hvordan gjøre det slutt på en pen måte??

[Gjest Fortvilet]

Jeg er sammen med verdens beste gutt på alle måter. Han behandler meg som en prinsesse og vil meg bare alt godt. Desverre er jeg ikke forelsket i han, og må avslutte forholdet.

Det er akkuratt som jo mer jeg er sammen med han, og jo mer han opfører seg slik jeg "alltid" har villet bli behandlet, så slår det meg at det spiller ingen rolle hvor perfekt det er, om ikke følelsene er tilstedet.

Det er bare det at han er så veldig forelsket i meg, og jeg vet at han kommer til å bli så såret. Så jeg utsetter det, og utsetter det... Har prøvd å holde litt avstand nå, for å være sikker på at det er riktig, og det er det. Men jeg gruer meg sånn, og lurer på hvilken måte jeg kan gjøre det lettest for han.

Jeg vet det ikke er noen lett eller pen måte å gjøre det slutt på. Men i de andre forholdene jeg har avsluttet har jeg vært så lei, kranglet ol. Nå er det fordi følelsene ikke er riktige, og han fortjener noen som vil gi han alt. Ikke en som synes det er kjekt at han er der, om dere skjønner hva jeg mener.

Tips og råd motas med takk!!!

[Gjest Minelli]

Før jeg svarer deg så lurer jeg på om du kan si noe om hvorfor du ikke har følelser for han lenger? Du har tydeligvis hatt det. Har du truffet en annen? Har du opplevd spenning/flørt? Savner du singellivet? Hva er det konkret som du ønsker mer enn akkurat denne gutten som du egentlig ikke har noe å utsette på?

[Gjest Fortvilet]

Det har vel egentlig ikke skjedd noe spesielt, tror kanskje jeg var mer betatt en forelsket egentlig. Han er alt man vil ha, snill, omtenksom, genrøs, kjekk osv... Også er vi veldig like i tankemønster, bakgrunn, mål med livet ol....

Når jeg møtte han hadde jeg avsluttet et samboerskap noen mnd før, (som jeg var/er helt ferdig med), men var kanskje ikke klar for noe mer en en "flørt". Kjenner jeg blir stressa når han har mye ting liggende i leielighten min, planlegger formye frem i tid ol.

Uff, hadde han ikke vært så gjennomført snill og grei hadde det ikke vært så ille. Men jeg vet han kommer il å ta det tungt, han er overbevist om at vi er "sjelefrender"..

[Gjest gjesta]

Fortell ham at du bryr deg om han, og at han fortjener den beste jenta på denne jord, men at det er dessverre ikke deg, for du er kun glad i ham som en venn.

Ja, forstår det er lett å utsette det, men du gjør ham en tjeneste å gjøre det slutt NÅ, for ellers blir han nda mer glad i deg for hver dag som går ... da er det bare verre.

Lykke til!

Du kan jo si at dere kan være venner & ha kontakt, mn etter det har gått en stund, til han har vent seg til at dere ikke er sammen lenger (det er jo ditt valg uansett).

[Gjest Minelli]

Har du jobbet noe for å bli forelsket?

Har du bare gått og ventet?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Hvis det ikke er for lenge så er det nok greiest å si som det er, at du likte han veldig godt og ble betatt av han, og regnet med at forelskelsen ville komme. Det har den ikke gjort og du synes ikke noe om at du går rundt og "lurer" han noe mer. Han fortjener noen som er bedre enn deg.

Men måten du har funnet det ut på er litt vesentlig her. Har det bare gått tid og at du er lei av å vente på at forelskelsen ikke kommer?

Eller har du møtt noen som har minnet deg på hvordan det var når hjertet slo litt raskere?

[Gjest Anonymous]

Det trenger ikke nødvendigvis være en grunn til at følelsene ikke er der. Jeg var også sammen med en "kjempegutt", manglet de helt riktige følelsene men håpet at de ville komme etterhvert. Det gjorde de ikke, følte han var mer som en bror enn en kjæreste. Det var veldig vanskelig for meg med intim kontakt med han bl.a. Han tok det tungt, men har nå forlengst funnet en som virkelig bryr seg om han. Jeg angret ALDRI på at jeg gjorde det slutt. Så mitt råd er at du sier det til han så fint som mulig at du føler ikke at du har helt de rette følelsene for han, og at du trenger å være litt for deg selv for å finne ut av livet. Ikke la det være bare en "pause", men selvfølgelig hvis begge ønsker det er det jo mulig å finne tilbake igjen. Det vil du ganske fort finne ut av tror jeg. Selv om han tar det tungt er det bedre for han å ta det nå, enn å bare utsette det. En annen ting er at du kanskje burde være alene en stund. Dette blir mindre sårende for han enn hvis du finner en ny med en gang, og du har nok godt av litt frihet en stund også. Kanskje det er litt derfor du har problemer med følelsene for han også?

[ivanka]

vel, saken er jo den at verdens beste gutt fortjener en kjæreste som virkelig er forelsket i ham...

dette er ikke lett, har vært i noenlunde samme situasjon selv, var sammen med et funn av en mann, men han var likevel ikke riktig for meg - og jeg var følgelig heller ikke riktig for ham.

nå er saken den at jeg håndterte den situasjonen på en umoden og sårende måte, og bør være den siste til å gi råd.

vi klarte å forbli venner, delte leilighet et par år etter bruddet til og med, men jeg hadde alltid noe dårlig samvittighet fordi det var jeg som gjorde det slutt (og for måten jeg gjorde det på).

men i det lange løp var det selvfølgelig riktig. og i dag er eksen min gift med ei dame som VIRKELIG setter pris på ham slik han fortjener.

[Gjest Anonymous]

Slik går det vel ofte med gutter som bare er snille og greie. => dump og "vi kan jo være venner". Hvis jeg innleder et forhold skal jeg prøve å trekke fram alle onde sider i meg selv for å klare å holde på dama.

[ivanka]

Slik går det vel ofte med gutter som bare er snille og greie. => dump og "vi kan jo være venner". Hvis jeg innleder et forhold skal jeg prøve å trekke fram alle onde sider i meg selv for å klare å holde på dama.

funker ikke det heller. anbefales ikke.

men når de er veldig snille og greie kan det være man fortsetter å være sammen med dem lenger enn man ellers ville gjort fordi man får dårlig samvittighet.

men are, den taktikken der er bare barnslig.

[Gjest Vibes gt]

Denne gutten må nok erstattes med en bad guy. Noen jenter gjør det til en livsstil å blir tiltrukket av drittsekker, som de tilgir, og tilgir, og tilgir.

Greie gutter skrotes fort som faen.

[Gjest Anonymous]

Konklusjon:

Det er ikke nødvendig å være perfekt. Tenner jentene på deg vil de ha deg uansett.

[Gjest Anonymous]

Hm. Tråden ser ut til å skli ut i bitterheter her:) Jeg har selv vært i en liknende situasjon... eller flere; jeg har stort sett avsluttet forhold ved å gjøre det vanskelig/umulig/negativt med mer kontakt. Det samme holder nesten på å skje nå; jeg er (?) sammen med en fin gutt, men tviler på så mange ting i livet mitt at jeg ikke vet om jeg vil være sammen med han. Og selv om jeg til nå ikke har tatt konsekvensen av dette fullt ut har jeg "truet" og beskyldt han for å gjøre livet mitt vanskelig (fordi JEG stiller umulige krav til han). Snill som han er blir han sint, men tilgir alltid, og "hjelper" meg ikke til å ta en endelig avgjørelse. Og herregud så kjip jeg føler meg de gangene jeg "sprekker" og er slem og sint og usaklig på han - det har han virkelig ikke fortjent! Ikke din kjæreste heller; du skal ikke såre han ved å oppføre deg barnslig og stenge han ute. Du må ta en ordentlig prat med han om hva du føler, og så må du stå for det du gjør.

Han blir sikkert lei seg, men en fyr som er som du beskriver har sikkert evne til å forstå og komme over dette. (og gi han nummeret mitt. hihi)

[Gjest Teddy]

Bruk Seinfeld medtoden, prøv å få partneren til å slå opp med deg.

Har selv brukt den med hell, dama ble gjentatte ganger sint på meg og truet til slutt med å slå opp, i den tro at jeg ALDRI ville la henne gå (for hun var jo perfekt ifølge henne selv), og da sa jeg bare "greit for meg". Makan til hakeslepp har jeg aldri sett i hele mitt liv. Og for et sinne! For ikke å glemme bitterheten...... Hun var egentlig helt på knærne etter meg og forfulgte meg i nesten et halvt år etterpå!

[glaciera]

Det finnes ingen pen måte å slå opp med en som er kjempeforelsket.

Jeg synes du bare skal si det som det er, uten omsvøp men ikke uten medfølelse. Og prøv å unngå "det er ikke deg, det er meg" og sånt. Alle vet at det bare er fraser.

Og for all del - hvis du vet at du er uinteressert, så ikke inngi ham håp om at han kan vinne deg tilbake bare for å lindre bruddet!

Lykke til, håper den rette, spennende, også er like snill

[Gjest Anonymous]

Det er bare en pen måte å gjøre det slutt på: Å være ærlig. Synes trådstarer har forklart hvorfor h*n vil bryte på en veldig fin og fornuftig måte. Si det til han som du har fortalt oss.

Man kan veldig godt like en person (både som person og som fysisk tiltrekning) men likevel ikke være rett for hverandre. Alle bør følge hjertet, hjernen og intuisjonen. Er man i et forhold hvor man ikke er 100% i, så er det aller beste både for seg selv og den andre, å gjøre det slutt så fort som mulig.

Jeg tror uansett at det er umulig å ikke såre den andre når man slår opp. Det å bli avvist av andre er sårt, til og med selv om en selv ikke er forelsket. Å bli avvist av venner, slekt, familie og sågar fremmende er sårt. Slik er det bare. Men man bør aldri leve i et forhold hvor det er basert på en løgn. Det gjør hverken deg eller den andre (og evt tredjepart som barn) noe godt.

[Gjest Trådstarter...]

Takk for en del råd og tips. De fleste er enige med meg. Må nok manne meg opp og få gjort det i løpet av helgen. Jeg vet det ikke er noe som kan føles som riktig tid for det, men han legger så mye planer på ting vi skal gjøre (og som han gleder seg til), også kjøper med jevne mellomrom gaver til meg, og da føler jeg at jeg kan ikke dumpe han da... Sukk

Og til deg gjest, jeg vil ikke ha noen bad guy, men akkuratt her har jeg desverre ikke de riktige følsene. Kan være det er fortidelig i forhold til mitt forrige forhold, så nå skal jeg nyte singellivet leeeeeeeeeeeeenge...

[Gjest forundelig]

er det ikke bare å være ærlig??

[Gjest Slik gikk det...]

Huff, ramla på fylla på fredagen og møtte selfølgelig min kjære.. Gjorde det mest harry jeg har gjort i hele mitt liv, dumpa han på byen.

Vel, han er jo verdens beste gutt, fikk meg hjem i taxi og dro hjem til seg selv. Kom til meg lørdag og vi pratet ut om ting.

Det er egentlig ikke følsene mine det er noe galt med, det er mer det at det har blitt så mye og intenst på kort tid. Han falt for meg fra dag 1, og ble fort glad i meg. Jeg bruker lenger tid, men har på en måte blitt "presset" til å late som om jeg føler det samme, for å ikke såre han.

Nå har vi blitt enige om å ikke sove sammen så mye, at jeg trenger litt space og litt tid. Og akkuratt nå føler jeg at dette kan bli noe veldig bra!!!

[Gjest tidligere en av gjestene]

Slik kan det av og til gå i fylla, når man har uoppgjørte ting med sterke følelser i... :-( :-? ;-)

Fint at dere fikk ordnet det opp på lørdagen, og at dere har fått snakket ut og kommet med en løsning som virkere fornuftig for dere begge.

Lykke til videre!