Kan barn være for tålmodig for alderen??

[AnonymBruker]

Kan barn kan være for tålmodig eller er det bare en bra egenskap å ha? Hva mener dere? 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Jeg mener: Kan barn være for tålmodig for alderen? Og hvorfor det tror dere? Eller er det bare bra om et barn har en slik egenskap? Kan det være bra om et barn er tålmodig for alderen, eller ligger det noe bak om noen sier det? 

Anonymkode: f2af5...14b

[drikkerbrushverdag]

Ingen skal finne seg i noe som er fysisk eller psykisk vondt, og dersom barnet undertrykker alvorlige følelser av denne sorten kan det være noe rart... Men det går jo utover det å være avslappet. En avslappet holdning til livet er en god egenskap  

Endret 22. mars 2018 av drikkerbrushverdag

[AnonymBruker]

Nei, mitt barn er for eksempel utrolig avslappet og tålmodig når han er syk. Jeg sutra og gråt og utrykkte mer ubehag ved sykdom osv når jeg var liten, men barnet mitt er skikkelig tålmodig og avslappet når han er syk. Burde han skrike / sutre mer? Akkuratt når han syk på sitt verste syns det tydelig men han hylskiker ikke eller noe sånt. Han bare er syk, også hopper han igjen like etter og virker helt fin og vital. 

Jeg mener: Kan barn være for tålmodig for alderen? Og hvorfor det tror dere? Eller er det bare bra om et barn har en slik egenskap? Kan det være bra om et barn er tålmodig for alderen, eller ligger det noe bak om noen sier det? 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Forresten, når barnet mitt er syk får det et glass brus! Men ikke vær dag nei:P Morsomt nick. 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

55 minutter siden, drikkerbrushverdag skrev:

Ingen skal finne seg i noe som er fysisk eller psykisk vondt, og dersom barnet undertrykker alvorlige følelser av denne sorten kan det være noe rart... Men det går jo utover det å være avslappet. En avslappet holdning til livet er en god egenskap  

Men hva mener du med det siste du skrev? Avslappet holdning til livet? Tålmodig og godtar sykdom og ubehag? Eller hva tenker du her? Barnet mitt er rimelig avslappet ja. Hvertfall når det er sykt. Ellers så er han et veldig aktivt barn som spør om alt hele tida. Når han er syk er han mye mer avslappet. 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Brukte litt feil ord her. Når han er syk er han mer slapp. Men også avslappet ja. Hvis han slår seg f eks eller har vondt i magen så sier han fra osv. Men han hylgråter aldri og utrykker skikkelig smerte på samme måte som jeg gjorde da jeg var liten. Da skal det være skikkelig vondt eller akkurat  og ikke influensa eller omgangssyke. 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Hvis han hylskiker eller utrykker sterkt ubehag så er det noe skikkelig vondt noe som å slå seg eller noe liksom. Men jeg synes jo det å være syk også gjør vondt, da. Tenker mye på det. At han klarer å være så rolig. 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

F eks hvis han detter når han er ute og leker og slår seg skikkelig da gråter han 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Eller er lei seg etc. 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Legebesøk går også utrolig overraskende bra. Han har til og hatt en liten operasjon og like rolig etterpå. Etter 5 is fra sykepleier is var han klar for å løpe igjen... 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

*sykepleier 

Anonymkode: f2af5...14b

[AnonymBruker]

Ja, et barn kan være FOR tålmodig.

Dette kan man f.eks se hos barn som er utsatt for omsorgssvikt. De kan være vant til ‘å klare seg selv’, uten emosjonell eller fysisk støtte fra sine foreldre. Da blir de fort veldig ‘tålmodige’ - i allefall ser det sånn ut. Men de søker ikke støtte hos forelder, fordi de vet at de ikke får det de søker.

Så det er ikke nødvendigvis bare positivt med et tålmodig barn. Og profesjonelle holder gjerne et ekstra øye med barn som er mer tålmodig enn ‘normalt’. Og observerer samspillet med foreldrene.?For det kan altså være et symptom på noe veldig alvorlig!

Anonymkode: 2c4d9...b10

[AnonymBruker]

Ok. Nei, ser den. Barnet mitt søker støtte hos meg osv ja. Takk for svar:-) 

Anonymkode: f2af5...14b

[drikkerbrushverdag]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men hva mener du med det siste du skrev? Avslappet holdning til livet? Tålmodig og godtar sykdom og ubehag? Eller hva tenker du her? Barnet mitt er rimelig avslappet ja. Hvertfall når det er sykt. Ellers så er han et veldig aktivt barn som spør om alt hele tida. Når han er syk er han mye mer avslappet. 

Anonymkode: f2af5...14b

"Tålmodig" betyr ikke å være rolig eller å ikke være aktiv. Det betyr å se ting an litt før man reagerer og kanskje ikke reagere der andre ville ha gjort det. En tålmodig unge (eller voksen) er for eksempel noen som venter på tur eller synes det er greit å hjelpe noen som stiller svakere eller er yngre. Avslappa og slapp er ikke det samme. Det er det siste man blir når man er syk, ikke tålmodig. 

[Hactar]

Hvordan er han ellers, da? Har han meninger han er villig til å kjempe for, eller godtar han «alt»?

Toåringen min tar sykdom med stor sinnsro, men han kan klikke i vinkel om han får hjelp til noe han ville gjøre selv. Jeg er ikke bekymret for at han undertrykker følelsene sine, for å si det slik, jeg tror bare han ikke blir så frustrert av kroppslig ubehag.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige.

Jeg tok og livet med knusende ro da jeg var barn. Foreldra mine trodde jeg hadde dårlig hørsel for jeg kunne sitte i ro i timesvis og pusle for meg selv. Mens søsknene mine raserte huset :p. Det var som jeg ikke enset ting rundt meg. Hvis jeg måtte vente lenge på noe, så var det greit og. Og var jeg syk så tok jeg det også med ro. 

Søstra mi ble sur av alt da. Hver minste ting var fælt. Vi var totalt motsetninger. Hun skreik hvis det var noe, og skulle ha masse oppmerksomhet. Jeg ville helst være i fred. 

Jeg klikka egentlig aldri før jeg ble fjortiss. Da var jeg noe turbulent. Men så roet det seg igjen. Jeg har et ganske avslappet syn på livet, liker iikke drama, bråk og sånt. Syns ikke det er unormalt.

Anonymkode: 6e1a6...8ac

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn som er veldig tålmodig. Helt fra han var liten kunne han ligge lenge alene under babygymmen, så leke lenge alene på rommet sitt med lego, så holde på lenge med en oppgave på skolen. Jeg ser det som en god egenskap. Jeg tror ikke han er veldig mye smartere enn sine søsken, men han får til flere ting fordi han ikke gir seg, holder på og prøver og prøver og plutselig løser han en oppgave de andre har gitt opp for lenge siden  

Tror han kommer til å ha stor nytte av denne egenskapen i livet sitt.

Anonymkode: 3a6a1...458