Bortsett fra ditt kjønn og det anatomiske, hva er det ved deg som gjør deg til kvinne?

[AnonymBruker]

Eller omvendt, for menn, hva, bortsett fra ditt kjønn og det anatomiske, hva ved deg gjør deg til mann?

Jeg spør altså ikke, "hva er forskjellen på deg og det annet kjønn". Det er lett å finne forskjeller. på deg selv og alle andre mennesker i verden. Men det er vanskelig å finne ut av hva det er som gjør deg unik og til kvinne/mann, ut over det anatomiske.

Men det er altså hva som gjør deg til en kvinne/mann (bortsett fra kjønn og anatomi) som jeg lurer på?

Anonymkode: 5b9b0...bb7

[AnonymBruker]

Genene mine...

Anonymkode: 9a85b...e73

[Jentadi]

Det er x-faktoren.

[AnonymBruker]

Det er ingenting utover det anatomiske/genetiske. 

Anonymkode: 8c1ee...4a5

[AnonymBruker]

Jeg er et individ og den jeg er, er ikke påvirket av hvilket kjønn jeg er. En personlighet som min passer inn i både en mannekropp og en kvinnekropp. Jeg er trygg på den jeg er og jeg føler meg hel, så jeg trenger ikke bruke mitt kjønn for å være det individet jeg er. 

Anonymkode: 7ca13...b95

[MonsIvar]

På 3/18/2018 den 14.54, AnonymBruker skrev:

Eller omvendt, for menn, hva, bortsett fra ditt kjønn og det anatomiske, hva ved deg gjør deg til mann?

En (mer enn ikke) mannlig tankegang og væremåte.

[stan]

Det er jo i stor grad de forventningene omgivelsene og samfunnet rundt meg har til meg som danner den identiteten jeg har.

Jeg forholder meg jo til disse ulike forventningene, noen aksepterer jeg, andre utfordrer jeg. 
Dette sammen med kroppens fysiske og biologiske forutsetninger danner jo det jeg tenker er identiteten min.
Både som person og som kjønn.

 

 

[AnonymBruker]

På 20.3.2018 den 4.47, Jentadi skrev:

Det er x-faktoren.

Wss (Y)

Anonymkode: 7ea9f...438

[AnonymBruker]

Ser jeg bort fra det "anatomiske"  er det ikke mye kvinne igjen. Jeg er en kvinne på 25. Jeg har sett menn som er mer feminine og kvinner som er mer maskuline en meg. Min identitet er knyttet til de forventninger familie, venner og samfunnet har til meg. Jeg ble sykepleier, jeg er i en ny forhold og krysser fingrene for at vi blir gift, eller samboere, for jeg har en stor ønske om å bli en mor før 32. Jeg alltid mer kåt uken før mensen, mindre energi og leter irritabel under mensen og  glad og lettet når mensen uken er ferdig. Jeg tror min kjønn og identitet er tett knyttet til hverandre, så å tenke "meg" uten dette, det blir rart, for hvordan jeg går og bevege meg i verden er forbundet med min kjønn bevist og ubevisst. 

Anonymkode: 5b3c2...bc9

[Gjest Frøyahjerte]

Jeg setter myke verdier høyt (omsorg, samarbeid og fleksibilitet). Jeg mener verden ville vært et bedre sted om politikk, samfunn og økonomi ble drevet av mennesker som utøvet relasjonsrelatert ledelse. Jeg har et holistisk syn på tilværelsen. Stereotype? 

Endret 25. mars 2018 av Frøyahjerte

[AnonymBruker]

Jeg har lite utenom det anatomiske. Jeg kan lett gjenkjenne typiske kvinnelige egenskaper hos andre, som disse Frøyahjerte nevner, men føler jeg har få av dem selv. Jeg har alltid hatt en pragmatisk tankegang og er lite drevet av følelser. Dette har også gjort at jeg sliter litt med å danne vennskap med andre kvinner - det er litt som at de "lukter" at jeg ikke er på deres lag kun fordi vi deler anatomi. 

Anonymkode: 1f21c...749

[AnonymBruker]

Fint lite. Jeg liker søte ting, som kosedyr, men også biler (!). Kosedyr er søtere enn babyer. Og så mye bedre.

Jeg føler jeg tar lett til tårene. En såpeopera-begravelse fikk meg til å gråte en gang. 

Det er vel det. Kunne aldri vært sykepleier. Heller anleggsarbeider for min del. Eller, kanskje jeg også tror godt om de fleste, om det er mer en typisk kvinnegreie? Det er vanskelig for meg å avsløre de ekte hensiktene til et menneske. Ikke naiv, men ser ikke mørkemenn overalt, liksom. 

Og jeg har langt hår! Kunne aldri hatt det kort. 

Så skriver jeg for mye; kommer aldri til poenget... 

Anonymkode: 7d1eb...8e5