Bo i Oslo, kontra andre vestlige storbyer?

[AnonymBruker]

Hei, 

For tiden bor jeg i Nord-Norge, og er snart ferdig med studiene. Tenker i den anledning å flytte bort, til litt større steder...mest fordi det er flere relevante jobber, innen det jeg er utdannet som. 

Første tanke var Oslo, men har også sett etter jobber i f.eks London, eller kanskje USA (Ja, vet det er tungt å flytte dit mtp. jobb, men er utdannet innen noe som er ganske hot for tiden, og som har veldig høy ansettelse verden over). 

Har jo besøkt Oslo før, og syns byen var veldig grei. Litt i dyreste laget nå, men fin by. 

Hvordan vil du sammenligne Oslo med f.eks London, Paris, NYC, San Francisco, LA, eller liknende. 

Anonymkode: 8d48e...4b0

[Puny]

Prismessig er London, NYC og SF dyrere i alle fall. Men ellers så er det jo veldig vanskelig å sammenligne Oslo med så mye større byer. Det blir jo noe helt annet. Du bær jo også undersøke lønnsforskjellene i de forskjellige byene...

[AnonymBruker]

Oslo er dyrt, men de andre byene du nevner her er enda dyrere å bo/leve i. Likevel: hvis du har muligheten til å bo utenlands er det nå, når du er nyutdannet og før du etablerer deg med familie, boliggjeld osv, at muligheten er best. Særlig hvis utenlandsoppholdet kan gi deg fortrinn i arbeidslivet senere, bør du vurdere å velge det.

Samtidig må du huske at arbeidslivet her i landet er ganske godt regulert, med en flatere struktur og mer arbeidstakerinnflytelse og sterkere arbeidstakerrettigheter enn i mange andre land. Ved utenlandsopphold i over ett år mister du også rettigheter i folketrygden, og du må sørge for å ha alle forsikringer i orden tilpasset det landet du eventuelt havner i og undersøke alle eventualiteter her. (Tenk «worst case» i denne sammenhengen. Selv unge friske mennesker kan rammes av alvorlig sykdom.)  Det er spennende, men også mye som må sjekkes før du hopper uti det. 

Anonymkode: 3904a...f0b

[AnonymBruker]

New York, London og SF er litt dyrere enn Oslo når det gjelder boligpriser, men forskjellen er ikke større enn at du tar det igjen i lavere skatter og levekostnader. Dessuten vil du for den prisen få mye mer "by" for pengene i andre byene. 

I Oslo betaler du i realiteten storbypris og får en landsby. 

Det er bare tullete å flytte til Oslo, det er en liten drittby. da kan du like godt bli boende der du bor. 

Anonymkode: a56fa...160

[AnonymBruker]

Siden du neppe kommer til å få green card, så kan du droppe planen om USA. Jeg kjenner en som fikk seg jobb i London etter studiene, for Norge var jo et lite drittland må vite. Men så var det visst ikke så kult med 12 timers arbeidsdager, masse gratis overarbeid, streng og dyr kleskode, dårlige vilkår for fravær ved sykdom, dyre levekostnader, trynefaktor, mye pendling for å ha råd til å bo skikkelig og lite ferie, så da det kom barn til verden gikk ferden fort hjemover til gamlelandet. Alt er faktisk ikke mye bedre i utlandet. 

Anonymkode: dfdab...cb0

[AnonymBruker]

På 19.3.2018 den 23.26, AnonymBruker skrev:

New York, London og SF er litt dyrere enn Oslo når det gjelder boligpriser, men forskjellen er ikke større enn at du tar det igjen i lavere skatter og levekostnader. Dessuten vil du for den prisen få mye mer "by" for pengene i andre byene. 

I Oslo betaler du i realiteten storbypris og får en landsby. 

Det er bare tullete å flytte til Oslo, det er en liten drittby. da kan du like godt bli boende der du bor. 

Anonymkode: a56fa...160

Det norske Oslo-hatet er så latterlig påtatt at det blir dumt. 
For det første: Oslo er ikke er liten drittby. Det er per definisjon en liten storby, hverken mer eller mindre. For en som bor i Nord-Norge er overgangen fra et lite sted i nord til Oslo stor, trolig mer en stor nok, men samtidig overkommelig. 

For det andre: TS skriver da vitterlig at h*n liker Oslo, i likhet med det veldig mange andre som flytter dit gjør. Alt handler ikke om å flytte til en mest mulig prangende og eksotisk storby (for det er ikke akkurat Oslo), men Oslo har masse gode kvaliteter, og atmosfæren i sommer-Oslo er veldig fin.

Den der "like gjerne bli boende", det viser bare hvor påtatt det Oslo-hatet ditt er. Man flytter ikke til en storby for å være på ferie, man flytter dit for å bo, leve og jobbe. Oslo har naturligvis det klart største og beste arbeidsmarkedet i Norge, derfor er det selvfølgelig ikke slik at hvorvidt man velger å flytte til Oslo eller bli boende på Senja handler om man vil bo i bygård og spise på restaurant eller ikke, det handler om hva man vil med karrieren og livet sitt. Så nei, man blir ikke like gjerne boende. 

Til TS: Jeg tror du gaper over veldig mye dersom du flytter rett til utlandet. Jeg ville i det minste skaffet erfaring som nyutdannet i Norge dersom dum ikke har fått det under studiene, og heller flyttet til utlandet siden. Men om du vil prøve ville jeg gått for London, da de kulturelle forskjellene, avstanden til Norge og byen ellers minner mest om det du er "vandt" til. Vet ikke helt hvor mye du har vært i amerikanske storbyer, men de er ikke helt hva du er vandt til fra Europa, selv om NY og SF er av byene som minner mest om europeiske storbyer. LA ville jeg på det sterkeste anbefalt å besøke før jeg vurderte å flytte dit, da den ikke er helt hva man tenker seg, men det kommer jo an på hvor glad du er i å kjøre bil og generelt tilpasse deg en ekstremt amerikansk kultur. 

Anonymkode: b6938...c73

[AnonymBruker]

På 19.3.2018 den 23.26, AnonymBruker skrev:

New York, London og SF er litt dyrere enn Oslo når det gjelder boligpriser, men forskjellen er ikke større enn at du tar det igjen i lavere skatter og levekostnader. Dessuten vil du for den prisen få mye mer "by" for pengene i andre byene. 

I Oslo betaler du i realiteten storbypris og får en landsby. 

Anonymkode: a56fa...160

 

Anonymkode: a6b5d...d77

[Gjest Overrasket]

Oslo er dyrt, men man må også se på balansen mellom nettoinntekt og levekostnader. F.eks. i London er balansen mellom nettoinntekt og spesielt husleie så skjev at det nok vil oppfattes som om Oslo byr på bedre livskvalitet per. krone disponibel nettoinntekt. (Med mindre man snakker om en jobb som betaler VELDIG mye ute i den store verden – da hadde jeg nok ikke valgt Oslo). 

Jeg lurer også litt på skalaen din, TS? Oslo er ikke en storby. Det er faktisk en veldig liten by, dog hovedstad. I andre enden av skalaen har du store, kjente, ikoniske byer. Men du har ingenting mellom? Hva med mindre kjente byer som ligger et sted mellom Oslo og New York når det gjelder størrelse, prisnivå og popularitet? Med andre ord, ikke dra dit "alle andre" drar. Det kan gi en mye bedre opplevelse. 

[AnonymBruker]

Du må bestemme deg for hva målet med å flytte er. Skal du flytte for å utvikle karrieren? Da må du ta mål av deg å finne deg en stødig arbeidsgiver, bygge nettverk, få erfaring, fokusere på utvikling og engasjement. Hvor jobben er, må være av underordnet betydning.

Skal du flytte for å flytte og prøvebo et annet sted? Da kan du jo velge hva og hvor som helst, men da kan du ikke prioritere karriereutvikling. Men det kan også bety at du må jobbe på en pub eller med "hva som helst", og ikke tenke utvikling og karriere. Tror forøvrig neppe at du vil finne mange her på kg som har erfaring fra jobb i USA. Det er rett og slett ikke en enkel oppgave.

Anonymkode: fad6c...4ae

[AnonymBruker]

Ville sett på arbeidsgiver først, og helst fått en fot innenfor i Oslo, med mulighet for utenlandsopphold senere. Alt er så mye lettere med norsk arbeidsgiver. Eller er jo København eller Stockholm også fine byer å bo i, hvis engelsk og norsk er ditt eneste arbeidsspråk. Ikke flytt til London eller USA uten jobb i hvert fall.

Anonymkode: 306f0...eb7

[AnonymBruker]

Det at noen her sier at du ikke kan flytte til London uten jobb/ ytterligere planlegging er bare tull. 

Jeg flyttet til London uten jobb, uten bosted, bankkonto og National insurance.
Oppsparte midler var 10.000kr. 
 

Startet med å leie rom i en leilighet med 3 andre mennesker fra forskjellige land, skaffet meg personnummer og bankkonto på 1-1,5uker. 
Da NIN nummeret kom i posten er det veldig greit, etter enda en uke fikk jeg jobb. Ikke bare ett tilbud, men flere. 
Er heller ingen basic jobb jeg snakker om heller, men relevant for utdanning og med utsikter. 
Har vært her i tre år nå. 

Anonymkode: 18fdb...5bb

[AnonymBruker]

Ingen vits å flytte til møkka Oslo. Er bik bok i Voss også. Ikke noe særlig spesielt med andre ord.

Anonymkode: 11762...96b

[tirben]

Forskjellen på å jobbe i Oslo og London: Oslo er mye roligere og stille. Har et regulert arbeidsliv. Oslo har alt på et sted, strandliv, båtliv, skiterreng, turområder, konserter, restauranter, teaterliv og spennende butikker. 

London: Hektisk. Sinnsyke boligpriser.  Krevende arbeidsliv med lange dager på jobb i tillegg til ofte lang reisevei. Samtidig er det superspennende å bo der. Rikt kulturliv. Masse spennende å se og besøke.  Fantastiske spisesteder og gode muligheter til å finne rimelige og gode perler. Pubkulturen må bare oppleves! Det er også lett å komme i kontakt med folk, og bydelene er som landsbyer. 

Har du muligheten til å få jobb i London, ville jeg helt klart valgt det en stund. Du kan alltids komme tilbake til Norge hvis du ikke trives. Jeg mener det er sunt å bo i andre land, og det er med på å utvide ens perspektiver.  

[AnonymBruker]

En av tingene som er så fint med Oslo er at du får litt srorbyfølelsen, men samtidig er lokalmiljø. Og det er kort vei overalt. 

Anonymkode: e3e88...da3

[AnonymBruker]

På ‎20‎.‎03‎.‎2018 den 16.28, AnonymBruker skrev:

Siden du neppe kommer til å få green card, så kan du droppe planen om USA. Jeg kjenner en som fikk seg jobb i London etter studiene, for Norge var jo et lite drittland må vite. Men så var det visst ikke så kult med 12 timers arbeidsdager, masse gratis overarbeid, streng og dyr kleskode, dårlige vilkår for fravær ved sykdom, dyre levekostnader, trynefaktor, mye pendling for å ha råd til å bo skikkelig og lite ferie, så da det kom barn til verden gikk ferden fort hjemover til gamlelandet. Alt er faktisk ikke mye bedre i utlandet. 

Anonymkode: dfdab...cb0

Trenger da ikke green card for å jobbe i USA. Green Cards er for de som vil bli permanent residents og til slutt amerikanske statsborgere. Skal vel holde med et H1 B visa.

Anonymkode: 86523...8e7

[AnonymBruker]

Jeg hadde tre fantastiske år i London etter endte studier. 

Det er dyrt å bo. Men er man litt smart, finner man seg en fin leilighet langs tuben, som går fra tidlig til sent. Det er en erfaring og opplevelse for livet. Det sosiale er topp, man går ofte ut og tar en pint eller litt mat rett fra jobb. London er også en fantastisk by. Er man ung og fri er absolutt ikke overtiden så ille, det er mange tider igjen på en uke til å utforske byen. Og man starter sent, så treningsturen gjorde jeg alltid unna før jobb. Og når man kommer tilbake til Norge er man veldig attraktiv i jobbmarkedet (for egen del, kan ikke garantere for alle utdannelser). Med bred erfaring, god CV og flytende engelsk. 

Jeg jobbet også et år i NY. Men da gjennom norsk arbeidsgiver, så det praktiske/økonomiske rundt dette har jeg ikke erfart. En fantastisk by på alle måter, men 6 måneder holdt. Det kollegiale og sosiale var langt fra det jeg opplevde i London. Men det kan jo også ha noe å gjøre med stilling og alder.  

Boston kjenner jeg bare som turist, men det er også en veldig spennende by. 

Oslo er sikkert en erfaring, og kan tilby stillinger som er supre å ha på CVen, om man skal bo et annet sted i landet i ettertid. Men noen storby vil jeg ikke kalle det. 

Anonymkode: 75945...eb2

[AnonymBruker]

Det store sjokket ved å flytte utenlands tror jeg vil bli de lange arbeidsdagene. Siden du vil være blant de nyansatte kan du risikere at du blir sittende igjen til langt på kveld med diverse drittjobber ingen andre vil ta. Du må også huske at det vil være mye høyere krav til høflighet og respekt for autoriteter enn vi har vi vårt arbeidsliv. 

Er du ikke vant til å bo i by kan Oslo være stort nok for deg. Oslo er ikke farlig, veldig lite eller et høl. I europeisk sammenheng er ikke Oslo veldig liten.

Anonymkode: 350ee...b0b

[AnonymBruker]

Helt ærlig - Oslo er en drittby. Null personlig preg, minimalt med kultur og historie, ekstremt stressende og masete for hvor liten by det egentlig er. Er nordlending selv, som har bodd i Oslo og en annen, større europeisk storby, og det blir som å sammenligne. Flyttet til storbyen først, overgangen fra bygd var uproblematisk. Derimot er overgangen Storby-drittbyen Oslo vanvittig stor. Bygd er koselig og har personlig preg, det har også storbyer. Mens Oslo er en slags kjip mellomting som er for stor til å føle seg kjent og kjær, mens den er for liten til at det føles som en stor, ordentlig by. 

Gleder meg til å komme meg vekk selv   Så det råder jeg deg til å gjøre også. Kommer jo an på noen ting. Arbeidsvilkår o.l er ofte bedre i Norge, men jeg personlig ofrer det glatt for å bo et sted som ikke suger sjelen ut av meg.

Anonymkode: 587fd...11b