Savner barna når de er hos far

[AnonymBruker]

Hei

Jeg sliter slik med savn etter barna, når de er hos far. Skilte oss i høst. Og klarer bare ikke få en rutine eller bli vant til dette.. Går snart i oppløsning her. Har dere noen tips? Hva gjør dere, hvordan tenker dere, har dere meningsfylte dager uten barna? Hvor lang tid tar det å bli vant til dette? Individuelt selvfølgelig, men har du noen tips, tanker, gode råd? Tenker på forhånd jeg skal prøve å gjøre unna litt fornuftige ting, og noe blir gjort... Noen dager kommer jeg bare ikke igang, og savner barna og er lei.. 

Anonymkode: f49f4...0ac

[Glød]

Jeg gikk nesten inn i en eksistensiell krise da jeg plutselig var uten barn en uke av gangen. Jeg hadde vært 100% mamma flere år og nesten glemt hvem jeg selv var. Jeg brukte lang tid på å finne fram meg selv igjen. Ta opp gamle hobbyer, trene, gå turer. Det kom seg etter hvert, men jeg måtte jevnlig minne meg selv på at foreldrene er til for barna, ikke omvendt.

[AnonymBruker]

Vi begynte med én natt og har økt gradvis til fem netter over 2 år. Var tungt i starten, og noen ganger savner jeg barnet veldig, særlig på kveldene når roen har senket seg i huset. Men jeg prøver å jobbe så mye som mulig de ukene jeg har barnefri. Tar gjerne dobbelvakter hvor jeg jobber fra kl 08 til kl 22. Også trener jeg, besøker venninner eller min mor på kveldene om jeg trenger å ikke være alene. Dater litt også. Forrige uke jobbet jeg så mye og hadde så mye å henge fingrene i at jeg tror ikke jeg rakk å tenke på barnet nesten engang 😅 Ellers er barnefaren bra grei slik at jeg kan komme å hilse litt på barnet om savnet blir for ille da 😊 Bare det å vite at jeg har muligheten hjelper. Ellers fungerer det fint å se på serier som opptar meg på kveldene

Anonymkode: ee88f...3c2

[Surriball]

Jeg benytter som regel muligheten til å dra ut av huset og finne på ting med venner, nyter å kunne sove natta gjennom og fyller tida med hobbyer. Men ja, jeg savner jo ungen min når hun er hos sin far. Men det er bare sånn det er, det er prisen man betaler for å gå fra hverandre. Jeg velger å se på barnefrien som pusterom til å ha fritid og bare være meg, iom. at det er mer intenst å være alene med omsorgen. Fullt fokus på ungen når hun er her, og egogreier når hun er hos faren. Jeg vet jo at hun har det bra når hun er der, og det er verdifullt at hun har et godt forhold til sin far. Så må jeg bare tåle at det er tomt og stusselig uten henne. Du venner deg til det etter hvert. 

[WhiteSwan]

Jeg savner mine når vi er borte fra hverandre i mer enn en dag, selvom vi har det hyggelig på hver vår kant. Er jo fint å bli påminnet om at de betyr så mye❤️ Men savnet er stort ja!

[AnonymBruker]

For meg tok det 2 år før jeg klarte å venne meg til at han skulle være hos faren annenhver helg. Ferier var spesielt vanskelig. Sønnen min bor hos meg 70%, så vet jeg har vært heldig med å ha han så mye. Men nå kan jeg si at det er kjempe deilig med litt fri, har jo vært alene med han i lang tid og nedprioritert andre ting. Nå kan jeg endelig få tid til å trene og pleie meg selv litt. 

Anonymkode: 9a9a3...179

[enkefru]

Legg planer for disse helgene/ukene, aktiviser deg, så venner du deg fortere til det

[AnonymBruker]

På 30.3.2018 den 23.52, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg sliter slik med savn etter barna, når de er hos far. Skilte oss i høst. Og klarer bare ikke få en rutine eller bli vant til dette.. Går snart i oppløsning her. Har dere noen tips? Hva gjør dere, hvordan tenker dere, har dere meningsfylte dager uten barna? Hvor lang tid tar det å bli vant til dette? Individuelt selvfølgelig, men har du noen tips, tanker, gode råd? Tenker på forhånd jeg skal prøve å gjøre unna litt fornuftige ting, og noe blir gjort... Noen dager kommer jeg bare ikke igang, og savner barna og er lei.. 

Anonymkode: f49f4...0ac

Syntes det var helt forferdelig når de var hos far, vi ble skilt når barna var 4 og 6. Men de var hos far hverannen helg fre-søn og hevrannen torsdag-fredag, annenhver høstferie, påske, vinterferie, jul og nyttår ble delt i to. Jeg jobbet mye, passet på og jobbe helgene de var hos far, og den torsdagen jobbet jeg sent. Det gikk seg til, men sommerferien var verst, 2 uker. Helt forferdelig. Siste 6 år har det vært null samvær, kun noen turer ut etc.

Anonymkode: f45d7...60f