mjau Skrevet 18. februar 2005 #1 Skrevet 18. februar 2005 Han har ei venninne han gjerne drar ut med i helgene. De henger litt som erteris på hverandre, har det kjempegøy, og jeg blir råsjalu.(jeg bruker ikke gå ut med ham veldig ofte, vi har litt forskjellig bakgrunn og forskjellige miljø vi henger i) Men jeg (tror jeg) vet at det ikke er noe mellom dem. Jeg kjenner ikke henne, har bare møtt henne en gang på fest. Ikke har han og jeg vært sammen veldig lenge, så jeg kjenner ikke han heller godt nok til å kunne stole på ham... Fryktelig følelse å være sjalu, blir sint inni meg (på ham) og litt kvalm, fordi det kjennes ut som en konkurrent. Måten hun er på får meg til å tro at hun egentlig er interessert i ham, men så slår jeg det fra meg, fordi hun har kjent ham litt lengre enn meg, og da kunne hun tatt ham før meg hvis hun ville. Dessuten har han skikkelig draget på damer, og han er en flørter. Hva har jeg rotet meg oppi:-( Må bare blåse ut litt frustrasjon her inne, blir frustrerad!!!!!! MANNFOLK !
maki Skrevet 18. februar 2005 #2 Skrevet 18. februar 2005 Blir med dem da vel. Prøv å bli bedre kjent med henne.
Gjest Kjenner meg igjen!! Skrevet 18. februar 2005 #3 Skrevet 18. februar 2005 Jeg har det akkurat sånn jeg og! Det er super frustrerende! Jeg ville sagt til deg: Det er det han er sammen med og som du sier selv, de har kjent hverandre før dere møttes osv...! Dette er noe jeg mener og tror på, men klarer ikke å tenke sånn selv om mitt eget forhold! Åååååååååååååååååå :-(
mjau Skrevet 18. februar 2005 Forfatter #5 Skrevet 18. februar 2005 Ja, men jeg er av den usikre, feige typen som ikke klarer å spørre om jeg kan være med. Var med en gang, og jeg trivdes ikke så veldig, det er litt kinkig. Kansje jeg bere er eiesyk??? Klarer ikke å bestemme meg for om det er noe å satse på eller om jeg bare skal drite i ham... ÆÆÆÆÆSJ, jeg er så utrolig ubestemt!!! Han er jo søt og snill ellers, og vil kose og pjusker meg i håret og kysser meg og sånn... det er jo så deilig når man får sånn oppmerksomhet. Men jeg vil ha det når vi går ut sammen også. Men da er alle damene som klegg på ham (som sagt, han har draget..) og han er sånn passe umoden og nyter vel oppmerksomheten. Må vel ta en prat med ham (Det er så vaaaanskelig..) :-( :-(
Fat Sally Lee Skrevet 18. februar 2005 #6 Skrevet 18. februar 2005 Kjenner meg godt igjen her ja! Var så sjalu at jeg ble kvalm hver gang kjæresten min snakket om venninnene sine. Han ble kjent med dem via jobben, lenge etter at vi ble sammen. Plutselig en dag kom det melding fra en kamerat på mobilen hans om at "Jeg tror **** (En av jentene) liker deg" - Jeg ble kjempesjalu! (Ja, vi synes det er greit å lese hverandres meldinger). Så jeg ble med ham en kveld de skulle møtes, og fikk se at hun som var interessert i mannen min var kjempepen! Og veldig grei også... Følte meg absolutt truet... Uff, følte meg som et null i forhold, og sa det rett til ham. Han forsikret meg om at det ver meg han elsket! Og jeg tror på ham. De er fortsatt gode venner, og jeg kommer godt overens med henne også. Så slapp av! Det er deg han er sammen med, og deg han er glad i!
mjau Skrevet 18. februar 2005 Forfatter #7 Skrevet 18. februar 2005 Ja, det er det verste, at han kjenner henne fra sin arbeidsplass, og der er aldri jeg. Men man må jo kunne ha sitt eget liv. Det har jo jeg også, men jeg vet jo at det ikke er noen andre for meg akkurat nå... æsj bæsj, det er hardt å være fornuftig.
Fat Sally Lee Skrevet 18. februar 2005 #8 Skrevet 18. februar 2005 Vet så alt for godt hvordan det føles... Sender deg en klem, og håper det ordner seg!
mjau Skrevet 18. februar 2005 Forfatter #9 Skrevet 18. februar 2005 Åh, takk. Det er en av de første klemmene jeg har fått her inne. Tusen takk, det var koselig
Gjest Anonymous Skrevet 19. februar 2005 #10 Skrevet 19. februar 2005 Årsaken ligger nok i din egen usikkerhet både på deg selv og på han. Du må nok prøve å få kontroll over følelsene dine og tillate han å ha venner som du ikke går overens med. Sitter forsåvidt her, mens typen min er ute med venner inkl. sin eks. Det er ingen god følelse, men han kommer hjem til meg senere. Sånn er det vel for deg også og det må du lære deg å takle. Det verste du kan gjøre er å begynne å sutre og mase over dette. La han få ha friheten sin. Beste måte å holde han på.......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå