Vente hvor lenge med samboerskap?

[Gjest Anonymous]

Situasjon: Mor med to små barn har fått ny kjæreste som hun møtte 4 mnd etter at det ble slutt med barnefar. Hvor lenge bør man vente før man flytter sammen? Vet det er et generelt spm uten mange detaljer, men hva ville dere syntes? 3 mnd? Et halvt år? Ett år? Tre år?

[Gjest Anonymous]

Min 1 år, i hvertfall ifølge den eldre garde. Helst MER!

[ivanka]

to små barn og 4 mnd siden samlivsbrudd? skal ikke late som det finnes noen fasit, poenget er vel å gi det nok tid til at man føler seg temmelig sikker på at forholdet har en framtid! minimum et halvt år. såpass tid tar det å bli kjent.

hadde det ikke vært barn med i bildet hadde jeg bare sagt flytt sammen så finner dere ut om dere orker å bo sammen.

[Gjest Anonymous]

Et tilleggsspørsmål:

bør man vente LENGER fordi barna er små? Eller omvendt?

((((Tjihi, morsomt å kunne få tilbakemeldinger på AKKURAT det man spør om! Spør jeg noen som kjenner meg gir de så subjektive svar (pussig det der...!) :-) ))))

[ivanka]

vær klar over at vi er ganske subjektive her inne også!

[Arkana]

Når det er barn i bildet (og kanskje særlig når de er så små) synes jeg man bør vente litt. Vær sikker på at dette er noe varig, slik at barna slipper å bli dratt inn og ut av mer eller mindre korte forhold. Husk at barna ikke har noe valg hvem de skal bo med. Jeg synes 4 mnd er altfor kort tid, men vil ikke komme med noen fasit på hva som er "korrekt" tid. La barna først bli kjent med tanken på at Mamma har en ny mann, som ikke er Pappa. La dem bli kjent med ham, bygge et forhold til ham først.

[Gjest Anonymous]

Når det er barn i bildet (og kanskje særlig når de er så små) synes jeg man bør vente litt. Vær sikker på at dette er noe varig' date= slik at barna slipper å bli dratt inn og ut av mer eller mindre korte forhold. Husk at barna ikke har noe valg hvem de skal bo med. Jeg synes 4 mnd er altfor kort tid, men vil ikke komme med noen fasit på hva som er "korrekt" tid. La barna først bli kjent med tanken på at Mamma har en ny mann, som ikke er Pappa. La dem bli kjent med ham, bygge et forhold til ham først.

For ordens skyld: Det er ingen som sier at det er samboerplaner nå. 4 mnds fartstid er bare en saksopplysning og forsåvidt helt irrelevant.

[Gjest Gjesta]

Synes ihvertfall ikke du skal gjøre det nå . Helst bør en vente til en er gift..men vente så lenge som mulig mener nå jeg.

[Gjest Anonymous]

Var det ikke spørsmål om tid her? Og ikke noe nevnt om samboerplaner nå?

[Gjest Anonymous]

Med ansvar for 2 barn, synes jeg man bør vente ca. 1 år.

[Fakse]

Det viktigste er vel ikke hvor lenge, men hvordan barna reagerer på bruddet. Først skal de akseptere at mamma og pappa ikke bor sammen. Så kan en ny kjæreste gradvis introduseres, først som en venn av mor/far over en lang periode, etterhvert som en kjæreste. Neste steg er overnattingsbesøk, og til sist samboerskap om en er sikker på at forholdet er noe å satse på. Hver av de nevnte periodene bør nok være ganske lange, selv om barna ser ut til å akseptere et brudd ganske fort er det ikke sikkert at de gjør det. Barn tenker mye selv om de sier lite.

[Belle]

Det finnes nok ingen fasitsvar på dine spørsmål,men du må/bør tenke nøye over det du velger til slutt,vente eller ikke vent!

Du må ikke forhaste deg,da kan det gå galt!

Lykke til med valget

[Ienna]

Det viktigste er vel ikke hvor lenge' date=' men hvordan barna reagerer på bruddet. Først skal de akseptere at mamma og pappa ikke bor sammen. Så kan en ny kjæreste gradvis introduseres, først som en venn av mor/far over en lang periode, etterhvert som en kjæreste. Neste steg er overnattingsbesøk, og til sist samboerskap om en er sikker på at forholdet er noe å satse på. Hver av de nevnte periodene bør nok være ganske lange, selv om barna ser ut til å akseptere et brudd ganske fort er det ikke sikkert at de gjør det. Barn tenker mye selv om de sier lite.[/quote']

Duuu, har du sett den reklamen med "Doffen har daua..."? Synes en alltid skal være *helt* ærlig om hva slags forhold en har. Si at man er kjærest, hvis man er det osv. til ungene. Det å prøve å gjøre det mer skånsomt ved å kanskje bruke en hvit løgn blir for dumt. Og ungene føler sånt med en gang...

Synes at en bør vente med å flytte sammen, særlig når det er unger med i bildet... Ikke noe fasit, men har hørt at unger og voksne bruker rundt 1-2 år med å komme seg fra et langvarig samboerforhold... og å introdusere et nytt menneske og bli kjent tar tid. Så jeg mener at en må bruke et år minst... tenk hvor fort et år går, og hvor viktig et år er i et barns liv.

Hilsen

Ienna

[Fakse]

Duuu, har du sett den reklamen med "Doffen har daua..."? Synes en alltid skal være *helt* ærlig om hva slags forhold en har. Si at man er kjærest, hvis man er det osv. til ungene. Det å prøve å gjøre det mer skånsomt ved å kanskje bruke en hvit løgn blir for dumt. Og ungene føler sånt med en gang...

"Lille venn, mannen som mamma hilste på nettopp var en ONS som mamma hadde forrige helg da du var hos pappa, mamma håper han kan bli kjæresten hennes". Eller kan det kanskje bli for mye ærlighet?

Det er forskjell på å være ærlig og på å fortelle alt. Spør ungen "er dere kjærester" så er han klar for å høre det. Ellers er det ingen hast med å si det første gang barn og kjæreste møtes.

[Ienna]

hihi.... mmmm det er lov til å bruke sunn fornuft da...? Trenger jo ikke å fortelle ungene *alt* nei...

Menmen har opplevd selv at det er lettere å bruke noen hvite løgner for å skåne ungene litt over tid... og det fungerer bare ikke...

Hilsen