Er min samboer psykopat ? Eller noe annet rart..?

[Itvil85]

Hei! Skal prøve og fatte meg i korthet. Er en mann på snart 35. Etter 5 år som singel valgte eg og ta sjangsen på en dame fra en annen kommune. Vi holdt det gående med Helge forhold i omtrent 1 år før Hun begynte og stille ultimatum på og flytte inn. Forsto det var tungt slik vi holdt på med reising frem og tilbake da hun har en liten jente i 2 års alder. Eg har forøvrig en gutt på snart 9. Omtrent rett etter at dem flyttet inn så gikk alt i grus. Eg går rundt og er konstant trist og lei da eg kjenner så alt for godt igjen måten hun er på nå som vi er blitt samboere. Huset blir ikke rørt fra hennes side, hennes og hennes barn sine klær flyter over alt, altså om eg hadde tatt bilder hadde dere ikke trodd vorden det ser ut. Eg jobber 150% ( jobb med mye pålagt overtid ) hun jobber 80% med 50/50 dag og kveld. Eg liker og lage mat så det har eg sagt at gjerne vil fortsette med. Hun hater det og lage mat så der er vi veldig enige. Eg tar alt av praktisk, ved hugst, henting, snømåking, mekanisk på bilene etc, vasker klær som eg alltid har vært vant med og gjør, legger sammen og får det bort. Hun gjør i praksis ingenting. Kan ligge og se TV hele dagen før hun skal på kveld. Eg må da hente hennes i barnehagen, og min på skolen, middag, husarbeid, og lekser og legge dem. Alikevell kan hun da prestere og sende melding og spør om eg ikke kan gjøre «ditt og datt» hva skal en gjøre med sånt ? Har prøvd og ta det opp da blir det tårer og « du skal alltid angripe meg som person « min sønn vantrives etter at hun flyttet inn da hun ikke forstår at meg og han har behov for alene tid av og til. Henne og hennes må alltid prioriterast høyest. Datteren Hennes er utrolig knyttet til meg, og hennes far er ute av bildet. Han ville aldri være pappa. Eg kjenner eg blir fysisk utslitt av og leve på denne måten. Har veldig lyst og bryte det helt, men holder ut pga hennes lille som eg ikke vil såre med og forsvinne ut av livet hennes som hennes første pappa gjore. Er mye mer også men tar det litt etter litt...

[AnonymBruker]

Foreløpig ser hun bare lat ut. 

Anonymkode: 42e69...c3d

[AnonymBruker]

Tenker det samme. Ikke psykopat, bare veldig, veldig la5 og ganske så egoistisk. 

Forstår at du føler ansvar for barnet hennes, men er bedre om du avslutter nå enn om noen år. 

Hvis det er som det der allerede, så kommer det ikke til å bli bedre. 

Anonymkode: f7a00...8ac

[Kvinne87Rogaland]

Sønnen din mistrives, men du vil ikke gjøre noe med det på grunn av hennes datter? Er ikke din egen sønn viktigere? Når du i tillegg mistrives selv så er det vel ikke noe spørsmål. Det vet du vel?

[AnonymBruker]

hvordan har du tid til å gjøre så mye som du sier og samtidig jobbe 150%
når er du hjemme til å gjøre alt dette?

Anonymkode: 7caa8...2b7

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vondt å bryte et forhold når du har blitt knyttet til barnet hennes, men her må du virkelig sette deg selv og barnet ditt først. Dere må ikke bryte forholdet, men dere burde absolutt ikke bo sammen. 

Anonymkode: fcffe...e6d

[AnonymBruker]

Hadde lempet sofaen ut mens hun var på jobb og erstattet den med en tredemølle. Snart blir hun en hvalross også. Her nå du steppe opp og vise at du er mann.

Anonymkode: 9d41d...50d

[BeautyBox]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvordan har du tid til å gjøre så mye som du sier og samtidig jobbe 150%
når er du hjemme til å gjøre alt dette?

Anonymkode: 7caa8...2b7

Hjemmekontor på kveldstid vel. Evt helg. Vanlig det.

[BeautyBox]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker det samme. Ikke psykopat, bare veldig, veldig la5 og ganske så egoistisk. 

Forstår at du føler ansvar for barnet hennes, men er bedre om du avslutter nå enn om noen år. 

Hvis det er som det der allerede, så kommer det ikke til å bli bedre. 

Anonymkode: f7a00...8ac

 

14 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Sønnen din mistrives, men du vil ikke gjøre noe med det på grunn av hennes datter? Er ikke din egen sønn viktigere? Når du i tillegg mistrives selv så er det vel ikke noe spørsmål. Det vet du vel?

 

Enig i dette. Bedre for den lille jenta at du avslutter nå enn senere når hun er enda mer knyttet til deg. Og sønnen din er også fortsatt i en veldig sårbar alder og han har ikke godt av dette. Du har det heller ikke bra. Svaret er enkelt, dessverre. Og det er dessverre foreldre (her mor) sitt ansvar å skape gode og stabile relasjoner med andre som varer, slik at barna får en god oppvekst. Det er ikke ditt ansvar, som ikke er far til jenta. 

[fitnessjenta]

Her syns jeg du misbruker ordet psykopat. Hun er kanskje lat eller deprimert, det virker som at kommunikasjonen dere imellom er dårlig. 

[AnonymBruker]

Hvorfor finner du deg i dette?

Du må ta ansvar, for din sønn. Få henne ut av huset, for både din og din sønns del. Jeg forstår at du er knyttet til datteren hennes, men her må du tenke på ditt eget barn. 

Hun høres ekstremt lat og egoistisk ut. Kast henne ut. 

Anonymkode: 9a96f...f55

[AnonymBruker]

Absolutt ikke psykopat, herlighet. Men lat pg egoistisk. Du får stille krav, fordele arbeidsopgavene. Hvorfor kan hun ikke levere/hente selv? Forøvrig må jeg si du høres ut som en veldig snill, ansvarlig og omsorgsfull mann. Hun burde ta bedre vare på deg.

Anonymkode: 933d6...7f9

[AnonymBruker]

5 timer siden, Itvil85 skrev:

Hei! Skal prøve og fatte meg i korthet. Er en mann på snart 35. Etter 5 år som singel valgte eg og ta sjangsen på en dame fra en annen kommune. Vi holdt det gående med Helge forhold i omtrent 1 år før Hun begynte og stille ultimatum på og flytte inn. Forsto det var tungt slik vi holdt på med reising frem og tilbake da hun har en liten jente i 2 års alder. Eg har forøvrig en gutt på snart 9. Omtrent rett etter at dem flyttet inn så gikk alt i grus. Eg går rundt og er konstant trist og lei da eg kjenner så alt for godt igjen måten hun er på nå som vi er blitt samboere. Huset blir ikke rørt fra hennes side, hennes og hennes barn sine klær flyter over alt, altså om eg hadde tatt bilder hadde dere ikke trodd vorden det ser ut. Eg jobber 150% ( jobb med mye pålagt overtid ) hun jobber 80% med 50/50 dag og kveld. Eg liker og lage mat så det har eg sagt at gjerne vil fortsette med. Hun hater det og lage mat så der er vi veldig enige. Eg tar alt av praktisk, ved hugst, henting, snømåking, mekanisk på bilene etc, vasker klær som eg alltid har vært vant med og gjør, legger sammen og får det bort. Hun gjør i praksis ingenting. Kan ligge og se TV hele dagen før hun skal på kveld. Eg må da hente hennes i barnehagen, og min på skolen, middag, husarbeid, og lekser og legge dem. Alikevell kan hun da prestere og sende melding og spør om eg ikke kan gjøre «ditt og datt» hva skal en gjøre med sånt ? Har prøvd og ta det opp da blir det tårer og « du skal alltid angripe meg som person « min sønn vantrives etter at hun flyttet inn da hun ikke forstår at meg og han har behov for alene tid av og til. Henne og hennes må alltid prioriterast høyest. Datteren Hennes er utrolig knyttet til meg, og hennes far er ute av bildet. Han ville aldri være pappa. Eg kjenner eg blir fysisk utslitt av og leve på denne måten. Har veldig lyst og bryte det helt, men holder ut pga hennes lille som eg ikke vil såre med og forsvinne ut av livet hennes som hennes første pappa gjore. Er mye mer også men tar det litt etter litt...

Hun virker utrolig lat og hun ser raskt hvor enkelt det er å «utnytte» deg.

Kanskje dere bor grisgrendt til og at du derfor tar alt du kan få? 

Anonymkode: 05651...156

[AnonymBruker]

Bare psyko LAT

Anonymkode: 56a01...c03

[AnonymBruker]

Lol, hvis hun er psykopat er 79% vanlige menn i forhold også psykopater. Så nei, hun er bare lat og uryddig/urenslig og vant med at noen andre gjør alt det vesentlige og forstår ikke den jobben og byrden det faktisk er og hvor mye krever.

Anonymkode: 988a4...95a

[Perle]

Ta ansvar for din egen sønn og og din egen psykiske og fysiske helse og kast henne ut. Barnet hennes er to år og jo lengre du venter, desto værre blir det. 

Dama er nok ikke psykopat, bare lat og slaskete og er uten skamvett og samvittighet.

Ta bilder av rotet og skitten som du kan poste på FB om hun gjør det vanskelig for deg i ettertid. Du blir utnyttet og din sønn lider. Ta ansvar og hiv henne ut!

 

[AnonymBruker]

Hun høres lat ut, eller muligens deprimert ut som trives å bo i en svinesti.

Høres ut som hun bruker deg. Du jobber 150%, og gjør mesteparten av husarbeid, pluss at du har fått ansvar for ett til barn. Sønnen ser lite til deg på grunn av jobb og nå må han dele deg hele tiden. Det er urettferdig, så skjønner godt at han er misfornøyd og lei seg.

Enten må du sette foten ned sånn at hun tar sin del, ellers må hun flytte ut. Om dere blir særboere eller om det blir slutt må dere finne ut av. Det er normalt at barn kan bli sjalu når det kommer nye mennesker inn i livet, men det virker som spesielt han får lite ut av deres forhold. Hadde vært en ting om hun var kjempe interessert i han og de gjorde ting sammen, men høres ut som hun er mest interessert i sin datter og TV. Hun gjør ikke sin del for at det skal være ett koselig hjem heller. Så skjønner godt om sønnen din føler at han har mistet mer enn han har fått. Dessuten kan aldri en stemor erstatte en pappa, så dere er nødt til å ha litt alenetid uten dem. Vil tro at hun og datteren også har godt av det. Skjønner det er vanskelig når datteren er så knyttet til deg, men du kan jo være der for henne, selv om du og moren gjør det slutt.

Anonymkode: 0d235...9c0

[Belima]

Hvis det ikke hjelper med en seriøs prat om problemet som dere har, så vil jeg foreslå at du bare vasker dine og sønnen din sine klær. Rydde etter dere to og la hennes saker flyte. Da vil det gå kort tid før hun oppdager at det ikke finnes rene klær til henne og datteren. Jeg er så bløthjertet at jeg hadde lagt til side et rent sett med klærtil toåringen, så hun kunne gå i barnehagen neste dag. Synes ikke barn skal få problemer pga voksnes oppførsel.
Det må settes opp en fordelingsliste over arbeid som skal utføres daglig og ukentlig. Gjør hun ikke sin del, så må det få konsekvenser for forholdet. Det er ikke rettferdig for din sønn, at all din ekstratid blir brukt på samboeren og hennes datter.
Hvis hun ikke ønsker å forandre seg å ta del i gjøremålene, så bør du på forhånd være helt klar på at hun og datteren må flytte ut. Datteren hennes vil bli en tapende part i så fall, men det er kanskje den eneste måten moren våkner og ikke gjør samme tabbe senere. Foreldre vil barns beste.
Går det så langt at hun må flytte ut, så kutt all kontakt med datteren også. Du har din sønn som er ditt ansvar, hennes datter er hennes ansvar. Regner med at hvis det ender med flytting, så kommer hun nærmere sin familie og det nettverket barnet trenger og hadde før.

[Gjest Catalina Culès]

Nei, det du beskriver har ingenting med psykopati å gjøre. Men latskap.

[Gjest padawan]

Jeg tror også det hele skyldes lathet fra hennes side. Hun vet jo at du rydder og ordner uansett så hvorfor skulle hun gidde å gjøre noe?

Jeg sier som mange av de over her; dump henne. Hverken du eller sønnen din trives og det burde si mer enn nok.