Bytte jobb i prøvetiden - vanskelig personlig situasjon

[AnonymBruker]

Beklager på forhånd et langt innlegg.

Jeg har havnet i en, for meg, utrolig vanskelig og kjip situasjon. Jeg skal prøve å forklare så ukomplisert som jeg klarer under, og håper noen kan komme med noen gode råd. Problemet er sammensatt, men jeg velger å poste i karriere og utdanning fordi det er der hovedproblemstillingen ligger.

I fjor sommer ble jeg ferdig med mastergraden min ved et universitet i by A. Jeg fikk for noen måneder siden min første ordentlige jobb som ferdig utdannet. Det er en jobb jeg _egentlig_ er litt underkvalifisert for, men jeg gjorde tydeligvis et godt inntrykk i søknad og intervju, så jeg fikk jobben likevel. Denne jobben ligger i by B, så det innebar at jeg måtte flytte til andre siden av landet. I denne byen kjenner jeg ingen fra før. Jeg og samboeren min, som jeg hadde vært sammen med i 7 år, gikk flere runder med oss selv, men kom til slutt frem til at det å flytte til by B for min jobb var bra av hovedsakelig av disse grunnene:

- nærmere hans hjemby, hans familie og venner. Jeg anser også hans familie som min familie, og trives godt med hans venner. 

- han har en jobb i et firma som finnes over hele landet, ergo lett for han å få ny jobb eller evt. overflyttes til annet kontor

- min bransje opplever nedgangstider, det er vanskelig å få jobb som nyutdannet, og vi har hele tiden vært enige om at jeg må ta de sjansene som byr seg. Derfor var det "flaks" at sjansen dukket opp i en by som begge etter litt overveielser kunne tenke seg å flytte til.

Alt er vel og bra, jeg flytter avgårde først fordi han ikke fikk ny jobb helt med en gang, men etter bare et par uker får han også ny jobb. Han har derimot 3 mnd oppsigelse, og skal jobbe ut oppsigelsestiden sin i by A. I mellomtiden bor jeg midlertidig på en liten hybel og er på husjakt i by B. Vi ender opp med å kjøpe et rekkehus sammen.

Så inntreffer katastrofen. Samboer finner i perioden vi er fra hverandre ut at han har mistet følelsene for meg, at det ikke kommer til å funke at han flytter med meg til by B, og samlivsbruddet er et faktum. Livet mitt blir fullstendig snudd på hodet. Dette forteller han meg samme uke som han skulle flyttet over, han har bestemt seg og det er umulig å få han til å endre mening. Vi er nå i prosessen med å selge huset, som vi ikke engang rakk å overta, igjen.

Jeg trives utrolig godt i min nye jobb. Jeg har fått noen fantastisk flinke og snille kolleger. De vet alt om min vanskelige situasjon, og har ikke vært annet enn støttende. Sjefen min har tilbudt meg å sitte på kontoret vårt i hjembyen min også (hverken by A eller B) dersom jeg ser at jeg f.eks. vil ha en langhelg hjemme. Da jeg begynte tok de meg imot med åpne armer, og jeg har følt meg velkommen siden dag en. Selv om jeg er noe underkvalifisert for jobben vil de spandere på meg ekstra utdanning slik at jeg til slutt blir helt kvalifisert til jobben. Dette er en ganske langvarig prosess, og de første kursene starter ikke før til høsten.

Det jeg sliter med er at selv om jeg trives godt i jobben gjør alt det andre rundt at jeg bare virkelig ikke finner meg til rette i by B. Jeg har mistet den familien som jeg i utgangspunktet flyttet nærmere, og alle mine venner og familie er enten i hjembyen min eller i by A. Jeg føler meg veldig isolert. Kollegene mine på jobb er fantastisk støttende og snille, men de er en del eldre enn meg, har familie og barn og er ofte opptatt med sitt, så jeg kan heller ikke henge med de hele tiden. Jeg reiser ofte tilbake til hjembyen min og treffer venner og familie, men i lengden blir dette veldig dyrt (må fly), og det er ikke aktuelt å opprettholde over lang tid.

Nå har det muligens dukket opp en mulighet for å få ny jobb i by A igjen, og like etter påske skal jeg på intervju der. Den andre jobben er tilsvarende den jeg har i dag, og jeg har de samme mulighetene for utvikling der. Jeg må poengtere at jeg ikke ønsker å flytte tilbake til by A for min tidligere samboers skyld, vi har gått fra hverandre og jeg er inneforstått med det. Det er mer for min egen del, at jeg trenger å lande og ha personer som kjenner meg og kan støtte meg i en vanskelig tid rundt meg.

Så til problemet mitt: jeg er egentlig ganske sikker på at jeg vil flytte, men får så forferdelig dårlig samvittighet overfor den jobben jeg har i dag! Jeg er ikke engang ferdig med prøvetiden, de har gjort en hel masse for å "satse" på nyutdannete meg, miljøet på jobb er helt supert. Men jeg har det ikke bra, annet enn mellom kl. 8 og kl 16 fordi jeg da er på jobb og det tar fokuset vekk fra alt det andre kaoset som er livet mitt akkurat nå.

Jeg syns det er forferdelig den situasjonen jeg har kommet opp i, og at jeg har flyttet hit på helt feil grunnlag. By B var alltid bare ok fordi vi var to som sammen skulle starte litt på nytt, og skulle bygge opp livet vårt i fellesskap. Det kan godt være at jeg hadde flyttet hit som singel, men da hadde forutsetningene vært noen helt andre. Jeg hater å gi opp, men jeg føler veldig på at det å bli her er helt feil for meg, selv om jobben er så bra som den er. I tillegg føler jeg det blir helt feil at arbeidsgiver skal bruke mye tid og krefter (og penger) på å lære meg opp når jeg vet at jeg ikke kommer til å bli her lenge.

Hva gjør jeg i denne situasjonen? Should I stay or should I go? Det er nå mer snakk om å bare holde ut og bygge erfaring jeg kan ta med meg til en evt jobb senere, enn at jeg skal klare å finne meg til rette her.

Det ble litt langt dette her, beklager så mye og takk til dere som orker å lese hele og komme med en tilbakemelding.

Anonymkode: 693b1...e81

[LittKoko]

Høres vanskelig ut. Men hvis de på jobben vet situasjonen din og har vært støttende så tror jeg de vil forstå det veldig godt at du ønsker å flytte tilbake. Det er veldig tungt å skape nytt nettverk i en ny by. Spesielt når du ikke er student lenger. Du treffer ikke folk på samme måten. 

[Eneri]

Stakkars deg for en kjip situasjon du har havnet i, og må jeg si:for en FEIGFIS av en samboer som venter til du har flyttet og dere har kjøpt hus før han forteller om sine kalde føtter!!  

Over til jobben din: er det aktuelt å jobbe videre og utvide kompetansen med tanke på å fex søke overføring til avdelingen i hjembyen din på litt sikt? Hadde det vært mer fristende å havne der, enn tilbake i by A? 

Hvis dette ikke er aktuelt, syns jeg det er realt av deg å tenke som du gjør: at bedriften skal slippe å investere i deg i form av utdanning /opplæring for at du så forsvinner ut. 

Godt å høre at arbeidet er noe du trives med og at du har blitt tatt godt imot. Men livet er ikke bare jobben og tiden med kolleger (selv om det selvsagt er viktig å trives med dette), så jeg har forståelse for at du ønsker å flytte tilbake. 

Nettverk og venner kan man også finne på andre steder enn jobb. I perioden med ny jobb og tid brukt på husjakt har du neppe hatt så stor kapasitet til å være sosial med hobbyer/fritidsaktiviteter /fest, og etter bruddet har du reist endel hjem, og heller ikke hatt humør/overskudd til å bygge nettverk på nytt sted. Poenget mitt her er at du ikke skal anse slaget som tapt når det gjelder å finne venner der du bor nå. 

[Gjest Sisti]

Det skal du ikke da dårlig samvittighet for! Det er faktisk ikke uvanlig å slutte i prøvetiden, den er jo til for å finne ut om jobben er den rette. Nå er det jo ikke helt det som er din situasjon da, men likevel. Jobben din vil også tjene på at du slutter nå, enn at du utsetter enda et år eller hva det nå blir til. Det virker jo som de også er flinke til å vise forståelse. 

Og ikke bekymre deg for dette før du faktisk sitter der med et jobbtilbud. Dette ordner seg helt fint hvis du får jobben, og hvis du ikke får den er det jo synd om du har brukt masse tid på dårlig samvittighet. 

[*melis*]

Bor du i en liten eller stor by? Hvis det er sistnevnte ville jeg vurdert å gi det en sjanse. Det kan være krevende å skaffe seg et nytt nettverk i voksen alder, men hvis du bor i en større by burde det være fullt mulig å treffe folk på din egen alder hvis du gjør en innsats på fritiden. Mtp bruddet kan det være akkurat det du trenger; å starte på nytt og bygge deg opp et liv på et nytt sted uten å risikere å møte på eksen eller ting som minner om ham. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Dersom by A hadde vært hjembyen din, ville jeg forstått at du ville flytte tilbake, men slik jeg forstår det kommer du fra en annen by. Jeg tror jeg heller ville gitt by B en sjanse. Å flyttet tilbake til by A, med eksen og sikkert felles venner etc vil ikke nødvendigvis gjøre situasjonen bedre. Selv om du kan få samme jobbmuligheter i by A er det jo ikke garantert at du trives like bra i den jobben som i din nåværende jobb. Å trives på jobben er jo ekstremt viktig! Som Melis skriver, i by B har du sjansen til å bygge deg opp et nytt liv uten eksen (for en drittsekk, forresten!). 

Kanskje du bør prøve å skrive ned hva som er fordelene med by A og by B, og se hvilken som har flest. Og skrive ned hva du ønsker/håper å oppnå med å flytte til by A, og hvor sannsynlig du tror det er at du oppnår det.

Lykke til, fæl situasjon å være i!

[AnonymBruker]

22 hours ago, LittKoko said:

Høres vanskelig ut. Men hvis de på jobben vet situasjonen din og har vært støttende så tror jeg de vil forstå det veldig godt at du ønsker å flytte tilbake. Det er veldig tungt å skape nytt nettverk i en ny by. Spesielt når du ikke er student lenger. Du treffer ikke folk på samme måten. 

Takk for tilbakemeldingen. Jeg er jo sikker på at de forstår greien med den situasjonen jeg har havnet i - det er jo absolutt ikke en situasjon jeg kunne forutse når jeg takket ja til jobben og flyttet dit. Jeg har forsøkt meg på å få litt nettverk, prøvd å ta opp igjen de hobbyene jeg hadde der jeg bodde sist, men det er ikke like stort tilbud i by B som i by A..

22 hours ago, Eneri said:

Stakkars deg for en kjip situasjon du har havnet i, og må jeg si:for en FEIGFIS av en samboer som venter til du har flyttet og dere har kjøpt hus før han forteller om sine kalde føtter!!  

Over til jobben din: er det aktuelt å jobbe videre og utvide kompetansen med tanke på å fex søke overføring til avdelingen i hjembyen din på litt sikt? Hadde det vært mer fristende å havne der, enn tilbake i by A? 

Hvis dette ikke er aktuelt, syns jeg det er realt av deg å tenke som du gjør: at bedriften skal slippe å investere i deg i form av utdanning /opplæring for at du så forsvinner ut. 

Godt å høre at arbeidet er noe du trives med og at du har blitt tatt godt imot. Men livet er ikke bare jobben og tiden med kolleger (selv om det selvsagt er viktig å trives med dette), så jeg har forståelse for at du ønsker å flytte tilbake. 

Nettverk og venner kan man også finne på andre steder enn jobb. I perioden med ny jobb og tid brukt på husjakt har du neppe hatt så stor kapasitet til å være sosial med hobbyer/fritidsaktiviteter /fest, og etter bruddet har du reist endel hjem, og heller ikke hatt humør/overskudd til å bygge nettverk på nytt sted. Poenget mitt her er at du ikke skal anse slaget som tapt når det gjelder å finne venner der du bor nå. 

Utgangspunktet mitt er at jeg blir i jobben jeg har nå og evt. kan få flytte over til et annet kontor på sikt - selv om muligheten for det ikke er sånn veldig store. Det avhenger av at noen på det andre kontoret slutter, og det er ikke så ofte det skjer, hehe..

Jeg er også sikker på at jeg hadde klart å få meg et nettverk og nye venner, men det tar nok tid.. Som nevnt over har jeg forsøkt meg på de arenaene hvor jeg tidligere har fått venner, men tilbudet er ikke like stort i by B som i A...

8 hours ago, Sisti said:

Det skal du ikke da dårlig samvittighet for! Det er faktisk ikke uvanlig å slutte i prøvetiden, den er jo til for å finne ut om jobben er den rette. Nå er det jo ikke helt det som er din situasjon da, men likevel. Jobben din vil også tjene på at du slutter nå, enn at du utsetter enda et år eller hva det nå blir til. Det virker jo som de også er flinke til å vise forståelse. 

Og ikke bekymre deg for dette før du faktisk sitter der med et jobbtilbud. Dette ordner seg helt fint hvis du får jobben, og hvis du ikke får den er det jo synd om du har brukt masse tid på dårlig samvittighet. 

Åh, det hjelper at du sier det! For jeg har forferdelig samvittighet bare for at jeg tenker på å bytte jobb engang.Om jeg velger å flytte vet jeg de kommer til å bli forferdelig skuffet, både på egne og mine vegne.. Og jeg blir jo forferdelig skuffet selv også over at ting ikke har gått som jeg vil..

Hehe, godt råd...! Egentlig hadde det jo vært greit om det ikke hadde vært noen nye muligheter, for da hadde jeg jo sluppet å ha dette problemet i det hele tatt.

5 hours ago, *melis* said:

Bor du i en liten eller stor by? Hvis det er sistnevnte ville jeg vurdert å gi det en sjanse. Det kan være krevende å skaffe seg et nytt nettverk i voksen alder, men hvis du bor i en større by burde det være fullt mulig å treffe folk på din egen alder hvis du gjør en innsats på fritiden. Mtp bruddet kan det være akkurat det du trenger; å starte på nytt og bygge deg opp et liv på et nytt sted uten å risikere å møte på eksen eller ting som minner om ham. 

Jeg har flyttet fra en stor til en liten by. Ikke veldig liten by, men mye mindre enn den jeg bodde i tidligere. I begynnelsen var jeg superinnstilt på å starte på nytt, men etter å ha tenkt meg om frister det forferdelig lite. Jeg har meldt meg inn i foreninger og tilsvarende treningslag som jeg var medlem i i by A, men tilbudet her er ikke like stort, og det eneste treningslaget som driver med min idrett er damer 40+, med helt annen agenda enn det jeg er på jakt etter... :/ For all del, jeg overlever om jeg må være her, og finner nok et nytt nettverk etter hvert. Men jeg syns det er kjipt og føler at jeg har flyttet fra alt og alle på helt feil grunnlag, og må starte på nytt på grunn av noen jeg ikke har bestemt selv...

5 hours ago, Anonymus Notarius said:

Dersom by A hadde vært hjembyen din, ville jeg forstått at du ville flytte tilbake, men slik jeg forstår det kommer du fra en annen by. Jeg tror jeg heller ville gitt by B en sjanse. Å flyttet tilbake til by A, med eksen og sikkert felles venner etc vil ikke nødvendigvis gjøre situasjonen bedre. Selv om du kan få samme jobbmuligheter i by A er det jo ikke garantert at du trives like bra i den jobben som i din nåværende jobb. Å trives på jobben er jo ekstremt viktig! Som Melis skriver, i by B har du sjansen til å bygge deg opp et nytt liv uten eksen (for en drittsekk, forresten!). 

Kanskje du bør prøve å skrive ned hva som er fordelene med by A og by B, og se hvilken som har flest. Og skrive ned hva du ønsker/håper å oppnå med å flytte til by A, og hvor sannsynlig du tror det er at du oppnår det.

Lykke til, fæl situasjon å være i!

Ja, jeg kommer fra en annen by enn by A... Og det hadde vært helt ideelt å dra tilbake til hjembyen min om jeg kunne det.. Om jeg skal bytte jobb nå må muligheten komme gjennom mitt faglige nettverk, og det befinner seg i by A. Som nevnt er det et vanskelig jobbmarked i min bransje, og det er vanskelig å få jobb som nytdannet. Det er også sånn de to mulighetene jeg har for ny jobb nå har dukket opp, gjennom tidligere studievenner (som jeg fortsatt er veldig gode venner med ellers også...), og jeg har fått kjennskap til jobbmiljøet etc. gjennom de.

Eksen min og jeg har en del felles venner, men de er opprinnelig venner av en av oss, så det er ikke så farlig. Dessuten er byen stor, så vi kan godt unngå å møtes uten problemer..

Anonymkode: 693b1...e81

[AnonymBruker]

Skjønner at du sitter i en utrolig kjip situasjon, men hadde det vært meg (som jeg kjenner meg selv best, kanskje du er annerledes) så hadde jeg blitt i den nye jobben en liten stund til. 1 år, kanskje mer.

Du har lite å tape på å jobbe i dette firmaet som har lagt til rette for deg. En god arbeidsplass er ikke noe man skal ta lett på! Og jeg sier ikke at de har hjulpet deg for å appelere til samvittigheten din, men heller for å legge vekt på hvor fin arbeidsplassen faktisk er. Man skal lete lenge etter firma som gjør slikt.

Anonymkode: 23f24...4fd

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Skjønner at du sitter i en utrolig kjip situasjon, men hadde det vært meg (som jeg kjenner meg selv best, kanskje du er annerledes) så hadde jeg blitt i den nye jobben en liten stund til. 1 år, kanskje mer.

Du har lite å tape på å jobbe i dette firmaet som har lagt til rette for deg. En god arbeidsplass er ikke noe man skal ta lett på! Og jeg sier ikke at de har hjulpet deg for å appelere til samvittigheten din, men heller for å legge vekt på hvor fin arbeidsplassen faktisk er. Man skal lete lenge etter firma som gjør slikt.

Anonymkode: 23f24...4fd

Absolutt! Og det er helt logisk å bli der, det skjønner jeg også. Men jeg vet med meg selv at jeg kommer til å flytte om en stund uansett - nå har jeg på en måte absolutt ingenting som holder meg i by B utenom jobben. Derfor tenker jeg at det kanskje er bedre om jeg sier opp og flytter før heller enn senere, når de har brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på min utvikling... men så er det denne samvittigheten, da....

Anonymkode: 693b1...e81

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Absolutt! Og det er helt logisk å bli der, det skjønner jeg også. Men jeg vet med meg selv at jeg kommer til å flytte om en stund uansett - nå har jeg på en måte absolutt ingenting som holder meg i by B utenom jobben. Derfor tenker jeg at det kanskje er bedre om jeg sier opp og flytter før heller enn senere, når de har brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på min utvikling... men så er det denne samvittigheten, da....

Anonymkode: 693b1...e81

Hvis du vet sikkert hva du ønsker så ikke la samvittigheten din holde deg tilbake. Jeg hadde blitt hvis det ikke var så big deal men hvis det eneste som gjør at du blir er samvittigheten så må du nesten bare legge den til side. Da er det ikke verdt det

Anonymkode: 23f24...4fd