Gruer meg hver eneste dag til jobb

[AnonymBruker]

Har begynt i ny jobb for 2 måneder tilbake, og gruer meg hver eneste dag til jobb. Helt forferdelig følelse, og har angst rett og slett.
Det er veldig fint arbeidsmiljø, gode og hyggelige kollegaer og ikke minst fine folk. Men forsatt så gruer jeg meg hver dag. Ekstrem ekkel følelse dette her, og jeg føler nesten for å kaste opp. Det er som om jeg gruer meg til noe ekstremt mye. Hvorfor skjer dette :(?

Anonymkode: 50bd2...eb1

[AnonymBruker]

Herregud så glad jeg er for at jeg ikke har det som deg 👍 Du kan trøste deg med at du gleder meg med å dele dette 😁

Anonymkode: 09098...c74

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så glad jeg er for at jeg ikke har det som deg 👍 Du kan trøste deg med at du gleder meg med å dele dette 😁

Anonymkode: 09098...c74

 hvorfor skrive noe slikt?? 

Anonymkode: 78be9...873

[GammelSierraFan]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har begynt i ny jobb for 2 måneder tilbake, og gruer meg hver eneste dag til jobb. Helt forferdelig følelse, og har angst rett og slett.
Det er veldig fint arbeidsmiljø, gode og hyggelige kollegaer og ikke minst fine folk. Men forsatt så gruer jeg meg hver dag. Ekstrem ekkel følelse dette her, og jeg føler nesten for å kaste opp. Det er som om jeg gruer meg til noe ekstremt mye. Hvorfor skjer dette :(?

Anonymkode: 50bd2...eb1

Leit å høre at du har det slik, høres ut som en stygg sosial angst du sliter med. Jeg ville nok ha oppsøkt psykolog om dette, er ikke meningen at man skal ha det slik. 

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så glad jeg er for at jeg ikke har det som deg 👍 Du kan trøste deg med at du gleder meg med å dele dette 😁

Anonymkode: 09098...c74

Det der var unødvendig synes jeg. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud så glad jeg er for at jeg ikke har det som deg 👍 Du kan trøste deg med at du gleder meg med å dele dette 😁

Anonymkode: 09098...c74

Takk for ditt bidrag i dette innlegget her, selv om det ikke hjalp noe særlig. 
Glad på dine vegne at du ikke har det slik, men jeg kan jo alltids slutte i jobben  Er ikke verre enn det

Anonymkode: 50bd2...eb1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, GammelSierraFan skrev:

Leit å høre at du har det slik, høres ut som en stygg sosial angst du sliter med. Jeg ville nok ha oppsøkt psykolog om dette, er ikke meningen at man skal ha det slik.

Det er faktisk veldig rart at jeg opplever dette. Har aldri skjedd før..

Anonymkode: 50bd2...eb1

[AnonymBruker]

Sånn har jeg hatt det med min jobb i flere år. Selve jobben er grei og kollegene, men ledelsen suger. Samtidig med målinger, krav og testinger hele tiden. Jeg har vært sykmeldt for dette flere ganger pga dette.

Anonymkode: 1f61b...a21

[GammelSierraFan]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk veldig rart at jeg opplever dette. Har aldri skjedd før..

Anonymkode: 50bd2...eb1

Noen ganger kan angst komme ut av det blå, dessverre. 

[Raven.Writingdesk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk veldig rart at jeg opplever dette. Har aldri skjedd før..

Anonymkode: 50bd2...eb1

Er det noen arbeidsoppgaver du synes er vanskelig ? Er det noe du er usikker på?

Du har "angst" men kollegaene er hyggelig sier du. Føler du at det er vanskelig å komme inn i miljøet kanskje?

Du er sikker på at det ikke bare er "spenning" da? At du kanskje egentlig bare er spent, og mistolker det som angst?

[Gjest AvocadoMelon]

Kanskje jobben/arbeidsoppgavene ikke er noe for det? Det tar jo litt tid og gå inn en ny jobb. Gi det mer tid? Jeg hadde samme følelse som deg når jeg var utbrent, fordi det ble for mye får meg. Er du mye sliten? Kanskje du trenger noe vitaminer, jern, b12? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, veggteppe skrev:

Er det noen arbeidsoppgaver du synes er vanskelig ? Er det noe du er usikker på?

Du har "angst" men kollegaene er hyggelig sier du. Føler du at det er vanskelig å komme inn i miljøet kanskje?

Du er sikker på at det ikke bare er "spenning" da? At du kanskje egentlig bare er spent, og mistolker det som angst?

Jeg er nyutdannet og alt i starten har vært vanskelig. Lurer jeg på noe så har jeg spurt. Har ikke vært noe verre enn det egentlig..
Vil si at det har vært litt tricky med miljøet, og de prater om alt og ingenting. Så sitter jeg der stille, og ikke har så mye å bidra med for det de snakker om er ''voksne greier'' hvis du skjønner.

Anonymkode: 50bd2...eb1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AvocadoMelon skrev:

Kanskje jobben/arbeidsoppgavene ikke er noe for det? Det tar jo litt tid og gå inn en ny jobb. Gi det mer tid? Jeg hadde samme følelse som deg når jeg var utbrent, fordi det ble for mye får meg. Er du mye sliten? Kanskje du trenger noe vitaminer, jern, b12? 

Jeg har hatt det slik siden jeg begynte i jobben. Har vært borte 1 dag pga sykdom, og var såå jævlig glad for den dagen. Så jeg gleder meg rett og slett til å ikke dra på jobb.. Er mye sliten, er en krevende jobb. Har forresten sjekket blodprøver, og alt er normalt. Ingen vitaminmangler, eller annet.

Anonymkode: 50bd2...eb1

[Gjest AvocadoMelon]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt det slik siden jeg begynte i jobben. Har vært borte 1 dag pga sykdom, og var såå jævlig glad for den dagen. Så jeg gleder meg rett og slett til å ikke dra på jobb.. Er mye sliten, er en krevende jobb. Har forresten sjekket blodprøver, og alt er normalt. Ingen vitaminmangler, eller annet.

Anonymkode: 50bd2...eb1

Da ville jeg tenkt at jobben ikke er noe for deg. Jobben skal ikke gjøre deg syk. 

[AnonymBruker]

Isåfall er det kanskje ikke den rette jobben eller miljøet for deg? Jeg har hatt mange arbeidsplasser opp gjennom. Og stortrivdes på alle, ser på meg selv som en person som passer inn de fleste steder, og fort finner meg til rette. Dessverre havnet jeg etter hvert på ett sted hvor ingenting passet. Alle var hyggelige, jeg kunne ikke sette fingeren på hva det var, men noe stemte ikke helt. Det var grusomt å grue seg for å gå på jobb, og gjøre alt jeg kunne for å passe inn, men allikevel føle at jeg ikke fikk helt innpass. Jobber heldigvis ikke der nå. Jeg endte opp med å tvile mye på meg selv pga det stedet. Men har i etterkant sett at de har ansatt flere som har sluttet etter kort tid i nøyaktig den jobben jeg hadde, så det var tydeligvis ikke bare meg. Men det har i etterkant gjort meg mer skeptisk til mennesker dessverre. 

Anonymkode: bfe26...7bd

[Violetta]

Følg du at du mestrer oppgavene du skal gjøre? Husk at ingen forventer at du skal kunne jobben 100 % etter kun to måneder. Stiller du for store krav til deg selv?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har begynt i ny jobb for 2 måneder tilbake, og gruer meg hver eneste dag til jobb. Helt forferdelig følelse, og har angst rett og slett.
Det er veldig fint arbeidsmiljø, gode og hyggelige kollegaer og ikke minst fine folk. Men forsatt så gruer jeg meg hver dag. Ekstrem ekkel følelse dette her, og jeg føler nesten for å kaste opp. Det er som om jeg gruer meg til noe ekstremt mye. Hvorfor skjer dette :(?

Anonymkode: 50bd2...eb1

Hva er du gruer deg til da? Er det noe spesifikt? Eller har du en frykt for å ikke klare jobben din? 

Anonymkode: 881ee...696

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nyutdannet og alt i starten har vært vanskelig. Lurer jeg på noe så har jeg spurt. Har ikke vært noe verre enn det egentlig..
Vil si at det har vært litt tricky med miljøet, og de prater om alt og ingenting. Så sitter jeg der stille, og ikke har så mye å bidra med for det de snakker om er ''voksne greier'' hvis du skjønner.

Anonymkode: 50bd2...eb1

Kan jeg spørre hva slags yrke det er ?

Hva mener du med "voksne greier"? Er de endel eldre enn deg? Det har jo ikke noe å si om du er stille, noen er det av natur. Samtidig kan det jo da være vanskelig for deg å bli godt kjent om du ikke bidrar så mye i samtalene. 

Uansett så tenker jeg jo at det du beskriver her er naturlige forklaringer på hvorfor man kan føle på angst: man er ny, usikker og litt ukjent. Det tror jeg absolutt alle har følt på, spesielt når de var nyutdannet. Det blir nok bedre med tiden, bare sørg for at du for nok søvn og hvile, og at du "legger igjen jobb på jobb". Jo mer trygg du blir, forhåpentligvis vil bekymringsfølelsen forsvinne  

[AnonymBruker]

Jeg har flere jobber, og i den ene jobben har jeg det akkurat slik. Etter å ha vært i praksis på et kjempeflott sted hvor jeg har nærmest gledet meg til jobb hver dag har jeg bestemt meg for at jeg uten tvil må si opp. Det er ikke noe galt med verken jobben eller meg, men jeg kjenner så vanvittig langt inn i ryggmargen at det er totalt feil. Ikke får jeg sove, ikke har jeg det greit under jobb og ikke har jeg det greit når jeg kommer hjem. 

Finn noe annet og si opp, tenker jeg. Det er alltid andre alternativer. Man skal ikke ødelegge seg selv bare for å prøve å holde ut. Dessuten er det ikke særlig bra arbeidsmiljø dersom du ikke blir inkludert i samtaler, det merker jeg veldig nå. Jeg er 19 og de fleste andre på praksisstedet er over 50/60 og allikevel kan vi skravle løst og fast om alt og jeg blir alltid inkludert. 

Sender deg en varm klem 

Anonymkode: 83012...fa3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Isåfall er det kanskje ikke den rette jobben eller miljøet for deg? Jeg har hatt mange arbeidsplasser opp gjennom. Og stortrivdes på alle, ser på meg selv som en person som passer inn de fleste steder, og fort finner meg til rette. Dessverre havnet jeg etter hvert på ett sted hvor ingenting passet. Alle var hyggelige, jeg kunne ikke sette fingeren på hva det var, men noe stemte ikke helt. Det var grusomt å grue seg for å gå på jobb, og gjøre alt jeg kunne for å passe inn, men allikevel føle at jeg ikke fikk helt innpass. Jobber heldigvis ikke der nå. Jeg endte opp med å tvile mye på meg selv pga det stedet. Men har i etterkant sett at de har ansatt flere som har sluttet etter kort tid i nøyaktig den jobben jeg hadde, så det var tydeligvis ikke bare meg. Men det har i etterkant gjort meg mer skeptisk til mennesker dessverre. 

Anonymkode: bfe26...7bd

Har hørt på avdelingen at flere ansatt som har sluttet etter kort tid i den jobben jeg har. 
Og jeg opplever det helt slikt som du forteller..

Anonymkode: 50bd2...eb1

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Violetta skrev:

Følg du at du mestrer oppgavene du skal gjøre? Husk at ingen forventer at du skal kunne jobben 100 % etter kun to måneder. Stiller du for store krav til deg selv?

Jeg mestrer oppgavene veldig fint. Har ikke noe store krav til meg selv, for jeg vet jeg ikke kan alt enda.

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er du gruer deg til da? Er det noe spesifikt? Eller har du en frykt for å ikke klare jobben din? 

Anonymkode: 881ee...696

Jeg vet faktisk ikke hva jeg gruer meg til. Det har bare vært sånn siden jeg startet i jobben.

10 minutter siden, veggteppe skrev:

Kan jeg spørre hva slags yrke det er ?

Hva mener du med "voksne greier"? Er de endel eldre enn deg? Det har jo ikke noe å si om du er stille, noen er det av natur. Samtidig kan det jo da være vanskelig for deg å bli godt kjent om du ikke bidrar så mye i samtalene. 

Uansett så tenker jeg jo at det du beskriver her er naturlige forklaringer på hvorfor man kan føle på angst: man er ny, usikker og litt ukjent. Det tror jeg absolutt alle har følt på, spesielt når de var nyutdannet. Det blir nok bedre med tiden, bare sørg for at du for nok søvn og hvile, og at du "legger igjen jobb på jobb". Jo mer trygg du blir, forhåpentligvis vil bekymringsfølelsen forsvinne  

Helsesekretær. Er 19. Mange av dem er mye eldre enn meg. Alt fra 10 til 50 år eldre enn meg. 

Prøver å bidra med det jeg kan, men det er ikke alltid jeg klarer det. 
Håper virkelig denne følelsen vil forsvinne. Har hatt det slik i 2 måneder det nå, og det er ikke noe god følelse..

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har flere jobber, og i den ene jobben har jeg det akkurat slik. Etter å ha vært i praksis på et kjempeflott sted hvor jeg har nærmest gledet meg til jobb hver dag har jeg bestemt meg for at jeg uten tvil må si opp. Det er ikke noe galt med verken jobben eller meg, men jeg kjenner så vanvittig langt inn i ryggmargen at det er totalt feil. Ikke får jeg sove, ikke har jeg det greit under jobb og ikke har jeg det greit når jeg kommer hjem. 

Finn noe annet og si opp, tenker jeg. Det er alltid andre alternativer. Man skal ikke ødelegge seg selv bare for å prøve å holde ut. Dessuten er det ikke særlig bra arbeidsmiljø dersom du ikke blir inkludert i samtaler, det merker jeg veldig nå. Jeg er 19 og de fleste andre på praksisstedet er over 50/60 og allikevel kan vi skravle løst og fast om alt og jeg blir alltid inkludert. 

Sender deg en varm klem 

Anonymkode: 83012...fa3

Jeg er redd for at ingen andre vil ansette meg pga nyutdannet. Siden jeg ikke har så mye erfaring. Jeg har tenkt på å holde ut bare for å gjøre det, men jeg er redd jeg vil slite meg selv ut.. 

Anonymkode: 50bd2...eb1