Er han veldig dominant?

[Naken]

Idefix, den lille cairngutten vår, er verdens søteste hund, (som jo alle's hunder er ).

Men det er noen tegn som har gjort meg litt på vakt,- med tanke på om han kan ende som veldig dominant...

* Han er veldig til å jokke på lekehunden sin.

* Han er fire månder, og har løftet beinet for å tisse,

men

bare en gang til nå da.

* Og sist, men ikke minst: Han har begynt å bjeffe mot

oss,

spesielt mot samboeren min. :-?

Det er utrolig intenst og irriterende. Føler han utfordrer

ham.. Hvis han skjenner på ham eller "tar" ham, så blir

det bare enda verre... :veldigsur: Er kanskje best å

bare overse ham..., så får han ikke oppmerksomhet på

det, og så heller kose ham med en gang han gir seg..?

... eller bør man "ta" ham for det, for å vise hvem som bestemmer?

Noen som har noen tips?

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg igjen på alt du skriver bortsett fra bjeffingen. Anthon (en jrt) er også veldig tidlig ute med alt. Han har bare løftet opp benet tre ganger hittil, men er likevel tidlig ute med det meste.

Vær konsekvemt. Bjeffer han ville jeg tatt en spruteflaske og brukt den på ham hver gang!

Lykke til!

[Gjest gjest1]

dette med bamsen er bare et tegn på at han "setter seg over bamsen" i rangstigen. LA ALDRI HUNDEN FÅ JOKKE PÅ DERE, det er veldig viktig. Og den med bjeffingen må også han tas for. For får han lov har han vunnet..

[Gjest Anonymous]

Hei Naken!

Jeg synes, ut i fra min erfaringsverden, at du godt kan gjøre slik du nevnte selv ang. bjeffing: nemlig overse hele greia. Dersom hunden bjeffer i slike tilfeller FORDI den på ett eller annet vis ønsker oppmerksomhet, og den ikke får oppmerksomhet, så vil ikke hundens metode (nemlig bjeffingen) være effektiv for hunden. Da slutter den nok etter litt tålmodighet fra deres side

Og dersom dere gir den litt godbiter når den har vært stille i samme situasjon, så forstår hunden enda bedre fordelen av å ikke bjeffe (dersom den liker godbiter).

Å "ta hunden" fører ofte til at hunden bare blir mer stresset (slik som du selv beskriver). Og hvorfor skal hunden forbinde bjeffing med vannsprut på snuten? Hvorfor skal bjeffing assosieres med noe ubehagelig?

Jeg er virkelig glad for at vi varsles av bjeffing når det er fremmede utenfor. Da skryter jeg av hunden. Bjeffing er altså stort sett positivt for oss. Dersom en hund bjeffer uønsket, så ville jeg altså bare oversett dette. Hunden får dermed ingenting ut av denne atferden i en GITT situasjon.

Og ang. jokking: nå er det veldig "IN" å tro at hunder som jokker prøver å klatre på rangstigen, men en alternativ forklaring kan rett og slett være at hunden er KÅT! Lurer på om vi mennesker av og til ikke ser skogen for bare trær.....

Det kan også hende at en valp som jokker bare leker

Jeg ville ha avledet hunden dersom den jokket på ting/mennesker som dere ikke vil den skal jokke på. Lek litt med en ball etc. Etterhvert vil nok hunden oftere og oftere hente ballen fram i stedet for å jokke.

Ella

[Gjest Anonymous]

Hei Ella,

Vi har sprutet Anthon kanskje 5 ganger med vann når han biter. Dette skjedde da han var rundt ti uker, og han er nå en hund som ikke lekebiter i hender, klær, ledninger osv. Gjør meg ingenting om han forbinner biting med ubehag. Når det gjelder bjeffing, så har ikke vi noe problem. Bjeffer han, sier vi nei. Vi bor i blokk i Oslo, så her belønnes ikke varsling.

[Ella]

Hannemor skrev:

Vi har sprutet Anthon kanskje 5 ganger med vann når han biter. Dette skjedde da han var rundt ti uker, og han er nå en hund som ikke lekebiter i hender, klær, ledninger osv. Gjør meg ingenting om han forbinner biting med ubehag.

For oss mennesker er det i seg selv veldig tilfredstillende at problemer løses kjapt, selv om dette innebærer at en hund påføres ubehag.

Jeg prøver selv alltid å finne andre metoder enn å påføre hunden ubehag. Min tankegang er rett og slett å finne på kreative løsninger som fungerer (gjerne over tid) uten at det involverer straff (og da tenker jeg generelt på straff som medfører ubehag.) Nå finnes det grader av ubehag, og jeg antar at 5 vannspruter ikke er av verste sort

Men uansett; jeg gjør det som en personlig utfordring i å forme hunder slik "jeg vil ha dem" på en positiv måte.

Hannemor skrev:

Når det gjelder bjeffing, så har ikke vi noe problem. Bjeffer han, sier vi nei. Vi bor i blokk i Oslo, så her belønnes ikke varsling.

Så flott!

Ella

[Gjest Gjesta]

Valpe biting på hender og klær er ikke noe jeg prioriterer og korrigere.......... det er en valpeting som roer seg av seg selv. Med tiden så forstår hunden et nei og da kan en plukke det vekk litt etter litt. Jeg anser mye av den bitingen i hendene som "trygghetsbiting". Ett ord jeg har laget for at ungene skal forstå

Men herjebiting er ikke lov - og da bruker vi bare ett nei og roser stoppen. De blir roligere med tiden - så da vil det forsvinne av seg selv bare en har en viss kontroll.

Bjeffing, derimot, er jo ikke en valpe ting. Her har vi slått ned på ved første bjeff. Og det fortsetter vi med og ta med EN GANG. Valpen er nå 4 mnd

[Ella]

Valpe biting på hender og klær er ikke noe jeg prioriterer og korrigere.......... det er en valpeting som roer seg av seg selv. Med tiden så forstår hunden et nei og da kan en plukke det vekk litt etter litt. Jeg anser mye av den bitingen i hendene som "trygghetsbiting". Ett ord jeg har laget for at ungene skal forstå

Men herjebiting er ikke lov - og da bruker vi bare ett nei og roser stoppen. De blir roligere med tiden - så da vil det forsvinne av seg selv bare en har en viss kontroll.

Så enig!

Jeg kaller det for "kosebiting" for å forklare at den lille valpen ikke vil oss noe vondt, selv om det faktisk kan gjøre virkelig vondt (små spisse valpetenner...AU!! )

Og, som du sier; det roer seg!

Ella