Noen som har blitt leder som nyutdannet? Helsevesenet

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er ferdig spl til våren, og gleder meg til det. Men, jeg bor på et veldig lite sted, og har en samboer med reisejobb. Vi har veldig lyst på barn, og jeg vet at med samboers jobb - kan ikke jeg jobbe turnus. Jeg nevnte for svigermor i en bisetning at jeg kom til å søke jobb på den lokale Coop'en når jeg var ferdig (vet at det og er turnus, men der jobber jeg max til 19 i ukedagene, og 15 på lørdager) - og hun mente det var helt unødvendig fordi hun visste at det kom til å bli en lederstilling ledig i den kommunale helsetjenesten relativt snart. Kommunen sliter med søkere, og jeg er ganske sikker på at om jeg hadde søkt en lederjobb, hadde jeg fått den. Svigermor har en 'høyere stilling' innen den kommunale helsetjenesten, så jeg vet at det hun sier er sant. 

MEN. 

Hva ville de ansatte si? Ville de tatt meg seriøst? Jeg har en del års fartstid bak meg i helsevesenet, og vet at jeg sliter med å ''ta ordre'' fra noen som er yngre enn meg. Kunne jeg bidratt med noe? Jeg har fått hørt før at jeg har lederegenskaper, men jeg tviler selv. Jeg er ung, jeg har absolutt ingen erfaring (jeg har en del år bak meg som mange års deltidsansatt, men det er jo ikke erfaring som er noe å skryte over). Sykehjemmet har et veldig dårlig arbeidsmiljø - og jeg vet ikke om jeg hadde trivdes der. Samtidig hadde det vært en god utfordring, og jeg trives med administrativt arbeid. Det er min eneste mulighet til arbeid innen helsevesenet, og jeg er glad i sykepleie. Samtidig føler jeg meg for ''ung og dum'' til å kunne få respekt i en lederstilling. Noen som vil dele erfaringer? 

Anonymkode: 00307...acf

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvorfor i all verden utdanner du deg til sykepleier når du planlegger å arbeide i den lokale matbutikken? Skjønner at det er fordi du ikke har mulighet til å jobbe turnus, men hvorfor tar du en slik utdanning da? Det er jo totalt bortkastet?

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Hvorfor i all verden utdanner du deg til sykepleier når du planlegger å arbeide i den lokale matbutikken? Skjønner at det er fordi du ikke har mulighet til å jobbe turnus, men hvorfor tar du en slik utdanning da? Det er jo totalt bortkastet?

Fordi jeg ikke hadde tenkt å bosette meg i ingenmannsland i utgangspunktet? Fordi jeg var singel når jeg startet utdannelsen - og ikke så noe problem med å jobbe turnus. Fordi jeg var ekstra ''uheldig'' ved å finne en mann med vanskelige arbeidstider. Jeg hadde tenkt å bli sykepleier, videreutdanne meg og bli utrolig god. Men kjærlighet og familieliv gjør at jeg skal søke på COOP. Det er ikke noe jeg hadde planlagt. Å stable varer på COOP er ikke grunnen til at jeg tar utdanning, hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg selvfølgelig ikke søkt sykepleie. Ikke alt kan planlegges, og ikke alt foregår i Oslo hvor mulighetene er enorme.

Anonymkode: 00307...acf

[AnonymBruker]

Du kan få lederstilling som nyutdannet, men du bli neppe en god leder for dine ansatte. Du vet ikke hva jobben til de ansatte går ut på (ekstravakter et sted kan ikke sammenlignes med å jobbe fast som fagutdannet), du har ingen faglig tyngde ut fra erfaring å legge bak beslutningene dine, ingen lederutdannelse, ingenting som automatisk gir deg tillitt og respekt i kraft av å være sjef. Du får i så fall ansvar for å gjøre noe med det dårlige arbeidsmiljøet og ting som ikke fungerer, klarer du det? Og hvis det går skeis i lederstillingen og du må slutte, ser du da for deg at det er lett å komme tilbake som vanlig ansatt? 

For øvrig bør dere jo vurdere å flytte et sted det er større sjanse for deg å få jobb, gjerne der samboeren din også kan skaffe seg en annen jobb. Hvorfor skal du oppgi din karrieredrøm for han? Hva om dere blir skilt i fremtiden og du står der som et økonomisk vrak i en liten deltidsstilling på butikk mens han har jobbet seg oppover i sin bedrift? Selv om du er utdannet sykepleier er du ikke attraktiv som det om du har stablet epler på coop de siste 10-15 år.  Det er heller ikke gitt at dere får barn på første forsøk, mange prøver i flere år før det klaffer, for noen klaffer det aldri. Hva med å jobbe som sykepleier i denne perioden? Da har du gjerne opparbeidet deg nok erfaring til å kunne ta videreutdannelse og får jobb med bedre lønn etter barnet er født. 

Anonymkode: 9bd20...9fc

[SunnivaOslo]

Jeg tror du kan bli en god leder men du må sette deg inn i arbeidsoppgavene. Det verste som finnes er ledere som mangler forståelse for arbeidssituasjon for de anså. Husk at på sykehjem er det tunge løft,kjipe turnuser,dårlig bemanning,dødsfall,til dels vanskelige pasienter osv. Jeg personlig synes alle ledere burde ha erfaring i det yrket de blir leder for,men om du greier å vise forståelse så kan dette gå bra.

Teoretisk sett kan du lære mye av å lese bøker eller søke opp ting på nettet. Lese om forskjellige typer ledelse,fallgruver som ny leder,arbeidsmiljøloven,HMS osv..

Mange nye ledere er så opptatt av å "bli respektert" Det er ikke noe du blir,men som du gjør deg fortjent til. Ingen respekterer noen bare sånn ut av det blå og du må vise at du er verdt det.

Det er uansett alltid noen som er skeptiske til enhver ny leder. Noen mener du er ditt og andre mener du er satt,men ingen VET hvordan du faktisk er.

Vær ydmyk,genuint interessert i de ansatte og i jobben,lær prosedyrer og bli kjent. Vær streng når det trengs,men ikke vær en autoritær bjeffete kjerring (mange som faller fort i den kategorien og....) gi ris men fokuser mest på ros. Lær deg kommunikasjon og det å gi tilbakemeldinger. Gå inn med en innstilling om at du skal gjøre arbeidsmiljøet bra.

[Serafin]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er ferdig spl til våren, og gleder meg til det. Men, jeg bor på et veldig lite sted, og har en samboer med reisejobb. Vi har veldig lyst på barn, og jeg vet at med samboers jobb - kan ikke jeg jobbe turnus. Jeg nevnte for svigermor i en bisetning at jeg kom til å søke jobb på den lokale Coop'en når jeg var ferdig (vet at det og er turnus, men der jobber jeg max til 19 i ukedagene, og 15 på lørdager) - og hun mente det var helt unødvendig fordi hun visste at det kom til å bli en lederstilling ledig i den kommunale helsetjenesten relativt snart. Kommunen sliter med søkere, og jeg er ganske sikker på at om jeg hadde søkt en lederjobb, hadde jeg fått den. Svigermor har en 'høyere stilling' innen den kommunale helsetjenesten, så jeg vet at det hun sier er sant. 

MEN. 

Hva ville de ansatte si? Ville de tatt meg seriøst? Jeg har en del års fartstid bak meg i helsevesenet, og vet at jeg sliter med å ''ta ordre'' fra noen som er yngre enn meg. Kunne jeg bidratt med noe? Jeg har fått hørt før at jeg har lederegenskaper, men jeg tviler selv. Jeg er ung, jeg har absolutt ingen erfaring (jeg har en del år bak meg som mange års deltidsansatt, men det er jo ikke erfaring som er noe å skryte over). Sykehjemmet har et veldig dårlig arbeidsmiljø - og jeg vet ikke om jeg hadde trivdes der. Samtidig hadde det vært en god utfordring, og jeg trives med administrativt arbeid. Det er min eneste mulighet til arbeid innen helsevesenet, og jeg er glad i sykepleie. Samtidig føler jeg meg for ''ung og dum'' til å kunne få respekt i en lederstilling. Noen som vil dele erfaringer? 

Anonymkode: 00307...acf

De aller fleste lederstillingene innen helse som er utlyst i kommune-Norge  krever en tilleggsutdanning i ledelse. Eventuelt relevant ledererfaring. Bare se selv på finn.no på sykepleierstillinger

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

For øvrig bør dere jo vurdere å flytte et sted det er større sjanse for deg å få jobb, gjerne der samboeren din også kan skaffe seg en annen jobb. Hvorfor skal du oppgi din karrieredrøm for han? Hva om dere blir skilt i fremtiden og du står der som et økonomisk vrak i en liten deltidsstilling på butikk mens han har jobbet seg oppover i sin bedrift? Selv om du er utdannet sykepleier er du ikke attraktiv som det om du har stablet epler på coop de siste 10-15 år.  Det er heller ikke gitt at dere får barn på første forsøk, mange prøver i flere år før det klaffer, for noen klaffer det aldri. Hva med å jobbe som sykepleier i denne perioden? Da har du gjerne opparbeidet deg nok erfaring til å kunne ta videreutdannelse og får jobb med bedre lønn etter barnet er født. 

Anonymkode: 9bd20...9fc

Vi kan ikke bare flytte av flere årsaker - og dessuten løser vi ikke turnusproblemet av å flytte. Hvorfor skal samboer gi opp sin karriere for meg? Han har faktisk en konkret, god karriere han aktivt må avslutte, mot meg som ikke har noe ennå. I tillegg finner han seg aldri en like god jobb med like god lønn og like fantastiske ordninger - det er et mirakel at han har fått den jobben han har. 

Det går fint an å leve av 100% jobb i butikk, syns den setningen var nedlatende av deg. Jeg tjener ikke noe særlig bedre som sykepleier enn i butikk - og man er da slett ikke noe mer økonomisk vrak som butikkansatt enn sykepleier. Den var unødvendig. Å jobbe som sykepleier mens vi venter på graviditet vil jo bare være stressende, siden jeg da må bruke hele permisjonen på å prøve å finne meg en annen jobb - i stede for å finne denne andre jobben med en gang. Videreutdanning etter vi har fått barn funker ikke, pga bosted og lang pendling - så den «drømmen» er gitt opp for lengst. Det er et valg jeg har tatt, og det er verdt det. 

Takker for ditt første avsnitt, men ditt siste var frekt og helt irrelevant til problemstillingen. 

7 minutter siden, Serafin skrev:

De aller fleste lederstillingene innen helse som er utlyst i kommune-Norge  krever en tilleggsutdanning i ledelse. Eventuelt relevant ledererfaring. Bare se selv på finn.no på sykepleierstillinger

Ikke i kommuner hvor de ikke har søkere. 

Anonymkode: 00307...acf

[Serafin]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi kan ikke bare flytte av flere årsaker - og dessuten løser vi ikke turnusproblemet av å flytte. Hvorfor skal samboer gi opp sin karriere for meg? Han har faktisk en konkret, god karriere han aktivt må avslutte, mot meg som ikke har noe ennå. I tillegg finner han seg aldri en like god jobb med like god lønn og like fantastiske ordninger - det er et mirakel at han har fått den jobben han har. 

Det går fint an å leve av 100% jobb i butikk, syns den setningen var nedlatende av deg. Jeg tjener ikke noe særlig bedre som sykepleier enn i butikk - og man er da slett ikke noe mer økonomisk vrak som butikkansatt enn sykepleier. Den var unødvendig. Å jobbe som sykepleier mens vi venter på graviditet vil jo bare være stressende, siden jeg da må bruke hele permisjonen på å prøve å finne meg en annen jobb - i stede for å finne denne andre jobben med en gang. Videreutdanning etter vi har fått barn funker ikke, pga bosted og lang pendling - så den «drømmen» er gitt opp for lengst. Det er et valg jeg har tatt, og det er verdt det. 

Takker for ditt første avsnitt, men ditt siste var frekt og helt irrelevant til problemstillingen. 

Ikke i kommuner hvor de ikke har søkere. 

Anonymkode: 00307...acf

Ja, det har du rett i. Men det er en sterk fordel om du har mer kompetanse. Både for de ansatte og deg selv som skal lede en virksomhet i kommunal helsetjeneste. Dessuten gir kommunenegjerne høyere lønn for mer utdanning. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Serafin skrev:

Ja, det har du rett i. Men det er en sterk fordel om du har mer kompetanse. Både for de ansatte og deg selv som skal lede en virksomhet i kommunal helsetjeneste. Dessuten gir kommunenegjerne høyere lønn for mer utdanning. 

Absolutt - og hvis jeg innstiller meg på å søke jobben og får den skal jeg definitivt ta en udannelse innen ledelse  Har lyst å gjøre det uansett egentlig, men det blir jo deltid da så må ha en jobb ved siden av. 

Anonymkode: 00307...acf

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen skulle ansette en nyutdannet sykepleier uten erfaring som leder, men uansett så tjener du bedre som sykepleier enn hva du gjør som butikkansatt. Ikke la noen lure deg til å tro noe annet. 

Anonymkode: f7c86...f32

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor noen skulle ansette en nyutdannet sykepleier uten erfaring som leder, men uansett så tjener du bedre som sykepleier enn hva du gjør som butikkansatt. Ikke la noen lure deg til å tro noe annet. 

Anonymkode: f7c86...f32

Jeg har jobbet 100% i butikk tidligere, og vet at det ikke er fryktelig stor forskjell. 

Anonymkode: 00307...acf

[AnonymBruker]

Hvis det ikke er andre søkere, så får du jo jobben. Men en mellomleder i kommunalt helsevesen er en drittjobb, sorry. Det er klaging fra gulvet og pårørende og det er masse krav fra sjefer. Mange må også steppe inn som sykepleiere, da det ofte er for få sykepleiere på vakt, da er man ofte alene eller må utføre oppgaver man kanskje ikke føler seg kompetent til. 

Jeg er sykepleier i kommunen og kunne aldri ha tenkt meg en jobb som teamleder. Nei, de er nesten mer slaver enn oss. De løper for den ene og den andre og må løse en personalkabal som ikke går opp. 

Anonymkode: 17c2e...744

[AnonymBruker]

Om du har tenkt å bli leder må du legge av deg den bjeffer tonen din. Jeg leser ingen ting i innleggene her som er nedlatende. Du har fått kritiske spørsmål og gode råd, men tar alt i verste mening. Dårlig utgangspunkt for en som muligens m løse opp et dårlig arbeidsmiljø.

Anonymkode: fa1d4...eaa

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som en dårlig ide å gå rett i lederstilling uten jobberfaring. Du har heller ikke relevant utdanning til det. Men selvfølgelig er det lov å prøve seg. Men det vil jo kanskje være flere som stiller foran deg hvis det er flere søkere. 

Ellers så går det jo an å jobbe som sykepleier, ihvertfall en stund. Det er jo litt leit at du ikke skal få prøve deg i yrket? Bor svigermor i nærheten, er hun villig til å avlaste som barnevakt når mannen din er borte? 

Og så vil jeg bare nevne at selv om du skulle få barn så er ikke videreutdanning helt utelukket hvis du virkelig har lyst. Det går an å ta videreutd når barna er større. Jeg vet også om flere som har tatt barna med seg og har hatt de i barnehage og skole her den tiden det tok å ta videreutd.

Anonymkode: 70940...794

[Luckiness]

Når du har tatt en utdanning hvor de fleste stillinger er i turnus, så vet du jo hva du kommer til å måtte gå til. Jeg synes ingenting om at nyutdannete skal gå rett inn i lederstillinger. Man trenger en svært god forståelse for hvordan arbeidstakerne på "gulvet" sin arbeidshverdag er, pasientbehandling, erfaringer man gjør seg og økt kompetanse som økes hos alle som arbeider på "gulvet". Man bør ha særdeles god kontroll på dette før man blir leder. Hvis ikke risikerer man en leder som ikke har forståelse for  personalet en leder. 
Synes også det er rart at du vurderer lederstilling når du selv sliter med å ta ordre fra yngre personer enn deg. Ikke så veldig bra forbilde som en eventuell leder da. Du sier også at du er glad i sykepleie, mye av sykepleien forsvinner som leder. Med mindre store deler av stillingen går i pasientrettet arbeid. 

Det er selvfølgelig kjipt å arbeide turnus når man har barn. Det forstår nok de fleste. Men for din egen del bør du altså arbeide som "vanlig" sykepleier før du søker lederstillinger. Hva med å søke en lavere stillingsprosent? Selvfølgelig ikke helt optimalt...Men da er der færre dager dere trenger å planlegge for at de skal gå opp. I tillegg kan du ta ekstravakter, noe som trengs de fleste steder. Du kan da velge å kun takke ja til dagvakter dersom dette er lettest. 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi kan ikke bare flytte av flere årsaker - og dessuten løser vi ikke turnusproblemet av å flytte. Hvorfor skal samboer gi opp sin karriere for meg? Han har faktisk en konkret, god karriere han aktivt må avslutte, mot meg som ikke har noe ennå. I tillegg finner han seg aldri en like god jobb med like god lønn og like fantastiske ordninger - det er et mirakel at han har fått den jobben han har. 

Det går fint an å leve av 100% jobb i butikk, syns den setningen var nedlatende av deg. Jeg tjener ikke noe særlig bedre som sykepleier enn i butikk - og man er da slett ikke noe mer økonomisk vrak som butikkansatt enn sykepleier. Den var unødvendig. Å jobbe som sykepleier mens vi venter på graviditet vil jo bare være stressende, siden jeg da må bruke hele permisjonen på å prøve å finne meg en annen jobb - i stede for å finne denne andre jobben med en gang. Videreutdanning etter vi har fått barn funker ikke, pga bosted og lang pendling - så den «drømmen» er gitt opp for lengst. Det er et valg jeg har tatt, og det er verdt det. 

Takker for ditt første avsnitt, men ditt siste var frekt og helt irrelevant til problemstillingen. 

Ikke i kommuner hvor de ikke har søkere. 

Anonymkode: 00307...acf

Du bør helt klart søke sykepleierjobber. For det første vet du ikke hvor lang tid det tar å bli gravid. Det er HELT meningsløst å jobbe i butikk i mellomtiden når du har sykepleierutdanning. For det andre får du verdifull erfaring som sykepleier som gjør at det er mye mer sannsynlig at du vil få en lederstilling i helsevesenet etterhvert. Du kan også studere ledelse på nett, da får du formell kompetanse. Blir du gravid, driver du jo ikke og søker nye jobber mens du er gravid. Det venter du med til du er i permisjon. Man søker ikke på en stilling ett år (eller mer) før man kan tiltre i stillingen. 

Her må du se løsninger i stedet for problemer!

Anonymkode: 0bdf9...165

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du bør helt klart søke sykepleierjobber. For det første vet du ikke hvor lang tid det tar å bli gravid. Det er HELT meningsløst å jobbe i butikk i mellomtiden når du har sykepleierutdanning. For det andre får du verdifull erfaring som sykepleier som gjør at det er mye mer sannsynlig at du vil få en lederstilling i helsevesenet etterhvert. Du kan også studere ledelse på nett, da får du formell kompetanse. Blir du gravid, driver du jo ikke og søker nye jobber mens du er gravid. Det venter du med til du er i permisjon. Man søker ikke på en stilling ett år (eller mer) før man kan tiltre i stillingen. 

Her må du se løsninger i stedet for problemer!

Anonymkode: 0bdf9...165

Beklager, jeg leste feil ift graviditet/permisjon, men det er helt vanlig å søke jobber mens man er i permisjon. Da kan du faktisk søke på lederstillinger - og ha en reell mulighet til å få dem, hvis du spiller kortene dine riktig mtp arbeid og utdannelse innen ledelse. Du trenger ikke søke butikkjobber. Reelt sett vil du være lite attraktiv for en butikkjobb uansett, de vil tro at du slutter med en gang du finner noe annet.

Anonymkode: 0bdf9...165

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du har tenkt å bli leder må du legge av deg den bjeffer tonen din. Jeg leser ingen ting i innleggene her som er nedlatende. Du har fått kritiske spørsmål og gode råd, men tar alt i verste mening. Dårlig utgangspunkt for en som muligens m løse opp et dårlig arbeidsmiljø.

Anonymkode: fa1d4...eaa

Jeg syns det er frekt å skrive at «man blir økonomisk ruinert av å jobbe deltid med å stable epler». Det er ganske dømmende, det trenger over hodet ikke være slik å jobbe i butikk  

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ellers så går det jo an å jobbe som sykepleier, ihvertfall en stund. Det er jo litt leit at du ikke skal få prøve deg i yrket? Bor svigermor i nærheten, er hun villig til å avlaste som barnevakt når mannen din er borte? 

Og så vil jeg bare nevne at selv om du skulle få barn så er ikke videreutdanning helt utelukket hvis du virkelig har lyst. Det går an å ta videreutd når barna er større. Jeg vet også om flere som har tatt barna med seg og har hatt de i barnehage og skole her den tiden det tok å ta videreutd.

Anonymkode: 70940...794

Ja, det er leit at jeg ikke får prøvd meg i yrket, men slik er det bare.. Jeg ønsker ikke å få barn når jeg vil være helt avhengig av barnevakt flere ganger i uken - for samboeren min er MYE borte. Det er ikke en helg her og en uke der - det er helt normalt for han å være borte 2 uker, hjemme fire dager og borte en uke igjen. Jeg blir i praksis alenemor, og har innfunnet meg med at i min situasjon er det enten sykepleier, eller barn. De to er ikke forenelig for meg, når man teller med alle faktorer.. Takk for svar om videreutdanning  

3 timer siden, Luckiness skrev:

Når du har tatt en utdanning hvor de fleste stillinger er i turnus, så vet du jo hva du kommer til å måtte gå til. Jeg synes ingenting om at nyutdannete skal gå rett inn i lederstillinger. Man trenger en svært god forståelse for hvordan arbeidstakerne på "gulvet" sin arbeidshverdag er, pasientbehandling, erfaringer man gjør seg og økt kompetanse som økes hos alle som arbeider på "gulvet". Man bør ha særdeles god kontroll på dette før man blir leder. Hvis ikke risikerer man en leder som ikke har forståelse for  personalet en leder. 
Synes også det er rart at du vurderer lederstilling når du selv sliter med å ta ordre fra yngre personer enn deg. Ikke så veldig bra forbilde som en eventuell leder da. Du sier også at du er glad i sykepleie, mye av sykepleien forsvinner som leder. Med mindre store deler av stillingen går i pasientrettet arbeid. 

Det er selvfølgelig kjipt å arbeide turnus når man har barn. Det forstår nok de fleste. Men for din egen del bør du altså arbeide som "vanlig" sykepleier før du søker lederstillinger. Hva med å søke en lavere stillingsprosent? Selvfølgelig ikke helt optimalt...Men da er der færre dager dere trenger å planlegge for at de skal gå opp. I tillegg kan du ta ekstravakter, noe som trengs de fleste steder. Du kan da velge å kun takke ja til dagvakter dersom dette er lettest. 

 

Jeg visste at sykepleie var turnus, men jeg visste ikke at jeg skulle havne i en situasjon som umuliggjorde turnus. Lavere stillingsprosent fjerner ikke turnus og helgearbeid - og jeg må ha veldig lav stilling for at det skal gå opp uten «uforsvarlig» bruk av barnevakt  Ringevikar/ekstravakter er jo et alternativ, men det vil vel gi veldig ustabil og uforutsigbar inntekt? 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du bør helt klart søke sykepleierjobber. For det første vet du ikke hvor lang tid det tar å bli gravid. Det er HELT meningsløst å jobbe i butikk i mellomtiden når du har sykepleierutdanning. For det andre får du verdifull erfaring som sykepleier som gjør at det er mye mer sannsynlig at du vil få en lederstilling i helsevesenet etterhvert. Du kan også studere ledelse på nett, da får du formell kompetanse. Blir du gravid, driver du jo ikke og søker nye jobber mens du er gravid. Det venter du med til du er i permisjon. Man søker ikke på en stilling ett år (eller mer) før man kan tiltre i stillingen. 

Her må du se løsninger i stedet for problemer!

Anonymkode: 0bdf9...165

Jeg vet hvor lang tid det KAN ta å bli gravid. Hvorfor krisemaksimerer du denne graviditetsprøvingen så veldig? Det er de færreste som bruker flere år på å bli det. Det kan klaffe på første pp, det kan ta år og vi kan trenge hjelp. Men det er da like normalt å bli gravid umiddelbart - som å måtte vente flere år! JEG syns heller det er meningsløst å jobbe 3-4 mnd som sykepleier før jeg evt må begynne å stresse med å finne en dagjobb og måtte bruke permisjonen på det og kanskje gå arbeidsledig. Jeg trenger nemlig ikke dagjobb «etter hvert» når barna blir store, men ganske snart mens de er små. Det virker som om du tar det for gitt at jeg skal bruke flere år på å få barn og slik bygger meg opp masse erfaring, men det er slett ikke sikkert det er tilfelle. Har blitt veldig lett gravid tidligere!

Takk for alle svar  jeg leser alle og tar til meg råd/erfaringer/meninger om spørsmålet mitt! 

Anonymkode: 00307...acf

[AnonymBruker]

Ettersom du bor på en liten plass er det vel kanskje hjemmetjenesten eller sykehjem som er alternativene. Har du undersøkt hvor mange ubekvemme vakter det er snakk om? Gjøres det tilpasninger hvis en har små barn/er mye alene om ansvaret for små barn? Jeg tenker som så at en sykepleier er vel gull verdt også i distriktene, så det burde være rom for tilpasninger. 

Anonymkode: 70940...794

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns det er frekt å skrive at «man blir økonomisk ruinert av å jobbe deltid med å stable epler». Det er ganske dømmende, det trenger over hodet ikke være slik å jobbe i butikk  

Ja, det er leit at jeg ikke får prøvd meg i yrket, men slik er det bare.. Jeg ønsker ikke å få barn når jeg vil være helt avhengig av barnevakt flere ganger i uken - for samboeren min er MYE borte. Det er ikke en helg her og en uke der - det er helt normalt for han å være borte 2 uker, hjemme fire dager og borte en uke igjen. Jeg blir i praksis alenemor, og har innfunnet meg med at i min situasjon er det enten sykepleier, eller barn. De to er ikke forenelig for meg, når man teller med alle faktorer.. Takk for svar om videreutdanning  

Jeg visste at sykepleie var turnus, men jeg visste ikke at jeg skulle havne i en situasjon som umuliggjorde turnus. Lavere stillingsprosent fjerner ikke turnus og helgearbeid - og jeg må ha veldig lav stilling for at det skal gå opp uten «uforsvarlig» bruk av barnevakt  Ringevikar/ekstravakter er jo et alternativ, men det vil vel gi veldig ustabil og uforutsigbar inntekt? 

Jeg vet hvor lang tid det KAN ta å bli gravid. Hvorfor krisemaksimerer du denne graviditetsprøvingen så veldig? Det er de færreste som bruker flere år på å bli det. Det kan klaffe på første pp, det kan ta år og vi kan trenge hjelp. Men det er da like normalt å bli gravid umiddelbart - som å måtte vente flere år! JEG syns heller det er meningsløst å jobbe 3-4 mnd som sykepleier før jeg evt må begynne å stresse med å finne en dagjobb og måtte bruke permisjonen på det og kanskje gå arbeidsledig. Jeg trenger nemlig ikke dagjobb «etter hvert» når barna blir store, men ganske snart mens de er små. Det virker som om du tar det for gitt at jeg skal bruke flere år på å få barn og slik bygger meg opp masse erfaring, men det er slett ikke sikkert det er tilfelle. Har blitt veldig lett gravid tidligere!

Takk for alle svar  jeg leser alle og tar til meg råd/erfaringer/meninger om spørsmålet mitt! 

Anonymkode: 00307...acf

Jeg tar det slett ikke for gitt at du vil bruke flere år på å bli gravid, men det virker som om du tar det for gitt at du vil bli gravid med en gang.

Hvis du ønsker en lederstilling burde du utsette barneplanene et par år mens du jobber som sykepleier og tar ledelsesutdanning ved siden av. For å si det rett ut: en arbeidsgiver vil sannsynligvis være ganske desperat hvis han gir en lederstilling til en nyutdannet sykepleier som hverken har jobberfaring eller ledelsesutdanning. 

Anonymkode: 0bdf9...165