Ateist vs. kristen - finnes det håp?

[AnonymBruker]

Av diverse årsaker brakte jobben meg nylig til den lokale menigheten på et kommersielt oppdrag. Der kom jeg i prat med en utrolig sjarmerende og hyggelig dame som jobbet der. Utifra samtalen vi hadde og hennes stilling i menigheten kom det tydelig frem at hun var kristen. Jeg har vært singel en god stund, og etter å ha mistet troen på nettdating har interessen for det motsatte kjønn vært laber. Har bestemt meg for å vente til jeg møter noen «naturlig». Og hun her kjente jeg at vekket noe i meg. Faktisk såpass at jeg har sjekket fb-profilen hennes og konstatert at hun også er singel. Jeg er selv ateist, evt agnostiker på en god dag. Vanligvis ville jeg tatt kontakt, men er veldig i tvil på om det er bortkastet tid å prøve seg på noe sånt når vi sannsynligvis står veldig langt fra hverandre med tanke på livssyn. 

Er det noen her som har erfaringer med dating «på tvers» av livssyn, eller har synspunkter på dette?

Anonymkode: 4db46...b9a

[AnonymBruker]

Noen tar ikke troen sin så seriøst, men i og med at hun ikke bare går til en meninghet men jobber aktivt i en menighet kan du være sikker på at hennes livssyn er hennes livsstil og ikke bare en tro i tankene, og at fremtidige barn skal oppdras med samme livssyn og livsstil , og at dette også skal komme fra far og ikke kun fra mor.

Dere kunne sikkert ha blitt kjent og kanskje funnet tonen, men du hadde ikke vært aktuell som noe partner om du ikke åpnet deg opp for å bli troende og ha en kristen livsstil og moral.

Anonymkode: 0ab33...e35

[AnonymBruker]

Jeg er agnostiker og kunne nok ikke datet en religiøs person. For meg føles det feil å date noen som (satt på spissen) baserer hele sitt livsgrunnlag og tro på noe jeg strengt tatt mener er bare tull

Anonymkode: 7e1fc...d6d

[AnonymBruker]

Ja, så lenge man behandler hverandre med respekt

Anonymkode: e230a...ea1

[AnonymBruker]

Jeg kunne ikke vært sammen med en religiøs person for dette er jo en stor del av en person og vil påvirke en stor del av et eventuelt liv sammen.

Har nok med å ha venner som er troende jeg, kjenner det godt etter å ha vært med de for å si det slik. 

Anonymkode: 22413...803

[DominantHr]

Selvfølgelig kan det gå bra! Det handler utelukkende om respekt for andres verdivalg.

Be henne ut på date!

Når dere har blitt bedre kjent, kan du nevne at du har "litt problemer med å sen en gud i tilværelsen, men at du fullt ut respekterer hennes standpunkt og tro."

Dette går bra!

[AnonymBruker]

Jesusdamer haha! Tørr som ei nonne.

Anonymkode: e1ae0...e30

[Gjest making.a.mess]

Å nei. Jeg hadde ikke orket en religiøs person. Jeg syntes jo alt hva den andre står for da er tull og fjas. Det blir et litt dårlig grunnlag for et forhold. 

[AnonymBruker]

Det kommer an på dere begge, og om dere klarer å behandle hverandres tro med respekt. 

Om du skal latterliggjøre hennes tro til stadig, og hun fortelle deg at du havner i helvete ved hver minste ting er det dødfødt. 

Ta kontakt og bli kjent med henne. Og ta ting derifra. 

Anonymkode: afb2f...0d4

[AnonymBruker]

Da må det være veldig sterk kjærlighet om dette skal gå bra....husk at for en konservativ dame så er det ingen sex før ekteskapet ! Kan du leve med det ?

Anonymkode: 7c0fa...dae

[AnonymBruker]

NEI, DET FINNES IKKE NOE HÅP.

Av den enkle årsak at du ser på det som "versus".

"Kvinne versus mann, finnes det håp?"

"Rik versus fattig, finnes det håp?"

Er det slik du oppfatter det og går inn i forholdet så er det bortkastet.

Hvis du i stedet oppfatter det som, "og", så har dere en mye større sjanse for å lykkes.

For da tar du til deg, lytter til, setter deg inn i, prøver å forstå, hvordan den andres livssyn ser ut og hvorfor vedkommende har det livssynet.

Dere er trass alt mennesker begge to. Dere har veldig mye til felles.

Anonymkode: c61c5...ff2

[AnonymBruker]

Jeg må si meg i mot dere som sier at det kan gå an, for en som er så aktiv religiøs i yrkesvalg og livsstil, og ikke bare i tankene, følger troen sin i den grad at det går utover helt andre og dypere ting enn at alt kan gå bare man har respekt for hverandre.
Jeg er selv troende, ble det i voksen alder så har innsikt fra alle perspektiver, og først når jeg ble aktivt troende forstod jeg hvor viktig det var å ha en like eller i det minste nesten like aktivt praktiserende og troende partner. For selvom man kan være glad i et menneske som man ikke deler troen med så er troen en livsstil og man møter livet med den innstillingen om at guds kjærlighet og sjelen kommer først, og å ha samme sjelelige misjon med partneren sin er helt vesentlig for å leve et evig liv sammen, for et samliv for jorden er ikke evig og som troende mener man jo at den ikke-troende/praktiserende ikke vil komme til samme type etterliv som en og da er ikke det materiske samlivet like mye verdt som et evig hellig liv sammen der man gjenforenes med gud, og oppdrar barn som føler samme veien "hjem" til vår Fader.

Det spørs jo mye på hvor religiøs hun faktisk er, er mange som tror på gud uten å praktisere og ha en livsstil som kun følger de kristne prinsipper, men i og med at hun jobber i menigheten er jeg ganske sikker på at hun har tatt det jobbvalget fordi det forenes med hennes levestil på Guds vei og da vil også et forhold på samme Guds vei være det eneste riktige og aktuelle forholdet for henne.

Anonymkode: 0ab33...e35

[AnonymBruker]

På 24.3.2018 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Noen tar ikke troen sin så seriøst, men i og med at hun ikke bare går til en meninghet men jobber aktivt i en menighet kan du være sikker på at hennes livssyn er hennes livsstil og ikke bare en tro i tankene, og at fremtidige barn skal oppdras med samme livssyn og livsstil , og at dette også skal komme fra far og ikke kun fra mor.

Dere kunne sikkert ha blitt kjent og kanskje funnet tonen, men du hadde ikke vært aktuell som noe partner om du ikke åpnet deg opp for å bli troende og ha en kristen livsstil og moral.

Anonymkode: 0ab33...e35

Jeg ser hva du sier, men finnes mange som jobber i det kirkelige sjiktet som ikke har en tydelig tro som samsvarer med livsstil. Dessverre(synes jeg) 

Anonymkode: ce27f...24f

[Teethgrinding]

Det er ikke mulig å ha respekt for en religiøs person. De er per definisjon idioter.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Arcturus skrev:

Det er ikke mulig å ha respekt for en religiøs person. De er per definisjon idioter.

Du har vært en av få mannfolk jeg synes har kommet med vettuge kommentarer iblant her inne på forumet. Inntrykket ble dessverre endret radikalt med denne kommentaren.

Anonymkode: 6ef47...257

[AnonymBruker]

Jeg kunne vært sammen med en ateist, men det måtte vært en som respekterte andres tro. 

Anonymkode: f4ca0...3ff

[GammelSierraFan]

Det kan gå, min tante og onkel har hvert sitt livssyn, den ene tror på gud, og den andre er ateist, og de feiret nylig 45 års bryllupsdag. Men det kommer selvsagt an på hvor "frempå" hun er med religionen sin, da, men det skader ikke å ta kontakt og se hvordan det går.

[Teethgrinding]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har vært en av få mannfolk jeg synes har kommet med vettuge kommentarer iblant her inne på forumet. Inntrykket ble dessverre endret radikalt med denne kommentaren.

Anonymkode: 6ef47...257

Da er du altså ikke like vettug selv. Bruk noen minutter til å reflektere litt over konseptet religiøsitet. Virkelig gå inn i kjernen av det. Ethvert oppegående individ vil komme frem til følgende svar: Troen på magi, i møte med all verdens kunnskap og ren skjær odds, er komplett patetisk. Føleri av en annen verden, bokstavelig talt. Det er et fullendt bankrott tankegods. Jeg kan ikke ha respekt for noen som er religiøse. Ingen. 

Det, kjære deg, er hva som kalles å være vettug, gitt definisjonen vettug som intellektuelt våken, klok, om ikke nødvendigvis sosialt akseptabelt i et middagsselskap. Dette var dagens realtime. Jeg foreslår at du henter deg inn for her henger du etter. 

[Thyra]

På 24.3.2018 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Noen tar ikke troen sin så seriøst, men i og med at hun ikke bare går til en meninghet men jobber aktivt i en menighet kan du være sikker på at hennes livssyn er hennes livsstil og ikke bare en tro i tankene, og at fremtidige barn skal oppdras med samme livssyn og livsstil , og at dette også skal komme fra far og ikke kun fra mor.

Dere kunne sikkert ha blitt kjent og kanskje funnet tonen, men du hadde ikke vært aktuell som noe partner om du ikke åpnet deg opp for å bli troende og ha en kristen livsstil og moral.

Anonymkode: 0ab33...e35

Det er jo ikke sikkert de skal ha barn?

 

På 24.3.2018 den 16.40, AnonymBruker skrev:

Jeg er agnostiker og kunne nok ikke datet en religiøs person. For meg føles det feil å date noen som (satt på spissen) baserer hele sitt livsgrunnlag og tro på noe jeg strengt tatt mener er bare tull

Anonymkode: 7e1fc...d6d

Om du ikke er i stand til å respektere den andres religion, så er det selvsagt ikke mulig å ha et forhold.

[Thyra]

På 26.3.2018 den 21.21, Arcturus skrev:

Da er du altså ikke like vettug selv. Bruk noen minutter til å reflektere litt over konseptet religiøsitet. Virkelig gå inn i kjernen av det. Ethvert oppegående individ vil komme frem til følgende svar: Troen på magi, i møte med all verdens kunnskap og ren skjær odds, er komplett patetisk. Føleri av en annen verden, bokstavelig talt. Det er et fullendt bankrott tankegods. Jeg kan ikke ha respekt for noen som er religiøse. Ingen. 

Det, kjære deg, er hva som kalles å være vettug, gitt definisjonen vettug som intellektuelt våken, klok, om ikke nødvendigvis sosialt akseptabelt i et middagsselskap. Dette var dagens realtime. Jeg foreslår at du henter deg inn for her henger du etter. 

Tja. I dag er det jo stadig ferre som tror på Gud og stadig ferre som går i kirken. Men å tro på "magi" er det likevel mange som gjør. Horoskop, klarsynte, "spøkelser" osv. Hva tenker du om de som tror på dette?