Dating - styrt av fornuften

[AnonymBruker]

Jeg har datet en fyr i snart 4 mnd. Ved første date merket jeg at jeg ble nervøs, og at jeg var betatt. Nå er jeg litt usikker på hva jeg føler. Tror ikke at jeg er forelsket, er også usikker på om jeg fremdeles er betatt. Jeg sliter generelt med å gjenkjenne mine egne følelser. Går til psykolog pga en langvarig depresjon, og psykologen har blant annet nevnt at jeg er god på å beskrive de symptomene jeg har på depresjonen, men at jeg ikke uttrykker følelsene rundt det. Blant annet så gråter jeg med et smil rundt munnen. (Vet det høres rart ut)

Pga depresjonen min har jeg hatt vanskeligheter med å date gutter tidligere. Har derfor ikke vært i noe forhold, og har da heller ikke noe å sammenlikne med. Jeg føler at jeg har god kjemi med denne mannen. Praten går lett, vi sender melding nærmest hver dag og møtes en gang i uken. Fornuften sier at vi hadde kunne hatt et bra liv sammen. Han har mange av de kvalitetene jeg har sett etter. Men, hva føler jeg for fyren? Vet at ikke dere kan gi meg et svar på hva jeg føler. Men, er det noen som har vært i en lignende situasjon? 

 

Anonymkode: 488c8...718

[AnonymBruker]

Skaff deg sammenligningsgrunnlag!

Hvorfor er dette muligens det viktigste innen dating?

Fordi det gir perspektiv. Den første er den beste (men samtidig den verste) hvis du ikke sammenligner. Hvordan vite om han er 00,01 % riktig for deg, hvis du KUN ser han og ingen andre?

Anonymkode: 7e897...417

[AnonymBruker]

Ikke skaff sammenligningsgrunnlag om du føler dere har det fint sammen og du tror dere kunne hatt et fint liv sammen! Ikke ødelegg noe bra fordi du ikke har noe å sammenligne med

Anonymkode: 801c0...fe1

[AnonymBruker]

Jeg var som deg ts. Grunnet sykdom ble deg lite gutter før jeg var 26 og ble sammen med sen første og beste. 

Det gikk ikke så bra. Mest fordi jeg var betatt av muligheten til et forhold, og ikke av mannen. 

Jeg ser ingen grunn til å kaste bort noe bra for å få sammenligningsgrunnlag. Men håper du kjenner etter! Hva er det du er forelska i? 

Snakk med venner. Snakk med mammaen din. Og snakk med daten om hva dere ser for dere i et forhold. 

Anonymkode: 66592...f0c

[AnonymBruker]

Den første er ikke bare den beste, men også samtidig den verste.

Hvorfor, spør du kanskje? Fordi det er den eneste du har å sammenligne opp mot seg selv og ingen andre.

Gutter har aldri fått noen BILLIGERE kjæreste, enn de jentene som nekter å date flere gutter samtidig.

Du risikerer å bli forelsket i tanken på kjæreste, og ikke det fysiske mennesket.

Du risikerer å gå inn i et forhold, kun for å ikke være utenfor et forhold.

Da er kanskje temaet om å finne løsninger for å finne lykke i seg selv, det beste!

Anonymkode: 7e897...417

[Sniff88]

H

Endret 30. mars 2018 av Sniff88

[AnonymBruker]

TS her. 

Takk for gode svar. Jeg ser den at jeg gjerne skulle hatt noe å sammenlikne med. Jeg har forsåvidt en å sammenlikne litt med. Var på et par dater med en fyr rett før jeg møtte han jeg dater nå. Han forrige var alt jeg så etter ift felles interesser og felles verdier, men merket at jeg aldri kom til å bli betatt av han. Bestemte meg for å gå på date med en ny rett etter han forrige, slik at jeg ikke skulle falle tilbake til komfortsonen min (da ville de gått flere år til neste date). Jeg haaater å date. Føler det er skikkelig ukomfortabelt. 

Det var et godt råd å spørre han om hva han ser etter i et forhold. Skal først finne ut hva jeg ser etter. Den praten må vi ha før det evt blir noe offisielt. Tror ikke jeg vil avslutte det med han her enda. Satser heller på at følelsene vil komme etterhvert. Noen som har brukt flere mnd på å få følelser for en fyr de datet? Eller noen deprimerte som merker issues i forhold til dating/ ny kjæreste?

 

Anonymkode: 488c8...718

[AnonymBruker]

Jeg håper du leser ditt eget innlegg før du poster.

Det å prøve (aktiv innsats) å få følelser for noen (noe som er en passiv ''innsats'')... Varsellampe med en gang!

Anonymkode: 7e897...417