Enveiskjørt forhold til venninne.

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med ei i fjor som jeg nå ser på som ei venninne.

Men etter hvert så har det kommet opp ting som er litt problematiske.

Hun er i et forhold og på grunn av det så vil hun stort sett bare være med han. Jeg forstår selvfølgelig at hun må ha tid sammen med han også, men synes til tider at det er litt ekstremt.

For eksempel så kan vi nesten aldri møtes på ettermiddagene, for da skal hun være med han og om vi møtes på en ettermiddag så er hun bekymret for at hun er borte fra han. Han har ikke gitt uttrykk for at han ikke liker det(jeg spurte henne om det). Så da møtes vi stort sett på universitetet. Hvis jeg foreslår ting vi kan gjøre så sier hun ofte nei.

Hun virker ganske avhengig av han. Kan ikke ta bussen selv, han må hente henne osv.

I tillegg så respekterer hun ikke at jeg er opptatt, men forventer at jeg er tilgjengelig. For eksempel i travle perioder så kan hun aldri møtes, og det skjønner jeg selvfølgelig, men problemet er at hun ikke respekterer at jeg også kan ha det travelt. Da spør hun igjen og igjen om vi skal møtes og jeg sier at jeg fortsatt har det travelt.

Hvis jeg ikke svarer på meldinger hun sender med engang så virker det som hun blir litt sur, men selv så er det ikke alltid hun svarer med engang. Da regner jeg med at hun er opptatt.

Alle disse tingene har begynt å irritere meg, og jeg har lyst til å ta det opp. Men hun kan være litt overfølsom for ting som kan oppfattes som kritikk så jeg er redd for hvordan det vil bli mottatt.

Jeg lurer også på om jeg bare må innse at dette vennskapet ikke blir slik jeg kunne tenke meg, og at jeg bare må forsone meg med at hun ikke kommer til å bli noen nær venninne. Jeg har ikke så mange venner, så ønsker å beholde de jeg har, men kanskje jeg forventer for mye?

Anonymkode: 2abf2...4d5

[Gjest O.G.]

Det der er ikke ei venninne av deg. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, O.G. skrev:

Det der er ikke ei venninne av deg. 

Off, den replikken din begynner å bli veldig oppbrukt....

Anonymkode: 57b5c...a30

[AnonymBruker]

Ja du forventer nok for mye. Er det noe jeg hvertfall har lært meg er at i voksen alder der folk er etablerte med jobb og samboer, evn barn, så blir ikke vennskapene sånn man hadde når man gikk på skolen og så hverandre hver dag eller hver helg om man ikke gikk på samme skole. De vennskapene der man tenkte på hverandre så fort man fikk en ledig luke og likte å være sosial finnes etter min erfaring ikke når man er voksen. Da bruker man sine ledige luker og fri fra forpliktelsene som jobb, hjem og evn barn, på nettopp kjæreste, eller alenetid. Det er ikke mye av denne alenetiden til overs så den må man bruke når man får muligheten, så ser man heller venninder en gang i måneden eller hver tredje måned.

I mine øyne betyr ikke det nødvendigvis at man er noe dårligere venn eller mindre nære venner, for det kan man bli selvom man ikke ses så ofte. Det merker man på om personen åpner seg eller forholder seg til deg formelt.
Min nærmeste venninde møter jeg 1 gang i mnd, og de andre nære vennene mine 1 gang i året. Det er helt greit og ingen av oss tar det personlig

Anonymkode: 1bddc...1c7

[Alvario]

Alle forhold i livet vil bestå av gi å ta. I perioder mer på den ene enn den andre siden alt etter hvilken livssituasjon både du og den andre part er i. Så er spørsmålet om du opplever for mye «ta» i forholdet med venninnen din til at det skal være verd det. Punkt 1 vil jo være å kommunisere det du opplever som ugreit i dag. Skulle det ikke føre til endring må det være helt greit å fade henne ut.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja du forventer nok for mye. Er det noe jeg hvertfall har lært meg er at i voksen alder der folk er etablerte med jobb og samboer, evn barn, så blir ikke vennskapene sånn man hadde når man gikk på skolen og så hverandre hver dag eller hver helg om man ikke gikk på samme skole. De vennskapene der man tenkte på hverandre så fort man fikk en ledig luke og likte å være sosial finnes etter min erfaring ikke når man er voksen. Da bruker man sine ledige luker og fri fra forpliktelsene som jobb, hjem og evn barn, på nettopp kjæreste, eller alenetid. Det er ikke mye av denne alenetiden til overs så den må man bruke når man får muligheten, så ser man heller venninder en gang i måneden eller hver tredje måned.

I mine øyne betyr ikke det nødvendigvis at man er noe dårligere venn eller mindre nære venner, for det kan man bli selvom man ikke ses så ofte. Det merker man på om personen åpner seg eller forholder seg til deg formelt.
Min nærmeste venninde møter jeg 1 gang i mnd, og de andre nære vennene mine 1 gang i året. Det er helt greit og ingen av oss tar det personlig

Anonymkode: 1bddc...1c7

Vi studerer, og det skrev jeg også. Ingen av oss har barn eller jobb heller.

Anonymkode: 2abf2...4d5

[AnonymBruker]

1 time siden, Mariell77 skrev:

Alle forhold i livet vil bestå av gi å ta. I perioder mer på den ene enn den andre siden alt etter hvilken livssituasjon både du og den andre part er i. Så er spørsmålet om du opplever for mye «ta» i forholdet med venninnen din til at det skal være verd det. Punkt 1 vil jo være å kommunisere det du opplever som ugreit i dag. Skulle det ikke føre til endring må det være helt greit å fade henne ut.

Det er nettopp det at jeg synes det blir for mye ta, men jeg får ta det opp med henne.

Anonymkode: 2abf2...4d5

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Off, den replikken din begynner å bli veldig oppbrukt....

Anonymkode: 57b5c...a30

Argumenter for påstanden.