. Og hvorfor ha fokus på det man mister i stedet for det man får? 
Barnet har ikke bedt om å bli født, men er fullstendig prisgitt hvilke foreldre de får. 

[Hulderen]

Både når det gjelder Kristin og Sophie Elise, så har jeg lurt på hva som kom først. Ble de selvopptatte egoister av å være influensere, eller ble de influensere fordi de er selvopptatte egoister? Dette gjelder influensere generelt. 

[Knocks]

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

Barn som gjennom hele barndommen higer etter foreldrenes oppmerksomhet, omsorg, tid og kjærlighet, får psykiske problemer som følger dem resten av livet. Når foreldrene setter egen lykke foran barnas velbefinnende, så er ikke barna lykkelige. 

Jeg tror de har full kontroll på situasjonen med barnet sitt og at det får nok kjærlighet og omsorg. Begge foreldrene virker engasjert i jobb og egne prosjekter. De virker oppegående. 

[duskelapp]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Kristin er jo knapt sammen med sitt eget barn, det sier seg selv at barnet ikke får det den trenger fra mor. 

Jeg hang lite rundt min mor som barn selv. I såfall er minnene borte. Vi ble sendt ut for å leke og styre oss selv. Vi hadde heller aldri kosedag, eller særlig med egentid. Har noen få minner om tid sammen etter frisør og tannlegetimer. De sterkeste minnene jeg har er fra når jeg er på besøk hos mine besteforeldre, hvor min bestemor var dagmamma. Så begynte jeg på barneskolen og da klarte vi oss selv med lekser, aktiviteter og leking både inne og ute. Har ingen minner om at foreldrene mine lekte sammen med meg, selv om jeg vil tro de gjorde det når jeg var helt liten. Har noen minner om at min far tok oss med ut på tur for å avlaste mor og at han aktiviserte oss ute rundt huset før vi kom i skolealder slik at han både avlastet og fikk jobbet ute med hus og hage.

Har aldri følt lite kjærlighet fra mine foreldre. Min mor trøstet når jeg trengte, ga meg klemmer og sa hun var glad i meg, dullet med meg når jeg var syk. Far er mer den gamle sorten og har blitt sykt mye mykere med årene og kjenner på at det eneste jeg har manglet er mer verbal uttrykking av kjærlighet fra far, men ikke når det kommer til tilstedeværelse. Han stilte opp på alle arrangementer, turnering, kamper, dugnader osv, ga meg mye veiledning og tilsnakk når jeg ble eldre og ungdom som jeg hatet, men jeg innser at det bare var kjærlighet og ville ikke vært for uten

 

Man kan være en god foreldre uten å fotfølge barnet sitt 

Endret 15 timer siden av duskelapp

[Sparkel]

Knocks skrev (2 timer siden):

Jeg tror det går ann å kombinere dette, det gjør jo mange med barn. Jeg tenker hun har fullt fokus på sitt barn og det er mye vi ikke ser fordi hun har som kampsak å beskytte barna og ikke bruke dem i reklame etc. Kan være enig i at man allikevel ikke vet helt konsekvensen av å dele alt mulig om seg selv og å vokse opp i det, men jeg tipper han vokser opp og klarer skille mellom seg og mor. Vil tro hun også fpr innspill om dette av ressurser rundt seg. Virker som han har oppegående foreldre.

Hun brukte vel nettopp ett halvt år for å få sponsede matbokser til ungene.? Da bruker hun jo barna i reklame. Bare endel mere diskret enn enkelte andre influensere fordi hun vi fremstå som ei som ikke selger ungene. Hun brukte de også i reklame for fargerike når de skulle male romdører.   

[Era Vulgaris]

duskelapp skrev (27 minutter siden):

Jeg hang lite rundt min mor som barn selv. I såfall er minnene borte. Vi ble sendt ut for å leke og styre oss selv. Vi hadde heller aldri kosedag, eller særlig med egentid. Har noen få minner om tid sammen etter frisør og tannlegetimer. De sterkeste minnene jeg har er fra når jeg er på besøk hos mine besteforeldre, hvor min bestemor var dagmamma. Så begynte jeg på barneskolen og da klarte vi oss selv med lekser, aktiviteter og leking både inne og ute. Har ingen minner om at foreldrene mine lekte sammen med meg, selv om jeg vil tro de gjorde det når jeg var helt liten. Har noen minner om at min far tok oss med ut på tur for å avlaste mor og at han aktiviserte oss ute rundt huset før vi kom i skolealder slik at han både avlastet og fikk jobbet ute med hus og hage.

Har aldri følt lite kjærlighet fra mine foreldre. Min mor trøstet når jeg trengte, ga meg klemmer og sa hun var glad i meg, dullet med meg når jeg var syk. Far er mer den gamle sorten og har blitt sykt mye mykere med årene og kjenner på at det eneste jeg har manglet er mer verbal uttrykking av kjærlighet fra far, men ikke når det kommer til tilstedeværelse. Han stilte opp på alle arrangementer, turnering, kamper, dugnader osv, ga meg mye veiledning og tilsnakk når jeg ble eldre og ungdom som jeg hatet, men jeg innser at det bare var kjærlighet og ville ikke vært for uten

 

Man kan være en god foreldre uten å fotfølge barnet sitt 

Tidene forandrer seg, heldigvis. Min barndom var ikke preget av mye nærhet eller kjærlighet, men jeg bruker ikke det som noen målestokk i forhold til hvordan vi ser på barn og barns utvikling i 2025. 
 

Det er mye mellom fotfølging og lite samvær. 

[Stargaze]

Knocks skrev (6 timer siden):

Jeg tenker begge deler er sant:)

Foreldre som ikke har det bra og hvor barna tar ansvar for foreldrenes følelser er ikke bra.

Fraværende foreldre er aldri bra. 

[LiteTouch]

Tidligere, da jeg fulgte KG, så beskyttet hun barnet ved å ikke kline alt om han og det de gjorde i sine kanaler - aner ikke hva hun gjør nå, så hva vet egentlig om kvalitetstid med mor? Forteller hun hva de gjør?

Far og farmor forteller alt de gjør når gutten er hos dem. Hos farmor er det alt for mye ting, , og er det kvalitet over det materialistiske? Blir barn lykkeligere av en drøss med biler og togbaner  

 

[enkefru]

Knocks skrev (6 timer siden):

Jeg tror de har full kontroll på situasjonen med barnet sitt og at det får nok kjærlighet og omsorg. Begge foreldrene virker engasjert i jobb og egne prosjekter. De virker oppegående. 

😳 Skulle tro du hadde tilgang til noen helt andre kanaler enn det vi andre har? andre sosiale medier....? 

Endret 11 timer siden av enkefru

[Hønemor133]

Jeg mener det er viktig å normalisere at foreldre kan føle seg slitne, og at man av og til har behov for tid uten barna for å hente seg inn. Samtidig bør slike refleksjoner deles i et trygt rom med andre voksne, og ikke på en åpen plattform.

Kristin uttrykker for eksempel at onsdager er de beste dagene, fordi barna både drar og kommer hjem den dagen. Jeg opplever dette som lite genuint, sett i lys av øvrige uttalelser og handlinger. Selv om hun ikke publiserer bilder eller videoer der barna vises, deler hun likevel omfattende informasjon om deres livssituasjon.

Hun har blant annet fortalt at hun ofte foretrekker å gjøre ting på egen hånd mens livets mann tilbringer tid med barna, for eksempel å sitte i bilen mens resten av familien er i svømmehallen, eller å oppholde seg inne på hytta mens han er ute på ski med barna. Videre har hun delt hendelser der hun måtte avlyse avtaler med barnet sitt, som en tur til Leos Lekeland, fordi hun var opptatt med oppussing. Hun har også beskrevet situasjoner hvor barnet er med på praktiske ærender knyttet til hus og hjem. Jeg opplever ikke at det er fullt fokus på barna de ukene hun har dem, og har vanskelig for å forstå hvordan andre kan sitte med det inntrykket. 

I tillegg har hun uttalt at forholdet til moren til bonusbarna ikke er godt, og at de i hjemmet praktiserer oppdragelse der hun tar ansvar for sitt barn, mens livets mann oppdrar sine egne. Vi vet også at hun har hatt tidligere konflikt med far til sitt barn og hans kjæreste, fordi dette også har blitt delt offentlig. 

Selv om det naturligvis finnes sider av hverdagen hennes som ikke deles offentlig, gir dokumentasjonen av dagliglivet et tydelig innblikk i hvordan hun prioriterer og lever. Jeg tror det er kombinasjonen av handlingene hennes og de tydelige utsagnene om hvor verdifullt det er å ha barnefri, som gjør at mange reagerer.

Ingen kan med sikkerhet si om barna vil ta skade av at slike detaljer om familiens liv blir delt offentlig. Likevel tenker jeg at det hun deler kan innebære en viss sårbarhet for barna på sikt.