Tankeboks om hund

[AnonymBruker]

Jeg er bare i tenkeboksen litt om dagen. Jeg lurer på om de hunderasene som regnes som sosiale hunder og happy go lucky også kan fungere som vakthund? Ser dem forskjell på gode og onde mennesker? Hva om man går med en sosial hund om natta så er det en som har onde hensikter, merker hunden det da og vil den da vakte? Eller er det sånn jippi ett menneske selv om de har onde hensikter? Hundene merker vell kroppsspråket både til eieren og mennesker generelt, eller? Antar at alle hundene hadde merka hvordan mennesker er selv om de er sosiale enn reserverte? De er vell ikke logrende og super happy selv om? Jeg bor midt i en storby og vandrer ofte ute om natta.

Anonymkode: 66e34...76e

[AnonymBruker]

Nei, hunder merker ikke umiddelbart hvem som har onde hensikter. Om hunden vil vokte er individuelt. Min hund bjeffer f. eks. mye lettere når det er mørkt, ettersom alt blir litt mer uoversiktlig og skumlere i hans øyne. 

Du har vel opprettet tråd om dette før? Jeg tror du ønsker deg hund på feil grunnlag. Hvis du er redd for å vandre rundt på kvelden så er det bedre å droppe vandringen enn å skaffe seg hund. Ev. kjøp voldtektsalarm og spray, hvis det finnes noen lovlige varianter av det.

Anonymkode: f52c6...ef7

[AnonymBruker]

Nei hunder merker ikke "onde hensikter" haha. Og har du en happy go lucky hund som elsker alle folk så ville den ikke reagert på fremmede, og gjerne blitt med noen som ønsket å stjele den frivillig. Den ville sikkert reagert annerledes mot noen som var truende da.

Anonymkode: 8ea22...5c6

[AnonymBruker]

Ja det var det jeg lurte på. At de reagerer annerledes om menneskene er truende eller har en truende oppførsel enn om menneskene ikke har det.

Anonymkode: 66e34...76e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var det jeg lurte på. At de reagerer annerledes om menneskene er truende eller har en truende oppførsel enn om menneskene ikke har det.

Anonymkode: 66e34...76e

Det kommer an på perosnligheten til hunden. 

Anonymkode: b4c80...649

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det var det jeg lurte på. At de reagerer annerledes om menneskene er truende eller har en truende oppførsel enn om menneskene ikke har det.

Anonymkode: 66e34...76e

Hunder er like ulike som oss. Noen vil reagere, andre ikke. Mange hunder reagerer f. eks. når mennesker klemmer hverandre, så de er nok ingen eksperter på å tolke mennesker.

Anonymkode: f52c6...ef7

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Hunder er like ulike som oss. Noen vil reagere, andre ikke. Mange hunder reagerer f. eks. når mennesker klemmer hverandre, så de er nok ingen eksperter på å tolke mennesker.

Anonymkode: f52c6...ef7

Men er de happy go lucky i stedet for voktende så er det ekstremt mye mindre sjanse for at de bryr seg

Anonymkode: 8ea22...5c6

[Tabris]

Som andre sier så vil ikke en hund merke forskjell på om et menneske har dårlige hensikter eller ikke. Om et menneske oppfører seg truende så vil de fleste hunder velge å trekke seg unna. Noen få, som er avlet til å være vokterhunder, vil svare med å være offensive og gå i siden de har blitt avlet til dette. Men også her er det individuelle forskjeller.

[AnonymBruker]

Så en hunderase på 10 kilo som har vakt og er reservert er en bedre vakthund enn en hunderase på 25 kilo som er happy go lucky? 

Individforskjeller er umulig å vite når man får en valp på åtte uker så må jo stole mest mulig på rasebeskrivelsen her og foreldredyrene.

Anonymkode: 66e34...76e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Så en hunderase på 10 kilo som har vakt og er reservert er en bedre vakthund enn en hunderase på 25 kilo som er happy go lucky? 

Individforskjeller er umulig å vite når man får en valp på åtte uker så må jo stole mest mulig på rasebeskrivelsen her og foreldredyrene.

Anonymkode: 66e34...76e

I utgangspunktet, ja. Og jo, man vet veldig mye om valper ut i fra foreldrenes genetikk og lynne. I tillegg ser oppdrettere ved ganske tidlig alder hvilke som egner seg til avl og ikke, og det er enkelt å se hvem av valpene som har mest driv og dermed egner seg best til bruks. Alt dette vet man før valpen er levert ved 8 ukers alder. Hva som skjer etter det er opp til eieren. 

Anonymkode: 8ea22...5c6

[AnonymBruker]

Jeg tror alle hunder vil reagere på et tidspunkt, og når de reagerer kommer an på personlighet og rase. Helt umulig å si med din hund. Jeg leste Marley the Dog for ikke så lenge siden, og denne hunden (labrador) elsket alle mennesker men endret oppførsel helt da det var en situasjon der noen ble overfalt. Husker ikke detaljene men eieren skrev at han visste ikke at denne  hunden hadde det i seg å bli sint en gang og han hadde ofte lurt på om den ville forsvare han om noen gikk til angrep, og nå visste han at det ville den.

Anonymkode: 667c0...b9a

[WhutO_o]

Det e faktiskt en løyen tanke. Eg har ein alaskan husky som e sånt "happy go lucky" og litt sånt "Ka du glor på din dust?"

Vanligvis vil han ikke bry seg om ting, men merker fort når det kommer "uvanlige" rop og annet tull og tøys. Og personlig ville ikke eg som eiger vært den personen hunden angriper i en virkelig situasjon.. 

[AnonymBruker]

9 hours ago, WhutO_o said:

Det e faktiskt en løyen tanke. Eg har ein alaskan husky som e sånt "happy go lucky" og litt sånt "Ka du glor på din dust?"

Vanligvis vil han ikke bry seg om ting, men merker fort når det kommer "uvanlige" rop og annet tull og tøys. Og personlig ville ikke eg som eiger vært den personen hunden angriper i en virkelig situasjon.. 

Men dette er oppførsel. TS nevner "onde hensikter". Hunder merker da ikke at en person som går 50 meter bak deg har planer om å knivstikke og rane deg, de reagerer ikke før mye nærmere selve hendelsen (hvis de i det hele tatt gjør det, min er en idiot så jeg tviler).

Anonymkode: 8ea22...5c6

[WhutO_o]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er oppførsel. TS nevner "onde hensikter". Hunder merker da ikke at en person som går 50 meter bak deg har planer om å knivstikke og rane deg, de reagerer ikke før mye nærmere selve hendelsen (hvis de i det hele tatt gjør det, min er en idiot så jeg tviler).

Anonymkode: 8ea22...5c6

Var jo egentilig det eg meinte då.. Vanligvis får du ikke den oppførselen på hunder, det e når det e rett før de eventuelt griper inn.

[Kvinne87Rogaland]

Det å ha hund er en livsstil og sinnsykt mye arbeid. Hvis den eneste grunnen til at du vil ha hund (og det eneste argumentet for valg av rase) er at du er mørkredd, bør du heller få deg en sånn alarm som hyler når du trykker på den.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er oppførsel. TS nevner "onde hensikter". Hunder merker da ikke at en person som går 50 meter bak deg har planer om å knivstikke og rane deg, de reagerer ikke før mye nærmere selve hendelsen (hvis de i det hele tatt gjør det, min er en idiot så jeg tviler).

Anonymkode: 8ea22...5c6

Min er ganske smart, men bjeffet og ble veldig usikker på en hyggelig mann vi møtte i sta, kun fordi mannen hadde mørke klær og lue. 😄 

Anonymkode: f52c6...ef7

[AnonymBruker]

Kan være stor forskjell på vakthund og vokterhund vel. Mange mange hunderaser som varsler på ting og tang, men ikke så mange raser som vokter og gjør alvor av noe.

Mine hunder varsler når det kommer folk utenfor huset, noe som er fint siden jeg er mye hjemme alene. De hadde neppe gått til angrep om det var snakk om inntrengere eller andre truende personer, for de er ikke vokterhunder, de har ikke mot/guts til det.

Anonymkode: cd892...210

[Majott]

Jeg har to hunder, en av hver type som ts spør etter. Labrador og Cane Corso.

Tror ts spør etter en mindre type hund, og da synes jeg ikke det spiller så stor rolle om den har vakt/vokt i seg eller ikke. En hund på 20 kilo vil nok ikke skremme noen i storbyens gater om natta. Om det å føle seg trygg når man går rundt i gatene om natta i en storby er eneste grunn til å skaffe seg hund, så ville jeg heller gått i gatene på dagtid.

Min Cane Corso har både vakt og vokt, og jeg tviler ikke på at hun beskytter meg om noen oppfører seg truende. Jeg føler meg definitivt mer trygg når jeg går med henne enn når jeg går med Labradoren. Han kan også bjeffe om han oppfatter noe som truende, men jeg tror ikke han vil gjøre mer enn det. 

Den største forskjellen på oppførselen hennes og Labradorens, er at hun har fullstendig oversikt over omgivelsene, mens Labradoren ikke legger merke til så mye rundt seg. Han er i sin egen boble, med det han holder på med, mens Corsoen scanner omgivelsene kontinuerlig. Hun legger merke til de minste detaljer i "hjemmeorådet" sitt, og vet om noe er flyttet på eller forandret langs veien.

Så hun ville vært obs på en person bak oss mye før Labradoren hadde merket noe. Og hun ville også gjort det klart at hun fulgte med. Hun er også mye mer mistenksom i mørket.  Jeg tror ikke at en person som fulgte etter oss med onde hensikter ville turt å gjøre noe mot meg når jeg hadde med henne, for hun hadde sagt klart fra på forhånd at hun ville beskytte. 

Når vi er i skogen ser jeg på henne om det er folk eller dyr i nærheten, lenge før jeg ser de selv. Derfor må jeg også helst være i forkant, og være obs på henne, så hun er under kontroll. Hun vil ikke angripe noen, men hun kan løpe mot folk og bjeffe hvis hun er løs. Uansett hvor vi er, så er hun obs på omgivelsene, og jeg må være obs på henne. 

Jeg er veldig glad for å ha en hund med vakt/vokt, ettersom jeg er mye alene. Men det har også sine bakdeler, i og med at hun er så skarp. Så hun må kontrolleres til enhver tid, mens Labradoren kan man slappe av med uansett miljø.

Begge to passerer folk uten reaksjon på tur langs veien og i byen, men Corsoen kan reagere på "unormal" oppførsel/kroppsspråk fra andre. Og hun sier klart i fra hvis noen ikke skal komme nærmere. En gang satte hun seg foran meg da vi ble stoppet på veien av en "rar" mann som ville prate. Når han tok et skritt fram så satt hun der og knurret mot han. Helt rolig, men hun sa fra om at han ikke burde komme nærmere. Han trakk seg fort. Han var ikke farlig, men hadde litt rar oppførsel.

Ulempen er at hun også reagerer på "rar" oppførsel fra folk som ikke har dårlige hensikter, og hun bryr seg ikke om det er barn eller voksne. Så hun går ikke godt sammen med viltre og urolige barn. Egne barn går som regel veldig bra, men ikke fremmede. Har man barn selv, så kan andres barn lett oppfattes som en trussel mot "egne" barn under vilter lek. 

En stor hund med vakt og vokt, er et stort ansvar å ha. Jobben dens er å beskytte, og det gjør den også, så det må man hele tiden regulere i forhold til andre. Min rase er veldig selvstendig, og tar gjerne beslutninger selv. Derfor er sosialisering når den er valp veldig viktig. Min hund er veldig omgjengelig og glad i folk. Jeg oppfatter henne som en fornuftig hund, som fint klarer å skille mellom hva som er en trussel og ikke. 

Men jeg har også hatt en av samme rase som ikke godtok noen andre enn de han kjente godt, og han ble en risiko for andre. Han passet ikke inn i det hundeholdet og de forventningene vi har til hunder i Norge. Vi fikk han som unghund, så jeg vet ikke hvordan han ville vært om vi hadde han fra han var liten valp. Men han ble avlivet rett før han ble 4 år, og det har vært en stor sorg for oss. 

Corsoen min er 9 år nå, og hun har hele tiden vært en veldig god hund. Har tidligere hatt schæfere, og opplever dem som mer omgjengelige for både folk og andre hunder enn Corsoen er. 

Utfra den lille beskrivelsen jeg har gitt her, så høres kanskje Corsoen ut som en noenlunde grei hund. Og min Corso er faktisk veldig grei, men det kom ikke gratis, og jeg har vært utrolig heldig med gemytt! Dette er en rase som er veldig selvstendig og krevende på mange måter, så det har vært mye trening, forhåndsregler og jobb. Ikke alle kan passes av andre, så man kan bli veldig låst om man velger den rasen. Det er ikke alltid at hunden godtar andre enn sin eier, og da kan man ikke reise på ferie. 

Det har vært mye enklere å ha Labrador. Han kan tas med overalt uten at jeg må tenke forhåndsregler, og uten at jeg også må scanne omgivelser for eventuelle trusler som jeg må være i forkant på. Han går godt sammen med alle hunder og folk, og jeg kan slappe mye mer av sammen med han. Han har også vært mye enklere å oppdra. Corsoen er mye mer bestemt, har egne meninger, går ikke godt sammen med ukjente hunder, kan være mistenksom overfor folk. 

Begge mine hunder er herlige og flotte hunder, og fra hver av dem får jeg ulike ting. De kan ikke sammenlignes. Jeg aner ikke hvilken rase jeg velger neste gang. Det er utrolig godt å ha en Labrador som går godt overens med alt, men det er også veldig trygt å ha en Cane Corso. 

Nå tror jeg ikke at ts har Cane Corso i tankene, men jeg vil bare beskrive hvordan det kan være å ha en hund som har vakt/vokt, og som er krevende fordi den har disse egenskapene. En slipper ikke unna de mindre gode sidene av en sånn hund, selv om man føler seg trygg på nattevandring i byens gater. Det er kanskje 1 time av døgnets 24 timer, og en skal gi hunden et godt liv i de 23 andre timene også. Og en skal selv leve med hunden i alle situasjoner, og den skal kunne omgås venner, familie og andre uten problemer.