Bør man opplyse barnehagen om dette?

[AnonymBruker]

Jeg og min partner har valgt å gå fra hverandre, men holder fokus på at barnet skal ha det bra. Jeg og partneren går ennå godt overens selv om jeg skal flytte. Jeg ønsker jo å ha åpen dialog med barnehagen (skal på et møte i dag med ped. leder). Er det kanskje greit at barnehagen vet om hva som skal skje?

Samtidig lurer jeg på dette med depresjon. Jeg er deprimert og har egentlig vært det lenge. Noen dager er verre enn andre, men ingenting går ut over barnet mitt (jeg lager middag, holder det ryddig hjemme og leker med barnet). Det eneste er at jeg kanskje ikke orker å ta med barnet ut på de verste dagene mine. Jeg får hjelp profesjonelt, men er dette noe jeg burde opplyse barnehagen om?

Anonymkode: 5e418...016

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville vært åpen med barnehagen, inkludert om at du er litt deprimert. Barna merker fort hvilken sinnsstemning vi er i og det kan være greit for bhg å vite at du sliter litt om dagen og at barnet kan bli preget av det innimellom og kanskje trenger litt ekstra oppfølging.

Anonymkode: 3c549...5e9

[AnonymBruker]

Det er greit å opplyse om at dere flytter fra hverandre da barnet jo kan reagere på en eller annen måte, ihvertfall i begynnelsen. At du er deprimert tror jeg det ikke er nødvendig å opplyse om. Noen ansatte kan falle i fella med å lete etter tegn på barnet som de konkluderer med at kommer ut av at du er deprimert. La det ligge. Det er ikke alle ansatte i barnehager som er utdannet og like tillitsvekkende på noen områder. 

Anonymkode: 4f69d...0c6

[AnonymBruker]

Endringer i barnets livssituasjon er viktig å fortelle. At du er deprimert kan du velge selv om du vil si. 

Anonymkode: 47287...9fe

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alt som kan tenkes å påvirke barnet, er det greit å informere barnehagen om. Jeg ville i alle fall informert om et samlivsbrudd, så er barnehagen litt ekstra forberedt for eventuelle endringer hos barnet. Hva gjelder depresjon, ville jeg feks spurt behandleren din hva han/hun tenker. Ikke noe barnehagen nødvendigvis trenger få informasjon om i første omgang, men barn kan merke dette selv om du fungerer greit med barnet. De får med seg mer enn man tror. 

Anonymkode: 6a210...1f8

[AnonymBruker]

Det er viktig å snakke med personalet i barnehagen om ting som kan påvirke barnets liv. Det er ikke så uvanlig at vi får vite om depresjoner eller andre ting som skjer i en familie, og det er til stor støtte når vi er sammen med barna deres hver dag  Da er vi gjerne mer obs på de barna og gir dem ekstra omsorg. Jeg ville sagt det om du har en god tone med personalet. 

Hilsen pedleder 

Anonymkode: a7901...d01

[Lumos]

Kjempeviktig for personalet å vite om store endringer i barnets liv, så man forstår hvorfor barnet kanskje er litt annerledes i feks oppførsel/humør. Så kan man som voksen yte litt ekstra omsorg også når man vet at barnet kanskje har det vanskelig

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og min partner har valgt å gå fra hverandre, men holder fokus på at barnet skal ha det bra. Jeg og partneren går ennå godt overens selv om jeg skal flytte. Jeg ønsker jo å ha åpen dialog med barnehagen (skal på et møte i dag med ped. leder). Er det kanskje greit at barnehagen vet om hva som skal skje?

Samtidig lurer jeg på dette med depresjon. Jeg er deprimert og har egentlig vært det lenge. Noen dager er verre enn andre, men ingenting går ut over barnet mitt (jeg lager middag, holder det ryddig hjemme og leker med barnet). Det eneste er at jeg kanskje ikke orker å ta med barnet ut på de verste dagene mine. Jeg får hjelp profesjonelt, men er dette noe jeg burde opplyse barnehagen om?

Anonymkode: 5e418...016

Ville ikke sagt noe om depresjon. Så lenge du tar deg godt av barnet og tilrettelegger dagene slik at det fungerer for dere, så bare la det ligge. Barnet har det bra, du får hjelp og barnehagen kan ikke gjøre noe (annet enn å spekulere i hjemmeforholdet deres, og det kan slå negativt tilbake på dere. De ser at barnet har det bra og det er alt de trenge å forholde seg til)

Anonymkode: fee3c...046

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig å snakke med personalet i barnehagen om ting som kan påvirke barnets liv. Det er ikke så uvanlig at vi får vite om depresjoner eller andre ting som skjer i en familie, og det er til stor støtte når vi er sammen med barna deres hver dag  Da er vi gjerne mer obs på de barna og gir dem ekstra omsorg. Jeg ville sagt det om du har en god tone med personalet. 

Hilsen pedleder 

Anonymkode: a7901...d01

Det er så bra med ped ledere som deg. Var jeg trygg på at det utelukkende var folk som deg i barnehagene, ville jeg rådet ts til å være helt åpen om depresjonen. Men noen ansatte kan og vil gjøre livet dårlig for en. Noe jeg innså da jeg jobbet noen år i barnehage.

Anonymkode: fee3c...046

[AnonymBruker]

Informer om at dere går fra hverandre. Dette vil ha konsekvenser både emosjonelt og praktisk for barnet. Barnehagen må jo også få forklaring på henting osv, nye ordninger etc. 

 

Men (!) du tar aktivt ansvar for din egen mentale helse nå. Depresjon er et symptom på underliggende ting som du nå må gå gjennom, og sikkert andre ting. Forholdet ditt til barnet kan du få hjelp til hos behandler. Det finne alt for mange videre i barnehager som dessverre tenderer til å la dramalysten ta over. Og ja, jeg vet at det finnes så mange dyktige pedagoger der ute, men mange vil kunne se på mor med "depresjonsfilteret". 

Da jeg skilte meg, var jeg åpen på skolen om dette. Men jeg viste enda mer styrke, og vi viste til godt samarbeid. jeg fortalte ikke skolen til mitt barn at jeg gråt hver natt, at jeg hadde det for jævlig. I etterkant gikk det helt fint igjen, og da slapp jeg også  å få blikk eller bekymringer om jeg tok godt vare på barnet. Det gjorde også jeg, hele tiden og alltid. 

Med andre ord: ikke opplys om depresjon. Jeg kjenner også til en alenemamma- helt fantastisk flott dame- som opplyste barnehagen om at hun var deprimert. det fikk store konsekvenser! Alt hun gjorde ble vurdert ut fra denne opplysningen i etterkant. Kom barnet fem minutter over tiden etter morgensamling, var det fordi hun kanskje ikke kom seg opp om morgenen osv...hun byttet til slutt barnehage. 

 

 

Anonymkode: 52d46...8d4

[Gjest GoldenLioness]

Jeg ville vært åpen om det. Ofte kan depresjon påvirke deg fra dag til dag mht hvordan folk oppfatter deg og da kan det absolutt være til hjelp for ped.leder å vite grunnen. Jeg har vært helt åpen om at jeg har ME og dermed har dager der jeg ikke orker å prate så mye eller ser litt «dø» ut ved henting/levering. Vi har en utrolig god dialog.

Får du hjelp med depresjonen profesjonelt?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i 1. klasse, og der oppfordrer vi veldig til å fortelle om det skjer noe utenom det vanlige hjemme. For litt siden hadde jeg en gutt i klassen som plutselig ble skikkelig utafor. Lei seg, sinna, og vanskelig å ha med å gjøre. Etter noen dager kom det fram at mamma var på reise. Hadde vi fått vite det med en gang, hadde det vært mye enklere å møte gutten sine følelser. 

Anonymkode: a275c...af5

[AnonymBruker]

5 timer siden, GoldenLioness skrev:

Jeg ville vært åpen om det. Ofte kan depresjon påvirke deg fra dag til dag mht hvordan folk oppfatter deg og da kan det absolutt være til hjelp for ped.leder å vite grunnen. Jeg har vært helt åpen om at jeg har ME og dermed har dager der jeg ikke orker å prate så mye eller ser litt «dø» ut ved henting/levering. Vi har en utrolig god dialog.

Får du hjelp med depresjonen profesjonelt?

Takk for alle tilbakemeldinger, dere. Jeg var på møtet i dag og det gikk høvelig fint. Ped. leder er veldig god å snakke med, og jeg fortalte om depresjonen til henne. Hun sa: "Jammen, hvorfor har du ikke sagt noe om dette før?!" Hun trodde jeg ikke stolte på henne før, men jeg har rett og slett ikke fortalt det fordi jeg skammer meg over sykdommen min og føler meg som en elendig mor som forteller at jeg er deprimert når jeg har et så flott barn som jeg har  jeg er utrolig bekymret for å miste barnet mitt fordi jeg har fortalt om dette. Hun sa: "brikkene har falt på plass nå som du fortalte dette". Jeg kjente en klump i halsen og jeg ble uvel...

Ts.

Anonymkode: 5e418...016

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle tilbakemeldinger, dere. Jeg var på møtet i dag og det gikk høvelig fint. Ped. leder er veldig god å snakke med, og jeg fortalte om depresjonen til henne. Hun sa: "Jammen, hvorfor har du ikke sagt noe om dette før?!" Hun trodde jeg ikke stolte på henne før, men jeg har rett og slett ikke fortalt det fordi jeg skammer meg over sykdommen min og føler meg som en elendig mor som forteller at jeg er deprimert når jeg har et så flott barn som jeg har  jeg er utrolig bekymret for å miste barnet mitt fordi jeg har fortalt om dette. Hun sa: "brikkene har falt på plass nå som du fortalte dette". Jeg kjente en klump i halsen og jeg ble uvel...

Ts.

Anonymkode: 5e418...016

Hvilke brikker? 

Anonymkode: 4f69d...0c6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke brikker? 

Anonymkode: 4f69d...0c6

Det er ofte far som leverer barnet i barnehagen. Når de ringer meg om morgenen så høres jeg trøtt ut (hvis barnet er syk) fordi jeg ikke klarer å sove om natten og sover på morgenen mens barnet er i barnehagen. 

Anonymkode: 5e418...016

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ofte far som leverer barnet i barnehagen. Når de ringer meg om morgenen så høres jeg trøtt ut (hvis barnet er syk) fordi jeg ikke klarer å sove om natten og sover på morgenen mens barnet er i barnehagen. 

Anonymkode: 5e418...016

Så det har hun grublet over? Nå er det vel ikke uvanlig at det er en av foreldrene som leverer eller henter. Det er ganske normalt å være trøtt om morgenen også, så jeg skjønner ikke hvilke brikker hun har tenkt ikke har vært på plass av den grunn. Reagerer også på at hun forventer at du skal stole på henne i den retning at du skal fortelle om psykiske problemer. Nå virker jeg negativ, men jeg må bare si at jeg reagerer på hennes "brikker og forventninger om å bli stolt på i det henseende som her. 

Hennes jobb er å passe barnet ditt. Lære det obligatoriske i en barnehage. Er hun bekymret for noe så skal HUN spørre deg. Men for all del. Du trenger ihvertfall ikke være bekymret for at det "skjer" noe. Du tar være på barnet og depresjon kan alle bli rammet av en gang eller flere. Sånn til trøst. 

Anonymkode: 4f69d...0c6

[AnonymBruker]

Ikke fortsett å snakke med bhg ang depresjonen din. Si da bare at det tar du med terapeuten din.

Anonymkode: fee3c...046

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle tilbakemeldinger, dere. Jeg var på møtet i dag og det gikk høvelig fint. Ped. leder er veldig god å snakke med, og jeg fortalte om depresjonen til henne. Hun sa: "Jammen, hvorfor har du ikke sagt noe om dette før?!" Hun trodde jeg ikke stolte på henne før, men jeg har rett og slett ikke fortalt det fordi jeg skammer meg over sykdommen min og føler meg som en elendig mor som forteller at jeg er deprimert når jeg har et så flott barn som jeg har  jeg er utrolig bekymret for å miste barnet mitt fordi jeg har fortalt om dette. Hun sa: "brikkene har falt på plass nå som du fortalte dette". Jeg kjente en klump i halsen og jeg ble uvel...

Ts.

Anonymkode: 5e418...016

Hmmm, reagerte litt på den kommentaren der. Så lenge barnet deres ikke har vist noen reaksjon på din sykdom, f.eks. ved mistilpasning i barnehagen, ser jeg ingen grunn til at ped.leder skal komme med en sånn kommentar. Det er ikke din plikt å opplyse barnehagen om din sykdom. Men er enig i at det er lurt å opplyse om endringer i familiestruktur, så separasjonen er bra å ta opp. Det endrer jo også på henting/levering/videreformidling av beskjeder osv. så det har relevans.

Anonymkode: 443fc...a30

[AnonymBruker]

Jeg har en fullt åpen kommunikasjon med barnehagen om meg og barnefar sine problemer. Det var en periode hvor det var så ille at kontakten mellom meg og bf måtte gå gjennom de ansatte i barnehagen. De var veldig gode og støttende! Etter en samtale med dem om barnet (barnet reagerte på den plutselige kuttingen av kontakt) så fant vi ut at vi skulle ta oss sammen, og nå samarbeider vi helt greit. Det hadde vi ikke gjort hadde det ikke vært for de ansatte i barnehagen og gode samtaler og råd. Men depresjonen din kan du holde for deg selv.

Anonymkode: 74d3f...32f

[AnonymBruker]

Om depresjonen skyldes samlivsbruddet eller ikke så tenker jeg at det er vanlig at slike ting kommer sammen, så jeg synes ikke du må opplyse barnehagen om dette. Samlivsbruddet er det greit å opplyse om. Det kan være at barnehagen merker endringer hos barnet og at denne informasjonen vil forklare mye for dem, og det kan også gjøre at de ser tegn og endringer som dere som foreldre ikke ser.

Anonymkode: 5e3f6...3c5