Er så lei alle dere selvutnevnte guruer innen kosthold og trening

[AnonymBruker]

Har skrevet en del innlegg på dette forumet. Har også svart på en del. Jeg trener mye og har et godt kosthold i egne øyne.

Men de gangene jeg trenger hjelp til noe, står fast, så er det noen av dere som svarer som også svarer meg,og som går igjen i samtlige tråder. Noen av dere er virkelig "ekspertisen" i egne øyne.  Basta bom, sånn er det og sånn må du gjøre det.

Noen av dere, er selvutnevnte guruer som trør til i hvert minste lille rop om hjelp. "Dette har funket for meg, så da er det sånn", uten forståelse for at alle har forskjellige kropper, sammensatt med ulike hormoner (som spiller en STOR rolle bl.a ved vektnedgang), ulike evner og funksjoner og ulike preferanser ifht hvilket kosthold som er best. Men neida, utfordringer som hormonkrøll, sykdom, fedme etc, tas ikke hensyn til, for det som har funket for deg, det skal jommen funke for alle andre, selvom de har HELT andre utfordringer.

Eksempler:

Ei som skriver at hun har lavt stoffskifte, insulinresistens og svært overvektig, men får overhode null forståelse for at dette påvirker vekten. Neida, lavt stoffskifte, insulinresistens osv er noe tull som legene har funnet på, og som overhode ikke påvirker vekt, leser jeg. Det er bare å ta seg sammen.

Og hun som sier hun redd for å spise for lite, når hun skal ned i vekt, for hun blir så tappet for energi. Joda, max 1200-1500 kalorier daglig, skriver guruen. Vi driter i at du veier 100 kg og bør få i deg betraktelig mer daglig, du må gjøre det som funket for "meg"!

Og han som har ME og ikke kan trene, men lurer på hvordan han kan gå ned i vekt likevel. Guruen svarer at jovisst kan han trene og det både skal og må han. Er det virkelig mulig?

 

Setter ting litt på spissen her, men det er jommen meg mye svada ute og går her. Ha litt respekt, dere, prøv å forstå at sykdom og andre utfordringer faktisk ER slik som trådstarter skriver.....

 

Jeg er drittlei av denne hoveringen og arrogante besserwisser-tendensen som tres nedover hodet på oss vanlige, som også antakelig kan nokså mye, når alt kommer til alt. Sunn fornuftt har de fleste av oss også!

 

Jeg ville bare i grunn be dere om å være bittelitt mer ydmyke for at andre også kan litt, og vet litt, og at den "fasiten" du sitter med, ikke nødvendigvis funker for alle andre. Vær så snill?

 

Ps. Jeg har nå sagt mitt og kommer ikke til å vise meg mer i denne tråden. Orker nemlig ikke den kveruleringen jeg vet kommer. Særlig guruene kommer til å komme her og si i mot alle mine punkter og det de anser som svada. Det kommer sikkert også folk på banen og har en hel masse å si om lavt stoffskifte og insulinresistens, ME og fedme, som jeg tar som EKSEMPLER....

Yay!

 

 

Anonymkode: 301d4...f78

[AnonymBruker]

Veldig enig. "Skjerp deg, spis mindre og beveg deg mer" er en grov forenkling. Hadde det vært så lite komplisert å gå (varig) ned i vekt hadde ingen vært overvektige  

Anonymkode: 2ade5...386

[ajarRun]

All forskning viser at du trenger å gjøre en ting for å gå ned i vekt: Spis mindre. Dess fortere du vil gå ned dess mindre må du spise. Raskere vektnedgang øker sannsynligheten for å nå målvekten og det gir et høyere langsiktig vekttap (stikk i strid med det noen synsere her påstår grunnløst mens de siterer en skribent fra en kiosklitteraturblogg).

For ekstra effekt kan du også trene, og trening har mange andre positive effekter.

Jeg søkte nå på pubmed for å sjekke om noen studier som bekrefer at falitterklæringer og sutring over diagnoser fører til vektnedgang og fant ingen evidens for at det er tilfellet. Men jeg fant overflod av studier som bekrefter at å spise mindre fører til vektnedgang.

Hvorfor hater dere forskning? 

[ajarRun]

Jeg synes det virker som om noen her tror at diagnosene sine er grunnen til at det er vanskelig å gå ned i vekt. Som er under det inntrykk av at det er lett for "normale" mennesker å gå ned i vekt men tilnærmet umulig for dem selv. Faktum er at nesten ingen lykkes med varig vektnedgang. Faktisk er prognosene så dårlige at noen kun vil anbefale å holde vekten. For kontekst: både alkoholikere og heroinmisbrukere har bedre prognoser for å bli varige rusfrie enn overvektige har for å bli varig normalvektig. La det synke inn en stund.

Å gå ned i vekt er ikke et komplisert prinsipp, bare spis mindre. Akkurat som en alkoholiker kan bli en helgefyllefant ved å bare drikke mindre. Eller en heroinist kan bli edru ved å slutte å ta heroin. Det er ikke et komplisert konsept. Man trenger ikke ha doktorgrad for å legge ned en gaffel, for å helle ut en øl eller for å la vær å gå til busstoppet på brugata med en 200-lapp for å kjøpe seg en kvarting med heroin. Det vanskelige er jo det mentale.

Det er alt for mye fokus på hva man skal spise, akkurat hvor mange kalorier osv osv. Det er jo ikke det som er vanskelig. Og det spiller ingen rolle. Det eneste som er vitkig er at du kan fortsette å spise det du spiser til du dauer eller blir lei av å være normalvektig. Da er det dumt å kun spise grapefruit, kiwi og fairtrade organsike shiafrø. Du klarer det jo fint i noen uker, går ned i vekt men resten av livet? 5 år? Det kan du bare glemme.

Selv med medisinske intervensjoner som gastrisk bypass og lignende er det ikke alltid man lykkes med vektnedgang. Noen ganger er det eneste man oppnår å opprettholde vekten. 

[AnonymBruker]

Jeg har merket at mange som sliter med å gå ned i vekt ikke har peiling på hvor lite "ekstra" mat man kan spise uten å gå opp i vekt.

Jo, du kan faktisk bli feit av å spise 300kcal ekstra om dagen. 1kg fett er ca 7000kcal. Det tar ikke mange ukene før du har gått opp 1kg, så 2kg, så 3kg osv.

300kcal kan man få i seg hvis man spiser én brødskive med smør, ost og skinke... Det skal ikke så mye til.

Har jobbet i yrker der man har god oversikt over matvarene folk kjøper. De overvektige kjøper helt andre matvarer enn de litt slankere.

Anonymkode: 9c9f4...c55

[AnonymBruker]

Nå er det slik at de aller, aller fleste gjør ganske "dumme" og åpenbare feil. Det er sjelden jeg ser noen skrive om at de har diagnoser når de spør om tips til kosthold e.l, og selv da er det fortsatt mange, mange som gjør dumme feil når det gjelder hva og hvordan de spiser

Om du har en veldig alvorlig sykdom er ikke kg riktig sted å spørre om råd på

Anonymkode: dbbe7...663

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, TS. Jeg er selv overvektig og har postet noen få ganger her, og opplever at mange er veldig dogmatiske og frekke når de svarer oss som sliter med overvekt og gjerne har følgesykdommer i tillegg. 

Meeeen, samtidig har jeg litt godt av en direkte tilnærming til problemet. Jada, jeg vet kalorier inn og ut og alt det, men feks i det virkelige livet så har jeg en gruppe på 3 venninner hvor vi alle er overvektige og prøver å motivere hverandre til vektnedgang. Jeg merker at det ofte blir litt "stakkars meg" og vi ender opp med å på en på en måte bli litt resignerte fordi vi har den og den sykdommen som "selvfølgelig gjør det ekstra vanskelig, og ikke rart at du ikke har klart å gå ned noe når du sliter med det og det." Noen ganger hjelper det å høre at ok, jeg har ikke det beste utgangspunktet, men jeg skal fader trosse disse loddene i livet og tvinge meg selv ut av komfortsonen og klare å være litt streng med meg selv. Fordi jeg vil ned i vekt.

Så alt i alt får jeg veldig mye utav de rådene som gis her. Spesielt av de brukerne som faktisk har klart å gå ned i vekt og holde vekten. 

Så ta til deg rådene, sil vekk støyen, og hør på de som faktisk har lykkes. Alt som skrives her er subjektivt uansett, men det kan likevel være noe som kan inspirere og hjelpe akkurat deg. 

Anonymkode: dde8c...f46