Venninne som kommer og går

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som kommer og går når det passer henne. Hun er av og på. Hvis jeg unngår å ta initiativ blir hun veldig på'n, men hvis jeg tar initiativ er hun av. Det er som om hun styrer hele vennskapet. Hun er ikke (bevisst) slem, men jeg blir så nedfor av dette. Nå har jeg satt ned foten og sagt at jeg ikke lenger ønsker et vennskap (jeg har tidligere sagt at jeg er lei av at det skal være sånn og "advart" henne) Vi har det så gøy og koselig sammen når vi prates eller treffes og jeg merker at jeg savner de gode stundene, men dette suger energien ut av meg og gjør meg egentlig bare vondt. Jeg vil henne ikke noe vondt, men jeg var nok ganske kald og bestemt da jeg sa ifra til henne. Jeg ville ikke virke lei meg og sårbar eller fortelle henne at jeg savner henne og de gode stundene våre. Jeg har vært så tålmodig og funnet meg i dette så lenge. Jeg merket at jeg ville gå ut av dette med stoltheten i behold for en gangs skyld. Var behovet mitt for å bevare stoltheten i denne situasjonen helt teit? Noen som har vært i samme situasjon? Jeg får så fort dårlig samvittighet 

Anonymkode: 59f9a...c09

[Kim123]

Hvorfor ringte du henne for å si det? Kunne du ikke heller bare ha sluttet å ringe henne!?
Snakk om å lage drama...

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Madde123 skrev:

Hvorfor ringte du henne for å si det? Kunne du ikke heller bare ha sluttet å ringe henne!?
Snakk om å lage drama...

Hvor står det at jeg ringte henne? Hun tok kontakt med meg i sin på’n periode. Mer fair å si ifra til henne enn å unngå å svare og bare ghoste henne. Ghosting er ikke innafor i min verden.

Anonymkode: 59f9a...c09

[AnonymBruker]

Ja, har opplevd/ opplever noe liknende. Vennen tok ikke telefonen da jeg ringte og svarte ikke på meldinger. Jeg tok hintet og lot vennen være. Etter 3 måneder tok hin kontakt og beklaget så mye at hin ikke hadde hørt fra seg. Jeg ble glad for at kontakten ble gjenopprettet, og vi møttes noen ganger og snakket på telefonen. Men så skjønte jeg etter en telefonsamtale at hin var på vei til å ghoste meg igjen. For å sjekke inviterte jeg på en veldig bra middag, men hin svarte at hin er forkjøla og tar kontakt når hin er frisk igjen...så nå har det gått nesten 3 måneder....Det vennskapet over og ut for meg, jeg orker ikke en runde til med sånn ustabilitet, jeg synes det er krenkende og jeg føler meg teit. Jeg fokuserer på å være den beste vennen jeg kan være for de andre vennene jeg har. 

Anonymkode: 1f2a6...e2d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor står det at jeg ringte henne? Hun tok kontakt med meg i sin på’n periode. Mer fair å si ifra til henne enn å unngå å svare og bare ghoste henne. Ghosting er ikke innafor i min verden.

Anonymkode: 59f9a...c09

Jeg synes ghosting er greit når det gjelder vennskap. Å avslutte et vennskap er ikke det samme som å avslutte dating eller et kjæresteforhold, synes jeg. Gjennom at den andre ikke tar kontakt skjønner man jo at vennskapet ikke er ønsket. Det hadde vært mer ydmykende å få den informasjonen eksplisitt, som feks på sms eller face to face. Synes jeg.

Anonymkode: 1f2a6...e2d

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ghosting er greit når det gjelder vennskap. Å avslutte et vennskap er ikke det samme som å avslutte dating eller et kjæresteforhold, synes jeg. Gjennom at den andre ikke tar kontakt skjønner man jo at vennskapet ikke er ønsket. Det hadde vært mer ydmykende å få den informasjonen eksplisitt, som feks på sms eller face to face. Synes jeg.

Anonymkode: 1f2a6...e2d

Men var som sagt hun som tok kontakt med meg med initiativ til å treffes. Istedenfor at jeg sa ja til å treffes og jattet med på det sa jeg ifra at jeg ikke ønsket det. Hadde følt meg falsk og feig ellers. Jeg var kald og bestemt, men ikke ufin. Spm i HI var om jeg burde vist mer av mine egne følelser (sårhet, savn) istedenfor å stenge de følelsene inne. Jeg valgte å skjule de såre følelsene fordi jeg ønsket å sitte igjen med litt stolthet. Ikke være den såre som alltid sier ja, som alltid venter, som alltid tar i mot.

Anonymkode: 59f9a...c09

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men var som sagt hun som tok kontakt med meg med initiativ til å treffes. Istedenfor at jeg sa ja til å treffes og jattet med på det sa jeg ifra at jeg ikke ønsket det. Hadde følt meg falsk og feig ellers. Jeg var kald og bestemt, men ikke ufin. Spm i HI var om jeg burde vist mer av mine egne følelser (sårhet, savn) istedenfor å stenge de følelsene inne. Jeg valgte å skjule de såre følelsene fordi jeg ønsket å sitte igjen med litt stolthet. Ikke være den såre som alltid sier ja, som alltid venter, som alltid tar i mot.

Anonymkode: 59f9a...c09

Det skjønner jeg veldig godt! Du aner ikke hvor mange syrlige og avvisende kommentarer jeg har tenkt ut i hodet mitt, som jeg har lyst å levere neste gang (eks)vennen min tar kontakt. Men jeg tenker at hin skjønner at oppførselen ikke er ok, spesielt siden hin ba masse om unnskyldning for det sist (kom en melding sent på en fredag, mest sannsynlig etter flere øl). Når hin nå har ghostet meg på nytt, håper jeg hin faller til ro med at hin synes jeg ikke er verdig å være venn med. Så jeg slipper en unnskyldningsmelding i fylla igjen om et par måneders tid  

Jeg vet ikke hvordan venninnen din er, men i mitt hode er det to mulige utfall ved konfrontasjon kald og avvisende, som du var:

1. venninna skjønner at hun må ta seg sammen og oppføre seg hvis hun vil være din venn.

2. Eller hun blir sur/ fornærmet og bestemmer seg for at deg vil hun ihvertfall ikke ha noe med å gjøre. 

Det samme dersom du hadde valgt å være sårbar:

1. Venninna di har skjønt at hennes oppførsel påvirker deg og bestemmer seg for å opptre iht. folkeskikk

2. Hun tenker iik, så needy, dama gir meg dårlig samvittighet, jeg vil ikke være med ei som gir meg dårlig samvittighet. ghoste.

 Hvordan svarte venninnen din da du tok det opp med henne? 

Anonymkode: 1f2a6...e2d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønner jeg veldig godt! Du aner ikke hvor mange syrlige og avvisende kommentarer jeg har tenkt ut i hodet mitt, som jeg har lyst å levere neste gang (eks)vennen min tar kontakt. Men jeg tenker at hin skjønner at oppførselen ikke er ok, spesielt siden hin ba masse om unnskyldning for det sist (kom en melding sent på en fredag, mest sannsynlig etter flere øl). Når hin nå har ghostet meg på nytt, håper jeg hin faller til ro med at hin synes jeg ikke er verdig å være venn med. Så jeg slipper en unnskyldningsmelding i fylla igjen om et par måneders tid  

Jeg vet ikke hvordan venninnen din er, men i mitt hode er det to mulige utfall ved konfrontasjon kald og avvisende, som du var:

1. venninna skjønner at hun må ta seg sammen og oppføre seg hvis hun vil være din venn.

2. Eller hun blir sur/ fornærmet og bestemmer seg for at deg vil hun ihvertfall ikke ha noe med å gjøre. 

Det samme dersom du hadde valgt å være sårbar:

1. Venninna di har skjønt at hennes oppførsel påvirker deg og bestemmer seg for å opptre iht. folkeskikk

2. Hun tenker iik, så needy, dama gir meg dårlig samvittighet, jeg vil ikke være med ei som gir meg dårlig samvittighet. ghoste.

 Hvordan svarte venninnen din da du tok det opp med henne? 

Anonymkode: 1f2a6...e2d

Takk for de fine svarene dine. Hun reagerte med å bli på’n igjen, nesten litt klamrende. Lik sånn hun har blitt hvis jeg har unngått å ta initiativ tidligere. Sikkert mange som tenker stakkars henne, men jeg ønsket å bevare det (lille) som er igjen av selvrespekt og stolthet når det kommer til dette vennskapet.

Anonymkode: 59f9a...c09

[AnonymBruker]

Det virker som en fornuftig avgjørelse. Hun egner seg kanskje bedre som en bekjent siden du ikke kan stole på henne som en person som bryr seg om deg, eller er der når du trenger henne. 

Anonymkode: 04ad3...d9f

[AnonymBruker]

Synes du gjorde det riktige. Det får være måte på hvor mye makt den ene skal ha.

Anonymkode: 29b9b...098

[Gjest lillemy36]

Hadde en slik veninne en gang .... jeg orket ikke mer.

merket hun oftes prøvde og gjøre meg sjalu eller at hun skulle krangle.

 

statuser på Facebook hvor koselig hun hadde hatt det den og den dagen med andre veninner (liksom sånn gni det inn)

hun gosset seg om jeg reagerte på det og viste interesse for hva de hadde funnet på Osv og måtte liksom gni det inn at det «var den beste dagen i hennes liv» haha og hun ble driiiit sur om jeg ikke brydde meg.

La jeg ut status på face at jeg hadde hatt en koselig dag så ghostet hun meg som dere kaller det.

merket hun ble drit sjalu ... ble masse drama ... jeg gjorde alt for og unngå å krangle men samme søren hva jeg gjorde og ikke så var alt galt.... og hun sluttet og snakke med meg.

altså hun kunne kunne fortelle hvordan hun hadde hatt det med andre veninner men ikke søren om jeg kunne .... hun ble drit sjalu og laget et drama uten like.

hun slet med psyken da for og si det sånn.

Uvenner og venner hele tiden.... ble så sliten , så siste ghostingen fra henne gjorde at jeg blokkerte henne ut av mitt liv, fra face og slt som var.

savner henne men samtidig ikke.... jeg kommer aldri til og ta kontakt igjen. 

Hun får andre til og sende snapper med bilder av henne enda (2 1/2 år) senere. 

At hun sitter ved siden av veninner og de liksom «hånder» meg med blikkene på Vilde .... altså vi er 35 og 36 år.... det der er fjortiss oppførsel... blitt for voksen for sånt kjenner jeg ... jeg gjorde ikke sånt på barne skolen engang 😂

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er teit om det er kun for å bevare stoltheten din. Ekte venninder kan man miste kontakten med i mange år også er ting akuratt det samme når det passer å møtes igjen.

For alt du vet så kan det også hende hun sliter med psykisk eller fysisk sykdom som gjør at hun har perioder hun må trekke seg vekk, ikke kan være sosial og må sette seg selv først.

Anonymkode: f5426...d4c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes det er teit om det er kun for å bevare stoltheten din. Ekte venninder kan man miste kontakten med i mange år også er ting akuratt det samme når det passer å møtes igjen.

For alt du vet så kan det også hende hun sliter med psykisk eller fysisk sykdom som gjør at hun har perioder hun må trekke seg vekk, ikke kan være sosial og må sette seg selv først.

Anonymkode: f5426...d4c

Jeg kjenner henne godt, og hun har gode og dårlige dager som de fleste av oss, men hun er ikke psykisk syk nei. Hun henger med andre i av-periodene sine ovenfor meg. Det er vel det at hun ikke helt får bestemt seg, eller at jeg ikke er interessant nok. Men når jeg tar avstand er jeg interessant. Er som et dårlig datingspill hele greia. Men nå er det game over.

Anonymkode: 59f9a...c09

[Gjest O.G.]

Aldri smart å prioritere venninner som bare har en som en backup plan i tilfelle de kule venninnene ikke har tid.