utbrent av en.....

[Gjest psykopat]

strever med alle mine krefter for å makte å holde min eks på avstand. Har kommet til det punktet hvor jeg endelig har fått nok, men er fortsatt redd for hans påvirkningskraft! Han har endelig forstått at jeg har fått nok og det har vippet han av pinnen. Han har forsøkt på godt og vondt å få meg i tale og tilbake - uten at jeg har respondert, men jeg kjenner hvor svak jeg er.... Han har vært hele mitt liv de siste to år, og jeg har vært totalt selvutslettende i forhold til han. Han har utsatt meg for det som finnes av nedverdigelser og til og med fått meg til å tro at det er min feil! I sine svake øyeblikk har han innrømmet å trenge profesjonell hjelp, men det har vært i forbindelse med at han har "angret" bl.a.utroskap og dårlig oppførsel mot meg i alkoholpåvirket tilstand. Nå er han desperat og bruker sitt triumpkort som medfører flytting for meg og barna. Jeg er redd han og hva som måtte komme videre! Trenger støtte for å komme meg igjennom dette - han har allerede ødelagt det meste i mitt liv i forhold til jobb, venner osv. Føler meg totalt maktesløs! Noe trøst og gode råd og få her. Føler jeg har brukt opp mine venner....

[Gjest Gjesta]

Jeg ville bare gi deg en :dagensrose: og si at jeg vet hva du går gjennom. Og for all del hold ut for din egen og barnas skyld.Du har en tøff tid foran deg men du kommer til å få det så mye mye bedre så fort du får dette litt på avstand.Garantert!!!

[LilleBille]

:trøste:

Ikke mye gode råd - men fortsett å støtte deg til vennene dine. Venner stiller opp for hverandre - og jeg er sikker på at de ser at du vil ha det bedre alene - og vil gjøre sitt til at du kommer gjennom dette på best mulig måte.

[Gjest en erfaring rikere...]

Takk for svar! Vet jeg gjør det riktige nå og det kjennes på hele kroppen! Prøver og erkjenne eller forholde meg til "worst case scenario" og føler at det ikke trenger å bli så ille kontra hva jeg er oppe i nå. Konsentrerer meg i første omgang om vennekretsen som har blitt endel redusert i løpet av mitt forhold. Deretter jobben. Endel ting som må oppe å gå igjen. Jeg har jo "devoted" hele min eksistens rundt denne stakkarslige typen.... Maken til påvirkningskraft!!!! Det er som jeg har våknet fra et mareritt - skjønner ikke at jeg har vært endel av det så lenge, men kjærlighet gjør vel blind i tillegg til at jeg har fortrengt endel fakta for å få ting til å fungere. Var single endel år før jeg traff "drømmemannen" og det var faktisk for godt til å være sant.... :o/

[Gjest Gjesta]

Jeg tror nok de fleste i omgangskretsen din vil støtte deg gjennom denne tiden, men det innebærer også at du er åpen mot dem.La dem få vite at det ble slik av en grunn...

Dette klarer du

[Gjest takk alwa.]

Jeg tror nok de fleste i omgangskretsen din vil støtte deg gjennom denne tiden, men det innebærer også at du er åpen mot dem.La dem få vite at det ble slik av en grunn...

Dette klarer du

Jeg er heldigvis erlig av natur - kanskje ikke det smarteste i kjærligheten? Men tror fortsatt at det varer lengst.... Vet jeg skal komme meg igjennom denne tiden, men trenger absolutt tid! "suller" meg liksom inn i min egen tragedie for tiden, men det er vel en del av prosessen vil jeg tro?

[Gjest Gjesta]

Skal man se noe positivt i situasjonen så er det at du nå vet hva slags signaler du skal "se etter" og plukker de opp mye tidligere, om det skulle skje igjen.

Du går sikkert igjennom mange av de samme følelsene som jeg gjorde. Man bli sint på seg selv fordi man rett og slett ikke så det før det hadde gått for langt og at man da heller ikke pakka snippsekken og gikk men lot det gå videre.

Men den vondeste følelsen er nok følelsen av å bli sveket så fryktelig av en man stolte på og var glad i.

Men alt dette roer seg når man kommer seg bort og får det litt i perspektiv.

Ta det som en lærdom og gå videre i livet ditt.Du som alle andre fortjener det beste :dagensrose:

[Gjest Moonshadow]

Vil bare gi deg en

Har selv bodd sammen en psykopat og han tok nesten livet av meg, så jeg skjønner hvordan du har det og har hatt det.

[smidja]

Lykke til!

Dette klarer du!!!

[Gjest Even]

Hvordan er han overfor barna?

Hva er årsaken til at dere må flytte? Er det hans hus?

Krangler dere om samværsrett?

[Gjest takk for svar!]

Tusen takk for svar og omtanke! Det var utrolig godt og få luftet mine problemer samtidig som man ser ting litt "klarere" etter å ha fått skrevet det ned. Føler meg nokså ovenpå nå og vet at dette skal jeg komme meg igjennom!

Når det gjelder barn så har vi heldigvis ingen sammen, og han har hatt et godt forhold til mine barn. Han er temmelig utbrent og psyk og står i kø for å komme inn til psykolog. Har innsett selv at han trenger hjelp, og det er jo bra. Dette er vel også grunnen til at jeg har holdt ut så lenge med han!

Når det gjelder huset eier vi en halvpart hver og flyttet inn like før jul. kjøpet ble gjort i mars i fjor. I og med at jeg nå har fått nok og latt han gå - noe han har villet gjort flere ganger -men kommet angrende tilbake hver gang - har han blitt desperat over at jeg ikke responderer på hans forsøk på å få meg under kontroll igjen. Han har sendt meg flere sms om sine nye damer han har pult osv for å få meg sjalu. Patetisk. Nå sitter han altså med sitt siste kort og vil tvinge meg til å selge huset vi nettopp har flyttet inn i..... dette vet han skremmer meg. Han har god likviditet og eier flere eiendommer så det er kun for å "ramme" meg. Det beste for oss begge er at vi sitter på det så lenge som mulig, og jeg har plassbehovet i ca 3 år til da barna begynner å bli ferdig med videregående. Er det noen som har noen gode råd om hvordan jeg bør forholde meg videre til dette? Utrolig takknemlig for svar!

[Gjest Even]

Jeg vil kanskje ikke svare deg akkurat slik som du forventer, men det er ikke noe angrep på deg.

Vi hadde et vennepar som opplevde noe tilsvarende.

Det var en del problemer, og når det begynte å gå skeis gjorde han en del dumme ting. Akkurat slik du forteller om.

Årsaken til at han fant på ting var ofte ren desperasjon for å få henne i tale. Spilte på alle de metodene han kunne som sjalusi og dumheter. Men han hadde oppdaget at hun i flere situasjoner hadde stemplet han som psykopat, og dette både øket og forverret hans desperasjon.

Helt tåpelig og uforståelig for oss andre selvfølgelig.

Like fullt ble tonen en helt annen når noen endelig fikk henne til å innse sin egen rolle, og at hun stort sett aldri hadde forsøkt å se tingene fra hans side.

Det er utrolig farlig å stemple et menneske for psykopat, for dette er faktisk en spesiell diagnose.

Din ex kan umulig være psykopat, fordi det strider imot ethvert initiativ fra han til å søke hjelp, be om tilgivelse osv..

"Kontrollen" hans som en kvinne føler og bruker som argument for å avvise kontakt, eller høre på hans argumenter, er like skadelig som mye annet.

En psykopat innrømmer ikke feil eller søker hjelp. Bare det at han har behandlet dine unger (ikke egne engang) godt, viser at du kanskje også må se litt på dine egne holdninger.

Vår venninne, som fikk hjelp selv, måtte faktisk se det hele helt annerledes. Da fikk hun mer forståelse for hva som var virkelighet og hva som var provosert adferd.

Vi unnskyldte aldri mannen, men sannheten kom i hvert fall fram. Han hadde opprinnelig gjort sine saker svært så godt, men det var holdninger hos henne til aldri å snakke ut om ting eller ta hensyn til hans følelser som fikk det til å toppe seg.

Det er heller ikke slik at vår venninne kunne avgjøre hvor lenge boligen skulle beholdes. Hun forsøkte alle hersketeknikker som å stemple han som psykopat og urimelig.

Virkeligheten var at han følte seg så urettferdig avvist at han bare sto på sin soleklare rett til å selge sin andel.

Den eneste rettigheten du har er å kjøpe han ut dersom økonomien tillater det.

Det har ingen betydning om han trenger det eller ei.

En sak har alltid to sider, det er fint om du ikke glemmer det. Det blir så feil å bare høre på de rådene som går min vei.

[Gjest takk for svar!]

Er enig i det du skriver her! Jeg har ikke stemplet han som psykopat og heller aldri nevnt det til han eller andre. Men han har endel KLARE psykopatiske trekk (som jeg vet finnes i oss alle) vet at begrepet er misbrukt og at "ekte" psykopater er mere sjelden.

Jeg har vært en stor støtte for han i hele perioden og han har misbrukt meg og min omsorg hjerterått! Mine venner har sett hans dårlige sider og forsøkt å fått åpnet øynene mine i lengre tid, men jeg har unnskyldt ham hele veien. Dette har ført til at vi ikke har hatt sosial omgang med andre fordi de ikke har kunnet takle hans oppførsel ovenfor meg.

Når det gjelder huset, har jeg tilbydt han å overta alle økonomiske forpliktelser, men har ikke mulighet til å overta hele lånet da lånebyrden blir for stor. Så ja, det er kun av ondskap at han nå vil tvinge meg til dette. Forsøker nå å inngå kompromisser med han i forhold til en evt. salgsdato for å få til en løsning

[Gjest Even]

Vår venninne fikk et råd fra terapeuten, omtrent som et ordtak:

Tenk litt mindre på hvilke feil den andre gjør, men mye mer på hva jeg sier/gjør som utløser en reaksjon hos den andre som jeg ikke liker.

Da oppdaget hun veldig mange "sannheter" om hvorfor vi andre fikk se oppførsel fra mannen som vi ikke likte.

Vi har hørt de etterpå, og det er viktig å tenke på.

Du opplever dette som ondskap, og det er din rett å føle. men ikke si at det ER ondskap. Han står på sin rett, og jeg tror det er mye lettere å få til kompromisser dersom du kanskje endrer litt holdninger til det å¨komme i møte.

Lykke til.

[Gjest p.s]

.... jeg kunne enkelt løst dette ved å være hans "hemmelige elskerinne".......

[Gjest Anonymous]

Even, det der er ment på normale par som har konflikter, ikke på de som er sammen med noen som har over normalen med psykpoatiske trekk og som utnytter det rått dersom man prøver din måte.

[Gjest Even]

Enig, det er hele poenget.

Det er selve definisjonen "over normalen" som er problemet.

Den som er part i en slik dypere konflikt vil aldri kunne se dette som annet en "over normalen".

Peker bare på at man ofte er tjent med å snu situasjonen litt på hodet, og se seg litt om.

Kan det være noe i at man oftest får mest hjelp der noen kommer med mulige motargumenter?

Det har vi erfart selv.

Det er aldri lett å akseptere straks, men du verden så mye som kan gå opp for oss siden :-)

[Gjest forvirret]

mista litt "tråden" men hva jeg kunne gjort annerledes?

Det er vel det som har vært problemet. Har vært totalt selvutslettende i forhold til denne mannen. Vært veldig varsom på hva jeg har sagt og gjort for nettopp ikke skape noen konflikter. Det meste har vært galt allikevel. Uansett hva jeg har gjort. Om jeg f.eks mottok en sms fra ei venninne ble jeg livredd for jeg visste det irriterte han og kvelden var ødelagt...

[Gjest Even]

Kan trøste deg litt også da J

Det er forskjell på å gjøre noe feil, eller noe galt, om du skjønner.

Det er ikke sikkert du har gjort noe galt, dvs. noe du har gjort til tross for at du innerst inne hadde litt tvil om riktigheten.

Men ofte er det slik at vi ikke helt har tenkt over forskjellene i menns og kvinners tenkemåter og følelser, og da kan ting fort bli litt feil.

Dermed risikerer vi å snakke forbi hverandre, skape misforståelser, knuse forventninger og reagere utilsiktet på hendelser og utsagn.

Vi glemmer bl.a. at den andre ikke er MEG. Jeg vet hvordan jeg selv ville ha reagert dersom min elskede gjorde eller sa noe spesielt til meg. Kanskje positivt, kanskje en tilbakemelding…

Men så er ikke hun meg når jeg forventer at hun skal reagere på mine innspill eller handlinger! Hun reagerer utfra sin egen personlighet, og så blir jeg skuffet. Men hennes reaksjon og forståelse av utsagn, behøver det være galt?

Kanskje hennes reaksjoner, for henne, er ganske sterke uttrykk for positivitet?

Men jeg ble skuffet fordi det ikke helt tilsvarte det jeg ventet meg.

Slik kan vi skape og lagre skuffelser som bygger seg opp til store fjell.

Kanskje hun blir forferdelig skuffet over at jeg ikke ville ta imot hennes "gode følelse" og reaksjon som noe positivt? Og dermed får hun en negativ reaksjon som jeg oppfatter.

Hva sitter jeg igjen med da?

Mest sannsynlig en dobbelt så negativ oppfatning av henne som person. Tendenserer til slutt til å være psykopatisk, mens sannheten er at vi bare har bygget opp et fjell av misforståelser og negative spiraler.

Dette har mange av oss opplevd og havnet i skilsmisser og beskyldnings-krig.

Vi gjorde det samme, og det gikk fullstendig galt. Likevel nærmest tvang noen oss til å sette seg ned og prate sammen på en annen måte med nøytral tredjeperson til stede. Det er da man får noen aha-opplevelser. Kan si mye mer om dette, men dette var bare noen ord for at du kanskje kan få litt mer ro i kroppen.

Kanskje ettertanke og små endringer i reaksjonsmønsteret ditt kan løse opp frykten og presset du føler? Når vi ikke helt forstår hva som skjer, eller hvorfor ting skjer, skaper det frykt som igjen fører til handlinger og reaksjoner.

Detter gjelder like mye for han som for deg.

Jo mer vi vet og setter oss inn i slike ting, dess mindre har vi å frykte. Kunnskap gir ro og løsninger. Bare til trøst.

[Gjest Anonymous]

Stakkars deg hvis du møter en psykopat Even...