Er det om å gjøre å leve lengst eller best for dere?

[SoWhat?]

Det trenger ikke være en motsetning altså. Kan jo ta meg selv som dårlig eller god eksempel alt ettersom. 

Jeg trener ikke annet enn noen runder på min høyt elskede boksesekk iblant. Jeg trasker mye rundt i fortrinnsvis solskinn.

Ellers så spiser jeg hva jeg vil. Er heldig nok til å like salater og fisk, men grøsser på med dressing og saus. Koser meg! Kan ligge i senga eller på sofaen hen hel dag og lese bøker. Jeg starter hver dag med tre krus kaffe og minst like mange røyk..

Har vært til helsjekk hos legen og alt er bra. Bortsett fra at jeg må ta D-vitminer. Og så tenker jeg at velvære er viktigst av alt. Det og å være i harmoni med fok flest. Drama og konflikter unngår jeg. Om det ikke må være sånn at jeg MÅ bidra( dvs mitt).

Jeg jobber mye, men helt i mitt interessefelt og kan ofte ha hjemmekontor.

Kan legge til at jeg drikke alkohol også. Kan starte helgedager med en iskald øl. Og ta med tre halvlitere på tur :-) sette med ned ved vannkanten og nyte dem. Drikke vin til mat, og i godt selskap. ( drikker aldri brennevin for det tåler ikke hodet mitt. Og all narko er bannlyst.Bortsett fra en joint sånn tre ganger i året).

Jeg lever jo ikke særlig "sunt og riktig etter dagen jævli stressende standard. Og ja, jeg kan sikkert forkorte livstilen min med noen år. Hva er problemet med det da? Hvem vil ende på fks sykehjem?

Noen som skjønner meg og lever sånn uten hysteri med trening, kosthold og stress( alt må jo gjøres "riktig"). Greit at dere som velger hysteriet, men dere får ikke min beundring akkurat. Blir bare vemodig på deres vegne. Selv om dere sikkert trives. 

[AnonymBruker]

Føler med deg, tenker likt.

Anonymkode: 71aca...5c3

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg, tenker likt.

Anonymkode: 71aca...5c3

Det ja. Vi er nok flere. Stress er roten til alt vondt. Og ensomhet. Slipper en unna det så tror jeg livskvaliteten blir god jeg.

[Gjest Whiskey hangover]

Høres jævlig chill ut, for å være ærlig. Det er best å leve mens man kan. Ser ikke noe vits i å prøve å bli så gammel og skrøpelig som mulig. 

[AnonymBruker]

Har sett for mange gamle folk til å ønske å bli veldig gammel... "Vi vil leve lenge vi, men gamle vil vi aldri bli" 

Anonymkode: 870eb...3a4

[SoWhat?]

Akkurat nå, Whiskey hangover skrev:

Høres jævlig chill ut, for å være ærlig. Det er best å leve mens man kan. Ser ikke noe vits i å prøve å bli så gammel og skrøpelig som mulig. 

leve livet dag for dag og holde seg inne med naboen. Folk stresser på seg både hjerteinfarkt og fansens alskens sykdommer. Aldri er jeg syk heller. Bortsett fra en bronitt for omtrent 20 år siden. 

[Gjest Overrasket]

Jeg vet ikke hvem som er mest bundet opp i hysteri, jeg. Jeg som trener og tenker over alt jeg spiser, eller du som har et hysterisk behov for å rasjonalisere og rettferdiggjøre egne livsstilsvalg. 

Røyk? Alkohol? Kaffe? Latskap? Dovenskap? Hasj? Hvem er det som sier at dette tilsvarer et godt liv, en god hverdag?

Jeg har alt for mange familiemedlemmer i foreledregenerasjonen og venner av familien i samme aldersgruppe som sliter med livsstilssykdommer. Alkoholisme, diabetes, fedme, redusert beveglighet, kreft og medisinavhengighet bare for å få dagen til å gå. 
Felles for alle dem, er at deres egne, hverdagslige valg over mange tiår til slutt møtte dem i døren. Nå er de fleste ade fortatt i live (en døde av lungekreft), men hva slags liv har de? Måtte ta medisiner for å takle tanken på å komme seg ut av sengen? Ikke kunne klare å bevege seg nok til en helt normal halvtimes gåtur? Måtte drikke alkohol konstant for å takle livet? 

De har noe annet til felles, også. Selv mener de at de ikke har gjort noe feil. De har bare vært uheldige. "Hvorfor er det alltid meeeeeg". Offerrollen kler ingen av dem. Dersom de i det minste kunne tatt ansvar for egne valg i fortiden? Men sånn er vi mennesker. Det er umulig for oss å foreta aktive valg i dag basert på hva som kommer til å innhente oss om 10, 15, 20, 40 år. Vi takler ikke å tenke over at en røyk nå og et måltid med dårlig kosthold kanskje kommer til å ha effekt når vi blir 65.

Feilen mange gjør, er at man tror man kommer til å dø rask, tidlig og smertefritt. Det er ikke nødvendigvis situasjonen. Folk som eldes med livsstilssykdommer dør ikke alltid fort. De kan dø langsomt og smertefullt. Kroppen kan bare fortsette og fortsette, men til hvilken livskvalitet? Er røyken nå virkelig verdt en langtekkelig og vond død? 

Nei da er det enklere å si til oss selv i dag at "Men jeg kooooser meg jo! Så da er det greit!".

Du liker ikke tanken på å bli gammel og skrøpelig, nei. Lykke til. 

For meg er kos et par timers treningsøkt hver dag. For meg er livet et dyrt, godt glass rødvin, og det er det. For meg betyr melk og honning grønnsaker, linser, frukt og bær. Jeg er ikke hysterisk – jeg bare koser meg!

Endret 30. mars 2018 av Overrasket

[SoWhat?]

2 minutter siden, Overrasket skrev:

Jeg vet ikke hvem som er mest bundet opp i hysteri, jeg. Jeg som trener og tenker over alt jeg spiser, eller du som har et hysterisk behov for å rasjonalisere og rettferdiggjøre egne livsstilsvalg. 

Røyk? Alkohol? Kaffe? Latskap? Dovenskap? Hasj? Hvem er det som sier at dette tilsvarer et godt liv, en god hverdag?

Jeg har alt for mange familiemedlemmer i foreledregenerasjonen og venner av familien i samme aldersgruppe som sliter med livsstilssykdommer. Alkoholisme, diabetes, fedme, redusert beveglighet, kreft og medisinavhengighet bare for å få dagen til å gå. 
Felles for alle dem, er at deres egne, hverdagslige valg over mange tiår til slutt møtte dem i døren. Nå er de fleste ade fortatt i live (en døde av lungekreft), men hva slags liv har de? Måtte ta medisiner for å takle tanken på å komme seg ut av sengen? Ikke kunne klare å bevege seg nok til en helt normal halvtimes gåtur? Måtte drikke alkohol konstant for å takle livet?

De har noe annet til felles, også. Selv mener de at de ikke har gjort noe feil. De har bare vært uheldige. "Hvorfor er det alltid meeeeeg". Offerrollen kler ingen av dem. Dersom de i det minste kunne tatt ansvar for egne valg i fortiden? Men sånn er vi mennesker. Det er umulig for oss å foreta aktive valg i dag basert på hva som kommer til å innhente oss om 10, 15, 20, 40 år. Vi takler ikke å tenke over at en røyk nå og et måltid med dårlig kosthold kanskje kommer til å ha effekt når vi blir 65.

Nei da er det enklere å si til oss selv i dag at "Men jeg kooooser meg jo! Så da er det greit!".

Vel, for meg er kos et par timers treningsøkt hver dag. For meg er livet et dyrt, godt glass rødvin, og det er det. For meg betyr melk og honning grønnsaker, linser, frukt og bær. Jeg er ikke hysterisk – jeg bare koser meg!

Jeg er jo ikke hysterisk. Det var jo hele poenget. Du er sikker på at det ikke er psykologiske grunner til de du nevner som er årsaken til deres problemer da? Og en joint tre ganger i året  vel. Jeg tror neppe det er så skummelt. Du vet det du også.

Men du tenker mange år fram i tid. Uten at du har den minste garanti fir at du ikke får en murstein i hodet i morgen. Det vet du også.

Du må jo leve som du vil du. Men ikke vær ignorant og tro at du vil leve lengst og best med din livsstil. Se litt nyanser og tenk litt over bare. Men fint om du unngår stress. Det er det verste av alt.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Overrasket said:

Jeg vet ikke hvem som er mest bundet opp i hysteri, jeg. Jeg som trener og tenker over alt jeg spiser, eller du som har et hysterisk behov for å rasjonalisere og rettferdiggjøre egne livsstilsvalg. 

Røyk? Alkohol? Kaffe? Latskap? Dovenskap? Hasj? Hvem er det som sier at dette tilsvarer et godt liv, en god hverdag?

Jeg har alt for mange familiemedlemmer i foreledregenerasjonen og venner av familien i samme aldersgruppe som sliter med livsstilssykdommer. Alkoholisme, diabetes, fedme, redusert beveglighet, kreft og medisinavhengighet bare for å få dagen til å gå. 
Felles for alle dem, er at deres egne, hverdagslige valg over mange tiår til slutt møtte dem i døren. Nå er de fleste ade fortatt i live (en døde av lungekreft), men hva slags liv har de? Måtte ta medisiner for å takle tanken på å komme seg ut av sengen? Ikke kunne klare å bevege seg nok til en helt normal halvtimes gåtur? Måtte drikke alkohol konstant for å takle livet?

De har noe annet til felles, også. Selv mener de at de ikke har gjort noe feil. De har bare vært uheldige. "Hvorfor er det alltid meeeeeg". Offerrollen kler ingen av dem. Dersom de i det minste kunne tatt ansvar for egne valg i fortiden? Men sånn er vi mennesker. Det er umulig for oss å foreta aktive valg i dag basert på hva som kommer til å innhente oss om 10, 15, 20, 40 år. Vi takler ikke å tenke over at en røyk nå og et måltid med dårlig kosthold kanskje kommer til å ha effekt når vi blir 65.

Nei da er det enklere å si til oss selv i dag at "Men jeg kooooser meg jo! Så da er det greit!".

Vel, for meg er kos et par timers treningsøkt hver dag. For meg er livet et dyrt, godt glass rødvin, og det er det. For meg betyr melk og honning grønnsaker, linser, frukt og bær. Jeg er ikke hysterisk – jeg bare koser meg!

Tja... Ikke hysterisk, men redd. Du kan få sykdommer likevel vet du. Vi lever jo i sprøyte- og plast-samfunn!  Ingen er trygge moahahha

Anonymkode: 870eb...3a4

[SoWhat?]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja... Ikke hysterisk, men redd. Du kan få sykdommer likevel vet du. Vi lever jo i sprøyte- og plast-samfunn!  Ingen er trygge moahahha

Anonymkode: 870eb...3a4

Og det er jammen ikke dovenskap og latskap å bokse løs et par timer heller. Og traske rundt på måfå i solskinn. Tror den du siterer overså noen vesentlige ting. Så bare det negative hvor fokuset tydeligvis var. Negativititer er også et onde.

[AnonymBruker]

Jeg vil ha begge deler, så for meg handler det om balanse.

Har alltid levd helt OK sunt. Men etter en periode med langvarig sykdom har det gått enda tydeligere opp for meg hvor viktig det er med en frisk kropp. Om kroppen ikke fungerer får jeg ikke det livet jeg ønsker meg. Jeg får ikke engang muligheten til å finne ut av hvilket liv jeg ønsker meg. 

Så jeg spiser ikke akkurat det jeg vil hele tiden, men koser meg med sjokolade i helgene. Presser meg ut på tur selv om jeg ikke har så lyst der og da. Ingen garanti for at jeg ikke skulle bli syk igjen, men det reduserer i hvert fall risikoen. 

Anonymkode: d292e...a23

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så opptatt av å leve lenge, men vil gjerne forbli frisk. Levde ganske usunt da jeg var yngre fordi jeg trodde det var bedre. Nå spiser jeg god og sunn mat, drikker kun av og til, røyke har jeg ikke gjort på mange år og trener flere ganger i uken, men lystbetont trening. Jeg synes ikke lenger livskvalitet er ensbetydende med rusmidler og usunn mat. Jeg liker å føle at kroppen fungerer og er mer opptatt av opplevelser og hobbier enn mat/drikke. Har mye mer overskudd og har en mye mer aktiv fritid nå enn før. 

Anonymkode: c890a...4cf

[SoWhat?]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha begge deler, så for meg handler det om balanse.

Har alltid levd helt OK sunt. Men etter en periode med langvarig sykdom har det gått enda tydeligere opp for meg hvor viktig det er med en frisk kropp. Om kroppen ikke fungerer får jeg ikke det livet jeg ønsker meg. Jeg får ikke engang muligheten til å finne ut av hvilket liv jeg ønsker meg. 

Så jeg spiser ikke akkurat det jeg vil hele tiden, men koser meg med sjokolade i helgene. Presser meg ut på tur selv om jeg ikke har så lyst der og da. Ingen garanti for at jeg ikke skulle bli syk igjen, men det reduserer i hvert fall risikoen. 

Anonymkode: d292e...a23

Tankevekkende innlegg. Det er noe som heter "den gyldne middelvei. Det var kanskje det jeg i utgangspuntet ville fram til samt at jeg har sett hvor mye elendighet prestasjonsangt=Stress fører med seg. Kan avsløre at jeg var der før jeg også. Så skjedde en livskrise så jeg måtte i tenkeboksen. Klem fra meg om det skulle bety noe.

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Overrasket said:

Feilen mange gjør, er at man tror man kommer til å dø rask, tidlig og smertefritt. Det er ikke nødvendigvis situasjonen. Folk som eldes med livsstilssykdommer dør ikke alltid fort. De kan dø langsomt og smertefullt. Kroppen kan bare fortsette og fortsette, men til hvilken livskvalitet? Er røyken nå virkelig verdt en langtekkelig og vond død? 

Dette har du helt rett i og det er viktig å minne om. At man forkorter livet på grunn av livsstilen betyr ikke at det ender brått. Det kan være at du bare får hjerneslaget mange år for tidlig og like fullt ender på sykehjem de årene du har igjen. Det skjedde med moren min det samme året hun gikk av med pensjon. Hun koste seg også med mat, snus og røyk( svært sjelden alkohol), og hun fikk en eneste sommer som pensjonist før hjerneslaget lammet halve kroppen hennes, frarøvet henne taleevnen og sendte henne på sykehjemmet.

Anonymkode: c7bf1...140

[SoWhat?]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette har du helt rett i og det er viktig å minne om. At man forkorter livet på grunn av livsstilen betyr ikke at det ender brått. Det kan være at du bare får hjerneslaget mange år for tidlig og like fullt ender på sykehjem de årene du har igjen. Det skjedde med moren min det samme året hun gikk av med pensjon. Hun koste seg også med mat, snus og røyk( svært sjelden alkohol), og hun fikk en eneste sommer som pensjonist før hjerneslaget lammet halve kroppen hennes, frarøvet henne taleevnen og sendte henne på sykehjemmet.

Anonymkode: c7bf1...140

Og de mer positive historiene? For de fina de også. Å drive skremselspropaganda er hjernevasking all den tid folk lever godt både lenge og vel med såkalt helseskadelig livsstil. Men poenget er ikke alltid å bli gammel og syk og pleierengende . Poenget er å finne en gylden middelvei hvor dager og øyeblikk teller. Det er jo det livet ER! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har du helt rett i og det er viktig å minne om. At man forkorter livet på grunn av livsstilen betyr ikke at det ender brått. Det kan være at du bare får hjerneslaget mange år for tidlig og like fullt ender på sykehjem de årene du har igjen. Det skjedde med moren min det samme året hun gikk av med pensjon. Hun koste seg også med mat, snus og røyk( svært sjelden alkohol), og hun fikk en eneste sommer som pensjonist før hjerneslaget lammet halve kroppen hennes, frarøvet henne taleevnen og sendte henne på sykehjemmet.

Anonymkode: c7bf1...140

 

Hadde en tante jeg. Som levde super sunt. Reiste og var positiv.. spiste nøtter og avokado, trente var ikke-røyker, slank og ungdommelig. Da hun var 67 fikk hun kreft og døde etter seks måneder som pensjonist.

Anonymkode: 870eb...3a4

[Gjest Overrasket]

1 hour ago, SoWhat? said:

Jeg er jo ikke hysterisk. Det var jo hele poenget. Du er sikker på at det ikke er psykologiske grunner til de du nevner som er årsaken til deres problemer da? Og en joint tre ganger i året  vel. Jeg tror neppe det er så skummelt. Du vet det du også.

Men du tenker mange år fram i tid. Uten at du har den minste garanti fir at du ikke får en murstein i hodet i morgen. Det vet du også.

Du må jo leve som du vil du. Men ikke vær ignorant og tro at du vil leve lengst og best med din livsstil. Se litt nyanser og tenk litt over bare. Men fint om du unngår stress. Det er det verste av alt.

Jeg er glad for at du tar opp dette med at folk må få leve som dem vil. Fordi i ditt åpningsinnlegget fremstiller du verden som om du kjenner til rett og galt. Det står mellom dine valg (som er å kose seg) og andres valg, som er hysteriske. Denne måten å kategorisere andres liv på er en metode for at vi skal føle oss bedre med oss selv og våre valg. "Joda, jeg drikker, røyker og har dressing på salaten, men jeg i det minste ikke som DEM, de der trenings- og kostholdfanatikerne der borte, nei sånn er ikke jeg, så da må jeg vel gjøre bra valg for meg selv?". 

Det er ikke så enkelt at våre egne valg er riktige og andres valg skal kategoriseres med sarkastiske merkelapper. Noen av oss som trener hver dag og tygger gulrøtter, vi gjør det fordi vi vi, fordi det føles godt for oss og fordig det er en koselig livsstil. Når du klarer å akspetere andres valg uten å måtte kategorisere det med vitsing vil du merke at du også faktisk føler en økt tilfredshet med egen hverdag.

Og at du skal komme her å antyde at du kan diagnostisere folk du ikke kjenner basert på den lille informasjonen jeg har gitt, det sier mest om ditt eget selvbilde. Og at du hysterisk forsøker å bevise for deg selv at livet du lever er objektivt sett "godt".

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tja... Ikke hysterisk, men redd. Du kan få sykdommer likevel vet du. Vi lever jo i sprøyte- og plast-samfunn!  Ingen er trygge moahahha

Anonymkode: 870eb...3a4

Stemmer. 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har du helt rett i og det er viktig å minne om. At man forkorter livet på grunn av livsstilen betyr ikke at det ender brått. Det kan være at du bare får hjerneslaget mange år for tidlig og like fullt ender på sykehjem de årene du har igjen. Det skjedde med moren min det samme året hun gikk av med pensjon. Hun koste seg også med mat, snus og røyk( svært sjelden alkohol), og hun fikk en eneste sommer som pensjonist før hjerneslaget lammet halve kroppen hennes, frarøvet henne taleevnen og sendte henne på sykehjemmet.

Anonymkode: c7bf1...140

Ja, ikke sant! Et kortere liv kan fortsatt inneholde masse lidelse som gammel. Er det verdt det?

[Gjest Overrasket]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hadde en tante jeg. Som levde super sunt. Reiste og var positiv.. spiste nøtter og avokado, trente var ikke-røyker, slank og ungdommelig. Da hun var 67 fikk hun kreft og døde etter seks måneder som pensjonist.

Anonymkode: 870eb...3a4

Det er jo ingen som forsøker å si at dette ikke kan være tilfelle. 
Poenget med å ta det opp, er at mange nevner det å ikke ville bli gammel skrøpelig i fremtiden som en grunn til å ikke bry seg om livsstilen i dag. Fordi man tror man kan leve uaktsomt og få en snarlig død. Men fakta er annerledes. En alderdom som preges av livsstilssykdommer kan være lang, smertefull og svært begrenset. Det er greit å ha realistiske forventninger til hva en slik alderdom kan innbære før man kommer med sin selvforherligende, moralske pekefinger og gjør seg til dommer over egen og andres livsstil.

[SoWhat?]

31 minutter siden, Overrasket skrev:

Jeg er glad for at du tar opp dette med at folk må få leve som dem vil. Fordi i ditt åpningsinnlegget fremstiller du verden som om du kjenner til rett og galt. Det står mellom dine valg (som er å kose seg) og andres valg, som er hysteriske. Denne måten å kategorisere andres liv på er en metode for at vi skal føle oss bedre med oss selv og våre valg. "Joda, jeg drikker, røyker og har dressing på salaten, men jeg i det minste ikke som DEM, de der trenings- og kostholdfanatikerne der borte, nei sånn er ikke jeg, så da må jeg vel gjøre bra valg for meg selv?". 

Det er ikke så enkelt at våre egne valg er riktige og andres valg skal kategoriseres med sarkastiske merkelapper. Noen av oss som trener hver dag og tygger gulrøtter, vi gjør det fordi vi vi, fordi det føles godt for oss og fordig det er en koselig livsstil. Når du klarer å akspetere andres valg uten å måtte kategorisere det med vitsing vil du merke at du også faktisk føler en økt tilfredshet med egen hverdag.

Og at du skal komme her å antyde at du kan diagnostisere folk du ikke kjenner basert på den lille informasjonen jeg har gitt, det sier mest om ditt eget selvbilde. Og at du hysterisk forsøker å bevise for deg selv at livet du lever er objektivt sett "godt".

Stemmer. 

Ja, ikke sant! Et kortere liv kan fortsatt inneholde masse lidelse som gammel. Er det verdt det?

Jeg møter jo så mange mennesker. Fordommer kommer av tendenser vi ser og opplever. Så jeg betrakter ut fra det. Det er mye hysteri når folk i kantinen sikler på en baguett men beklager at den kan de ikke spise. Når de stresser med å komme seg på treningsenteret og lurer på om de rekker før barnehagen stenger eller før minstebarnet skal i seng. Når de gruer seg til løpeturen fordi de helst ville slapper av en time hjemme.

Når de vil på ferie og er opptatt av at de får trent der før ellers legger de på seg. Og at de må få fjernet rynker og fylle opp lepper. Du må jo se at jeg har rett i mye av det 

Og jeg dømte ikke!! Jeg skrev at det fylte meg med vemod. Jeg vet bare at stress er det som har ødelagt for så utrolig mange! Jeg ser det jo og opplever det. Det handler veldig mye om utseendet som å leve sunt. Folk vil leve lengst mulig. Greit nok, men nøklene kan være mange...

Det kunne misforstår ved at jeg satte med som det lureste eksemplet  jeg gjorde ikke det. Men vi er noen i den andre skalaen også, og det ville jeg formidle. 

Gjør hva en vil, men slutt å formidle stress ved det. Da tenker jeg at det er det mest usunne av alt. Og unngå drama og hetsing og å se ned på. Jeg tenker at harmoni med seg selv ikke kommer gratis, men en må tenke og finne ut av det. Og den gyldne middelvei er nok noe jeg holder ved.

[Gjest Balian d'Ibelin]

For meg er det nok å leve et tilfredsstillende liv.