Hat...

[Gjest LilleSliten]

Det er så vondt. Jeg har så mange vonde følelser inni meg, Jeg føler rett og slett hat for mange rundt meg.

Jeg hater faren min, for alt det vonde han har gjort meg og sagt til meg. Ikke minst det siste. Ordene kan aldri tas tilbake.

Jeg hater moren min. For at hun har støttet faren min i alle år, og bidratt til å forsterke det han har gjort og sagt mot meg ved å ikke ta meg i forsvar.

Jeg hater exen min. For at han har slengt masse dritt om meg etter at det ble slutt, samlet masse sympati for seg selv, uten å fortelle hele historien...

Jeg hater min samboers ex. For at hun også slenger masse dritt om meg og oss til barna og alle som ellers gidder å høre på. For at hun er pengegrisk og aldri lar oss få en en pustepause.

Jeg er sliten av å hate. Virkelig. Men det er så mange som har gjort meg så mye vondt, uten at jeg føler det er fortjent. Jeg vil være snill, jeg. Ta vare på de rundt meg som betyr noe for meg. Det har jeg prøvd på i mange år. Men jeg får jo aldri noe igjen.

Dette høres sikkert sutrete ut. Men jeg har vært så naiv i mitt liv at jeg har trodd at folk vil meg vel. Og levd etter det. Nå vet jeg bedre. De vil meg ikke vel. De vil bare fortsette å utnytte at jeg som person er snill. Og de vet å ramme meg der det treffer hardest.

Kanskje verden hadde hatt det like greit uten meg. Da hadde det i hvertfall vært et menneske mindre her på jorden uten bekymringer.

Meg.

[Gjest Anonymous]

:trøste:

[Gjest Moonshadow]

Den eneste som lider av ditt hat, er du selv. Det sa en god venn til meg en dag og det fikk meg til å tenke. Bare overse folk som gjør sånne ting, man vinner lite av å gå å hate. Tror du vil føle deg bedre med deg selv om du klarer å ikke bruke energi på slikt. Jeg har valgt å bare drite i det og la de sitte med bitterheten og hatet selv.

[Gjest LilleSliten]

Den eneste som lider av ditt hat' date=' er du selv. Det sa en god venn til meg en dag og det fikk meg til å tenke. Bare overse folk som gjør sånne ting, man vinner lite av å gå å hate. Tror du vil føle deg bedre med deg selv om du klarer å ikke bruke energi på slikt. Jeg har valgt å bare drite i det og la de sitte med bitterheten og hatet selv.[/quote']

Tror du ikke jeg vet det??! Hvis du bare ante hvor mange murer jeg har forsøkt å bygge opp, hvor mange ganger jeg har prøvd å sperre alt ute... Men jeg klarer det ikke. Det tar rotta på meg til slutt allikevel. Jeg er for følsom. Jeg lar det gå for mye innpå meg.

Og nå vet jeg snart ikke om jeg orker stort mer...

Skulle ønske jeg var like sterk som deg.

[Annie]

Sender deg en :dagensrose: og en . Og ønsker deg lykke til videre. Håper du klarer å distansere deg fra alle som ikke ønsker deg godt. Bli sint på dem, det pleier å hjelpe!

[Tusenfryd]

Bruk din nåværende samboer for det han er verdt. Snakk snakk snakk og øs ut av deg. Her er det ingen byrder du skal bære alene.

Og du er ikke problemet, de andre er. Derfor løser du ingen problmere "med å ikke være der".

Trenger du å snakke med noen som bare er opptatt av deg, ta kontakt med fx Mental helse

[smidja]

Du må få hjelp!

Det er ikke din skyld. Og det er ikke noe du skal bære alene. Snakk med samboeren din, eller en profesjonell person.

:klem2:

[Gjest SumoBryter]

Du skal elske din fiende.

[camilla26]

føler med deg. Lykke til videre.

Alt ordner seg til slutt skal du se.

prøv og tenk frammover.

[Gjest Lompa]

Du skal elske din fiende.

Yeah right! Uansett hva de har gjort?

Nå får vel en del hakeslepp, men jeg har gått og båret på det samme hatet som trådstarter overfor enkelte mennesker i mitt liv, spesielt en. Jeg ble også så sliten av å gå rundt og hate. Nå vet vi ikke hva personene i trådastarters liv har gjort for å bli hatet så intenst, men det finnes tin man aldri kan,eller bør, tilgi.

Det eneste jeg kan si til trådstarter er det samme som en av mammas venninner sa til meg en gang; det går en nemesis gjennom livet, og de fleste får sitt før eller senere. Det finnes èn person nå, som jeg fortsatt hater dypt og inderlig, men jeg går ikke rundt og kjenner på hatet lenger. Jeg ser hva vedkommende gjør mot seg selv, og tillater meg å føle ond fryd over det. overfor andre ville jeg følt medlidenhet men ikke i akkurat dette tilfellet. Prøv å "legge fra deg" hatet, nyt samboeren din,de som du er glad i og nyt livet i visshet om at de får sitt en vakker dag.

Det kan også ha sine fordeler å søke hjelp for å klare å komem så langt. Eller snakk med andre som har vært i samme situasjon. Lag deg en profil og send gjerne en pm hvis du vil prate.

[Gjest Anonymous]

Mange gode grunner til å hate folk intenst og inderlig. Og man behøver ikke tilgi alle for alt og langt mindre elske dem.

MEN som du sier selv sliter hatet deg ut. DU gir de makt til fortsatt å gjøre deg vondt selv om de ikke er tilstede en gang. Du trenger ikke tilgi, du trenger ikke elske dem, men prøv å ta kontroll: De gjorde deg vondt, de er noen fæle drittsekker og nå bestemmer du at de gjorde/gjør ikke skal gjøre deg vondt mer - det er mange rundt deg som er glade i deg og vil deg vel, sett fokus på det! Og søk profesjonell hjelp hvis du føler behov for det!

:trøste: