Et helvete etter at jeg kuttet ut min psykopatiske venninne

[AnonymBruker]

Hun er falsk, smiskende, flink med folk, driver splitt og hersk osv. Grei på tomannshånd, men bare inntil man møtes ute i store samlinger. Da later hun som at du er luft, og går vekk i det du sier noe. Så er i grunn ikke rart at jeg til slutt tok til vettet og kuttet ut vedkommende.

Ingen reaksjoner eller kommentarer har kommet fra henne i ettertid, annet enn at hun trekker seg unna meg. Heller ikke jeg snakker med henne, naturlig nok. Men så til problemet:

Det er to personer til som hun har fortalt ting om meg til. Dette vet jeg da hun ute har disse tett på seg. De prater konstant, ler og gliser til meg. De to ser ut til å godte seg noe innmari over synet av meg. Flere personer i mitt nye nettverk kan finne på å gå bort til meg for å prate. Og da er alltid min psykopat venninne innbakt i samtalen. De nevner bl.a at hun har vært på besøk hos dem osv Så står "venninnen" min selvsagt i nærheten og får med seg dette med de spisse ørene sine..

Hun har helt klart vunnet. Det blir lagt godt merke til hvem jeg omgås med fortiden, og psykopaten med sine stadige flere støttespillere noterer seg dette. De tar så opp kontakten med dem, og sjarmerer dem i senk. Alt dette gjør de for å prøve å krype under huden på meg.. Jeg synes i alle fall at dette er veldig ubehagelig. For ingen andre enn meg og samboeren min, er i stand til å avsløre personen for å være psykopat. Alle replikkene er godt innøvde, og personen jobber hardt for å både sees og høres ute. Latteren er høy, og bærer preg av seier. Andre tolker det bare som at hun er fantastisk, og et vinnende vesen..

 

 

Anonymkode: d37ff...4d5

[AnonymBruker]

Hvordan VET du at hun er ute etter å ta deg? Jeg får ikke helt med meg om noe har skjedd mellom dere? Hvor gamle er dere? 

Har du vært mobbet tidligere slik at du bærer preg av dårlig selvtillit? Har du blitt mobbet er det også lett å tro at du blir det igjen, du inntar rollen ubevisst. 

Har hatt to slike i livet mitt selv. 

Hun ene, en barndomsvenninne var veldig obs på hvem hun var sammen med/ble sett sammen med. (Dette var i tenårene). Jeg var ikke en typisk populær jente, og jeg visste at de få gangene hun spurte meg om å finne på noe var det fordi alle andre har sagt nei. Når jeg hadde besøk og hun var der, så snakket hun mer med venninnene mine enn meg. Når jeg ble kjent med folk fra hennes nettverk, skulle hun plutselig påpeke at dette var ei hun kjente veldig godt. Var ei som var kjempe populær og godt likt , derfor kom jeg også i prat med henne. Jeg nevnte til min såkalte venninne at jeg skulle ut med ei som heter "Marie" og da sa venninna min f.eks:"Marie...hun venninna mi"?? Alt dette begynte og irritere meg. Hun var intressert i å prate med venninnene mine når vi var 3, og sendte dem meldinger privat. Ga dem komplimenter og alt! Gjorde forsøk på å lage avtaler med dem. Jeg tok igjen med samme mynt, og kontaktet hennes venninner uten at hun visste det. Hun fikk med seg at jeg hadde møtt ei av de i byen hennes og fikk da en trist melding:"du vil treffe venninnene mine da men ikke meg  ".

Neste person "Trine". Begynte i samme klasse på høyskole. Hun var en helt ekstremt på scenen person, jeg derimot, tilbaketrukket og slet med sjenanse. Jeg har også lett gjennomskuet folk. Jeg følte liksom at hun ikke var noe snill, men jeg ville gi henne en sjanse. Hun var så godt likt av alle! Av alle! Og jada, hun kunne få meg til og le og. Men ofte ble hun for mye. Hun kunne skrike, vitse og det ene etter det andre for oppmerksomhet. Likevel virket det ikke som noen gikk lei. Jeg var den eneste hun ikke kom over ens med! Etter hvert begynte hun selvsagt å baksnakke meg. Dette hørte jeg fra felles bekjente. Men det er noe merkelig ved slike.... det er ingen som sier imot dem. 

Anonymkode: cbd46...cb0

[AnonymBruker]

Skjønte ikke så mye av hva denne "psykopaten" har gjort mot deg jeg, ts. 

Anonymkode: 44da2...6b9

[AnonymBruker]

Ingenting med venninna di som virker psykopatisk. Men du virker sjalu, paranoid og rett og slett ekstremt innbilsk og selvsentret. Dårlig gjort å ghoste en venninne. Behandlingen du får er vel fortjent. 

Anonymkode: 228ab...69b

[AnonymBruker]

For en barnslig oppførsel på disse menneskene! Er dette voksne folk? 

Anonymkode: 01f5c...911

[bortebra]

Mitt råd - jeg kjenner til personlighetstypen - er å ta så mye avstand fra henne som du kan. Man er dømt til å tape en popularitetskonkurranse. Det er bedre å skape seg et nettverk som har minimalt med henne å gjøre. Du slipper paranoiaen, og er friere til å være deg selv. 

[bortebra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ingenting med venninna di som virker psykopatisk. Men du virker sjalu, paranoid og rett og slett ekstremt innbilsk og selvsentret. Dårlig gjort å ghoste en venninne. Behandlingen du får er vel fortjent. 

Anonymkode: 228ab...69b

Du har tydeligvis ikke lest boka Sjarmør og tyrann. Dette er skolebok-eksempelet på en kvinnelig psykopat; sjarmerende intrigemaker.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, bortebra skrev:

Du har tydeligvis ikke lest boka Sjarmør og tyrann. Dette er skolebok-eksempelet på en kvinnelig psykopat; sjarmerende intrigemaker.  

Ts eller venninnen?

Anonymkode: 228ab...69b

[bortebra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts eller venninnen?

Anonymkode: 228ab...69b

Venninna. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, bortebra skrev:

Mitt råd - jeg kjenner til personlighetstypen - er å ta så mye avstand fra henne som du kan. Man er dømt til å tape en popularitetskonkurranse. Det er bedre å skape seg et nettverk som har minimalt med henne å gjøre. Du slipper paranoiaen, og er friere til å være deg selv. 

Takk for at du forstår meg  Jeg opplever dette nemlig som utrolig invaderende, etter alt jeg har vært igjennom med venninnen. Det er som et innbrudd i sjelen, og jeg føler meg dum som slapp henne innpå meg til tross for alle varselklokker. Hun har på en måte brutt ned og ødelagt mitt psykiske forsvar og selvbilde. Ja, gjennom å fortelle andre om mine tidligere personlige samtaler med henne. Jeg kjenner dette spiser meg opp fra innsiden, og gir meg skamfølelse. Men nå jobber jeg hardt med meg selv for å bygge meg opp fra bunnen. Det går stadig bedre, men kjenner jeg sliter med bitterhet og hevnlyst. Selvsagt vil jeg ikke gjøre henne noe vondt, men den store drømmen hadde vært at hun til slutt fanget seg selv i sitt eget nett. At alle tilslutt ser hvem hun er. Men det er vanskelig. Hun greier lett å finne måter å smigre andre på, og er en mester i å samle "data" om andre. Men hun bryr seg egentlig ikke om dem. Alt er spill for galleriet for egen vinning, for hun har tilegnet seg en rekke "goder" fra disse personene(gratis hjelp, gratis ting/mat osv). Synes det er utrolig pinlig at en person holder på slik, og hadde aldri funnet på å utnyttet mennesker slik selv. Men slik er altså drivet hennes  Hun vil "vinne" raske vennskap, "vinne" over andre, være best, smartest osv. Det er nesten utrolig at ingen hever på øyenbrynene, over de grandiose storhetstankene hun har delt om seg selv. Men det er mulig det bare er samboer og jeg som har fått høre dem, for ute blant andre så gjør hun seg ydmyk og skreddersyr raskt praten. En mester i forkledning! Og igjen står jeg og samboer som de rare, fordi vi ikke anerkjenner denne kvinnen som alle andre. Vi kan ikke si eller gjøre noe, for vi skjønner da at vi kommer til å bli "steinet" av hennes tilhengere.

Men inntil videre skal jeg prise meg lykkelig over å være fri fra grepet hennes, og kanskje få tilbake selvtilliten/selvrespekten min. Samt få meg venner som ikke er tilknyttet henne. Men dette er litt vanskelig, fordi vi alle bor på bygda. "Alle kjenner alle" sies det..

Det som er skremmende med min tidligere "venninne", er at hun alltid greier å lure seg unna felles dugnader o.l. Hun gjør aldri mer enn hun må, og blir godt likt til tross for dette. Mens jeg og samboeren min(kanskje flere, men vet ikke), ser at hun tvers igjennom utnytter og snor seg unna.. Det er lett for slike å prate seg ut av det, bare de er veltalende nok. Mens vi andre bare må stå på hardt for fellesskapet. Jeg ønsker det selv og er stolt over å bidra, men hadde satt pris på at de som manipulerer blir lagt godt merke til  

 

Anonymkode: d37ff...4d5

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er falsk, smiskende, flink med folk, driver splitt og hersk osv. Grei på tomannshånd, men bare inntil man møtes ute i store samlinger. Da later hun som at du er luft, og går vekk i det du sier noe. Så er i grunn ikke rart at jeg til slutt tok til vettet og kuttet ut vedkommende.

Ingen reaksjoner eller kommentarer har kommet fra henne i ettertid, annet enn at hun trekker seg unna meg. Heller ikke jeg snakker med henne, naturlig nok. Men så til problemet:

Hei du,

jeg er voksen (35 ca ) og merker at det finnes visse folk med en slik oppførsel i klassen min på høyskole. Spesielt en jente i min klasse kunne vært din veninne. Jeg merker meg at denne jenta ikke har flust med venner, og at hun feks raskt slutter seg til andre jenter som også driver med baksnakking og slik oppførsel. Jeg som skiller meg ut blir ofte "målskive" men jeg smiler til de og sier hei, samtidig som jeg feks holder meg unna dem i gruppearbeider. 

Det er klart sårende når veninner driver på slik, men du trenger ikke forholde deg til dem. Prøv å se fremover. Hvordan blir situasjonen neste høst? Går dere i samme klasse / samme jobb da ? Hva med året etter?

Tiden går fort, og man kan heller ikke være venner med alle eller bli likt av alle. Det er gelt greit. Bare slapp av, prøv å husk at disse som oppfører seg slik enten ikke er modne ennå, eller sliter med noe psykisk. Tenk så kjipt det må være å føle at du må alltid ha oppmerksomhet og være midtpunkt.  

Anonymkode: 0782f...d25