Sosial angst...

[AnonymBruker]

Jeg har slitt siden slutten av barneskolen. På ungdomsskolen ble alt brått mye verre, og tiende klasse ble det til at jeg tok året hjemme med privatundervisning etter mye styr og møter med skolen, hvor fastlegen fikk «overtalt» foreldrene mine til å gå med på det. De trodde alltid jeg var lat. At jeg prøvde å slippe unna. I dag er jeg 28 år, og fra jeg var 18 har jeg gått hos psykolog og behandling. Dette fikset jeg selv, da foreldrene mine aldri skjønte hva som var «greia» med meg. De er fine foreldre altså, egentlig, men dette her forstår de altså ikke... Ikke før jeg leser det her nå ser jeg hvor mange år jeg faktisk har slitt. 

 

De siste to årene har noen ting bedret seg litt. Jeg orker å henge litt med venninner jeg har fått opp igjen kontakten med, men det krever mye. Jeg er så dønn sliten etter bare noen timer. Aller helst om det er ett eller to glass vin innkludert, da løsner litt «sjenertheten» - ja, jeg vet det ikke er særlig bra måte å håndtere det på, men sånn er nå det. Men poenget; moren min har merket via sosiale medier at jeg er ute med dem (vi snakker «ute» som i en gang i måneden maks) og er nå flyforbanna for at jeg «makter» det og at jeg ikke klarte å komme i selskap til lillebroren min noen dager i forveien. Hun skjønner ikke hvor mye det krevde av meg. Hun forstår ikke forskjellen på tre-fire venninner og 12-13 familiemedlem jeg ikke har sett siden jeg begynte å bli syk. Og mest av alt; hun vet ikke at jeg lå å kastet opp av hele angstpakka timer før jeg måtte melde avbud på selskapet...  

 

Er det noen som kjenner seg igjen her? Hvordan skal jeg forklare moren min på en ordentlig måte hvordan livet faktisk er for meg? Hvordan forklare angst for noen som tror hele greia er basert på latskap? Har vurdert flere ganger å aldri mer dra ut med venninnene mine, fordi jeg ser det sårer de jeg ikke klarer å være sammen med - fordi jeg har så angst for å fortelle noen hva jeg sliter med. Det er så forjævlig det her, fordi når jeg først kommer meg ut — ... ingen kunne visst at jeg sliter så mye. Det er umulig å se det på meg. Jeg «spiller» vel bra, da. Ugh... 

 

Ble langt... vet ikke om dette er rett kategori. 

Anonymkode: e6018...67c