Ex en til kjæresten min er død...

[Gjest Utlogget nå]

Hei.

Jeg er sammen med verdens herligste gutt, og vi har det utrolig fint sammen. Vi har tatt det veldig rolig, da han er blitt brent en gang før. Han var sammen med en dame i flere år, som plutselig forlot han uten å gi han noen forklaring. Hun prøvde å ta kontakt med han rett før jul, men da svarte han ikke fordi han hadde kommet over henne og møtt meg.

For noen dager motok han et brev fra henne. Jeg vet ikke helt hva det står i det, men det ble sendt av en veninne av henne etter at hun hadde dødd. Hun forklarer at hun fikk vite mens de var sammen at hun hadde uhelbredelig kreft, og max 1 år igjen å leve. Hun fikk panikk og var redd for hvordan han ville reagere. Hun ville "skjerme" hav fra lidelsen ved å se at hun ble stadig dårligere og var redd for at om de fortsatte å være sammen ville han aldri gå videre i livet når hun var borte. I tillegg følte hun at det var så mye i livet hun ikke hadde gjort eller sett, og hun har bruk de siste 9 mnd hun hadde på å reise og å oppleve ting. Han sier det er et fint men trist brev.

Min kjære er helt knust, både over hennes død, at hun ikke stolte på han og over at avviste henne da hun prøvde å ta kontakt. I tillegg har han dårlig samvittighet ovenfor meg, og prøver å sjule alt han føler. Det fører til at han trekker seg mer og mer vekk fra meg. Han har vært i begravelsen hennes i dag, og vil være alene resten av kvelden.

Jeg lurer sånn på hvordan jeg skal oppfører meg. Vil jo gjøre alt for han, men er redd han trekker seg unna meg nå. I tillegg er det jo ikke lett å "konkurrere" med en død person.

Har noen her noen gode råd på hvordan jeg skal oppføre meg?

[@riel]

Gi han tid til sine egne tanker, men vis han at du er der hvis han trenger å snakke. Fortell han at han ikke trenger å skjule følelsene for deg. Han er kanskje redd du ikke liker at han sørger over henne.

[Gjest Anonymous]

Gi han tid. Ikke "mas" og ikke spør om detaljer. Menn løser sine problemer på andre måter enn kvinner som ikke alltid består i "å snakke om det".

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner at dette er en vond situasjon også for deg, men jeg tror nesten du bare må finne deg i at han kan komme til å få/har fått en voldsom reaksjon på dette.

Synes forøvrig det virker som om du tar dette fint, hvertfall så langt.

Jeg synes du skal gjøre det klart for han at du er der for å støtte og at du forstår reaksjonen hans fullt ut.

At han trekker seg unna kan jo like gjærne være hans måte og reagere på, eller det kan være som du sier at han forsøker å skåne deg.

Uansett er det viktig at han forstår at du er der og kommer til å være det uansett.

Dessuten tror jeg aldri du ville måtte "konkurrere" med denne personen.Dette er en naturlig sorgreaksjon, gi han den tiden han trenger.

En god til dere begge.

[Gjest Embla s]

Uff, for å være ærlig er min første tanke når jeg leser det du skriver, at jeg syns hans ex løste dette på en utrolig dum måte.. Syns dette var hjerteskjærende lesning

[Gjest Anonymous]

Hun som nå er død må ha hatt litt av en klarhet i hvem hun selv var, egentlig. Hadde jeg fått vite at jeg hadde ett år igjen å leve hadde jeg klamret meg til kjæresten min, ikke søren om jeg hadde hatt "guts" til å velge å være alene for å leve livet den siste tiden!

Men for å svare deg: som flere sier, la ham få vite at du er der for ham men ikke vær påtrengende, la ham få den tiden han trenger. Samtidig trenger han sikkert en god omfavnelse i ny og ne, kanskje det er noe han vil snakke om men som du slik kan invitere ham til å fortelle. Det kan jo hende han blir trist om du trekker deg for mye unna også, og dere havner i en ond sirkel hvor han trekker seg unna fordi han tror du trekker deg unna og omvendt.

Når det er sagt, tror jeg enden av visa blir at han tar ekstra godt vare på deg. Med dette i bagasjen får dere et sterkt forhold etterpå. Jeg kan tenke meg at det er vanskelig å ikke bli litt sjalu på henne for å frambringe en så sterk reaksjon i ham, men i så fall må du bare gi deg selv et spark bak og sette deg inn i hans situasjon. Jeg vet at jeg hadde blitt knust om en av mine ekser hadde dødd, uansett hvor bittert bruddet hadde vært. Det er jo tross alt noen man har opplevd ganske mye med på godt og vondt.

Ønsker deg masse lykke til, vær sterk for dere begge så kommer dere styrket ut av det begge to!

[Elle Melle]

Hvis du ikke er veldig sår for dette, så synes jeg du skal gjøre det veldig klart for ham. Han kan jo ikke vite at du takler dette helt greit.

Kanskje han har dårlig samvittighet fordi han føler ting nå som ikke "passer inn" i hans tanker om deres forhold? Det er ikke lett å sørge, og så i tillegg være sjokkert og kanskje redd for at sorgen er en "forbudt og upassende" sorg.

Du kan jo fortelle ham at du VET at han ikke er mindre glad i deg selv om han har mye å ta tak i rundt denne situasjonen, og at han bare må være så lei seg som han vil uten at du kommer til å holde det mot ham.

Du kan jo også spørre ham om han har noen tanker om hva han ønsker av deg i denne situasjonen. Kanskje han ikke har det, men du kan jo spørre ham igjen siden når han har fått fordøyd det hele litt.

Begravelsesdagen er VELDIG tidlig i en sorgprosess, så alt er nok kaos i hodet hans akkurat nå.

[Gjest trådstarter...]

Det er en vanskelig tid for begge nå.

Tror han har et behov for å prate om henne, minnes henne og skjønne hvorfor han handlet som hun gjorde. Også føler han at det blir feil å gjøre det med meg, både fordi jeg ikke kjenner henne og fordi jeg representerer fremtiden, hun er fortiden....

Brevet hun skrev er en slags "dagbok" så vidt jeg har skjønt.

Jeg prøver å fortelle han at han at det er greit å være lei seg, og at jeg forstår at det er vanskelig. Jeg forstår også at han har skyldfølelse over at han avviste henne den gangen hun forsøkte å ta kontakt. Hun har selv "skrevet" at hun da hadde fått vite at medisinene ikke virket lenger, og at det eneste de kunnen gjøre var å gi smertestillende frem til hun døde... Og da hadde hun blitt så redd, for plutselig var døden så nær og hun hadde hadde bare så lyst til å høre stemmen hans en gang til. Men samtidig så ble hun velidg glad da hun skjønte at han hadde truffet en ny, og det var viktigere en å si farvel. Hun har skrevet mye om meg (uten å ha møtt meg) og bedt han ta godt vare på meg...

Uff, dette er en utrolig vanskelig situasjon for begge, prøver jo å være "wonderwoman", men det er ikke så lett... Også er det vondt å se at han har det vondt og at han trekker seg unna meg.

[Gjest Anonymous]

Hørtes ut som en voldsom reaksjon på en eks død da, og litt merkelig at HAN skal måtte lide av det der, med det brevet osv.

[smidja]

Høres ut som om du takler dette veldig bra synes jeg. Du høres sterk ut.

Slutter meg til de andre, gi han tid. Fortell han at du er der når han trenger deg, og at han har lov å sørge. Det er jo klart at dette er vanskelig for dere begge.

Om han får sørge på sin måte uten å måtte gjemme seg så kommer dette til å gå veldig fint tror jeg.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Seriøst, man blir da vel ikke KNUSt når en ex dør? Det er jo fortid da. Greit man blir jo lei seg når alle venner bekjente dør, men de som ligger i fortiden og som man ikke har kontakt med, de sørger man da ikke slik over? Bare hvis det fortsatt er masse følelser i bildet? Og det tror jeg det var i hans tilfelle siden han ikke ville snakke med henne den gangen, han ville ikke rippe opp igjen i alt det vonde.

Han var nok ikke over henne, og nå blir det enda værre, siden han nå vet at hun egentlig ville ha ham fortsatt men bare sparte ham. Nå kommer hun til å være heltinnen hans på pidestallen, og det kommer til å bli MEGET vanskelig å måle seg med skyggen av henne. Tror jeg.

[Gjest Anonymous]

Dette var veldig trist å lese..

Trøst ham så godt du kan. Lytt når han trenger det og gjør det helt klart for ham at han har lov til å sørge.

Han har det nok tøft nok fra før, og en sjalu samboer vil nok bare føre til at han skjuler sorgen og trenger enda lenger tid til å bearbeidet det som har skjedd..

Jeg forstår deg godt hvis du synes det er forferdelig vondt å se ham slik, men din støtte vil nok være det aller viktigste for ham nå..

Min samboer har også mistet sin eks pga blodpropp. Vi prater om det og en sjelden gang besøker han graven hennes.

Han fikk liv i henne opptil flere ganger før ambulansen kom og det var ham som trakk ut kontakten etter 3 dager i respirator, i samråd med hennes foreldre..

Det er tøft å tenke på at han har måttet gå gjennom dette, men årene går og han har klart å legge det bak seg selv om det har vært aldri så tøft..

Trøst deg med det, at dette vil gå over om det er aldri så tøft mens det står på ..

Nå var det en god stund før han møtte meg dette skjedde, så det er kanskje verre for deg å takle det enn for meg. Han har bearbeidet sorgen, men jeg syns han skal få bevare minnene om henne som den gode personen hun var..

Jeg håper kjæresten din ikke er redd for å snakke om sorgen i redsel for å såre deg..Det vil nok gjøre vondt verre for forholdet deres i lengden..

Ønsker deg lykke til. Ta godt vare på ham:-)

Klem fra Kine

[Gjest Anonymous]

En følelse av at dette er oppdiktet sniker seg inn hos meg. Beklager.

[Gjest Anonymous]

Kine:

Kjæresten din mistet ikke sin ex da, men sin kjæreste da. Det blir litt annerledes. En ex er manjo feridg med spesielt når man har ny kjæreste. Litt merkelig at det knekker ham så fullstendig, siden dette er en person han ikke har kontakt med likevel.

[Gjest Anonymous]

MIn ex døde plutselig og det beste min kjæreste gjorde var bare å være der. Klemme litt, la meg prate, men ikke tvinge meg til det. Gi ham litt rom til å sørge, men vis at du er der. Ofte er det viktig å sørge sammen med de som kjente den som er borte. Ikke føl deg avvist dersom han vil det.

[Gjest TomKrus]

Kine:

Kjæresten din mistet ikke sin ex da, men sin kjæreste da. Det blir litt annerledes. En ex er manjo feridg med spesielt når man har ny kjæreste. Litt merkelig at det knekker ham så fullstendig, siden dette er en person han ikke har kontakt med likevel.

Ja, huff. Tenk at noen kan synes det er trist at noen de kjenner dør uventet. Det beste hadde kanskje vært en kjæreste uten empati.

Så klart det vil fare mange tanker rundt i hodet når man finner ut årsaken til at det ble slutt. Dårlig samvittighet på grunn av hat man har følt til denne personen vil nok kunne oppstå. Sinne fordi hun ikke fortalte sannheten. Dårlig samvittighet på grunn av dette sinnet. Ubehandlede følelser etter bruddet vil kanskje dukke opp.

Eks eller ikke. Dette er en person han kjente veldig godt, og levde med. Dette vil selvfølgelig føre til en sorgreaksjon. Og ikke nødvendigvis på grunn av hans tap, men på grunn av hennes.

[Gjest Anonymous]

Så klart det er tris, men man blir da ikke KNUST av det mener jeg. Verden raser ikke sammen fordi om en ex dør.

Det var uansett ekstremt dårlig gjort av henne å sende et brev til ham for liksom å få av seg sin dårlige samvittighet på det området, hun hadde jo dødd, så da kunne den historien ha dødd med henne. Hvilken nytte gjorde det at han nå vet det der.

MEN, det jeg egentlig tror er vel at dette ikke var videre sant i utgpkt...

[Gjest TomKrus]

Så klart det er tris, men man blir da ikke KNUST av det mener jeg. Verden raser ikke sammen fordi om en ex dør.  

Det var uansett ekstremt dårlig gjort av henne å sende et brev til ham for liksom å få av seg sin dårlige samvittighet på det området, hun hadde jo dødd, så da kunne den historien ha dødd med henne. Hvilken nytte gjorde det at han nå vet det der.

MEN, det jeg egentlig tror er vel at dette ikke var videre sant i utgpkt...

Kanskje fordi hun ville at han skulle høre det fra henne, og ikke bare høre deler av historien fra en ukjent?

Sant eller ikke, det er en plausibel historie.

[Gjest Anonymous]

Fordi hun ville han skulle høre det fra henne? Da hadde hun vel kunne sagt det i utgpkt da. Poenget hennes var jo liksom å skjerme han, og det hun gjorde sånn var jo heller å knuse ham da. Tvert i mot hensikten.

Virket utrolig egoistisk av henne å gjøre det der mot ham, begge gangene.

Lite plausibelt spør du meg

[Gjest Moine]

Fordi hun ville han skulle høre det fra henne? Da hadde hun vel kunne sagt det i utgpkt da. Poenget hennes var jo liksom å skjerme han, og det hun gjorde sånn var jo heller å knuse ham da. Tvert i mot hensikten.

Virket utrolig egoistisk av henne å gjøre det der mot ham, begge gangene.

Lite plausibelt spør du meg

Synes det er lite fruktbart å uttale seg om rett og urett i andres reaksjon på at de får vite at de snart skal dø.

Jeg har ikke kontakt med noen av eksene mine men jeg hadde garantert følt meg knust om noen av dem hadde dødd. Det får være så merkelig det bare vil, men når man får en sånn beskjed vil jeg tro de aller fleste føler seg som medmennesker som noen man har stått nær og "eks"-stempelet faller litt bort.

Gjør man det ikke- vel, så er vel det også en måte å reagere på, men ingen grunn til å stemple de som reagerer annerledes....