Så lav selvtillitt...

[AnonymBruker]

Etter jeg ble voksen har jeg vel ikke ansett meg selv som å ha spesielt lav selvtillit, kanskje ikke god, men ikke dårlig i alle fall. Innen et normalt spekter liksom, resten bare later jeg som. Men så har jeg gått til psykolog(for noe annet men antakelig relatert), og det begynner å gå opp for meg at selvtilliten min er helt i kjelleren. Det skal ingenting til for at jeg skal begynne å tvile, og det er særlig avvisning jeg er sårbar for. Det kan være noe en venn sier f.eks., som jeg rasjonelt sett vet ikke er alvorlig ment eller en gang noe stygt å si(jeg bare tolker det i vilden sky). Så selv om en del av meg vet dette, så blir jeg emosjonelt sett blir jeg et vrak.

Men samtidig så absolutt nekter å være en sånn person som skal ta alt til seg på negativt vis! Så jeg uttrykker ikke denne tvilen, jeg skjuler den. Mennesker med alvorlig og kronisk dårlig selvtillit er slitsomme, og jeg vil ikke være en person man ikke kan dra en spøk til på min bekostning, at folk konstant må bekrefte til meg at alt er ok osv. osv. Jeg vil ikke være sånn.

Men å bli grepet av tvil for den minste lille ting, jo, det gjør jeg likevel! F.eks; jeg sendte en venn et bilde fra jeg hadde vært å gått tur, sol og fint vær. Så få jeg svar fra vennen min om at for i dag så hater han meg. Han gjør jo selvsagt ikke det. Men jeg tar det så himla personlig likevel! Sier det ikke med ham(eller noen andre for den saksskyld), så jeg går rundt og har det helt forferdelig frem til vi har snakket sammen lenge nok til at jeg føler jeg har nok bekreftelse på at dette faktisk bare er spøk, selv om jeg allerede vet det rasjonelt sett. Følelsene henger bare ikke helt med.

Utrolig slitsomt:\ Når jeg er den som sier noe som kan så tvil hos noen, hvis vi snur eksemplet med bildet over på hodet, så har jeg innimellom spurt rett ut at de skjønner at jeg tuller. Antar jeg ikke vil at de skal føle det likens som jeg gjør.

Noen råd?:\

Anonymkode: 2745f...ff4

[AnonymBruker]

Du bør oppsøke en psykolog, og finne ut hvorfor du er så sår ~ det er sikkert en naturlig forklaring på det. Så får du det mye bedre med deg selv og andre etterpå🙂 

Lykke til!

Anonymkode: c765c...269

[SoWhat?]

At for i dag så hater han deg? Hva mente han da ?

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Du bør oppsøke en psykolog, og finne ut hvorfor du er så sår ~ det er sikkert en naturlig forklaring på det. Så får du det mye bedre med deg selv og andre etterpå🙂 

Lykke til!

Anonymkode: c765c...269

Jeg snakker alt med en psykolog, men vi prioriterer å jobbe med noe annet, men relatert til selvtillit. Og jeg er rett og slett ikke "syk nok" til å få noe mer enn det:\

3 hours ago, SoWhat? said:

At for i dag så hater han deg? Hva mente han da ?

Han satt på kontoret, mens jeg var ute i sola og gikk tur, så han "hater" meg. Men nå har jo dagen gått og så har jeg fått en masse bilder, oppdateringer osv., fra at han er i et 30-årslag, så det er liksom bekreftelsen jeg trenger på at alt selvsagt er i orden. Følelsene og tankene mine er liksom ikke helt på akkord.

Anonymkode: 2745f...ff4

[SoWhat?]

Å, sånn. Han kunne jo uttrykt seg litt bedre da, men jeg skjønner at han bare var tankeløst. Skulle så gjerne gitt deg noen råd og oppmuntring, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Det ser fælt ut å ha det sånn. Men tar du til deg ros og gode feedback da? Jeg spør av den grunn at noen er "perfeksjonister" og vil gjøre alt rett og riktig. Er du der da tro? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, SoWhat? said:

Å, sånn. Han kunne jo uttrykt seg litt bedre da, men jeg skjønner at han bare var tankeløst. Skulle så gjerne gitt deg noen råd og oppmuntring, men jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Det ser fælt ut å ha det sånn. Men tar du til deg ros og gode feedback da? Jeg spør av den grunn at noen er "perfeksjonister" og vil gjøre alt rett og riktig. Er du der da tro? 

Jeg kjenner ham godt, og jeg vet rasjonelt sett at det bare er tull, så hvorfor kan ikke følelsene henge seg på:P Men ja, er fælt å ha det sånn:\ Og jeg vil ikke være den slitsomme vennen som konstant trenger bekreftelse, så jeg holder det for meg selv.
Jeg er i alle fall blitt flinkere til å ta i mot ros og god feedback:) Men som jeg sier til psykologen min; ting må ikke være perfekt, jeg vil bare ha normalt. Jeg føler liksom ikke jeg når dette normalt-spekteret på flere områder i livet, inkl. selvtillit.

Anonymkode: 2745f...ff4

[SoWhat?]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ham godt, og jeg vet rasjonelt sett at det bare er tull, så hvorfor kan ikke følelsene henge seg på:P Men ja, er fælt å ha det sånn:\ Og jeg vil ikke være den slitsomme vennen som konstant trenger bekreftelse, så jeg holder det for meg selv.
Jeg er i alle fall blitt flinkere til å ta i mot ros og god feedback:) Men som jeg sier til psykologen min; ting må ikke være perfekt, jeg vil bare ha normalt. Jeg føler liksom ikke jeg når dette normalt-spekteret på flere områder i livet, inkl. selvtillit.

Anonymkode: 2745f...ff4

Da har du noe å bygge på med at du tar i mot det bra du får mot deg også  håper du finner ut av det. Noen er mer nærtagende enn andre. 

Jeg kan godt dele noe med deg, for jeg ble utsatt for frihetsberøvelse og noe ganske traumatisk. ALT folk sa og gjorde gikk inn på meg. Men så fortalte jeg at pga at jeg slet litt så tok jeg ting litt ille opp. Uten å si til alle hva grunnen var selvfølgelig. Og jeg la vekt på at det var mitt problem. Bare ved å si det så hjalp det. Og folk tok hensyn uten å overdrive. Så sårbarhet forstår jeg. HUSK ALLTID at får du bare ros og medbør, så kan det nesten være verre vil jeg si deg. Folk fleiper og tuller mest med dem de liker og setter pris på. Vet ikke om noe av det jeg sier hjelper, men en kan jo dele tanker 

[AnonymBruker]

16 hours ago, SoWhat? said:

Da har du noe å bygge på med at du tar i mot det bra du får mot deg også  håper du finner ut av det. Noen er mer nærtagende enn andre. 

Jeg kan godt dele noe med deg, for jeg ble utsatt for frihetsberøvelse og noe ganske traumatisk. ALT folk sa og gjorde gikk inn på meg. Men så fortalte jeg at pga at jeg slet litt så tok jeg ting litt ille opp. Uten å si til alle hva grunnen var selvfølgelig. Og jeg la vekt på at det var mitt problem. Bare ved å si det så hjalp det. Og folk tok hensyn uten å overdrive. Så sårbarhet forstår jeg. HUSK ALLTID at får du bare ros og medbør, så kan det nesten være verre vil jeg si deg. Folk fleiper og tuller mest med dem de liker og setter pris på. Vet ikke om noe av det jeg sier hjelper, men en kan jo dele tanker 

Men jeg vil ikke være nærtagene #sta

Men jeg merker også at jeg kjenner mer på denne usikkerheten rundt mennesker som jeg ikke kjenner så godt enda(nye venner f.eks.), enn de jeg har kjent lenge og er trygge på.

Jeg synes det er en fin tanke du deler her med at når folk fleiper og tuller med deg, så gjør dem jo gjerne det med de man liker godt:) Men jeg kommer litt tilbake til dette med at jeg rasjonelt klarer å tenke meg til det, men følelsene klarer ikke å henge meg med. Jeg har ikke kommet så langt som å vurdere å si det som det er til mine venner, selv med vekt på at det er mitt problem og ikke at de gjør noe galt. Men det har vel også litt sammenheng med at det bare er nylig det egentlig har gått opp for meg hvor dårlig stelt det er med selvtilliten. Akk...

Anonymkode: 2745f...ff4

[AnonymBruker]

Kan det hende du er "høysensitiv"? 

Jeg kjenner meg igjen av mye av det du sier. Jeg er heller ingen typisk dårlig-selvtillit-person. Tror ikke folk oppfatter meg som det ivertfall. Jeg har selvironi, jeg kan gjøre narr av meg selv osv...

Men jeg er helt ekstremt var for negativ stemning, det å bli misforstått, at noen ikke liker meg, om jeg har sagt noe galt som har såret andre, gjort noe som folk har reagert negativt på...osv. Kunne ramset opp masse mer. 

Jeg er høyt utdannet, har en bra jobb, og alt på stell. Men likevel ekstremt sårbar på mange punkter!! Ver ikke hvorfor det er sånn.

Anonymkode: 11751...025

[AnonymBruker]

On 4/1/2018 at 7:22 PM, AnonymBruker said:

Kan det hende du er "høysensitiv"? 

Jeg kjenner meg igjen av mye av det du sier. Jeg er heller ingen typisk dårlig-selvtillit-person. Tror ikke folk oppfatter meg som det ivertfall. Jeg har selvironi, jeg kan gjøre narr av meg selv osv...

Men jeg er helt ekstremt var for negativ stemning, det å bli misforstått, at noen ikke liker meg, om jeg har sagt noe galt som har såret andre, gjort noe som folk har reagert negativt på...osv. Kunne ramset opp masse mer. 

Jeg er høyt utdannet, har en bra jobb, og alt på stell. Men likevel ekstremt sårbar på mange punkter!! Ver ikke hvorfor det er sånn.

Anonymkode: 11751...025

Vet ikke?:P Jeg bruker mye selvironi som humor(muligens for mye), men det kan ha å gjøre med at om jeg spøker om alt, så vil det ikke være synlig hva jeg faktisk er følsom for:P

Men å være sensitiv for det som angår meg selv er en ting, men jeg trodde de som var høysensitiv og så var sensitiv for andre? Altså at de leser andres følelser og humør godt, stemninger i rommet osv.? For det er jeg ikke spesielt god på tror jeg, heller det motsatte; ting flyr over hodet på meg. Så lurer på om jeg er sosialt sett litt rar eller treig eller noe:\ Jeg oppfordrer iblant folk til å være rett-frem med meg.

Snakket med denne kompisen min jeg nevnte lengre opp igjen i går, og han sier noe på tull, og jeg vet det er på tull, men jeg går rett ned i denne følelsesmessige torturen av meg selv. Nå fikk jeg bekreftelse på at det bare var tull ganske umiddelbart, så det varte ikke så lenge. Men reaksjonen virker så automatisert. Rekker liksom ikke å stoppe meg selv:(

Anonymkode: 2745f...ff4

[AnonymBruker]

Å sende bilde av seg selv lyser av lav selvfølelse. 

Anonymkode: 12efd...042

[AnonymBruker]

On 4/3/2018 at 1:23 PM, AnonymBruker said:

Å sende bilde av seg selv lyser av lav selvfølelse. 

Anonymkode: 12efd...042

Ikke av meg selv, av omgivelsene:) Skjønt kan det si like mye om selvfølelse avhengig av hvordan man tolker ting.

Anonymkode: 2745f...ff4