Er marsvinet mer verdt enn søsteren din?

[Gjest Pjusk]

Inspirert av en annen tråd her - som sjokkerer meg - lager jeg en ny tråd der jeg ønsker å høre deres mening om det å sette et dyrs liv høyere enn et menneskes liv.

I den andre tråden hevder noen at de ville reddet hhv. katten og marsvinet ut fra en brann før kjæreste og lillesøster.

Jeg har diskutert dette i tidligere tråder også. Dengang var det ei som sa at hun ville sørget mer over katten sin om den døde enn over sine små tantbarn om de forulykket.

Jeg synes også det er ekketl når noen har mistet en hund/katt/undulat og de sier at det er som å miste et barn...

Hva synes dere?

---------------

Men for å gjøre det klart med en gang:

*** Jeg er svært glad i dyr og har hatt dyr som jeg har vært knyttet til gjennom en årekke.

*** Jeg synes et dyrs liv er mye verdt (- hjemme bærer både voksne og barn ut edderkopper istedenfor å mose dem).

*** Jeg skjønner at man kan sørge over et dyr

*** Jeg mener at dyr skal behandles bra!!

[Gjest Madam Felle]

Man blir selvfølgelig glad i dyrene sine, men ikke på langt nær så glad i de som i mennesker. Jeg hadde reddet et fremmed menneske fremfor dyret mitt, for menneskeliv er for meg mer verdt enn et dyreliv.

[Superlammet]

Hadde ikke vært i tvil. Jeg hadde reddet menneskelivet først om det stod om valget.

[nyibyen]

Klart redder man mennesker først!

Etter menneskene ville jeg ha reddet en eventuell buskap (fordi de er mer enn bare dyr; de er levegrunnlaget),

og SÅ ville jeg ha tenkt på eventuelle kjæledyr (hm.. dilemma... platesamlinga eller kjæledyret....)

[Belba]

Jeg er glad jeg ikke har sett den tråden der. :o

[Gjest gjest 0]

De som mener at mennesker betyr mindre enn et lite dyr må da ha store psykologiske problemer???

Tenk å måtte forklare til gubben at: Nei jeg reddet ikke barnet vårt, du skjønner jeg syntes så synd på hamsteren da det brant

Ja jeg satte det veldig på spissen, men jeg tror jeg fikk fram poenget mitt

Pam

[Gjest Anonymous]

Jeg er enormt glad i dyr,vet hvor nært knyttet man kan bli til dyr, og jeg vet hvor forferdelig det kan føles å miste dem.

Likevel, om jeg stod i den vonde situasjone at jeg måtte velge mellom livet til dyret mitt eller livet til familien min, ville jeg prioritert familien.

[Gjest gjest1]

Jeg elsker katten vår.

Å kose med en kattemage er det beste i verden, men jeg vil uansett redde et hvilket som helst menneske før jeg redder katten.

[Suzy]

Før denne tråden tar helt av... Jeg tror at båndet til et dyr kan variere voldsomt.

For noen, som kanskje har blitt berøvet muligheten til å lære seg nærhet til andre mennesker (vonde barndommer er det mange av) og som har måttet erstatte denne bindingen med en hund e.l., eller for en som har sterke psykopatiske trekk eller andre psykiske lidelser gjelder det nok andre "regler" enn for folk flest.

Forøvrig syns jeg at det er litt drøyt å starte denn tråden i det hele tatt Pjusk - det grenser til hets av en enkeltbruker...

[Belba]

Jeg synes denne tråden er helt OK.

Det ER enkelte folk som setter dyr høyere enn mennesker, og det må det gå an å diskutere.

[Krølltoppen]

Jeg tror at de som sier at de vil redde kjæledyret sitt først ikke vet hva det vil si å miste familie eller venner.

Eller kanskje de bare tuller.

[Suzy]

Jeg synes denne tråden er helt OK.

Det ER enkelte folk som setter dyr høyere enn mennesker, og det må det gå an å diskutere.

På generell basis må det være greit - men nå blir det referert til EN enkelt bruker som det hevdes gjør det og da blir det litt drøyt, mener jeg...

[Naken]

Man blir selvfølgelig glad i dyrene sine' date=' men ikke på langt nær så glad i de som i mennesker. Jeg hadde reddet et fremmed menneske fremfor dyret mitt, for menneskeliv er for meg mer verdt enn et dyreliv.[/quote']

Ja,- uansett hvor glad jeg er i dyret mitt, kunne det ikke falle meg inn å redde det, før jeg reddet et menneske.

Husker jeg så på tv en gang, en dame som satt der med ungeflokken og hundeflokken sin, og sa, mens barna hørte på, at hun var nøyaktig like glad i hundene som i barna!! Ærlig talt!

[Gjest Pjusk]

På generell basis må det være greit - men nå blir det referert til EN enkelt bruker som det hevdes gjør det og da blir det litt drøyt, mener jeg...

Det blir ikke referert til en bruker, men flere uttalelser i en aktuell tråd og i tidligere tråder.

Og det er IKKE uvanlig på KG at nye tråder kommer som følge av utsagn i andre tråder.

[Suzy]

OK - jeg gir meg

Jeg føler kanskje bare at brukeren bør beskyttes mot seg selv, men jeg skal ikek mase mer

[Gjest Pjusk]

SUZY:

Jeg skal ikke være vanskeligere enn at jeg skjønner hva du mener og det var virkelig ikke meningen å henge ut en bruker. Men jeg tok det som en del av et utgangspunkt for en ny tråd og det var kanskje ikke OK...?

[Gjest Anonymous]

Søsteren sin vs marsvinet blir vel å sette ting på spissen.

Likevel er det ikke slik at et menneskeliv betingelsesløst er mere verdt enn ett dyreliv.

Jeg hadde utvilsomt reddet en hund fremfor Sjamil Basajev, Adolf Hitler eller Pol pot...

[Gjest Embla s]

På generell basis må det være greit - men nå blir det referert til EN enkelt bruker som det hevdes gjør det og da blir det litt drøyt, mener jeg...

Dette blir da gjort ofte det - at innlegg i en tråd blir utgangspunkt for en ny tråd. Istedenfor å avspore en tråd. Syns det er fint at Pjusk starter ny tråd om dette hvis det er noe hun føler for å diskutere.

Og er det snakk om å henge ut? pjusk tar utgangspunkt i et innlegg som sjokkerer henne, og ønsker å høre andres mening rundt tematikken. Helt greit og en ryddig måte å gjøre det på, spør du meg!

[Gjest Gjesta]

For noen, som kanskje har blitt berøvet muligheten til å lære seg nærhet til andre mennesker (vonde barndommer er det mange av) og som har måttet erstatte denne bindingen med en hund e.l., eller for en som har sterke psykopatiske trekk eller andre psykiske lidelser gjelder det nok andre "regler" enn for folk flest.

Det tror jeg du har veldig rett i.

Mennesker er i første rekke hos meg.

[Gjest Anonymous]

Jeg jobbet sammen med ei jente som mente hun ville savnet hunden sin mer enn barnet sitt gitt at ett av dem døde. Heldigvis hadde hun ikke barn, noe jeg håper hun fortsatt ikke har. Hun ville også hevnet (hennes ord) seg på feks en ulv om den hadde tatt hunden hennes. Hevn er jo som kjent noe dyr lærer masse av

Jeg har selv katt, og er kjempeglad i den. Det er lett å være glad i et dyr fordi det er så uskyldig, betingelsesløst, hengivent og krever lite av deg, annet enn mat og husly. Det er vanskeligere å være glad i et menneske, fordi man forventer helt andre ting av dette. Men det er en fullstendig absurd tanke for meg å redde kattungen foran ethvert menneske, det være seg kjæreste, en fremmed, friskt, sykt, gammelt, handikappet, snilt eller litt usympatisk. (Dog ville katta gått foran diverse diktatorer...joda)

Folk må forsåvidt mene hva de vil, men jeg håper at de som seriøst tror/mener de ville satt et dyr foran barn/kjæreste ikke har tenkt å få egne barn.

(kanskje det er derfor de har sånne skader? Fordi foreldrene ikke verdsatte dem mer enn bikkja? Det er da lett å se at dette blir feil??)