Hva er du mest redd for?

[Gjest gjest 0]

Hva er du mest redd for??

Hvis man setter det helt på spissen er nok de aller fleste redd for å miste barna sine eller andre familiemedlemmer. Men jeg tenker på andre ting som for eksempel å bli gammel, fattig, ranet, voldtatt osv...

Pam

[Gjest Hel]

Jeg er ikke akkurat redd for å bli gammel men heller å bli gammel og hjelpesløs.

Får så vondt av gamle mennesker som nesten ikke klarer å gå uten hjelp lenger.

Synes det er skremmende at jeg kanskje en gang blir så avhengig av andre (ikke fordi jeg må på liv og død klare alt selv men det er jo skummelt å vite at uten andre klarer du deg ikke).

Noe annet jeg er redd for er å dette og brekke en arm eller no. Har aldri skadet meg veldig, ikke en gang forstuet noe, og tanken på å ha en brukket ben inne i meg høres så skummelt ut. :o

[Arkana]

Hvis vi ser bort fra å miste et kjært familiemedlem (som er min største skrekk, og som jeg også har opplevd) må det vel være å bli alvorlig syk og dø tidlig eller at noen jeg er glad i skulle oppleve dette, eller i det hele tatt å dø av en smertefull sykdom. Er ikke redd for selve døden, men jeg vil gjerne ha et langt og godt liv og helst bare sovne stille inn en natt.

[Gjest Anonymous]

Jeg er redd for at andre ikke skal like meg.

[Maxine Grey]

..at barna mine skal ha det mer leit og vondt enn de er i stand til å takle...

og så er jeg redd når telefonen ringer når den ikke skal, liksom.

[Gjest Moonshadow]

Jeg er redd for at jeg ikke skal rekke å få meg familie før jeg blir for gammel

Så er jeg redd for at gutten skal finne en annen jente.

[Gjest Anonymous]

og så er jeg redd når telefonen ringer når den ikke skal, liksom.

Det liker ikke jeg heller. Ikke i det hele tatt.

[Gjest LoisLane]

Jeg er redd for mye.

At barna mine skal få for mye å bære.

Å bli stengt inne i en syk kropp.

Når jeg kjører er jeg redd for å møte en gærning i en sving.

At regningshaugen blir uoverkommelig.

At det skal brenne hos oss.

Mørket og andre irrasjonelle ting.

Det ultimate: å dø.

Å bli gammel er jeg ikke redd for. Det har jeg alltid sett fram til, det er å bli syk, men åndsfrisk som er skrekken.

[Gjest Anonymous]

Jeg håper i allefall jeg slipper å få kreft.

[Anglofil]

- Dødelige sykdommer

- Ende opp alene

- At jeg ikke får den utdannelsen og yrket jeg ønsker

- Økonomiske problemer

- Å ikke bestå eksamen

Mvh Yvonne

[Gjest Bellatrix]

At trygdekontoret/aetat skal tvinge meg til å prøve mer på å jobbe ...

[nyibyen]

redd for kreft, og redd for ensomhet

[Sniglå]

Jeg er redd for å drukne, eller alt som involverer det å ikke kunne puste egentlig....

Har masse mareritt om at jeg ikke får puste, og våkner av at jeg hiver etter pusten. Kjempeekkelt.

[Gjest Gjesta]

Jeg er redd for terror. Ordentlig ekte gjennomsyret redd, og overbevist om at det kommer til å ramme oss snart.

[Gjest LoisLane]

Jeg er redd for å drukne, eller alt som involverer det å ikke kunne puste egentlig....

Har masse mareritt om at jeg ikke får puste, og våkner av at jeg hiver etter pusten. Kjempeekkelt.

Å ja! Jeg også! Hater undervannsscener i filmer, og er redd for høyder også.

Er dessuten sjeleglad jeg bor i Norge, og ikke i områder med jordskjelv og mye dramatisk vær som sykloner, tornadoer, flom og tørke. DA hadde jeg vært redd da!

[hilli]

Jeg er redd for å få kreft eller andre skumle sykdommer, redd for å bli ensom og redd for å ikke få meg jobb, noensinne..

[Gjest gjest 0]

Mange bra svar her!

Men skal jeg velge en ting må det nok være at ingen skal like meg (selvfølgelig etter å miste de jeg er glad i). Det bunner nok i en vanskelig barndom med mye mobbing... :-(

Pam

[Gjest Anonymous]

Det mest forferdelige må være en omfattende og dødelig pandemi.

En kjent(influensa?) eller ukjent sykdom som pluselig muterer til noe forferdelig og dødelig.

Det som er så skremmende med et slikt scenario er at ting ikke vil gå fort, som i en atomkrig. Det kan faktisk trekke ut i måneder eller år.

Men det vil ta tid, sykdommen sprer seg, stadig fler dør, helsevesen kollapser, resten av samfunnet kollapser, panikk, herjing og død sprer seg stadig mer.

Så må man i stor grad bare sitte og se på med visshet at alle sine kjære og deg selv kommer til å dø.

[Anglofil]

Mange bra svar her!

Men skal jeg velge en ting må det nok være at ingen skal like meg (selvfølgelig etter å miste de jeg er glad i). Det bunner nok i en vanskelig barndom med mye mobbing... :-(

Pam

Da er vi to

Mvh Yvonne

[Gjest Anonymous]

Bortsett fra alt fælt som kan skje med barna mine, så er jeg mest redd for å få angst - vedvarende. slik som jeg hadde for endel år siden. Da er liksom alt farlig uansett - og jeg kan ikke gjøre noe med noenting. Jeg er redd krig og terror, men selv det tror jeg ikke ville forverre den angsten som allerede var der.