hvordan distansere seg fra bestemor som ikke respekterer mitt privatliv

[AnonymBruker]

har en bestemor som jeg har hatt mye kontakt med en stund og vi pratet mye på tlf, men nå er jeg lei av masingen hennes, og at hun alltid er så nysgjerrig på livet mitt. Skal begynne på skole til høsten og orker ikke at hun ringer meg hver uke, som hun pleier å gjøre nå. Er voksen og har ikke lyst å snakke med henne om alt.  Hun klarer ikke slutte å gi seg med å ringe og respekterer meg ikke, når jeg sier ifra blir hun veldig lei seg og bare legger på med en gang. Jeg er lei av at hun prøver å gi meg skyldfølelse og manipulerer og har ikke lyst å ha så mye mer kontakt. De siste gangene jeg har pratet med henne synes jeg hun er frekk og alltid er veldig negativ til meg uansett hva jeg sier. Føler jeg må planlegge hva jeg skal si uten at hun blir sur, men det er vanskelig. Hun kan feks kritisere meg for at jeg ikke er ute( når jeg sitter inne å jobber med noe eller er opptatt men ikke vil si hva jeg holder på med) og blander seg i ting hun ikke har noe med. Synes dette er veldig sårt og plagsomt så har lyst å få en slutt på det. Tenkte egentlig bare å la vær å ta tlf de gangen hun ringer meg og bare ringe henne en sjelden gang når jeg orker.

Anonymkode: f38dd...df5

[AnonymBruker]

Slutt å ta tlf. HVER gang hun ringer. 

Slutt og lag problemer ut av ingenting, de fleste har en slik i familien du beskiver og da er løsningen og begrense kontakten. 

Anonymkode: 86e56...7d4

[AnonymBruker]

Hun er jo bestemoren din TS,

Er selv 35 og har ikke bestemor eller mamma lengre. Det er ingen som ringer meg og er nyskjerrig på mitt liv. Sett pris på det du har så lenge du har det. Ikke vondt ment.

Anonymkode: add56...8c4

[AnonymBruker]

Jeg har en aversjon mot løgn. Det gjør meg vondt å lyve. Men jeg har også en sånn bestemor. Der å holde noe for seg selv ikke går, sånn det går på alle andre arenaer. Man kan ikke være unnvikende eller si "det vil jeg ha for meg selv". Hun ringer rundt til resten av familien og hører om hva det kan være. Men hvis man deler sannheten alltid så blir hun veldig bekymret, veldig nærgående og ja, det er ikke alltid så greit det heller. Så nå ... nå lyver jeg. Fordi jeg vet hun er ensom og trenger disse telefonsamtalene. Jeg ønsker virkelig at hun skal ha det bra. Og jeg har rett og slett kommet til at litt hvite løgner går bra. Og er det beste både for meg og henne selv om det smerter meg. Kanskje det er en løsning for deg? 

Anonymkode: cf8a9...e16

[Gjest Catalina Culès]

Du burde være glad for at du har en bestemor som bryr seg. En dag er hun borte.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Catalina Culès skrev:

Du burde være glad for at du har en bestemor som bryr seg. En dag er hun borte.

Overinvolverte familiemedlemmer er ikke nødvendigvis noe å være glad for. Se bare saken om avdøde Angelica, moren hennes brydde seg FOR MYE. (Uten sammenligning for øvrig til denne situasjonen.) 

Anonymkode: cf8a9...e16

[AnonymBruker]

Jeg har også en bestemor som er en pain in the ass. For det første er hun veldig oppmerksomhetssyk, hypokonder og bipolar, deretter skal hun blande seg borti alt mulig rart, og så skal hun dømme alt mulig rart for jeg gjør gale valg og det hun mener er den rette ting å gjøre. Så har vi visstnok samme klesstil, og egenskaper/ferdigheter og sykdommer, ja det ligger i familien må vite. Har ingen gode minner om henne fra barndommen, og hun var kontrollerende type og lager masse drama. Jeg fikk helt angst av å ta telefonen når hun ringte, helt siden jeg ble tenåring.

Jeg kuttet henne helt ut for noen år siden da jeg ville tenke på utdanning og fremtiden, fordi hun ikke sluttet å styre med hva jeg skulle vurdere eller ikke. Personlig er jeg veldig glad jeg motet meg opp til å kutte kontakten helt, fordi kontakten bestod for det meste i uendelig tomprating og masse påfunn av unnskyldninger for å ikke avtale møter. Jeg får ikke dårlig samvittighet heller fordi det finnes andre barn og barnebarn hun kan terrorisere.

Det verste oppi det hele er at samboeren skjønner ikke valget mitt. Han har møtt henne én gang bare, og oppfatter henne som en ensom 60-åring. Men jeg er klar på valget mitt, og får heller se an med tiden om jeg en dag ønsker å ta opp kontakten, men akkurat nå vil jeg nyte livet mitt i fred.

Anonymkode: bedbb...7b8

[Honey Dew]

Kanskje hun er ensom. Du bør snakke med bestemoren din. Det er for sent å angre når hun ikke finnes lengre. Da tenker du på alt du skulle spurt og snakket med henne om

[AnonymBruker]

On 21.3.2018 at 9:29 PM, Catalina Culès said:

Du burde være glad for at du har en bestemor som bryr seg. En dag er hun borte.

Anonymkode: aa451...780

[AnonymBruker]

On 21.3.2018 at 9:23 PM, AnonymBruker said:

Hun er jo bestemoren din TS,

Er selv 35 og har ikke bestemor eller mamma lengre. Det er ingen som ringer meg og er nyskjerrig på mitt liv. Sett pris på det du har så lenge du har det. Ikke vondt ment.

Anonymkode: add56...8c4

Anonymkode: aa451...780

[AnonymBruker]

On 21.3.2018 at 10:05 PM, AnonymBruker said:

Jeg har også en bestemor som er en pain in the ass. For det første er hun veldig oppmerksomhetssyk, hypokonder og bipolar, deretter skal hun blande seg borti alt mulig rart, og så skal hun dømme alt mulig rart for jeg gjør gale valg og det hun mener er den rette ting å gjøre. Så har vi visstnok samme klesstil, og egenskaper/ferdigheter og sykdommer, ja det ligger i familien må vite. Har ingen gode minner om henne fra barndommen, og hun var kontrollerende type og lager masse drama. Jeg fikk helt angst av å ta telefonen når hun ringte, helt siden jeg ble tenåring.

Jeg kuttet henne helt ut for noen år siden da jeg ville tenke på utdanning og fremtiden, fordi hun ikke sluttet å styre med hva jeg skulle vurdere eller ikke. Personlig er jeg veldig glad jeg motet meg opp til å kutte kontakten helt, fordi kontakten bestod for det meste i uendelig tomprating og masse påfunn av unnskyldninger for å ikke avtale møter. Jeg får ikke dårlig samvittighet heller fordi det finnes andre barn og barnebarn hun kan terrorisere.

Det verste oppi det hele er at samboeren skjønner ikke valget mitt. Han har møtt henne én gang bare, og oppfatter henne som en ensom 60-åring. Men jeg er klar på valget mitt, og får heller se an med tiden om jeg en dag ønsker å ta opp kontakten, men akkurat nå vil jeg nyte livet mitt i fred.

Anonymkode: bedbb...7b8

denne

Anonymkode: aa451...780

[AnonymBruker]

14 hours ago, Honey Dew said:

Kanskje hun er ensom. Du bør snakke med bestemoren din. Det er for sent å angre når hun ikke finnes lengre. Da tenker du på alt du skulle spurt og snakket med henne om

Anonymkode: aa451...780

[Honey Dew]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: aa451...780

Voks opp

[AnonymBruker]

17 timer siden, Honey Dew skrev:

Kanskje hun er ensom. Du bør snakke med bestemoren din. Det er for sent å angre når hun ikke finnes lengre. Da tenker du på alt du skulle spurt og snakket med henne om

Jeg forstår ikke slike svar. Dette med å spørre og grave for så å bli sur og bare slenge på røret om TS ikke vil legge ut om alt mulig er ikke noe å sette pris på. Det er passiv aggressiv og manipulativ oppførsel. Hvorfor antyde at TS vil angre om hun ikke snakker med bestemoren? Min bestemor er død og jeg har ingen anger overhode for at jeg ikke hadde noe særlig kontakt med henne. De i familien hennes som hadde mest med henne å gjøre, endte opp med å så vidt tolerere henne og mange brøt også kontakten helt, fordi hun var en skikkelig innblandende, dømmende, manipulativ og giftig person. Heldigvis bodde jeg langt unna og det var naturlig å ikke ha så mye med henne å gjøre.

TS prøver å regulere kontakten til et nivå som hun føler seg komfortabel med, men bestemoren respekterer henne ikke. Det er ikke hyggelig å prate med noen når man må vokte hvert eneste ord man sier og enhver ting blir tolket i verste mening, hun blander seg inn og presser når TS viser at akkurat dette ønsker hun ikke å snakke om osv. I en relasjon må begge parter respektere hverandre, dette gjelder også for eldre mennesker.

Anonymkode: 1ca35...88c

[AnonymBruker]

På 21.3.2018 den 18.28, AnonymBruker skrev:

har en bestemor som jeg har hatt mye kontakt med en stund og vi pratet mye på tlf, men nå er jeg lei av masingen hennes, og at hun alltid er så nysgjerrig på livet mitt. Skal begynne på skole til høsten og orker ikke at hun ringer meg hver uke, som hun pleier å gjøre nå. Er voksen og har ikke lyst å snakke med henne om alt.  Hun klarer ikke slutte å gi seg med å ringe og respekterer meg ikke, når jeg sier ifra blir hun veldig lei seg og bare legger på med en gang. Jeg er lei av at hun prøver å gi meg skyldfølelse og manipulerer og har ikke lyst å ha så mye mer kontakt. De siste gangene jeg har pratet med henne synes jeg hun er frekk og alltid er veldig negativ til meg uansett hva jeg sier. Føler jeg må planlegge hva jeg skal si uten at hun blir sur, men det er vanskelig. Hun kan feks kritisere meg for at jeg ikke er ute( når jeg sitter inne å jobber med noe eller er opptatt men ikke vil si hva jeg holder på med) og blander seg i ting hun ikke har noe med. Synes dette er veldig sårt og plagsomt så har lyst å få en slutt på det. Tenkte egentlig bare å la vær å ta tlf de gangen hun ringer meg og bare ringe henne en sjelden gang når jeg orker.

Anonymkode: f38dd...df5

Vær vag, Ts. Og vær opptatt en del av gangene hun ringer. Og dersom damen er uforskammet nysgjerrig så finnes det to metoder som begge funker utmerket. 

1. Lyv. Finn på en historie. Les om nødvendig til eksamen eller gjør oppgaver eller vær på golftrening hver gang hun ringer. 

2. Vær bånn ærlig. Ringer bestemor når du er på vei til en god venninne for en vill aften på byen? Si det. Og tilføy gjerne at du håper det blir snøret i bånn på deg i løpet av kvelden, for du eeeeeelsker one-nighters. 

Folk lærer raskt og effektivt å ikke spørre av begge metoder. Voksne folk med normalt ok oppdragelse burde uansett vite at man ikke spør om noe man ikke tåler å få svar på og at man aldri, noensinne, tilbyr sin mening uten å direkte bli spurt. Desverre er en ufattelig stor andel av Norges befolkning definitivt ikke dannet. På noe vis.

Anonymkode: 4da48...67c

[Gjest Catalina Culès]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: aa451...780

Vondt i magen?

[AnonymBruker]

Vet du hva. En del av det å bli voksen, er å innse at man er den mest voksne i en relasjon. 

Det handler også om å heve seg over jeg-meg-mitt, og innse hva kontakt og respons betyr for andre mennesker. 

Nå mistet jeg besteforeldrene mine for noen år siden. Men så lenge de levde prioriterte jeg selvfølgelig disse samtalene. Der jeg måtte høre på redsel for terror (i Tromsø...), klaging over matpriser, kritikk av at jeg var samboer, og generell klaging over dagens unge. Men alltid med en undertone av at de brydde seg og var glade i meg. Og når de spør om ting du 1)ikke vil prate om 2)vet vil skape konflikt, så pjatter man litt og snakker seg ut av situasjonen. 

Og plutselig merker jeg at det samme skjer med mine foreldre. Fra å være de som ville høre hva jeg hadde opplevd, hvordan jeg hadde det, til at de nå kun vil snakke om seg og sitt, og er negative til hva jeg deler.... 

Det skjer noe i alderdommen. Men aldri glem alt disse personene har gjort for deg opp gjennom. En gang i uka er ikke mye. Unødvendige spørsmål kan man alltid prate seg ut av. Og fokuser på hva denne praten betyr for dem. 

Anonymkode: 31c65...ed2

[AnonymBruker]

1 hour ago, Honey Dew said:

Voks opp

Anonymkode: aa451...780

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Catalina Culès said:

Vondt i magen?

Anonymkode: aa451...780

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår ikke slike svar. . I en relasjon må begge parter respektere hverandre, dette gjelder også for eldre mennesker.

Anonymkode: 1ca35...88c

Enig, det handler om at man ikke klarer å sette seg inn i sitausjonen, og når man ikke kan det synes jeg man kan dritti i svare..

Anonymkode: aa451...780