Hvorfor skjer ikke kjærligheten for meg, når "alle" får det til?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en dårlig oppvekst hvor jeg ikke passet inn på skolen, fritid o.l. Foreldrene mine har vært kalde og avvisende.  Nå er jeg 25 og har ikke vært i forhold, selvom mange menn viser meg interesse. Sjekkes ofte opp på gaten eller ellers i det offentlige rom. Jeg bruker aldri apper, men får som sagt mye oppmerksomhet i dagliglivet uten at jeg gjør noen innsats. Jeg føler aldri noe tilbake og avviser dem. 

Hvorfor skjer det aldri for meg at jeg blir forelsket? Henger fortiden igjen eller er jeg bare "kresen"? Det er så rart å se at alle evner å finne noen, møte noen gjennom studier og jobb, uavhengig av utseende, intelligens etc. 

Situasjonen min er så vond nå at jeg føler meg bitter og misunnelig når jeg ser andre få barn og ser lykkelige ut på bilder. 

Anonymkode: 3acb6...5d5

[AnonymBruker]

Du har muligens en sperre i deg fordi du ikke har hatt noen gode rollemodeller og så er du redd for å bli som dem, kanskje?

Jeg vet ikke med deg, men det var sånn med meg i hvert fall. Jeg måtte bli over 30 før jeg møtte en som jeg ble forelsket i som jeg aldri før hadde vært og han hjalp meg å stole på følelser og føle på følelser også. 

Det er lett å ha følelser i hodet, tro at man har de osv, men så kjenner man etter og så er det ikke noe man føler. Det er noe man tenker. Og det er ikke rart, syns jeg, at det blir sånn når man ikke er vant til gode og varme følelser. 

Men, når det er sagt: Det er ikke "alle" som får det til. 

Anonymkode: 649e8...dd2

[lyx22]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en dårlig oppvekst hvor jeg ikke passet inn på skolen, fritid o.l. Foreldrene mine har vært kalde og avvisende.  Nå er jeg 25 og har ikke vært i forhold, selvom mange menn viser meg interesse. Sjekkes ofte opp på gaten eller ellers i det offentlige rom. Jeg bruker aldri apper, men får som sagt mye oppmerksomhet i dagliglivet uten at jeg gjør noen innsats. Jeg føler aldri noe tilbake og avviser dem. 

Hvorfor skjer det aldri for meg at jeg blir forelsket? Henger fortiden igjen eller er jeg bare "kresen"? Det er så rart å se at alle evner å finne noen, møte noen gjennom studier og jobb, uavhengig av utseende, intelligens etc. 

Situasjonen min er så vond nå at jeg føler meg bitter og misunnelig når jeg ser andre få barn og ser lykkelige ut på bilder. 

Anonymkode: 3acb6...5d5

syns ikke du skal klage, du er heldig som er kvinne og har en haug med menn som sjekker deg opp eller gir deg muligheten uten at du trenger å løfte en finger

jeg anbefaler deg å være mer sosial og gå mer ut på byn hvor man treffer folk. så kan du også faktisk prøve å bli kjent med folk istedenfor å dømme dem etter førsteinntrykk . Når man blir virkelig godt kjent med en kan man gå fra å ikke like dem til å bli forelsket

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har muligens en sperre i deg fordi du ikke har hatt noen gode rollemodeller og så er du redd for å bli som dem, kanskje?

Jeg vet ikke med deg, men det var sånn med meg i hvert fall. Jeg måtte bli over 30 før jeg møtte en som jeg ble forelsket i som jeg aldri før hadde vært og han hjalp meg å stole på følelser og føle på følelser også. 

Det er lett å ha følelser i hodet, tro at man har de osv, men så kjenner man etter og så er det ikke noe man føler. Det er noe man tenker. Og det er ikke rart, syns jeg, at det blir sånn når man ikke er vant til gode og varme følelser. 

Men, når det er sagt: Det er ikke "alle" som får det til. 

Anonymkode: 649e8...dd2

Kanskje er det derfor ja. Men samtidig kan jeg bli forelsket men det blir ikke noe av da det alltid er feil omstendigheter. Er så lei av at alltid flaksen motarbeider meg. 

Jeg tror nesten alle får det til. Kjenner ingen som ikke har hatt kjæreste.

Anonymkode: 3acb6...5d5

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du ikke føler noe tilbake når du blir sjekket opp "på gaten". Det er jo ikke akkurat høykvalitetsmenn som holder på slik. 

Hvordan har du det sosialt? Det er alltid bedre å treffe menn gjennom venner, skole og jobb - da har man noen referanserammer og du øker sjansene for at det er en ok fyr som vil bli kjent med deg. 

Problemet ditt er kanskje det at du ikke har de rette referansene hjemmefra. Det er ganske vanlig at jenter med en litt dårlig oppvekst ikke klarer helt å filtrere ut menn, og også har noe ved seg som gjør at de ikke tiltrekker seg de rette mennene. Det høres muligens fælt ut, men sannsynligvis kan menn 'lukte' noe av denne dårlige selvfølelsen, og det gjør at de som primært prøver seg responderer på det.

25 er uansett ingen alder. Du har nok tid, og det viktigste er å bruke denne tiden på å bygge deg opp FØR du treffer en potensiell kjæreste.

Anonymkode: 1198e...190

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst så får ikke jeg heller det til. Jeg er 36 år og menn har aldri likt meg, menn har alltid behandlet meg som dritt og selv om jeg prøver å date forskjellige typer menn så blir jeg dårlig behandlet. Alle menn er utro og slemme med meg. Så jeg gir opp. Prøvde psykolog litt men fikk bare beskjed om å prøve andre typer menn. Prøvde det og ble IGJEN utsatt for utroskap. Jeg forbinder menn med ondskap, siden ingen er snille med meg. Har hørt rykter om snille menn altså men jeg har jo aldri møtt noen så da tror jeg ikke på det.. 

Håper jeg får en sykdom så jeg slipper leve mer. 

Anonymkode: 63b73...520

[Teethgrinding]

Jeg vil tippe at problemet ligger i noen tilknytningsmønstre du har fra barns ben av. Jeg ville anbefalt deg å gå til psykolog. Problemet er nok ikke at du ikke finner noen, men måten du forholder deg til de du treffer underveis. 

[godjenten]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde en dårlig oppvekst hvor jeg ikke passet inn på skolen, fritid o.l. Foreldrene mine har vært kalde og avvisende.  Nå er jeg 25 og har ikke vært i forhold, selvom mange menn viser meg interesse. Sjekkes ofte opp på gaten eller ellers i det offentlige rom. Jeg bruker aldri apper, men får som sagt mye oppmerksomhet i dagliglivet uten at jeg gjør noen innsats. Jeg føler aldri noe tilbake og avviser dem. 

Anonymkode: 3acb6...5d5

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Avviser du alle som prøver seg på deg? Går du aldri på date med noen av dem? I såfall er det jo ikke rart du ikke får kjæreste.  Du må jo bli bedre kjent med dem for å se om du får følelser. 

 

[SpaceDementia]

Kanskje du er lit følelsesmessig utilgjengelig på grunn av oppveksten din. Jeg kjenner meg igjen i deg, jeg hadde en noe trøblete oppvekst med tidvis ustabile foreldreforhold.

Jeg er en gutt på 28. Jeg har hatt to kortere forhold. Fikk kritikk i begge forholdene om at jeg var følelsesmessig vanskelig å få tak på. Jeg prøver å jobbe med saken, å roe meg ned og connecte mer med følelsene mine. Jeg har i flere år vært unnvikende, men mener selv jeg aldri har vært i en bedre posisjon til å virkelig connecte med noen..det handler om å åpne seg, først for deg selv.

[AnonymBruker]

For meg er det ikke noe som bare skjer, jeg tar grep. Møter jeg noen interessante så tar jeg kontakt. Bli jeg betatt så lar jeg dem vite det. Vil jeg bli kjærester så spør jeg dem. Sitter ikke og venter som en primadonna.

Du sier du ikke får følelser, da har du nok ikke møtt noen som passer deg. Har du lyst til å utvikle deg, kan du snakke med en terapeut eller lese selvhjelpsbøker.

 

Anonymkode: 93801...7fa

[AnonymBruker]

På 26.3.2018 den 18.06, AnonymBruker skrev:

Kanskje er det derfor ja. Men samtidig kan jeg bli forelsket men det blir ikke noe av da det alltid er feil omstendigheter. Er så lei av at alltid flaksen motarbeider meg. 

Jeg tror nesten alle får det til. Kjenner ingen som ikke har hatt kjæreste.

Anonymkode: 3acb6...5d5

Vel, jeg er kvinne på 37 som ikke har hatt et fast forhold. Jeg er ganske normal og får også mye oppmerksomhet for utseendet mitt. Men som noen skriver over her, har jeg noen sperrer som ødelegger for meg. Jeg blir aldri forelsket og når jeg en sjelden gang blir det, er det aldri gjengjeldt. Jeg har blitt lurt av menn også og det har nok ødelagt meg litt. I tillegg vokste jeg også opp med kalde foreldre og er kald selv.

Jeg har flere venninner som av ulike årsker som også alltid er single. Så du er ikke alene.

Anonymkode: 0e589...c8f

[Xcase33]

On 3/26/2018 at 6:06 PM, AnonymBruker said:

Kanskje er det derfor ja. Men samtidig kan jeg bli forelsket men det blir ikke noe av da det alltid er feil omstendigheter. Er så lei av at alltid flaksen motarbeider meg. 

Jeg tror nesten alle får det til. Kjenner ingen som ikke har hatt kjæreste.

Anonymkode: 3acb6...5d5

flaksen.wtf? du må jo være staure dum ...senk kravene du er ikke en perfekt prinsesse.

[Elaine Marley]

Alle får det ikke til selv om de har hatt flere forhold. Jeg tror det er dine tidligere erfaringer som gjør at du har det slik. Så er enig i at psykolog kunne være en idé.

Jeg blir sjeldent forelsket, trodde jeg, men oppdaget også at jeg blir redd når jeg blir interessert i eller betatt av noen. Så da vil jeg ikke innrømme for meg selv at jeg faktisk er interessert og blir da avvisende og kald overfor personen. Typisk at det går en stund og så vil jeg plutselig innrømme at jeg er interessert. Da er det jo typisk for sent eller noe annet som hindrer meg. Jada, komplisert skal det være

Jeg føler egentlig ikke at jeg får slike ting så godt til heller, selv om jeg har vært i forhold med noen.

Endret 28. mars 2018 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste. Jeg er 34 år og har aldri hatt kjæreste. Jeg hadde en fin oppvekst, men likevel får jeg det ikke til. Er ikke veldig attraktiv og får ikke masse oppmerksomhet. Jeg har vært ganske passiv og litt redd for å ta kontakt fordi jeg har forventet avvisning. På en eller annen måte har det blitt sånn at jeg ser på meg selv som uinteressant for menn og det gjør at jeg ikke vil plage dem ved å vise interesse. Jeg vil virkelig ikke være hun stygge som klenger og prøver seg når hun burde forstå bedre, så da er det bedre å være tilbakeholden. I tillegg blir jeg fort mistroisk og liker ikke å få komplimenter av noen jeg tror vil utnytte meg. Jeg er vant til å være den stygge venninna og har hatt en forventning om at hvis noen prøvde å sjekke meg opp var det bare fordi de trodde det ville være enkelt å få meg med hjem og ville være takknemlig fordi jeg sikkert aldri fikk oppmerksomhet ellers. Jeg har dårlig selvtillit når det kommer til forhold og jeg merker at selvtilliten blir bedre hvis jeg får oppmerksomhet fra en jeg liker. Det er noe jeg skammer meg litt over, for jeg burde jo være en sterk kvinne som ikke trenger bekreftelse fra en mann for å føle meg bra, men det gjør jeg altså.

Anonymkode: 010f9...c6b

[Eplekaka]

7 timer siden, Elaine Marley skrev:

Alle får det ikke til selv om de har hatt flere forhold. Jeg tror det er dine tidligere erfaringer som gjør at du har det slik. Så er enig i at psykolog kunne være en idé.

Jeg blir sjeldent forelsket, trodde jeg, men oppdaget også at jeg blir redd når jeg blir interessert i eller betatt av noen. Så da vil jeg ikke innrømme for meg selv at jeg faktisk er interessert og blir da avvisende og kald overfor personen. Typisk at det går en stund og så vil jeg plutselig innrømme at jeg er interessert. Da er det jo typisk for sent eller noe annet som hindrer meg. Jada, komplisert skal det være

Jeg føler egentlig ikke at jeg får slike ting så godt til heller, selv om jeg har vært i forhold med noen.

 

Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg blir også redd når vi er over den første ufarlige fasen og følelser begynner å komme. Blir redd for å bli såret, så da trekker jeg meg litt unna, og virker mindre interessert... Det gjør kanskje motparten også, og så er det plutselig for sent da jeg innser at jeg har følelser. 

Det er ikke lett med kjærligheten!

[AnonymBruker]

Kanskje du er påvirket av dagens samfunn, som ser på de fleste menn som overgripere og griser? Her på KG er jo ikke mannfolka verdt mye. Det kan ligge i underbevisstheten at du ser på en mann som en trussel. En som bare vil komme i trusa på seg, og som med stor sannsynlighet er en overgriper.

Anonymkode: 8669b...15b