Sjef fra helvetet

[LittKoko]

Jeg startet ny jobb i juli etter at jeg var nyutdannet i juni 2017. Stillingen som var utlyst var en drømmejobb og jeg gledet meg til å begynne der. 

 

Allerede fra første dag følte jeg at noe skurret. Da jeg begynte fikk jeg opplæring av en som jobbet ut oppsigelsestiden sin. Han hadde funnet en annen jobb. Jobben er av en slik natur at vi jobber veldig tett med sjefen og alt må godkjennes av sjefen. Vi jobber med pasienter og vi har ca 28-32 pasienter daglig. Allerede fra første dag merket jeg hvordan sjefen min snakket til han som hadde sagt opp. Sjefen var neslatende og frekk, til tross for at det var pasienter til stedet. Men jeg valgte å tro godt om arbeidsplassen min og tenkte at det muligens var en uløst konflikt mellom disse to, selv om sjefens atferd var uakseptabel. 

 

Etter 8 mnd hos denne sjefen er jeg helt tom for tålmodighet og forståelse. Min sjef var ganske grei mot meg i begynnelsen, jeg lærte fort og jeg følte jeg gjorde en god jobb. Etterhvert er vi blitt færre folk på jobben, men samme antall pasienter, jobben er blitt mer krevende og sjefen krever mye mer av meg og andre kollega. Sjefen er nedlatende, frekk, hun kjefter, sier at vi skal gjøre ting på en viss måte, så motsier seg selv etter 30 minutt. Når du da ikke gjør det på den måten hun vil etter at hun ha ombestemt seg blir hun sur. Når jeg sier i fra om at for 30 min siden sa du at vi skulle gjøre motsatt, så blånekter hun for å ha gjort det. Hun kan begynne dagen med å kjefte og stresse og «micromanaging». Det forventes at du skal gjøre 100 ting samtidig. Hun ber meg for eksempel om å gjøre en ting, før jeg da rekker å gjøre det, ber hun meg om å gjøre 2-3 andre ting. Når alt ikke blir gjort på sekunder blir hun sur. Hun er ekstremt opphengt i alt det negative. Det er ekstremt mange ting å huske på i denne jobben, av og til glemmer jeg eller kollegaen min en bagatell. I stedet for å bare fikse det selv (heller si i fra hvis samme ting glemmes flere ganger) kan hun be oss komme bort til henne (legge fra det vi holder på med, til og med pasient) for å påpeke at vi har glemt en bitteliten ting. Dette gjør hun nedlatende og sint. Må bare understreke at det er pasienter til stedet i disse situasjonene. Kollegaen min er nyere enn meg og glemmer oftere enn meg. Jeg oppdager av og til at han har glemt noe, men jeg gjør ikke nå stor sak ut av et. Jeg fikser det selv. Det er når jeg ser at samme feil er gjort flere ganger, skjønner jeg at min kollega ikke vet hva som er riktig. Da sier jeg fra til han når vi har tid og ikke holder på med pasienter. 

 

Sjefen min er dyktig i sitt arbeid. Men hun er en bedreviter. Ikke bare om jobben, men om alt i verden. Hvis jeg eller en kollega utrykker et fysisk problem i pausen vet hun bedre enn fastlegen vår. Hun har løsning på alt. Hun kan alt best og hennes er den eneste måte å gjøre ting på. Hun snakker stygt om andre som har samme yrket som henne, hun snakker ned om min utdanning. Hun er rasistisk, min kollega er av utenlandsk opprinnelse. Hun snakker høyt stygt om folk fra andre land. Det er ikke mulig å diskutere noe med henne. Dette er bare litt av hvordan hun er. 

I tillegg har jeg vært så uheldig at jeg har plutselig blitt mye syk ila disse 8 mnd. Jeg har hatt sykemeldinger for de fleste fraværsdagene mine, jeg var innlagt på sykehus i over en uke ganske tidlig i arbeidsforholdet. Jeg har hatt dødsfall i familien og andre «små»sykdommer som omgangssyken og influensa. Jeg har vært borte nesten 1 gang i mnd utenom da jeg var innlagt på sykehus. Så jeg skjønner at det har vært peoblematisk foe sjefen. Men fra første gang jeg var syk, har hun insistert på å ringe, for å vie hva som er galt, hun har krevd at jeg går til legen og forteller henne hvor høy feber jeg har. Da jeg en gang sa at jeg ikke hadde termometer hjemme krevde hun at jeg skulle gå å kjøpe og fortelle henne hvor høy feber jeg hadde. Hun har krevd når jeg he hatt sykemelding at jeg skal gjør som hun vil og hun har villet vite spesifikt hva som forårsaket sykemeldingen.  Hun har grunn til å være irritert da jeg ble borte en del, men hun har vel ikke rett til å trakassere meg? I tillegg tar hun opp i plenum på jobb at jeg har vært mye borte. 

 

Nå har jeg kommet til et punkt at jeg ikke klarer mer. Jeg har tidligere slitt mye med angst og depresjon. Har nå i snart 2 år ikke hatt noe tilbakefall. Men denne sjefen ødelegger bedringen min. Til tross for min historie med angstlidelse har jeg klart å holde ut i 8 mnd. Men nå klarer jeg ikke mer. Jeg har søkt en ny jobb men kan ikke si opp denne jobben før jeg får ny jobb. Jeg har ingen problemer med å stå opp tidlig, jeg liker jobben, men jeg klarer ikke tanken på å tilbringe en hel dag henne. Jeg griner når jeg er hjemme og sover ikke om nettene. Dette går ut over psyken min. Jeg har vært hos fastlegen min Og sykemeldt meg halve denne uken og 2 dager beste uken. Pga av sjefen min er ei hurpe fra helvetet. Når jeg da sender melding til henne om at jeg har sykemelding for disse dagene, spør hun tilbake om jeg er i byen eller om jeg skal reise vekk i morgen. Jeg skjønner ikke hva hun vil  

 

Min frykt er nå at hun kommer til å si meg opp og jeg får ikke den andre jobben. Hvilke rettigheter har jeg mtp på sykefraværet? Jeg frykter også å si opp jobben hvis jeg får ny jobb. For jeg er redd hun kommer til p bli verre mot meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hun er kjempe skummel! Noen som har råd?

 

sorry for et langt innlegg. Men jeg trenger hjelp. 

Endret 22. mars 2018 av LittKoko

[AnonymBruker]

Ikke oppgi årsak til sykemelding til sjefen din. Det er du ikke pliktig til. Snakk med legen din om hvordan du har det på jobb. Så får hen/dere vurdere om videre sykemelding er hensiktsmessig. 

Veldig kinkig situasjon du er i, og erfaringsmessig blir det ikke bedre. Sjefen din er rett og slett ikke god i hodet og kommer ikke til å endre seg. Søk på alt du kan av jobber. 

Anonymkode: 6f1e0...b19

[Tre kopper te]

Ikke bra! Ta det opp med verneombudet. 

[LittKoko]

Takk for svar. Men noen som vet hvilke rettigheter jeg har mtp sykefravær? Har hun grunnlag til å si meg opp ?

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare sykemelde deg ut oppsigelsestiden så slipper du å se sjefen igjen moensinne? Ute av øye ute av sinn som de sier. 

Anonymkode: 6edf9...f83

[LittKoko]

Jo det kan jeg. Men jeg vil ikke si opp med mindre jeg får en annen jobb. Jeg har ikke lyst å gå arbeidsledig. 

[AnonymBruker]

Jeg bare tenker at for helsen din sin del så kanskje det er bedre å gå arbeidsledig en periode enn å måtte holde ut med en så jævlig sjef som gjør at du får psykiske problemer og må sykemelde deg fra jobb. 

Anonymkode: 6edf9...f83

[LittKoko]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare tenker at for helsen din sin del så kanskje det er bedre å gå arbeidsledig en periode enn å måtte holde ut med en så jævlig sjef som gjør at du får psykiske problemer og må sykemelde deg fra jobb. 

Anonymkode: 6edf9...f83

Ja. Det er jo sant det. 

[Violetta]

Er du i en fagforening? Ta det opp med dem.

[LittKoko]

Akkurat nå, Violetta skrev:

Er du i en fagforening? Ta det opp med dem.

Ja jeg er det. Tenkte jeg skulle gjøre det. Men er litt redd jeg skal få et ryktet på meg og at det vil ødelegge fremtidige arbeidsplasser. Usikker på hvordan ting fungerer. Det er første gang jeg har hatt en fast 100% stilling. Har aldri vært i fagforening før. Men skal ta det opp med de. Vet bare ikke hva de kan gjøre. 

[Tvist]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare tenker at for helsen din sin del så kanskje det er bedre å gå arbeidsledig en periode enn å måtte holde ut med en så jævlig sjef som gjør at du får psykiske problemer og må sykemelde deg fra jobb. 

Anonymkode: 6edf9...f83

Hvis hun sier opp selv, får hun ikke dagpenger de første 12 ukene.

[LittKoko]

1 minutt siden, Tvist skrev:

Hvis hun sier opp selv, får hun ikke dagpenger de første 12 ukene.

Nei ikke sant. 

[AnonymBruker]

Klarte bare å lese første halvdel før blodet begynte å boble. Høres kliss lik ut som sjefen der jeg jobber. Henger seg opp i småting, micromanager, og bruker det som et bevis på at man ikke gjør jobben bra nok. De dagene hun ikke er tilstede på arbeidsplassen er de beste, man kan gjøre jobben uten å hele tiden være redd for å bli pirket på. Det du skriver om at hun ber deg avbryte det du holder på med for å gå bort til henne og høre hva hun skal si, er bare så fantastisk latterlig. Skjønner så godt du ønsker deg bort; å hanskes med en tungrodd sjef er mer belastende enn selve arbeidet. Håper situasjonen løser seg og at du kommer deg vekk.

Anonymkode: a8e50...917

[LittKoko]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klarte bare å lese første halvdel før blodet begynte å boble. Høres kliss lik ut som sjefen der jeg jobber. Henger seg opp i småting, micromanager, og bruker det som et bevis på at man ikke gjør jobben bra nok. De dagene hun ikke er tilstede på arbeidsplassen er de beste, man kan gjøre jobben uten å hele tiden være redd for å bli pirket på. Det du skriver om at hun ber deg avbryte det du holder på med for å gå bort til henne og høre hva hun skal si, er bare så fantastisk latterlig. Skjønner så godt du ønsker deg bort; å hanskes med en tungrodd sjef er mer belastende enn selve arbeidet. Håper situasjonen løser seg og at du kommer deg vekk.

Anonymkode: a8e50...917

Må si at det er godt å høre at det ikke er bare jeg som ikke tåler sjefen min. Jeg var litt usikker på om jeg overreagerte. Men takk for alle svar. 

[SunnivaOslo]

Hun har vel en sjef over seg regner jeg med?

Hun bryter loven på flere punkter bla bemanning (av hensyn til pasienter) skaper et dårlig arbeidsmiljø (noe hun har et særskilt ansvar for) trakasserer  (mobber og henger ut) og dette med sykemeldinger..

 

[LittKoko]

12 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Hun har vel en sjef over seg regner jeg med?

Hun bryter loven på flere punkter bla bemanning (av hensyn til pasienter) skaper et dårlig arbeidsmiljø (noe hun har et særskilt ansvar for) trakasserer  (mobber og henger ut) og dette med sykemeldinger..

 

Hun har ikke sjef over seg. 

[AnonymBruker]

De fleste har jo noen over seg du kan klage til, enforetaksledelse, et styre eller kommunalt politisk organ. Ellers bør jo fagforeningen varsles. Men jeg syns uansett du bør se deg om etter en ny jobb, er du helseutdannet bør det ikke by på vanskeligheter med arbeid et annet sted. Søk på alt du kommer over, så kan du finne drømmejobben når du har bedre tid. 

Anonymkode: 9b6f6...066

[AnonymBruker]

12 timer siden, LittKoko skrev:

Nei ikke sant. 

 

12 timer siden, Tvist skrev:

Hvis hun sier opp selv, får hun ikke dagpenger de første 12 ukene.

Dette stemmer ikke. Jeg ble oppsagt fra min jobb. Etter flere år med mobbing og trakassering møtte jeg veggen og sykmeldtes meg. (Statlig IA-bedrift også) jeg godtok da sluttpakke mot å holde kjeft om problemene. Når jeg da skulle ha dagpenger etter endt sluttpakke, måtte jeg vente i 12 uker. Har ikke sagt opp selv. Men arbeidsgiveren begrunnet med at jeg var årsaken til oppsigelsen. 

Anonymkode: f102b...09e

[SunnivaOslo]

14 timer siden, LittKoko skrev:

Hun har ikke sjef over seg. 

Ok men er det ikke en bedrift hun er ansatt i? Eier hun selve bedriften?

Beklageligvis så finnes det mange sjefer der ute som henne og det er så trist å høre om og å se. Det er enkelte som tror de sjefer i en nordkoreanske bedrift og som behandler ansatte som om de er undermennesker.

Søk deg bort fra jobben.

[nestaa]

Har du diskutert dette med dine kollegaer? Kan de gå god for din historie, og/eller har de opplevd denne trakasseringen selv? Jeg tenker dere kanskje gå samlet til fagforening for å få veiledning om hva dere bør gjøre videre? Det er lettere å være flere om en sak :) Lykke til!