To sønner

[Gjest Anonymous]

Jeg har nettopp fått greie på at jeg skal få sønn nr. 2. Det er 100% sikkert og jeg er i uke 18. Det vil bli en aldersforskjell på 3,7 år.

Jeg må liksom omstille hjernen noe, siden jeg hadde en jentefølelse denne gangen. Jeg er nå glad for at jeg skal ha en gutt til.

Hvordan er det for dere å ha to sønner ? Har dere noen gode råd for å minske evnt. søskensjalusi ?

Jeg har allerede nå begynt å tenke på hvordan det blir å få to sønner, og er veldig spent på hvordan alt vil arte seg. Vet jo at det er store forskjeller på personligheten til gutter, men det hadde vært artig å høre andres erfaringer lell. Hører gjerne de positive.

[Gjest Avonlea]

Hei!!!

Det å ha to sønner er jo mer lettvint med tanke på at du kan bruke noen av klærne etter den første.

Men det å være glad for at det er en gutt og ikke en jente høres helt bort i natta ut. Det er sånn de holder på i Kina det. Du skal være glad for barnet uansett om det er en jente eller en gutt.

Søskensjalusien kommer uansett. Den kan utarte seg både sett og usett. Mitt råd er at du ikke må lese noe om dette temaet i bøker eller sånt, for da har man lett for å henge seg opp i det som står der og har kanske ikke like lett for å se de faktiske tegnene.

Men det er den eldste som trenger mest oppmerksomhet uansett.

Fordelen din er jo at eldstegutten snakker og kan uttrykke seg verbalt.

Mellom mine to gutter er det bare 20 mnd, og min eldste snakker enda ikke ordentlig.

Til å begynne med var han agressiv og "slem", men etterhvert som lillegutten har blitt syv mnd har han blitt bedre siden han nå kan leke med ham.

La også eldstemann få være med på alt fra amming til bleieskift. Min eldste fikk det for seg at han skulle ha pupp han også og det fikk han.

Ellers må jeg si gratulerer med graviditeten og lykke til med begge to.

Det er slitsomt med to til å begynne med, men det går seg til etterhvert som du får inn rutinene.

[Gjest Anonymous]

Du som har skrevet innlegget ovenfor, har kanskje missforstått noe, med hensyn til at du tror at jeg vil velge bort en jente hvis jeg skulle ha det. Det er helt feil.

Denne gangen hadde jeg en jentefølelse, og jeg håpet virkelig på at jeg også skulle få en jente også. Siden jeg har en gutt fra før av,og fordi dette sannsynlig er det siste svangerskapet mitt, så synes jeg det var lov til å si høyt at jeg faktisk ønsker meg en jente. Slik var det.

Da jeg fikk greie på at det allikevel ble en gutt til, så måtte jeg liksom "omprogrammere" hjernen min noe, og tenke at dette også var veldig flott og så alle fordelene det var og ha to gutter.

Jeg mener at det sikkert er haugevis med meg som har tenkt de samme tankene, er det ikke ?

[Gjest Avonlea]

Jeg har ikke misforstått noenting jeg, det er det du som har gjort.

Jeg har ikke skrevet noen sted at du skulle ha valgt bort barnet.

Det jeg skrev er at jeg synes det er forkastelig å ønske seg det ene kjønnet framfor det andre.

Jeg hadde også en jentefølelse da min andre ble født, men jeg ble ikke skuffet selv om han var gutt.

Vel vel dette var min personlige mening, hva du synes er helt opp til deg.

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg hadde også en drøm om å få en liten tulle, men den gang ei, nr. to ble også en gutt. Det ble ikke noe skuffelse for innerst inne er man forberedt på det.

Jeg trodde også det ble søskelsjalusi her hjemme, noe det ikke har blitt. Jeg forberedte største mann (6år) veldig godt, så han gledet seg bare, og det går fortsatt veldig bra 9 mnd etterpå. Jeg var også så heldig at storebror ikke ville ha noe annet en en lillebror. Pass bare på at du legger all oppmerksomhet på størstemann det første halve året (noe minstemann ikke legger merke til).

Jeg har til nå merket veldig stor forskjell på personlighetene til guttene mine, den første veldig rolig mens minstemann krever mye, mye mer.

Utseende er veldig lik, men ikke personligheten deres.

Ønsker deg lykke til, og er helt sikker på at dette går kjempebra.

BÅD

[Gjest Anonymous]

Hei

Jeg hadde også en drøm om å få en liten tulle, men den gang ei, nr. to ble også en gutt. Det ble ikke noe skuffelse for innerst inne er man forberedt på det.

Jeg trodde også det ble søskelsjalusi her hjemme, noe det ikke har blitt. Jeg forberedte største mann (6år) veldig godt, så han gledet seg bare, og det går fortsatt veldig bra 9 mnd etterpå. Jeg var også så heldig at storebror ikke ville ha noe annet en en lillebror. Pass bare på at du legger all oppmerksomhet på størstemann det første halve året (noe minstemann ikke legger merke til).

Jeg har til nå merket veldig stor forskjell på personlighetene til guttene mine, den første veldig rolig mens minstemann krever mye, mye mer.

Utseende er veldig lik, men ikke personligheten deres.

Ønsker deg lykke til, og er helt sikker på at dette går kjempebra.

BÅD