Har du tid til en mann?

[AnonymBruker]

Det spørsmålet stiller jeg alle de flotte frøknene jeg matcher med. De fleste sier da ja til det.  Så viser det seg at det kanskje ikke er tilfellet likevel. Dating krever jo at en har tid til overs, og om datingen fører frem så må en jo selvsagt ha tid til å treffes og bruke tid sammen. Jeg opplever at mange egentlig ikke har tid enn mann, og ikke vil investere tid i dating. Noen har så fullt program at de aldri kommer til å treffe en mann heller tror jeg. 

Så hva svarer du, har du tid til en mann? :-)

Bakgrunnen for innlegget er at jeg er drittlei av å bruke tid å skrive lenge med folk som egentlig ikke vet om de har tid, eller vet hva de vil. Og jeg har skrevet med mange, det er en liten gjenganger dette. (det er ik alltid det er mulig å møtes kjapt forresten).

Ol.

Anonymkode: b7db9...2c1

[AnonymBruker]

Man finner alltid tid til de man vil ha i livet sitt.

Jeg kan finne på å bruke det som unnskyldning, dog jeg har bare gjort det en gang. Der var til en veldig snill og hyggelig mann, for da han spurte hvorfor jeg ville avslutte kontakten, hadde jeg ikke hjerte til å si at han ikke var nok. Noen andre kommer til å digge han som person så jeg vil ikke slå ned på han sånn at han tror at ingen vil like han.

Jeg fant tid til å ha kjæreste da jeg hadde 2 jobber og gikk på skole samtidig.

En kjæreste jeg hadde (som var mann), sa til ei jente at han ikke hadde tid til kjæreste, men vipps så var han kjæreste med meg. Antagelig for samme grunn som jeg skrev øverst - han bare måtte ha meg i livet sitt.

Anonymkode: 3db80...87e

[AnonymBruker]

Har tid hvis jeg virkelig tar meg tid. Men ikke ellers.  Dating foregår når jeg ikke har de to barna mine.. Så klaffer det kanskje ikke med jobb etc. 

Nå har jeg møtt en mann da i flere mnd og vi treffes på kvelder etter barna sover. 

Anonymkode: 3359a...2c4

[AnonymBruker]

Jeg er litt treg på sånt i begynnelsen og kan være dårlig til å sette av tid i starten. MEN når jeg først bestemmer meg for at dette er noe jeg vil satse på, så finner jeg tid. 

Anonymkode: d48d5...9c3

[Vinnerloddet]

Tror at de fleste har tid hvis de er skikkelig interessert. Har med prioritering å gjøre. Er de interessert så finner en tid hvis ikke så gjør en det ikke. Kan jo rett å slett være at de har mistet interessen og skylder på tidsklemma.

[AnonymBruker]

Nei, jeg har absolutt ikke tid til det nå, men om noen måneder kan jeg få tid om mannen har samme fritidsinteresse som meg (det er dog en interesse med sikkert mer enn 90% menn) sånn at han kan bli med på det. Hvis ikke vil han nok se lite til meg . 

Anonymkode: e42b0...ab0

[-Missi-]

Har vell egentlig ikke tid men det kommer ann på hvor klengete og krevende mannen er. Noen tar jo helt av med en gang og da mister jeg interessen fort som fy. Jeg føler at mange er slik, svært klengete og skal snakke hele tiden. Jeg foretrekker også alenetid. Men om jeg først blir skikkelig interessert kan jeg nok skape tid som flere her sier men da må jeg først ha fått litt følelser og der er jeg treig. Føler menn stort sett er milevis foran meg og jeg klarer aldri ta dem igjen mht følelser. Får finne noen som er like treig som meg

[annebanane]

Åjada. Jeg fyller jo tiden jeg kan bruke på kjærester med annet fordi jeg ikke har kjæreste. Har jo ingen faste forpliktelser utover studier og jobb, så det er mye tid å ta av om en vil. Dating blir prioritert om jeg er interessert. Jeg kan ha mye sosialt jeg vil være med på til tider (som f.eks quiz, bingo, konserter), men det er jo ikke værre enn at det blir datingaktiviteter her og der. Da får jo en dekt flere behov samtidig.

[AnonymBruker]

Nei. Tar for mye tid og er ikke særlig givende. Har tid til sec.

Anonymkode: 0a28c...d9e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Tar for mye tid og er ikke særlig givende. Har tid til sec.

Anonymkode: 0a28c...d9e

Sex*. Dette var kort oppsummert. Er jeg hodestups forelska er kanskje saken en annen.

Anonymkode: 0a28c...d9e

[OppNedPåAlt]

Jeg føler jeg ikke har tid til en dritt, men jeg kommer til å få tid til han jeg blir glad i.

[Gjest making.a.mess]

Husker jeg for mange år siden hadde profil på en datingside. Skrev stadig med noen, men det var alltid noe galt. Til slutt måtte jeg gå litt i meg selv og tenke på om jeg EGENTLIG ville møte en mann i real life..  og det ville jeg ikke. Det holdt med å få litt oppmerksomhet via nettet. Å bo alene og prioritere tiden som jeg ville hadde jeg ikke lyst til å gi slipp på. Var singel flere år etterpå. 

Tror det er mange som ikke vet helt hva de vil, eller hva de ser etter. Det er også lett å sitte å lage seg kravliste når man ser etter noen på nett. En liste som ofte tar litt av.  

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å vite om det er du som krever for mye, eller damene du snakker med som ikke har tid.

En mann jeg nettopp har blitt kjent med, eller skrevet med noen uker kan ikke forvente eller kreve av meg at jeg skal legge om planene mine og dagene mine etter han. Jeg opplever på nettdating og Tinder at flere av de jeg har fått en god tone med i den grad at man får lyst til å treffes for å se hvor dette kan bære hen, blir veldig krevende og tar mye plass! Og selvom jeg har både tid og plass til en mann, så klarer jeg ikke å forholde meg til en som skal kreve så mye plass med en gang.

Kan ta et eksempel: Matchet med en på Tinder og vi kom raskt dit hvor vi utvekslet nummere og snakket sammen på telefon. Kjempe flott to tre ganger, men så begynte han å ringe hver dag, etterspørre når vi skulle møtes hele tiden, når jeg hadde sagt at jeg gjerne ville møtes men måtte se an uka og formen. For når man har en vanlig arbeidsuke og ikke er ekstrovert så er man ikke i humør så fort man har fri til å møte en fremmed og sitte der å anstrenge seg og imponere, da må man være i "modusen" for det for å gjøre det, selvom det ikke kan bli før neste uke eller uka etter der eller etter der.
Når man blir kjent med personen og har møttes en del så må man ikke være like mye i denne modusen , da orker man å møtes når man faktisk har tid , og ikke bare når man er i modus.
Man bør være i modus for å bli kjent med noen når man vil ha kjæreste, tenker du, ja, men det er ganske krevende når et villt fremmed menneske krever å få plass i livet ditt enten via mye teksting, telefonsamtaler eller masing om treff, når man ikke engang kjenner hverandre. Om personen klarer å se det sånn at man møtes når det passer og ikke legger hele hverdagen sin i denne kvinnen men ser det heller som en aktivitet man kan se frem til og ta når det kommer, så er det mye mindre krevende og mindre desperat, da hviler ikke like mye ansvar og press på mine skuldre, om du skjønner.

Anonymkode: 60b54...fc1

[AnonymBruker]

Ja datt litt ut på det jeg begynte å skrive Men han mente altså at jeg ikke hadde tid til å date, siden jeg utsatte å møte han , men det er ikke at jeg ikke hadde tid til en mann (har kjæreste i dag og vi er sammen 24/7 så nok av tid til en mann har jeg ) , men at det ble for brutalt av et fremmed menneske å kreve så mye av meg med en gang, for det å bli komfortabel med hverandre og faktisk nyte hverandres selskap i den grad at man prioriterer hverandre, og fint kan ha egentid - sammen med den andre og ikke kun alene , det tar tid.

Anonymkode: 60b54...fc1

[Elaine Marley]

Det spørs jo hvor mye tid han krever. Ekstremt klengete og masete menn som krever at jeg bruker alt av fritid på han er ikke noe for meg.

Men ja, er jeg interessert så har jeg selvsagt tid til han.

[Ariadne#]

Igrunn ikke. Men møter jeg en mann jeg faller skikkelig for, prioriterer jeg det og lager plass til han i livet mitt. 

[AnonymBruker]

Nei jeg har ikke tid til noen mann desverre.. kan gjerne flørte, men tingen er at jeg reiser rundt 120 dager i året i jobben og når jeg er hjemme er jeg opptatt med fritidsinteresser eller øvrig familie og venner.. er åpen om det til dem som viser interesse for meg. 

Anonymkode: ccf53...6b6

[Apekatten]

Møter jeg en mann jeg blir interessert i og vil ha, så prioriterer jeg slik at jeg får tid. Man får tid til det man vil. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil si det. Jeg er 27 og singel, jobber normale dager (så og si) og har ikke barn. Med trening, oppussing, litt frilansjobbing og noe sosialt har jeg på ingen måter problemer med å fylle dagene. Jeg har også noe jobbreise, men ikke såpass at det er et stort problem.

Så lenge jeg er oppriktig interessert vil jeg finne tid. Men så skal han også ha det. Jeg er en introvert av natur, og matcher som regel med menn som er mer utadvendte. Min erfaring er at veldig mange menn i mitt 'sjikte' (rundt 30 år gamle) har etablerte vennegjenger og er veldig aktive. Helgene skal de stå på ski, det er et bryllup, en reunion for studiegjengen, og så videre...

En stor del av det hele er at personen du dater må ved et visst tidspunkt bli del av ditt liv. Du må komme til punktet der en date ikke er en separat greie du setter av tid til, men rett og slett bare vedkommende som blir involvert i noe dere begge uansett gjør, som trening, tid med venner, eller bare slappe av på sofaen.

For jenter er det alltid litt mer "jobb" rundt en date, og særlig for de av oss som er litt selvbevisste. Det skal dusjes, sminkes og ordnes, og du skal vite dette på forhånd. Jeg føler også et visst behov for å ha et attraktivt og hyggelig hjem og en god middag og sette på bordet, da jeg vet dette er ting menn, bevisst eller ubevisst, vurderer kvinner på. Skjebnen ville det slik at jeg i flere runder har datet ekstremt renslige menn med veldig "ordnede" hjem som er flinke til å lage mat, som setter en standard der jeg føler at jeg må vite det mandag om han skal komme til meg fredag. Det er så  mye anstrengelse rundt alt, og det kan føre til at jeg gjør meg "opptatt" uten å være det. Det jeg trenger er vel først og fremst en veldig laidback fyr.

Anonymkode: 88eb3...757